Skogfinnene hadde en byggeskikk som skilte seg tydelig fra den norske, særlig gjennom bruk av røykstuer og røykovner, gjennom måten bygningene ble plassert i landskapet, og selve byggeskikken. Der skogfinnene hadde tettere kontakt med norske bygdemiljøer ble mange bygningselementer tilpasset norsk byggeskikk – men enkelte karakteristiske trekk ble beholdt.
I dag finnes få komplette anlegg igjen, og sporene må ofte identifiseres gjennom enkeltkomponenter, bygningsdetaljer, tufter, konstruksjonstrekk, materialbruk og plassering i terrenget.
Denne oppgavepakken inviterer masterstudenter til å undersøke hva som faktisk kjennetegner skogfinsk byggeskikk i Norge — og hvordan disse sporene kan gjenfinnes, tolkes og dokumenteres i Akershus og nærliggende områder.
Forslag til problemstillinger:
- Hvilke byggeskikk-elementer kan knyttes til skogfinsk tradisjon, og hvordan skiller disse seg fra samtidig norsk byggeskikk?
- Hvordan har skogfinsk byggeskikk blitt endret, tilpasset og påvirket av norsk byggeskikk over tid?
- Hvordan kan kjente kulturmiljøer brukes som referanse for å identifisere skogfinske bygningselementer i områder der kultursporene er mindre tydelige?
- Finnes det bygningsdetaljer eller konstruksjonsformer (f.eks. røykovnstype, planløsning, materialvalg, orientering i terrenget) som kan avsløre skogfinsk opphav selv i bygninger sterkt påvirket av norsk tradisjon?
- Hvordan kan en kombinasjon av arkivkilder, stedsnavn og arkeologiske spor bidra til å identifisere tidligere røykstuetufter eller andre bygg knyttet til skogfinsk bosetning?
- Hvilken rolle har topografi, mikroterreng og landskapets egenskaper spilt i plasseringen av skogfinske bosetning? (F.eks. bonitet, høydedrag, klimaoptimale steder og mosaikklandskap.)
- Hvordan kan arkeologiske metoder brukes til å påvise og dokumentere spor etter skogfinsk bosetning i Akershus?