Skrukkelia i Hurdal er rikt kulturlandskap med spor etter skogfinsk bosetning. Området ble definert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA) gjennom et samarbeid mellom Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune. Her finnes et rikt samspill mellom skogfinsk bosetningshistorie, seterdrift og skogbruk.
Skrukkelia representerer en unik kombinasjon av:
- tidlig skogfinsk innvandring (fra 1630 tallet),
- bosetningsspor utenfor hovedområdet for skogfinsk bosetning på Finnskogen
- et kulturlandskap formet av Mathiesen-Eidsvold Værks skogbrukssamfunn,
- godt bevarte tufter, åkerterrasser, steingjerder, setervoller og stående bygninger
- og et rikt navnemateriale
I KULA-rapporten er nasjonal interesse et viktig moment. De godt bevarte kulturminnene og landskapet i Skrukkelia viser godt historien om skogfinsk bosetning utenfor hovedområdet på Finnskogen. Bosetningen i utkanten av finnebosetningen skiller seg fra kjerneområdene, for eksempel var det mer kontakt mellom finner og nordmenn. Denne kontakten påvirket den materielle kulturen og dermed de bevarte kulturminnene. I tillegg forteller landskapet om skogbrukssamfunnet under Mathiesen-Eidsvoll Verk.
I en masteroppgave kan Skrukkelia brukes som et utgangspunkt for å forske på skogfinsk kultur, og på forvaltningen og formidlingen av de skogfinske kulturminnene. Akershus fylkeskommune har et ønske om å kunne gjennomføre arkeologiske registreringer i Skrukkelia, og vil kunne bistå ved mindre arkeologiske overflateregistreringer i ett eller flere utvalgte områder sammen med masterstudenter som ønsker å skrive om Skrukkelia.
Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (riksantikvaren.no/)
Forslag til problemstillinger
A. Landskap og bosetningshistorie
- Hvordan kan Skrukkelia brukes som case for å forstå skogfinsk bosetning utenfor Finnskogen. Hvilke særtrekk vises utenfor hovedområdet for skogfinsk bosetning på Finnskogen?
- På hvilken måte gjenspeiler åkerterrasser, ødeåkre, steingjerder og tunstrukturer tidlige bosettings- og driftsformer i Skrukkelia?
B. Materiell kultur og kontaktsoner
- Hvordan påvirket nærheten til de norske bygdene utviklingen av den materielle kulturen i Skrukkelia?
- Hvorfor finner man her ikke tydelige spor etter klassiske finske bygningstyper som røykstue og finsk tun-struktur?
- I hvilken grad kan kulturminner i Skrukkelia tolkes som uttrykk for kulturelle møter mellom skogfinner og nordmenn?
- Kan spesifikke tradisjoner (som bruk av bjørkenever) identifiseres materiellhistorisk i lokal kulturarv?
C. Arkeologi i skogsfinske kulturlandskap
- Hvordan kan arkeologiske registreringsmetoder (LiDAR, overflateregistrering, georadar, prøvetaking) brukes for å identifisere ukjente kulturminner i Skrukkelia?
- Kan potensielle spor etter skogfinske badstuovner, rydningsspor eller tidlige driftsformer identifiseres gjennom systematisk arkeologisk kartlegging?
- Hvordan kan arkeologiske funn i Skrukkelia bidra til å supplere og justere tidligere tolkninger av skogfinsk bosetningshistorie?
D. Seterdrift, skogbruk og skogfinsk svedjing – påvirkning på landskapet
- Forskjellige driftsmåters påvirkning på landskapet. Seterdrift, skogbruk og skogfinsk svedjing. Hvordan har de forskjellige driftsformene påvirket landskapet? Og hva ser vi i dag.
- Hvordan kan vegetasjon, ødeåkre, beitemarker og engdrag tolkes som tegn på langvarig bruk og tradisjonell ressursutnyttelse? Og hvordan kan dette brukes i letingen etter skogfinske bosetninger?
E. KULA-perspektiver: Landskap av nasjonal interesse
- Hvordan oppfyller Skrukkelia kriteriene for et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse?
- Hvordan kan en masteroppgave belyse utfordringer og muligheter knyttet til forvaltning av komplekse kulturmiljøer med mange lag av historie?
- Hva skal til for å utvikle en forvaltningsstrategi som ivaretar kulturarven etter seterdrift, skogbrukssamfunn og skogfinsk bosetting?
F. Formidling og lokalsamfunn
- Hvilken rolle kan stedsnavn, turstier, kulturstier, digitale kart og lokalhistorisk formidling spille i å synliggjøre kulturminnene?
- Hvordan forvalter man kulturarv som både er regional, nasjonal, og for mange personlig viktig?