Program for faglig pedagogisk dag
Her finner du programmet for faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Oslo 29. oktober 2026. Arrangementet er gratis og åpent for alle som jobber i skolen.
Påmelding skjer per foredrag, og lenker til påmeldingsskjema er inkludert under hver av postene i programmet. Endringer kan forekomme, så følg med på denne siden.
Astronomi
10.15 –11.00 Mørke stjerner og svarte hull
Den engelske natrufilosofen John Michell spekulerte i en artikkel 1784 på muligheten for at det kunne finnes stjerner med så sterke tyngdefelt at lys ikke kunne unnslippe dem. Disse såkalte mørke stjernene blir sett på som forløperne til svarte hull, og i foredraget skal jegi se litt på likheter og forskjeller mellom disse. Det vil også, og kanskje enda viktigere, bli avslørt hvorfor Michell i 1767 sluttet som professor ved Universitetet i Cambridge for å bli prest på landsbygda. Advarsel: Mye av foredragstiden kommer til å gå med til å gjengi tittelen på Michells artikkel fra 1784.
- Fagperson: Professor Øystein Elgarøy
- Sted: Store fysiske auditorium, Fysikkbygningen
12.15 –13.00 How to design a telescope – Insights from the AtLAST project
No single telescope can reveal the whole Universe and astronomers need many observatories operating across the entire electromagnetic spectrum to uncover different aspects of the cosmos. In this talk I will introduce the Atacama Large Aperture Submillimeter Telescope (AtLAST), a next-generation 50-metre telescope that will explore the gas and dust from which stars, planets, and galaxies form. By working alongside other world-leading facilities, AtLAST will reveal structures and processes that are otherwise hidden, helping to answer some of astronomy's biggest questions. I will also highlight the technological innovations being driven by AtLAST and how sustainability is at the core of the project, seeking to minimise the environmental impact while enabling transformative discoveries for many decades to come.
- Fagperson: Postdoktor Stephen John Molyneux
- Sted: Store fysiske auditorium, Fysikkbygningen
Biologi
09.15 –10.00 Om nære fugler, nebb, og naturlig utvalg
Det sies at enhver fugl synger med sitt nebb. Men det er jo ikke for låtens skyld at at en hakkespett er utstyrt med syl, en hauk er utstyrt med kjøttkrok, og en kjernebiter med tang. Hvordan utstyrer evolusjon fugler med disse verktøyene? Og hvordan svarer vi forskere på slike spørsmål?
- Fagperson: Stipendiat Erik Sandertun Røed
- Sted: Auditorium 1, Kristine Bonnevies hus
10.15 –11.00 Frisk som en fisk! Torskens unike immunsystem
Det sies at vi holder oss friske og sunne hvis vi spiser mye fisk, men hvordan holder fisken seg frisk?
- Fagperson: Professor Finn-Eirik Johansen
- Sted: Auditorium 1, Kristine Bonnevies hus
11.15 –12.00 Hvordan kan et dødelig bitt bidra til å redde liv?
Gift dreper – men kan det også helbrede? Bli med på en reise inn i de giftige dyrenes biokjemi og se hvordan dødelige molekyler kan bli morgendagens medisiner.
- Fagperson: Stipendiat Robin Aasegg Araya
- Sted: Auditorium 1, Kristine Bonnevies hus
12.15 –13.00 Hvordan vi studerer villbier på Universitetet i Oslo
Bier er de mest effektive pollinatorene vi har. For å kunne ta bedre vare på dem må vi forstå hva de trenger og hvordan de beveger seg i landskapet.
- Fagperson: Stipendiat Emma Falkeid Eriksen
- Sted: Auditorium 1, Kristine Bonnevies hus
12.15 –13.00 BiO-Torsdag: Klimaendringer – hva blir konsekvensene for fisk og økosystemer?
I dette foredraget får du vite mer om de fysiske og kjemiske endringene som vil komme av klimaendringer, som varmere vann, mindre isdekke, havforsuring… og hvordan dette vil påvirke økosystemene i norske farvann, inkludert fisk som torsk og makrell, samt plankton og korallrev.
- Fagperson: Seniorforsker Geir Ottersen (CEES), Institutt for Biovitenskap
- Sted: Scene Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes hus
Foredraget krever ingen påmelding.
13.15 –14.00 Dødelige innsjøer. Om gass som dreper, usynlige mikrober og innsjøenes ukjente klimarolle
På kvelden den 21. august 1986 ble den fredelige Nyossjøen i Kamerun brått omgjort til en dødsfelle som tok livet av rundt 1700 mennesker og over 3000 husdyr i nærheten. Ofrene druknet ikke, så hvordan kan denne innsjøen ha krevet så mange liv? Nyossjøen er et ekstremt eksempel på hva som kan skje i en meromiktisk innsjø, der vannlag ikke blandes, gasser samler seg i dypet og der bittesmå mikrober spiller en stor, men lite kjent rolle for klimaet vårt.
- Fagperson: Stipendiat Eira Cathrine Lødrup Carlsen
- Sted: Auditorium 1, Kristine Bonnevies hus
14.15 –15.00 Folkeforskning for en frisk Oslofjord
Vi tror at kunnskapen, erfaringen og lidenskapen som fiskere, kajakkpadlere og andre friluftsfolk er uvurderlig for å bedre fjordens utsikter. Hør om folkeforskning og hvordan den bidrar til at Oslofjorden blir friskere.
- Fagperson: Forsker Eivind Stensrud
- Sted: Auditorium 1, Kristine Bonnevies hus
Demokrati og politikk
09.15 –10.00 Demokratiske innovasjoner i representative systemer
«Demokratiske innovasjoner» – nye ordninger for folkelig politisk deltakelse mellom valg – er på fremmarsj i mange land, for å motvirke tendenser til politisk marginalisering og synkende tillit til politikere og demokratiske institusjoner. Men innenfor representative politiske systemer kan økt deltagerdemokrati oppleves som motsetningsfylt. Folkevalgte ønsker å lytte til innbyggerne, men kan være skeptiske til ordninger som utfordrer deres representative mandat. Foredraget drøfter nyere forskning om politikeres holdninger til innbyggerdeltagelse og dilemmaene knyttet til deltagerdemokrati innenfor representative systemer.
- Foreleser: Jan Erling Klausen
- Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus
10.15 –11.00 Autokratisering: Perspektiver fra Sør
Det store flertallet av verdens befolkning lever i dag i autokratier, og andelen har økt kraftig det siste tiåret. Denne utviklingen omtales ofte som en global autokratiseringsbølge, og den står i skarp kontrast til demokratiseringsbølgen som kjennetegnet perioden fra 1975 til 2000-tallet. I dette foredraget ser vi nærmere på samspillet mellom politisk økonomi, autoritære maktpraksiser og folkelig mobilisering som former hvordan slike autokratiseringsprosesser utfolder seg i ulike kontekster i det globale Sør.
- Foreleser: Selma Yssen
- Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus
10.15 –11.00 – Forbi hypen: Kan generativ KI fremme demokrati og inkluderende global utvikling?
I det globale sør kan generativ KI bidra til å løse sentrale utviklingsutfordringer, fra læring og helsetjenester til landbruk og klimatilpasning. Potensialet er stort, men teknologien kan også forsterke ulikheter, muliggjøre overvåkning og svekke demokratisk styring. Denne forelesningen undersøker hvordan KI kan brukes som et reelt verktøy for inkluderende og bærekraftig utvikling, samtidig som rettigheter og demokratiske verdier ivaretas. Med eksempler fra utdanning, helse, landbruk og klima argumenteres det for en rettighetsbasert tilnærming som vektlegger lokale behov, åpenhet, ansvarliggjøring og deltakende kontroll. Foreleser: Professor Dan Banik
Sted: Auditorium 7 i Eilert Sundts hus
11.15 –12.00 Myten om det stabile Storbritannia
Britene er utstyrt med et politisk system som kan absorbere sjokk, lærte vi på pensum, for de har sterke institusjoner, en elite utstyrt med erfaring og et folk med moderat sinnelag. Det siste tiåret har det slett ikke sett slik ut. Storbritannia har skiftet ham, fra stabilitet til kortsiktighet og polarisering. Hvorfor gikk det så galt? Har brexit skylda? Går røttene tilbake til finanskrisen og stagnasjonen som fulgte? Eller er hovedproblemet at et uansvarlig folk har fått de politikerene de fortjener?
- Foreleser: Øivind Bratberg
- Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus
11.15 –12.00 Krigens geografi: Hvordan kan kart og data hjelpe oss å forstå dagens konflikter?
Hvor foregår dagens kriger og konflikter, og hva kan geografien fortelle oss om dem? I denne forelesningen ser vi på hvordan kart og geografiske data kan brukes til å forstå væpnede konflikter. Med eksempler fra pågående konflikter undersøker vi geografiske mønstre i politisk vold og hvordan disse kan ses i sammenheng med blant annet befolkning, sosioøkonomiske forhold, grenser og territorium. Vi ser også på hvordan satellittbilder og nye geografiske datakilder gjør det mulig å følge kriger og konsekvensene av dem på helt nye måter.
- Foreleser: Andreas Forø Tollefsen
- Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
12.15 –13.00 Politikk i diktaturer
Opp gjennom historien har de fleste politiske systemer vært en form for diktatur, og selv i dag bor en stor og (stadig økende) del av verdens befolkning i diktaturer. Likevel har statsvitenskapen hovedsakelig vært sentrert rundt studier av politikk i demokratier. Dette har endret seg mye de siste tiårene, og i denne introduksjonen til politikk i diktaturer skal vi gå gjennom noen av de sentrale spørsmålene innenfor studien av diktaturer: Hva er et diktatur? Hvordan holder diktatorer på makten? Hvordan oppstår diktaturer og hvordan kollapser de? Har det blitt flere diktaturer de siste årene? Og hvorfor er det egentlig så mange skyskrapere i diktaturer? Dette er noen av spørsmålene vi kommer til å dekke i denne introduksjonen til politikk i diktaturer.
- Foreleser: Ina Lyftingsmo Kristiansen
- Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
13.15 –14.00 Energiturbulens, klima og internasjonal politikk.
Professor Dag Harald Claes vil presentere tre bokprosjekter knyttet til forholdet mellom energiressurser og geopolitiske konflikter, politikkens rolle i kampen mot klimaendringer og en ny innføringsbok i internasjonal politikk.
- Foreleser: Dag Harald Claes
- Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Engelsk
09.15 –10.00 – Robot stories and debates about AI
This lecture will discuss how artificial intelligence is portrayed in Ian McEwan’s Machines Like Me (2019) and Kazuo Ishiguro’s Klara and the Sun (2021), recently also adapted into film. Do these novels sustain common fears of “superintelligence,” or could they rather make us become more positive toward new forms of AI? The paper argues that the authors discussed contribute to ongoing debates in society by mirroring real concerns expressed by tech notables such as Mustafa Suleyman and Melanie Mitchell. The starting-point for this is a Master’s course at ILOS: ENG4440 – Virtual Realities in English. Foreleser: Tina Skouen
Sted: Auditorium 2 i Sophus Bugges hus
11.15 –12.00 – What are language features, and what are they doing in my text?
The exam questions for English 1 and 2 often ask pupils to identify language features and structural features of a text. The lecture aims to outline what kind of lexical, grammatical and structural features may be relevant in such tasks, and how they can be described. Examples from different types of texts will be given throughout. Foreleser: Hilde Hasselgård
Sted: Auditorium 2 i Sophus Bugges hus
Filosofi
12.15 –13.00 – Bør ekspertene styre?
En del filosofer har ment at vi bør overlate politiske beslutninger til ekspertene. Platon mente den gode stat var en stat styrt av filosofene. John Stuart Mill fryktet flertallstyranniet, og ville gi en ekstra stemme til dem med utdanning. Også i dag argumenterer noen for at vi bør overlate politikk og samfunnsstyring til fagfolk. Hva er argumentene for dette – og hva er argumentene mot? Hvilken rolle bør ekspertene spille i moderne demokratiet? Foredraget gir smakebiter fra filosofihistorien og aktuell debatt. Foreleser: Cathrine Holst
Sted: Seminarrom 4 i Sophus Bugges hus
Fremmedspråk og internasjonale forhold
09.15 –10.00 – Überraschenderweise vielfältig: die vielen Gesichter deutscher -(er)weise-Adverbien
In diesem Vortrag sehen wir uns deutsche Adverbien an, die kennzeichnenderweise auf das sehr produktive Suffix -(er)weise enden. Worum geht es eigentlich bei diesen Adverbien – immer oder nur ausnahmsweise um die Art und Weise einer Handlung? Vielleicht geht es interessanterweise meistens um einen Kommentar vonseiten der sprechenden Person? Aber man kann auch knödelessender- und musikhörenderweise jüdische Geschichte erfahren (Beispiel von der Website des Jüdischen Museums Westfalen, 2021). Wir lassen uns von der Vielfalt dieser Adverbien beeindrucken und diskutieren, ob es Zusammenhänge gibt zwischen der Interpretation eines -(er)weise-Adverbs und dessen morphologischer Basis (als Adjektiv, Partizip oder Substantiv). Foreleser: Kristin Klubbo Brodahl
Sted: Seminarrom 3 i Sophus Bugges hus
10.15 –11.00 – Arven etter Emmanuel Macron og det franske presidentvalget i 2027
Våren 2027 takker Emmanuel Macron for seg etter to perioder som Frankrikes president. I dette foredraget oppsummerer Kjerstin Aukrust tiåret med Macron og diskuterer hvordan Macrons reformer, lederstil og håndtering av kriser har påvirket velgeratferd, tillit til demokratiet og det politiske landskapet, og hvordan dette legger premissene for valgkampen i 2027. Hun ser også på hvem som foreløpig ligger best an til å bli Frankrikes neste president. Foreleser: Kjerstin Aukrust
Sted: Auditorium 2 i Sophus Bugges hus
10.15 –11.00 – Kris i den kinesiska befolkningsfrågan
Kinas kommunistparti ser sig själva som stående inför en enorm utmaning. Trots ettbarnspolitikens avskaffande är födelsetalen fortsatt nedåtgående. Partiet är i krisläge och försöker desperat att vända på statistiken, men att få kvinnor att ha fler barn är betydligt svårare än att stoppa dem från det. I den här föreläsningen kommer vi använda Kinas befolkningspolitik som en ingång till att tänka djupare på vad det innebär att försöka styra en befolkning genom statistik och att vara en nationsstat.
Foreleser: Daniel Mohseni Kabir Bäckström
Sted: Seminarrom 1 i Sophus Bugges hus
10.15 –11.00 – Italienske sanger som læringsressurs
Italienske sanger kan hjelpe å lære grammatikk, ord og gir et innblikk i italiensk kultur. Foreleser: Elizaveta Khachaturyan
Sted: Seminarrom 4 i Sophus Bugges hus
11.15 –12.00 – Krigsprofitørenes tidsalder: Ukraina-krigen og den økonomiske oppgangen i Nord-Korea
Foreleser: Vladimir Tikhonov
Sted: Seminarrom 1 i Sophus Bugges hus
11.15 –12.00 – L’orthographe du français : défauts et qualités
L’orthographe du français pose de nombreuses difficultés à tout apprenant. Je me propose de retracer brièvement son histoire en évoquant quelques projets de réforme, et plus particulièrement le grand mouvement de la fin du XIXe siècle. Je montrerai cependant que la transparence orthographique, souvent présentée comme un idéal, er loin d’être une solution optimale. Je conclurai par quelques réflexions sur l’orthographe inclusive. Foreleser: Chantal Lyche
Sted: Seminarrom 3 i Sophus Bugges hus
12.15 –13.00 – Los verbos ser y estar en la clase de español y algunas propuestas didácticas
Los verbos ser y estar suelen ser el primer gran desafío lingüístico al que se enfrentan los alumnos de español. En esta charla vamos a ver las principales funciones de estos verbos para esquematizar sus usos. También veremos cómo estos resultados se han reflejado en ILOS interaktiv spansk grammatikk.
Foreleser: Maximino J. Ruiz Rufino
Sted: Seminarrom 1 i Sophus Bugges hus
12.15 –13.00 – Cradles and Coffins: Demographics and War in Putin's Russia
Since Putin came to power, population decline has been framed as an existential threat to the Russian nation, leading to interventionist family policies intended to boost the birth rate. However, the full-scale invasion of Ukraine reveals a striking contradiction between two conflicting imperatives facing Russian leaders: wanting more babies for the nation and fighting an increasingly deadly war. This lecture will show how these imperatives play out in practice. Foreleser: Jules Sergei Fediunin
Sted: Auditorium 2 i Sophus Bugges hus
12.15 –13.00 – The Bayeux Tapestry comes home
For the first time in history, the Bayeux Tapestry, made in England in the years after the Norman Conquest, is on loan from France to England. The British Museum expects it to be the most visited exhibition in the history of the museum. Even the British tabloids write about it. But why this unprecedented level of excitement? This talk tells the story of the Bayeux Tapestry, reflecting on its artistic, historical, political and cultural significance. Foreleser: Kristin Bech
Sted: Seminarrom 3 i Sophus Bugges hus
13.15 –14.00 – Matsuri: japanske festivaler
I Japan er det alltid en festival på gang, gjerne knyttet til en helligdom. I denne forelesningen ser jeg på en stor urban festival og mer beskjeden, men like omfattende festival på landsbygda. Hvilke spenninger og problemer møter festivaler i dagens samfunn? Hva viser festivalene oss om lokale samfunn i endring? Foreleser: Mark Teeuwen
Sted: Seminarrom 1 i Sophus Bugges hus
13.15 –14.00 – Mat og drikke i Portugal og Brasil: noen smakebiter
I denne forelesningen vil jeg påstå at for å skjønne maten må man kunne historie, og for å skjønne historien må man kunne mat (matvaner, matslag, matmoter, matovertro osv.) med eksempler fra den portugisisktalende verden. Mat som blir omtalt, er alheira, pepper, vindaloo, kasutera, fungi, pirão, açorda, feijoada, osv. Foreleser: Diana Santos
Sted: Seminarrom 3 i Sophus Bugges hus
Fysikk
09.15 –10.00 Kvanteteknologi - hva er det og hvorfor investerer Norge nå?
Hva er kvanteteknologi, og hvordan henger den sammen med kvantefysikken? Vi snakker om de tre viktigste teknologiene - kvantesensorer, kvantekommunikasjon og kvantedatamaskiner, og hvilke problemer vi håper at disse kan løse.
- Fagperson: Postdoktor Gunnar Lange
- Sted: Store fysiske auditorium, Fysikkbygningen
11.15 –12.00 CERN og partikkelfysikk i fremtiden
De neste årene får partikkelakseleratoren LHC en kraftig oppgradering. Samtidig planlegger CERN en mye større maskin, FCC, som skal studere Higgs-bosonet i detalj. Hvordan vil FCC se ut, hva ønsker man å finne, og hva er utfordringer ved prosjektet?
- Fagperson: Professor Erik Adli
- Sted: Store fysiske auditorium, Fysikkbygningen
13.15 –14.00 På rusletur i høydimensjonale rom
I fysikk, matematikk, statistikk og KI jobber vi ofte med høydimensjonale rom, hvor vår menneskelige intuisjon bryter sammen: I et høydimensjonalt rom er du alltid nær ekvator, alltid nær en vegg og du vil aldri finne veien hjem etter en fyllekule.
- Fagperson: Forsker Anders Kvellestad
- Sted: Store fysiske auditorium, Fysikkbygningen
Geofag
09.15 –10.00 Fra jordens største masseutryddelse til reptilenes hav – hvordan livet kom tilbake
For 252 millioner år siden opplevde jorden den største masseutryddelsen i sin historie. Over 90 % av artene i havet og rundt 70 % av de landlevende virveldyrene forsvant i løpet av en geologisk kort periode. Denne hendelsen, kjent som perm–trias-masseutryddelsen, endret livet på jorden for alltid. I mange år har forskere trodd at det tok millioner av år før komplekse økosystemer kom tilbake. Nye fossiler fra Svalbard forteller imidlertid en annen historie. I et spektakulært fossilfunn, publisert i tidsskriftet Science, har forskere avdekket verdens eldste kjente marine reptiløkosystem. Fossilene viser at allerede tre millioner år etter masseutryddelsen svømte store rovdyr gjennom havene, og at marine næringskjeder var langt mer komplekse enn tidligere antatt.
- Fagperson: Universitetslektor Aubrey Jane Roberts (ansatt ved Naturhistorisk museum)
- Sted: Auditorium 1, Geologibygningen
10.15 –11.00 Å gjøre CO2 om til stein
CO2-lagring er en teknolopgi som innebærer å fange og lagre karbondioksid dypt under bakken for å motvirke klimaendringer. I forskningssatsningen VICCO ved Universitetet i Oslo har vi siden oppstart i 2024 hatt som mål å utforske potensialet for storskala permanent CO2-lagring i vulkanske-sedimentære systemer ved hjelp av karbonatdannende reaksjoner. Karbonatisering kan gjøre CO2 om til stein og redusere risikoen for lekkasjer fra lagrede karbonreservoarer. Den vulkanske bergarten Basalt har vist seg som en lovende bergart for å lagre CO2.
- Fagperson: Professor Henrik H. Svensen
- Sted: Auditorium 1, Geologibygningen
11.15 –12.00 Vulkanutbruddenes påvirkning på klima, miljø, og vikingenes samfunn i 500-1250 e.Kr.
Ved UiO har meteorologer og historikere samarbeidet i det tverrfaglige VIKINGS-prosjektet for å undersøke hvilken rolle vulkanutbrudd og klimaendringer har hatt i utviklingen av Skandinavias tidlige historie. Perioden 500–1250 e.Kr. var preget av samfunnsmessig uro, vikingtidens ekspansjon og framveksten av kongemakt. Samtidig fant det sted store vulkanutbrudd, dokumentert gjennom geokjemiske spor i naturlige arkiver. Likevel er klimavariasjonene i Europa – og særlig i Skandinavia – i denne perioden fortsatt dårlig kartlagt, selv på tidsskalaer på flere hundre år. I tillegg er dateringer av arkeologiske funn fra perioden i liten grad blitt tolket i lys av klimatiske og miljømessige endringer. I VIKINGS-prosjektet har forskerne rekonstruert klimaet i denne fascinerende historiske perioden og undersøkte hvilken betydning to store vulkanutbrudd på Island hadde for miljømessige og samfunnsmessige endringer, med et særlig fokus på Sør-Norge.
- Fagperson: Professor Kirstin Krüger
- Sted: Auditorium 1, Geologibygningen
12.15 –13.00 Kollapsen av golfstrømmen og en ny istid i Skandinavia?
Klimaet er i endring, noe rekordtemperaturene i Europa og Skandinavia viser. Men vi har også hørt at Golfstrømmen kollapser, noe som muligens utløser en ny istid i Norge. Forvirret? Og hva er egentlig den «North Atlantic Warming Hole»? Disse spørsmålene – og flere – vil bli tatt opp i foredraget. Joe LaCasce har vært professor i oseanografi ved Institutt for geofag siden 2007 og han forsker på og underviser innen storskala havdynamikk og meteorologi ved hjelp av teori, observasjoner og modeller.
- Fagperson: Professor Joe LaCasche
- Sted: Auditorium 1, Geologibygningen
Historie
09.15 –10.00 – 1776 og kampen om fortiden
I 2026 markeres 250-årsjubileet for 1776. Men hvem eier fortellingen om den amerikanske revolusjonen, og hvordan brukes historien i dagens offentlighet? Hanne Østhus diskuterer tidlig nytid, historiebruk og de utfordringene amerikanske historikere møter når fortiden blir politisk, symbolsk og omstridt. Foreleser: Førsteamanuensis Hanne Østhus
Sted: Auditorium 3 i Sophus Bugges hus
10.15 –11.00 – Historikerens blikk på Norge og Afghanistan
Hvordan skriver man historie om utenrikspolitikk, konflikt og nære politiske prosesser? Sunniva Engh tar utgangspunkt i forskning på Norge og Afghanistan og arbeidet med utredning, og viser hvordan historikere arbeider med kilder, aktører, ansvar og perspektiver når historien ligger tett på vår egen samtid. Foreleser: Professor Sunniva Engh
Sted: Auditorium 3 i Sophus Bugges hus
11.15 –12.00 – Å gjøre og studere historie i KI-tiden
Hva kan kunstig intelligens gjøre med historiefaget – og hva kan den ikke erstatte? Kristin Ranestad og Klaus Nathaus diskuterer KI i historieforskningen og hva slags ferdigheter historiestudenter utvikler ved universitetet: kildekritikk, problemformulering, kontekstualisering, tolkning og evnen til å stille bedre spørsmål. Forelesere: Professor Klaus Nathaus og professor Kristin Ranestad
Sted: Auditorium 3 i Sophus Bugges hus
11.15 –12.00 – Our Age of Bronze is Collapsing
Mythology and History in the Odyssey of Homer and Christopher Nolan. Foreleser: Judith Annemarie Hendriksma
Sted: Seminarrom 4 i Sophus Bugges hus
12.15 –13.00 – Fra forskning til klasserom: Norge etter 1914
Hvordan skriver man en lærebok i historie – og hvilke valg må tas underveis? I dette foredraget får du møte forfatterene av Norge etter 1914, et lite land i en urolig verden. De viser valg av perspektiver, fortellerstil, kilder, eksempler og grep som gjør nyere norsk historie relevant i dag. Innslaget gir deg et sjeldent blikk inn i lærebokas verksted – og nye ideer til hvordan nyere norsk historie kan formidles i klasserommet. Foreleser: Professor Hanne Hagtvedt Vik
Sted: Auditorium 3 i Sophus Bugges hus
13.15 –14.00 – Middelalderen i historikerens verksted
Hvordan kan vi vite noe om en fjern fortid – og hva skjer når kildene er få, vanskelige og skrevet for helt andre formål enn våre? Hans Jacob Orning tar oss med inn i middelalderhistorikerens arbeid med kilder, tolkning og fortelling, og viser hvordan historisk kunnskap blir til gjennom spørsmål, tvil og faglige valg. Foreleser: Professor Hans Jacob Orning
Sted: Auditorium 3 i Sophus Bugges hus
13.15 –14.00 – Mumie - liv og død i Det gamle Egypt
I vår nye utstilling, får du komme tett på livet og døden i Det gamle Egypt. Utstillingen forteller historien om de fire kistene og to mumiene i museets samling. Hva vet vi om livene til mumiene - og hvorfor er disse funnene nå på et museum i Norge? Utstillingen er et fint utgangspunkt for å samtale med elevene om liv og død , men også spørre om hvem som skal forvalte kulturarven. Foredragsholder: August Myrseth
Sted: Historisk museum
14.15 –15.00 – Generasjon steinalder - møt arkeologene i vår nye utstilling
Steinalderen er den lengste perioden i Norges historie. Den varte i over 300 generasjoner. Hvordan skapte folk seg gode liv så langt nord i verden? Og hvordan endret samfunnene seg underveis? Utstillingen tar utgangspunkt i at folk i steinalderen hadde samme fysiske og psykiske utrustning som vi har i dag. Hør nytt fra steinalderen fra forskerne bak utstillingen. Foredragsholdere: Axel Mjærum og Hege Damlien
Sted: Historisk museum
Informasjonsteknologi
12.15 –13.00 Fra nysgjerrighet til ferdighet: vekk hacker-instinktet (på den lovlige måten)
Cybersikkerhet er skummelt og veldig vanskelig for mange. Det behøver det ikke å være. Det meste handler om nysgjerrighet og noen gode vaner, og begge disse kan utvikles i et klasserom.
Foredraget har to mål.
Det første er det grunnleggende alle elever bør ha med seg uansett hvor de ender opp: Hva gjør noe trygt eller utrygt, og hvorfor de små tiltakene faktisk betyr noe.
Det andre er rettet mot de elevene som synes dette er litt for gøy til å gi slipp på. Dem vil du gjerne kunne peke videre, og da hjelper det å vite hvor de kan begynne å bygge ekte ferdigheter på egen hånd.
Vi ser på konkrete ressurser du kan bruke og tipse om, fra CTF-er og gratis nettkurs til hvilke karriereveier som finnes i et fagfelt som skriker etter folk. Du trenger ikke kunne alt dette selv. Målet er at du går ut døra med nok til å vekke interessen, svare på de første spørsmålene, og vite hvor du skal sende den eleven som plutselig vil mye mer.
- Fagperson: Stipendiat Even Eilertsen
- Sted: Auditorium Simula, Ole-Johan Dahls hus
13.15 –14.00 Læringsopplevelser som går baklengs i teknologiutviklingen
Erfaringsbasert læring er både gøy og effektivt når dagens studenter skal lære om digital transformasjon, nettopp fordi de mangler egne erfaringer med det analoge. Det holder ikke å forstå digital transformasjon - de må kjenne den, stille spørsmål ved den og kunne tenke kritisk rundt neste steg i teknologiutviklingen.
Dagens unge har kanskje aldri skrevet et brev, kjøpt frimerke og postet det i en postkasse. I stedet skriver de tekst via ulike digitale kanaler. Ved å la dem prøve for eksempel skrivemaskiner, får de en konkret følelse av begrensningene og mulighetene som fantes da disse ble brukt.
Når studentene sammenligner analog teknologi med dagens digitale tjenester, blir begreper som effektivitet, dataflyt, organisering og automatisering plutselig forståelige på en helt annen måte enn bare ved å lese pensum. De opplever sine egne aha-øyeblikk: hvordan små tekniske steg kan skape store endringer i atferd, forretningsmodeller og samfunn.
Les om studentenes egne erfaringer: Googlet pennegrep før første møte med blekkpenn og skrivemaskin.
- Fagperson: Førsteamanuensis Lena Hylving
- Sted: Auditorium Simula, Ole-Johan Dahls hus
14.15 –15.00 KI til retting og tilbakemeldinger: erfaringer og tips
Få bedre innsikt i hvordan du kan bruke KI og LLM til retting og tilbakemeldinger. Foreleserne deler personlige erfaringer og setter eget arbeid i lys av aktuell forskning på feltet. Du får konkrete eksempler på hva som fungerer i praksis og noen typiske fallgruver.
Målet er at du som lærer skal kunne utvikle vurderingspraksisen din ved hjelp av KI. Du får konkrete tips til bruk av en del nøkkelord og prompter, så du kan sette opp et bedre system. Disse grepene kan du teste ut i egen undervisning allerede i morgen.
- Fagperson: Førsteamanuensis Gunnar Rye Bergersen og stipendiat Sindre Mathias Strømnes Nordvoll
- Sted: Auditorium Simula, Ole-Johan Dahls hus
Jus
09.15–10.00 Utviklingen i ungdomskriminalitet
Ungdomskriminalitet er tilbake på den politiske dagsorden. Men har egentlig ungdomskriminaliteten økt? I foredraget gjennomgår Lomell de siste tiårs utvikling i ungdomskriminaliteten samt mulige forklaringer på de endringene vi kan observere. Videre vil hun trekke linjer tilbake til tidligere tiders forsøk på å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet. Hva kan vi lære av denne historien?
- Fagperson: Professor Heidi Mork Lomell
- Sted: Arne Næss auditorium 103, Georg Morgenstiernes hus
10.15–11.00 Rettferdighetens helter. Om rettsstaten og den betydning for demokratiet
- Fagperson: Professor emeritus Hans Petter Graver
- Sted: Seminarrom 10, P.A. Munchs hus
Kjemi
09.15–10.00 Historier bak oppdagelser - forståelsen for vitenskap begynner i ung alder
Vet vi alt? Er det ikke noe nytt å oppdage? Et godt budskap til den yngre generasjonen, er å fortsette å være nysgjerrig. På den måten skjer nye oppdagelser. Kjernen i grunnforskningen er å være nysgjerrig og teste ut noe nytt. Det handler om å observere, få en ide og teste ideen (gjøre forsøk). Observasjoner fører dermed til ny kunnskap. I dette foredraget ønsker jeg å vise at vi fremdeles har mye å oppdage og finne ut, og oppfordre yngre generasjoner til å fortsette å spørre, undre og være nysgjerrige. Målgruppe: passer best for naturfaglærere (grunnskole, vgs1), samt lærere i kjemi, fysikk og matematikk.
- Fagperson: Professor Björn Martin Valldor
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
09.15–10:00 Et undervisningsopplegg om rust
I denne sesjonen får du smakebiter fra undervisningsopplegget Rust. I undervisningsopplegget får elevene i oppdrag å designe en daycruiser og foreslå hvilket metall de skal bruke i en offeranode slik at båtpropellen ikke ruster. De skal gjennom enkle forsøk og bruk av periodesystemet.no utforske hva som hemmer og framskynder rusting, og bruke kunnskapen og erfaringene til å løse oppdraget. Målgruppe: Naturfaglærere på ungdomsskole og Vg1.
- Fagperson: Førstelektor Berit Reitan og professor Majken Korsager
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
10.15–11.00 Læring i naturfag, hvordan skjer det?
Læring oppstår via sanseinntrykk som kommer inn til hjernen. Men hvordan skjer dette? Vi ser her på noen forskningsfunn relevant for naturfagslæring basert på et bredt evidensgrunnlag, slik som kognitiv last, modalitetsprinsippet, perseptuell læring osv. Målgruppe: Lærere i grunnskole og i videregående skole
- Fagperson: Universitetslektor Ellen Egeland Flø
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
10.15–11.00 Avslør naturens hemmeligheter med en laptop
Hylleraas-senteret ved Universitetet i Oslo er et ledende forskningsmiljø innen teoretisk kjemi, hvor fysikk, matematiske metoder og kunstig intelligens brukes til å forstå kjemiske og biologiske prosesser gjennom datamodellering.
I dette foredraget vil du finne ut hvordan teoretisk kjemi kan bidra til å besvare spørsmål som:
- Kan vi styre molekyler med laserlys?
- Er kjemien den samme overalt i universet?
- Er CO2 kun en klimatrussel, eller kan det bli brukt som drivstoff i det grønne skiftet?
- Finnes det alternativer til antibiotika mot multiresistente bakterier?
Målgruppe: Realfags- og matematikk-lærere på VGS.
- Fagperson: Professor Thomas Bondo Pedersen
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
11.15–12.00 Metaller for fremtiden: utfordringer og muligheter for utvinning av kritiske mineraler
Kritiske metaller er avgjørende for Norges bærekraftige fremtid og vil spille en sentral rolle innen energilagring, elektronikk og kjernefysisk energi. I denne presentasjonen vil jeg diskutere utfordringene og mulighetene ved utvinning av ressurser som beryllium, thorium, uran og sjeldne jordarter, samt behovet for en ansvarlig mineralindustri. Kunnskap i radiokjemi vil være essensiell for å sikre sikker og effektiv håndtering av radioaktive materialer, noe som er nødvendig for både bærekraftig utvinning og utvikling av nye teknologiske løsninger. Målgruppe: 10.trinn og vgs-lærere i realfag
- Fagperson: Stipendiat Leonard Rahn
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
11.15–12.00 Tverrfaglige dilemmaer i praksis – elevaktive arbeidsmåter.
Vi presenterer et tverrfaglig dilemma som kan knyttes til folkehelse, demokratisk deltakelse og bærekraft. Vi vil vise elevaktiviteter som engasjerer elevene i diskusjoner knyttet til problemstillingen. Målet er å utvikle elevenes kritiske refleksjon og deres evne til å uttale seg om en sak på grunnlag av faglige og godt begrunnede synspunkter. Målgruppe: Lærere på ungdomsskole og Vg1.
- Fagperson: Førsteamanuensis Eldri Scheie og stipendiat Marthe Arntzen
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
12.15–13.00 Inkluderende undervisning i naturfag
Med utgangspunkt i konkrete, utforskende aktiviteter viser vi hvordan du kan legge opp naturfagundervisninga for at alle elever skal oppleve trygghet, godt samspill, motivasjon og mestring. Selv om eksemplene er fra naturfag, egner sesjonen seg også for andre fag. Innholdet er hentet fra prosjektet Inkludering for alle, et samarbeid mellom Naturfagsenteret og Asker kommune, som handler om hvordan vi kan legge opp undervisninga for å skape et inkluderende læringsfellesskap. Målgruppe: Lærere på ungdomstrinnet
- Fagperson: Førstelektor Aud Ragnhild Skår og universitetslektor Maria Gaare Dahl
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
13.15–14.00 Trygg oppbevaring av kjemikalier
I denne workshopen blir du kjent med en av opplæringsmodulene på chesse.org og lærer hvordan farlige kjemikalier bør oppbevares for å redusere risiko for skader, brann og ulykker på skolen. Gjennom korte faglige innslag, refleksjon og konkrete oppgaver blir du tryggere på ansvar, regelverk og bruk av sikkerhetsdatablad. Du trenger pc eller nettbrett for å få et godt utbytte av workshopen. Målgruppe: Lærere i grunnskole og videregående skole
- Fagperson: Førstelektor Kirsten Fiskum og førstelektor Svein Tveit
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
13.15–14.00 En leken start på timen med Skaperskolen
På denne sesjonen får deltakerne prøve ut mange ulike lekne startere som gir alle elever en positiv inngang til undervisningen. Starterne sikrer mestringsfølelse og kan ha ulike formål som å trene ferdigheter og aktivere forkunnskaper.
Målgruppe: Alle
- Fagperson: Universitetslektor Subashini Parameswaran Ruben og universitetslektor Geir Ramstad
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
Litteratur og kunst
09.15–10.00 The stories things tell: Early modern decorative arts as gateways to literary engagement
This talk argues that early modern decorative arts can open new paths into the literature classroom, offering fresh entry points into literary texts. Because these everyday objects told and retold traditional narratives, examining them alongside literary texts can help students slow down and sharpen their close-reading skills while discovering the period’s intertwined visual and verbal cultures. Students may also recognise a familiar dynamic in these artefacts: much like contemporary franchise merchandise, these pieces circulated images, fuelled cultural trends, and traded on a shared visual language akin to the media codes students navigate today. Contextualising literary narratives within the wider decorative arts culture can foster curiosity, sensory attentiveness, and interpretative confidence. Furthermore, analysing such objects in the classroom can serve as a catalyst for original writing, prompting students to invent voices, scenes, and stories, thereby transforming passive reading into an active, imaginative, and creative inquiry. Foreleser: Mylène Garin
Sted: Seminarrom 4 i Sophus Bugges hus
Matematikk
09.15–10.00 Fornybar energi: teknologier, vekst, konflikt
Vi ser på ulike former for energi fra vind, sol, vann og bølger, og global vekst og trender innen teknologi for fornybar energi.
- Fagperson: Professor John Grue
- Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus
10.15–11.00 Kalkulus-paradokser
Noen lærere sier at en funksjon har et ekstremalpunkt når den deriverte er null. Noen husker at x i tredje ikke har et ekstremalpunkt selv om den deriverte er null og sier i stedet at det er et ekstremalpunkt når den deriverte skifter fortegn. Det er en tilstrekkelig betingelse for et ekstremalpunkt, men er det en nødvendig betingelse? Kan du finne en deriverbar funksjon hvor den deriverte ikke skifter fortegn i ekstremalpunktet? Kan du finne en kontinuerlig funksjon med uendelig buelengde? Kan du finne en funksjon som er deriverbar, men ikke kontinuerlig deriverbar? Kjennskap til slike funksjoner vil gjøre en til en faglig tryggere lærer, selv om en aldri forteller noen elever om dem.
- Fagperson: Førsteamanuensis Helmer Aslaksen
- Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus
11.15–12.00 Gjør eksamen elevene studieforberedte?
Hva vil det si å være forberedt på studier i matematikk? Vi bruker eksamensoppgaver i skolen (1T-R1-R2-løpet) og erfaringer fra kalkulus til å se nærmere på dette spørsmålet.
- Fagperson: Førstelektor Inger Christin Borge
- Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus
12.15–13.00 Hvor reelt er et reelt tall?
Foredraget er inspirert av utfordringene en møter når en konfronteres med kjensgjerningen at det ikke fins noe rasjonalt tall p/q slik at. (p/q)2 = 2. Samtidig vet vi at lengen h av hypotenusen i en rettvinklet trekant med kateter av lengde 1, må ha egenskapen h2 = 2. Vi ønsker oss, eller til og med påstår, derfor at det fins et tall h med denne egenskapen. Og det stopper ikke der; vi møter størrelser som p og e, som bør (?) være tall, og dette er bare toppen av isfjellet. Så hva er egentlig tall? I foredraget skal vi snakke litt rundt dette spørsmålet, og det er nærmest garantert at det ikke kommer et endelig svar.
- Fagperson: Professor Erlend Fornæss Wold
- Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus
13.15–14.00 Matematikken bak generativ kunstig intelligens
Hvordan kan en datamaskin skape et naturtro bilde fra en tekstlinje? Svaret ligger i skjæringspunktet mellom kalkulus, sannsynlighet og fysikk. I dette foredraget åpner vi panseret på modeller som Midjourney for å se hvordan de styres av stokastiske differensialligninger. Vi bryter prosessen ned i to deler: Først ser vi på hvordan bilder fra treningsdata brytes ned til ren støy. Deretter ser vi på hvordan et nevralt nettverk brukes til å estimere et vektorfelt for en bakoverligning. Dette er en differensialligning som løses bakover i tid, slik at tilfeldig støy omdannes til et nytt bilde med de samme statistiske egenskapene som treningsdataen. Foredraget gir et innblikk i hvordan prinsipper fra videregående realfagsmatematikk anvendes i kunstig intelligens.
- Fagperson: Førsteamanuensis Håkon Andreas Hoel
- Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus
14.15–15.00 Hvordan løse sudoku og finne magiske kvadrater ved hjelp av sannsynlighetsmodeller og Markovkjeder.
Bruk tallene 1 til 36 til å lage et magisk 6 x 6 kvadrat, slik at hver av de 6 linjer, hver av de 6 kolonner, og (helst også) begge diagonalene, har presis samme sum. I foredraget ser vi på hvordan man kan finne frem til slike magiske kvadrater, ikke ved å være smart tallteoretiker, men ved (a) å lage en smart nok sannsynlighetsmodell over alle mulige 6 x 6 kvadrater, som favoriserer gode forsøk, og så (b) lage en Markovkjede som simulerer fra denne. Etter en million simuleringer finner vi noen slike magiske kvadrater. Metodikken fungerer også til å løse sudoku og andre magiske oppgaver.
- Fagperson: Professor Nils Lid Hjort
- Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus
Mediefag
13.15 –14.00 – Politikk, mediene og lesekrisen
Forelesningen tar opp medieforskningens bidrag til å forstå konsekvensene av en overgang fra tekst til video og lyd som politisk kommunikasjon. Foreleser: Terje Rasmussen.
Sted: Auditorium 2, i Sophus Bugges hus
Musikk
09.15 –10.00 – Sound on Screen
A lecture covering some of the many exciting and immersive aspects of experiencing sound on screen. We will in particular discuss video game theory coupled with recent music-philosophical approaches to ‘embodied listening’. Examples include the game Super Mario Galaxy, and the films Sonic the Hedgehog 2 (2022) and Ready Player One (2018). Foreleser: Professor Nanette Nielsen
Sted: Auditorium 6 i Eilert Sundts hus
10.15 –11.00 – Musikalske KI-verktøy til bruk i skolen
KI er kommet for å bli, men hva er musikalsk KI, hva bør man fokusere på i undervisning og hvilke verktøy finnes? Denne forelesningen gir en kort innføring i ulike typer musikalsk KI, men fokuserer mest på ikke-kommersielle verktøy som enkelt kan tas i bruk på mobiltelefoner, nettbrett og laptop. Deltagene oppfordres til å teste selv underveis! Foreleser: Alexander Refsum Jensenius
Sted: Auditorium 6 i Eilert Sundts hus
11.15 –12.00 – Hvorfor er musikken som den er?
En innføring i musikkens historie, vanligvis forstått som Vestens musikkhistorie, er et obligatorisk førsteårsemne i mange musikkvitenskapelige institutter. Men hvorfor trenger studentene musikkhistorisk kunnskap, og hva slags musikkhistorie bør det være? I forbindelse med en faglig oppdatering av emnet «Musikkens historie. Kreativitet gjennom tidene» har den vanlige kronologiske tilnærmingen blitt erstattet med en tematisk motivert oppbygging, og det åpnes bredere perspektiver ved å inkludere eksempler på tvers av tidsepoker og fra ulike kulturer. Kritiske spørsmål rettet mot kanondanning og fagtradisjoner motiverer studentene til å reflektere over hva, når og hvor musikkens historie egentlig er. Med tanke på læringsmål som kritisk tenkning og akademisk skriving, bør musikkhistorie være mer enn en beskrivelse av fenomener og utviklinger, men utforske hvorfor musikken har blitt som den er. Foreleser: Judith I. Haug
Sted: Auditorium 6 i Eilert Sundts hus
12.15 –13.00 – Musikk og populærkultur
Hvordan kan populærmusikk brukes til å forstå samtid, identitet og kultur? I denne forelesningen presenteres fagfeltet musikk og populærkultur, med utgangspunkt i den nye årsenhet Music and Popular Culture og med særlig vekt på emnet Popular Music Studies. Populærmusikk er en sentral del av manges hverdag, men også et rikt studieobject som kan belyse spørsmål om identitet, teknologi, medier, makt og tilhørighet. Gjennom audiovisuelle musikkeksempler viser forelesningen hvordan populærmusikk kan analyseres og brukes i undervisningen som utgangspunkt for bredere kulturelle og samfunnsmessige problemstillinger. Foreleser: Ragnhild Brøvig
Sted: Auditorium 6 i Eilert Sundts hus
13.15 –14.00 – Ta-ta-ta-TAAAA. Om å lytte til lange musikkalske forløp
Vi blir bombardert med raske fragmentariske kulturelle uttrykk. Reels og clickbaits flimrer forbi. KI hjelper oss å skrive og lage resymeer. Barn gidder ikke å se en hel fotballkamp, bare målene i etterkant. Vi hører om talentfulle unge musikere som ikke orker å spille symfonier, bare korte virtuose stykker. Neste år setter Operaen opp hele Ringen. Hvem er den for? Hvordan kan vi få unge til å lytte til og få utbytte av en hel sonatesats eller en hel symfoni? Foreleser: Bjørn Morten Christophersen
Sted: Auditorium 6 i Eilert Sundts hus
Naturfag
09.15–10.00 Historier bak oppdagelser - forståelsen for vitenskap begynner i ung alder
Vet vi alt? Er det ikke noe nytt å oppdage? Et godt budskap til den yngre generasjonen, er å fortsette å være nysgjerrig. På den måten skjer nye oppdagelser. Kjernen i grunnforskningen er å være nysgjerrig og teste ut noe nytt. Det handler om å observere, få en ide og teste ideen (gjøre forsøk). Observasjoner fører dermed til ny kunnskap. I dette foredraget ønsker jeg å vise at vi fremdeles har mye å oppdage og finne ut, og oppfordre yngre generasjoner til å fortsette å spørre, undre og være nysgjerrige. Målgruppe: passer best for naturfaglærere (grunnskole, vgs1), samt lærere i kjemi, fysikk og matematikk.
- Fagperson: Professor Björn Martin Valldor
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
09.15–10:00 Et undervisningsopplegg om rust
I denne sesjonen får du smakebiter fra undervisningsopplegget Rust. I undervisningsopplegget får elevene i oppdrag å designe en daycruiser og foreslå hvilket metall de skal bruke i en offeranode slik at båtpropellen ikke ruster. De skal gjennom enkle forsøk og bruk av periodesystemet.no utforske hva som hemmer og framskynder rusting, og bruke kunnskapen og erfaringene til å løse oppdraget. Målgruppe: Naturfaglærere på ungdomsskole og Vg1.
- Fagperson: Førstelektor Berit Reitan og professor Majken Korsager
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
10.15–11.00 Læring i naturfag, hvordan skjer det?
Læring oppstår via sanseinntrykk som kommer inn til hjernen. Men hvordan skjer dette? Vi ser her på noen forskningsfunn relevant for naturfagslæring basert på et bredt evidensgrunnlag, slik som kognitiv last, modalitetsprinsippet, perseptuell læring osv. Målgruppe: Lærere i grunnskole og i videregående skole
- Fagperson: Universitetslektor Ellen Egeland Flø
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
10.15–11.00 Avslør naturens hemmeligheter med en laptop
Hylleraas-senteret ved Universitetet i Oslo er et ledende forskningsmiljø innen teoretisk kjemi, hvor fysikk, matematiske metoder og kunstig intelligens brukes til å forstå kjemiske og biologiske prosesser gjennom datamodellering.
I dette foredraget vil du finne ut hvordan teoretisk kjemi kan bidra til å besvare spørsmål som:
- Kan vi styre molekyler med laserlys?
- Er kjemien den samme overalt i universet?
- Er CO2 kun en klimatrussel, eller kan det bli brukt som drivstoff i det grønne skiftet?
- Finnes det alternativer til antibiotika mot multiresistente bakterier?
Målgruppe: Realfags- og matematikk-lærere på VGS.
- Fagperson: Professor Thomas Bondo Pedersen
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
11.15–12.00 Metaller for fremtiden: utfordringer og muligheter for utvinning av kritiske mineraler
Kritiske metaller er avgjørende for Norges bærekraftige fremtid og vil spille en sentral rolle innen energilagring, elektronikk og kjernefysisk energi. I denne presentasjonen vil jeg diskutere utfordringene og mulighetene ved utvinning av ressurser som beryllium, thorium, uran og sjeldne jordarter, samt behovet for en ansvarlig mineralindustri. Kunnskap i radiokjemi vil være essensiell for å sikre sikker og effektiv håndtering av radioaktive materialer, noe som er nødvendig for både bærekraftig utvinning og utvikling av nye teknologiske løsninger. Målgruppe: 10.trinn og vgs-lærere i realfag
- Fagperson: Stipendiat Leonard Rahn
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
11.15–12.00 Tverrfaglige dilemmaer i praksis – elevaktive arbeidsmåter.
Vi presenterer et tverrfaglig dilemma som kan knyttes til folkehelse, demokratisk deltakelse og bærekraft. Vi vil vise elevaktiviteter som engasjerer elevene i diskusjoner knyttet til problemstillingen. Målet er å utvikle elevenes kritiske refleksjon og deres evne til å uttale seg om en sak på grunnlag av faglige og godt begrunnede synspunkter. Målgruppe: Lærere på ungdomsskole og Vg1.
- Fagperson: Førsteamanuensis Eldri Scheie og stipendiat Marthe Arntzen
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
12.15–13.00 Inkluderende undervisning i naturfag
Med utgangspunkt i konkrete, utforskende aktiviteter viser vi hvordan du kan legge opp naturfagundervisninga for at alle elever skal oppleve trygghet, godt samspill, motivasjon og mestring. Selv om eksemplene er fra naturfag, egner sesjonen seg også for andre fag. Innholdet er hentet fra prosjektet Inkludering for alle, et samarbeid mellom Naturfagsenteret og Asker kommune, som handler om hvordan vi kan legge opp undervisninga for å skape et inkluderende læringsfellesskap. Målgruppe: Lærere på ungdomstrinnet
- Fagperson: Førstelektor Aud Ragnhild Skår og universitetslektor Maria Gaare Dahl
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
13.15–14.00 Trygg oppbevaring av kjemikalier
I denne workshopen blir du kjent med en av opplæringsmodulene på chesse.org og lærer hvordan farlige kjemikalier bør oppbevares for å redusere risiko for skader, brann og ulykker på skolen. Gjennom korte faglige innslag, refleksjon og konkrete oppgaver blir du tryggere på ansvar, regelverk og bruk av sikkerhetsdatablad. Du trenger pc eller nettbrett for å få et godt utbytte av workshopen. Målgruppe: Lærere i grunnskole og videregående skole
- Fagperson: Førstelektor Kirsten Fiskum og førstelektor Svein Tveit
- Sted: Auditorium 1, Livsvitenskapsbygningen
13.15–14.00 En leken start på timen med Skaperskolen
På denne sesjonen får deltakerne prøve ut mange ulike lekne startere som gir alle elever en positiv inngang til undervisningen. Starterne sikrer mestringsfølelse og kan ha ulike formål som å trene ferdigheter og aktivere forkunnskaper.
Målgruppe: Alle
- Fagperson: Universitetslektor Subashini Parameswaran Ruben og universitetslektor Geir Ramstad
- Sted: Auditorium 6, Livsvitenskapsbygningen
Norsk
09.15 –10.00 – Kva er vitsen med nynorsk?
Både elevar, lærarar og andre i samfunnet spør seg ofte kva vitsen er med å ha nynorsk. Lærarane i skulen skal helst ha eit godt svar på det spørsmålet når det kjem frå elevane deira. Då endar ein ofte med å peika på det historiske opphavet åt det nynorske skriftspråket på 1800-talet, og at nynorsk er jamstelt med bokmål i lovverket. Men det svarar på kvifor me har nynorsk i Noreg, ikkje kva vitsen med det er. So kva er då vitsen med nynorsk? Foreleser: Sverre Stausland
Sted: Auditorium 1 i Sophus Bugges hus
10.15 –11.00 – Norske vitneskildringer fra Auschwitz
I norsk litteratur har vi to vitneskildringer fra Auschwitz skrevet av politiske fanger. Videre har vi fem vitneskildringer fra norske jøder som ble arrestert og deportert fra Norge til Auschwitz og som kom hjem igjen. Disse syv bøkene utgjør et unikt korpus av norsk krigslitteratur. Samtidig er flere av bøkene lite kjent til tross for at de gir oss et enestående innblikk i fangenes ekstreme erfaringer. Vitneskildringene forteller om fangenskap, sult, tvangsarbeid og tap, men også om vennskap, håp og overlevelse. Foredraget formidler hvordan bøkene ble til og hvilken betydning de kan ha for vår felles minnekultur om Holocaust. Foreleser: Ståle Dingstad
Sted: Auditorium 1 i Sophus Bugges hus
11.15 –12.00 – Norsk samtidslitteratur etter 22. juli
22. juli er en historisk hendelse med ringvirkninger i kunst og kultur. Siden 2011 har den norske samtidslitteraturen kritisk undersøkt nasjonen, men også konfrontert globale kriser. I dette foredraget gir Tonje Vold et riss over samtidslitterære problemstillinger. Hun trekker inn aktuelle eksempler og diskusjoner, og diskuterer norsk samtidslitteratur som politisk, transnasjonal og verdensvendt. Foreleser: Tonje Vold
Sted: Auditorium 7 i Eilert Sundts hus
12.15 –13.00 – Ibsen i skolen
Henrik Ibsen har en unik posisjon i norsk litteratur, og han er en gjenganger i den norske skolen. Ibsens verker fortsetter å engasjere verden over, og de byr på et vell av aktuelle problemstillinger i og utenfor undervisningsrommet. I dette foredraget presenterer Aasta M.B. Bjørkøy, Mads B. Claudi og Janicke S. Kaasa aktuelle innganger til et utvalg av de Ibsen-verkene de har skrevet om i den nye boka «Å studere Ibsen». Slik gir de også nye forslag til svar på hvorfor vi fortsatt skal lese, diskutere og undervise om Ibsen. Forelesere: Aasta M.B. Bjørkøy, Mads B. Claudi og Janicke S. Kaasa
Sted: Auditorium 7 i Eilert Sundts hus
12.15 –13.00 – Hvordan bør og kan selvbiografiske fortellinger leses (også i klasserommet)?
Er de først og fremst individuelle livsskildringer, eller skal de gi allmenn/representativ kunnskap? Bør slike tekster leses med vekt på gjengivelse av virkeligheten slik den er, eller som en forhandling om hvordan virkeligheten kan og bør være? Jeg vil bruke eksempler fra blant andre Åsa Linderborgs Mig äger ingen, Jan Grues Hvis jeg faller, Nikolai Torgersens Gater jeg har levd og Andrev Waldens Jävla karlar. I tillegg skisserer jeg opp noen teoritradisjoner vi benytter oss av i arbeid med tekstene og gir noen eksempler på fortolkninger av verkene. Presentasjonen er et utdrag fra emnet «Skandinavisk livsskriving (life writing)». Foreleser: Anna Serafima Svendsen Kvam
Sted: Auditorium 1 i Sophus Bugges hus
13.15 –14.00 – Å lære et språk nummer tre
Mange som kommer til Norge og lærer norsk som andrespråk, har lært andre andrespråk før de lærer norsk. Norsk er dermed ikke språk nummer to, men kanskje heller språk nummer tre eller fire. I nyere forskning kalles dette tredjespråkinnlæring. Også norske skoleelever lærer et språk nummer tre når de lærer fremmedspråk i skolen. Felles for disse innlærergruppene er at engelsk ofte læres før språk nummer tre. I dette foredraget presenteres rykende fersk forskning på hvordan grammatikk i et språk nummer tre læres, og hvordan grammatikksystemene i språk nummer én og to virker inn i denne prosessen. Foreleser: Guro Busterud
Sted: Auditorium 7 i Eilert Sundts hus
Religion
09.15 –10.00 - Muslimske veivisere
Førsteamanuensis Nora Eggen: Muslimske veivisere som en skolebesøksordning: Hva, hvem, hvor, hvordan, hvorfor?
Gjennom Muslimske veivisere besøker muslimske ungdom skoler og tar imot klasser i ulike moskeer. Formålet for det offentlig støttede ung-til-ung-tiltaket er å møtes til dialog og samtale om hvordan det er å være ung muslim i Norge i dag. Gjennom disse møtene kan elever i ungdomsskolen og videregående skole få både innsikt og forståelse. Skolen kan ikke la besøket erstatte undervisning, men besøkene kan brukes i skolens arbeid med ulike tema og kompetansemål. Samtidig representerer ikke veiviserne noen andre enn seg selv. I denne forelesningen ser vi på både mulighetene og dilemmaer som kan oppstå i forbindelse med veiviserbesøkene.
Sted: Seminarrom 311, Domus Theologica
09.15 –10.00 - Geniale gravferder?
Gravferder er en av våre viktigste overgangsriter. De kan være svært forskjellige, alt etter hvem som gravlegges, og hvem de etterlatte er. Denne forelesningen bruker gravferder – og alt som hører til – for å utvide bildet av Norges ulike tros- og livssynssamfunn, og for å ta opp noen av dagens samfunnsutfordringer. Foreleser: Nora Stene
Sted: Seminarrom 1, Sophus Bugges hus
10.15 –11.00 Kirkekunst i middelalderen
Førsteamanuensis Ragnhild Bø: Volto Santo-krusifikser i Norden.
Det mirakuløse krusifikset Volto Santo i Lucca var et av middelalderens viktigste pilegrimsmål. Krusifikset – og kulten knyttet til det – fikk stor innflytelse på kristen billedkunst og inspirerte lokale varianter også i nordiske kirker.
Sted: Seminarrom 311, Domus Theologica
11.15 –12.00 Klimaendring og religion
Førsteamanuensis Jens-Ole Köhrsen: What Does Climate Change Have to Do with Religion? The Environmental Dimensions of Religion
This presentation examines the ways in which religions can be relevant to addressing climate change and other environmental challenges. It highlights how religious communities possess various resources that can foster transitions toward more sustainable societies, such as their influence on the moral values and behaviors of their members. At the same time, these resources may also be used to hinder sustainability efforts or contribute to environmental harm. The presentation therefore explores both the constructive and the potentially obstructive roles that religions can play in shaping responses to environmental issues.
Samfunnskunnskap
09.15 –10.00 Hjerneutvikling og betydningen av tidlig livstress
Forelesningen gir en innføring i hjernens utvikling fra fosterlivet til ungdomsalderen. Den gjennomgår sentrale cellulære prosesser og anatomiske endringer, og belyser hvordan både genetikk og miljø former hjernens utvikling. Et særlig fokus rettes mot konsekvensene av tidlig livsstress, inkludert omsorgssvikt, fattigdom og familievold, og hvordan dette kan påvirke hjernens modning og mental helse på sikt.
- Foreleser: Christian Tamnes
- Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus
09.15 –10.00 Mangfold og inkludering i dataspill
Hva kan dataspill tilby oss for utforskning av og fortellinger om kjønn, etnisitet og seksualitet? Denne forelesningen diskuterer mangfold og inkludering i dataspill, og hvordan det i løpet av det siste tiåret har blitt et mye viktigere fenomen. Hva er de sentrale utviklingstrekkene, og hvilke unike muligheter og utfordringer byr dataspill på for mangfoldig representasjon? Dette er blant spørsmålene som forelesningen vil drøfte, og det vil bli brukt eksempler fra mange ulike typer dataspill.
- Foreleser: Joakim Johansen Østby
- Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
10.15 –11.00 Normal, naturlig og sosialt: Hva er egentlig seksualitet?
Hvorfor har vi sex? For å spre våre gener, tenker du kanskje. Men er det så enkelt? Hvorfor oppleves noen situasjoner som seksuelle, mens andre – med nesten identiske handlinger – ikke gjør det? I dette foredraget utforsker vi hvordan seksualitet formes av kultur, tid, normer og læring, og hvordan ideer om «normal» og «naturlig» skapes og opprettholdes, med eksempler fra historie, kultur og synet på onani.
- Foreleser: Nantje Fischer
- Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
11.15 –12.00 Er det håp for personer med psykoselidelse?
Det er mange myter knyttet til psykoselidelser, som at personer med psykoselidelse er uberegnelige og farlige, eller at de ikke kan bli bedre eller friske. Dette er ikke i tråd med moderne forskning. Disse fordommene har alvorlige konsekvenser ved å føre til at personer med psykose blir diskriminert i arbeidslivet, på boligmarkedet, i helsevesenet og sosialt. De fleste opplever stigmatisering som mer belastende enn selve lidelsen. Det er derfor helt vesentlig å bekjempe stigma. En måte å gjøre dette på er å spre kunnskap om hvor mange med psykoselidelse som faktisk blir bedre eller friske. Dette er derfor tema for denne forelesningen.
- Foreleser: Carmen Simonsen
- Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
12.15 –13.00 Selskap og slektskap: familiekapitalister i dagens Norge
Til tross for at Norge kjennetegnes av en sammenpresset lønnsstruktur og en universell velferdsstat, er opphopningen av formue på få hender langt mer markant enn den som preger mange Europeiske land. Men hvem er store norske eiere? Og hvor utbredt er slektsforbindelsene mellom dem som eier og kontrollerer store norske foretak? Hva kan kartleggingen av familiebånd fortelle oss om økonomisk makt i dagens Norge?
- Foreleser: Maren Toft
- Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus
Samfunnsøkonomi
09.15 –10.00 Foreldrebanken – er boligdrømmen bare for de med rike foreldre?
Stadig flere unge får hjelp av foreldrene til å kjøpe sin første bolig. Men hva skjer med dem som ikke har rike foreldre? Er boligdrømmen i ferd med å bli forbeholdt de heldige få?
- Foreleser: Ragnar Enger Juelsrud
- Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
10.15 –11.00 Hva betyr norsk gass for globale klimautslipp?
Hvordan vil egentlig mer eller mindre norsk gass til Europa kunne påvirke globale klimautslipp? Presentasjonen ser på samspillet mellom gass, kull og fornybar energi – og hvordan klimapolitikk i et gasseksporterende land kan få uventede konsekvenser.
- Foreleser: Katinka Kristine Holtsmark
- Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
11.15 –12.00 Finans, økonomi og kunstig intelligens
Et foredrag om hvordan vi ser på kunstig intelligens i finansmarkedene, i realøkonomien og i studieprogrammet Økonomi og finans.
- Foreleser: Torje Meyer Hegna
- Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus
Sosialantropologi
10.15 –11.00 Når tilhørighet blir ekskludering: Hva driver ekstremisme – og hva virker i forebygging?
Hva driver mennesker inn i ekstremisme, og hvordan har betingelsene for radikalisering endret seg i en digital tidsalder? Med utgangspunkt i forskning, feltarbeid og arbeidet i den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen belyser Cathrine Thorleifsson sentrale drivere bak radikalisering og ekstremisme. Foredraget gir innsikt i hvordan utenforskap, identitet, fellesskap, globaliserte kriser og digitale miljøer kan virke sammen. Thorleifsson diskuterer også hva vi vet om forebygging, og hvordan demokratiske fellesskap kan styrkes.
- Foreleser: Cathrine Thorleifsson
- Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus
12.15 –13.00 Antropologiens rolle i en stadig mer urolig verden: mellom geopolitikk og hverdagsliv
Den gamle verden hvor USA regjerer uimotsagt er ved veis ende. Flere stormakter konkurrer nå om makten, i flere forskjellige geografiske arenaer. Denne geopolitikken blir ofte forstått gjennom abstrakte prosesser, påvirkninger, og utvekslinger. Slike forklaringer overser ofte menneskers livsverdener, og hvordan de er vevet inn i stedsbetingede kulturelle, religiøse, og økonomiske forutsetninger. Med utgangspunkt i Kurdistan, som er mitt regionale ekspertisefelt, skal denne forelesningen vise hvordan antropologien kan mobiliseres for å forklare Kurdisk geopolitikk, med utgangspunkt i menneskers levde liv.
- Foreleser: Axel Rudi
- Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Utdanningsvitenskap
09.15 –10.00: Trenger vi et eget teknologifag i skolen?
I 2026 leverte en arbeidsgruppe en rapport til UDIR med argumenter for og i mot et nytt teknologifag i skolen. Rapporten inneholder også en beskrivelse av hva et slikt fag burde inneholde for å forsøke dekke behovene for kunnskap hos dagens skoleelever. Arbeidsgruppa legger blant annet vekt på at et teknologifag ikke betyr økt teknologibruk i skolen og at digital ansvarlighet, kritisk bevissthet sammen med skapende arbeid, bør være sentralt i framtidens skole.
Sted: Auditorium 1 i Helga Engs hus
09.15–10.00: Privat praksis eller kollektiv utvikling? Ledelse av veiledning i skolens profesjonsfellesskap
Vi belyser hvordan ledelse av ulike former for veiledning; veiledning av lærerstudenter, veiledning av nyutdannede og kollegaveiledning kan bidra til den kollektive utviklingen i profesjonsfellesskapet. På tross av at veiledning løftes frem som viktig i profesjonsfelleskapet, kan veiledning i lærerprofesjonen vise seg å være utfordrende å lede, og ofte være noe som foregår uformelt og i liten skala, og ikke som en godt integrert praksis i skolen. Hvordan kan man tenke om ledelse av veiledning for at det skal bidra til kollektiv utvikling i profesjonsfelleskapet? Kom og hør oss utforske og diskutere denne muligheten!
Sted: Auditorium 3 i Helga Engs hus
10.15 –11.00: Tilpasset opplæring – hva betyr lovendringene for det profesjonelle arbeidet i skolen?
Tilpasset opplæring står sentralt i norsk skolelovgivning og har fått nytt innhold med den nye opplæringsloven. Hva betyr det når loven i større grad knytter skolens ansvar til tilfredsstillende utbytte, vurdering og oppfølging innenfor tydeligere rettslige rammer? Foredraget sammenlikner norsk skolelovgivning fra 1975 til i dag og viser hvordan reguleringen både utvider og tydeliggjør det profesjonelle ansvaret i skolen. Det belyser også en viktig forskyvning i reguleringen av skolen: fra generelle handlingsregler til sterkere vekt på rettslige standarder. Samtidig knyttes de generelle kravene som gjelder alle elever til regler om individuell tilrettelegging for elever med særskilte behov for oppfølging. Foredraget spør også hvor langt krav til utbytte, oppfølging og dokumentasjon kan trekkes før de utfordrer rammene for en inkluderende fellesskole.
Sted: Auditorium 1 i Helga Engs hus
10.15 –11.00: Skjønnlitteratur som inngang til arbeid med livsmestring
Hvordan kan vi undervise i livsmestring i fagene engelsk og norsk? Denne forelesningen tar utgangspunkt i forskning gjort av ungdomsskolelærer og stipendiat Ingrid Evertsen i forskningsprosjektet EDUCATE (Evaluering av fagfornyelsen i fag) ved UiO. 18 lærerintervjuer og 125 undervisningstimer i engelsk og norsk fra 8. og 10. trinn, gir et unikt innblikk i hvordan livsmestringstematikk kan bli en del av fagspesifikk undervisning. Dette skjer for eksempel når det leses noveller og drøftes utfordringer karakterer står i. Forelesningen bidrar med enkle grep lærere kan ta for å koble undervisning tettere på elevenes egen livsverden, samt beskriver hvordan fagene engelsk og norsk gir rom for å jobbe parallelt med literacy og livsmestringsferdigheter. Skjønnlitteratur har en sentral rolle i livsmestringsundervisning i disse fagene.
Sted: Auditorium 3 i Helga Engs hus
11.15 –12.00: Undervisning om bærekraftig utvikling etter LK20
Gjennom prosjektet EVA2020 har vi fulgt undervisning om de tverrfaglige temaene i ungdomsskole og videregående skole etter fagfornyelsen. I denne forelesningen ser vi nærmere på undervisning knyttet til temaet bærekraftig utvikling. Noe av det vi finner er en gjennomgående individualisering der store samfunnsutfordringer som klima- og miljøkriser blir redusert til spørsmål om individuelle forbrukshandlinger. Også konfliktperspektiver som er en del av den offentlige samtalen, er lite synlig i den undervisningen vi har fulgt. I forelesningen diskuterer vi hva årsakene til dette kan være, og vi reflekterer over hvordan bærekraftdidaktikken kan utvikles sånn at elever kan få en dypere forståelse av samfunnsmessige sammenhenger, relasjoner og strukturer. Dette vil også kunne gi elever flere muligheter til handling.
Sted: Auditorium 3 i Helga Engs hus
11.15 –12.00: KI og skriving i klasserommet
Presentasjonen vil gå i gjennom noe av den siste forskningen som er gjort på KI og skriving i utdanning. Etter å selv ha eksperimentert med bruk av KI i klasserommet, også i vurderinger, deler jeg erfaringer og refleksjoner fra arbeidet, og åpner for felles refleksjon rundt noen av problemstillingene som dukker opp i denne typen arbeid. Foreleser: Tone Hagerup
Sted: Auditorium 1 i Sophus Bugges hus
12.15 –13.00: Kollegaveiledning for profesjonell utvikling – innsikter fra forskning og praktiske tips for organisering og gjennomføring
Denne forelesningen gir en introduksjon til kollegaveiledning som metode for profesjonell utvikling for lærere og skoleledere. Med utgangspunkt i forskning om kollegial læring presenteres sentrale prinsipper for hvordan strukturert dialog om autentiske utfordringer kan fremme refleksjon, felles problemløsning og utvikling av profesjonell praksis. Forelesningen gir også en oversikt over ulike modeller for kollegaveiledning, sentrale suksessfaktorer og praktiske råd for hvordan kollegaveiledning kan organiseres og gjennomføres basert på ulike behov og i ulike kontekster.
Sted: Auditorium 1 i Helga Engs hus
12.15 –13.00: Lesing på skjerm for de med lesevansker – til hjelp eller hinder?
Debatten om skjermbruk i klasserommet er en het potet om dagen. Resultater fra de senere storskalaundersøkelsene viser at mange norske elever strever med lesing, og mye av bekymringen tilskrives skjermbruk i og utenfor skolen. Til tross for flere tiår med forskning på feltet så har elever som strever med lesing blitt noe oversett. I denne forelesningen vil jeg redegjøre for denne historien, presentere det vi vet om fordeler og ulemper med skjermbruk i klasserommet for de som strever med lesing, og avslutte med innspill på hva vi behøver mer kunnskap om i tiden fremover.
Sted: Auditorium 3 i Helga Engs hus
13.15 –14.00: Kognitiv mesterlære: Om å gjøre egen tenkning synlig i interaksjon med samtaleroboter i klasserommet
Forelesningen presenterer det pågående innovasjonsprosjektet «Læring i algoritmenes tidsalder». Her har vi sammen med aktører fra Senter for innovasjon og læring i Asker kommune utviklet et tilpasset design av samtaleroboter fra en stor språkmodell til fag i skolen (ChatGPT). Vi vil presentere hvordan lærere har modellert og støttet elevers faglige bruk samtaleroboter i lys av kognitiv mesterlære.
Sted: Auditorium 1 i Helga Engs hus
13.15 –14.00: Ledelse av læringsarbeid i profesjonsfellesskapet - muligheter og utfordringer
Etter iverksettingen av LK2020/2020S har både ledere og lærere i skolen blitt utfordret på mange områder. Ett av disse er profesjonsfellesskapets rolle i skolens utviklingsarbeid. Overordnet del understreker at skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis (s. 18). Dette kan både utfordre vår forståelse av hvordan ledelse og læring forstås og utformes, men også gi mange muligheter og et større handlingsrom på hver enkelt skole. Denne forelesningen vil ta utgangspunkt i teori og forskning knyttet til tematikken, samt bruke erfaringer fra praksisfeltet både fra et leder- og lærerperspektiv. Foreleser vil legge opp til refleksjon og erfaringsdeling. Dette er en forelesning som passer alle som jobber i utdanningssektoren.