Om prosjektet
Groove er mer enn en enkel beat – den oppstår i samspillet mellom flere rytmelag, og beskrives ofte som den særegne drivkraften i musikk som gjør at vi får lyst til å bevege oss.
Prosjektet «GROOVE» tar utgangspunkt i tradisjoner som har formet populærmusikken, særlig afro-diasporiske sjangre som funk, reggae og samba.
Vi undersøker hvordan kontraster mellom enkle og mer komplekse rytmer, fordelt på instrumenter som trommer, bass, gitar/keys og vokal, skaper glede og bevegelseslyst.
GROOVE stiller tre spørsmål:
- Hvordan kombineres og fordeles rytmemønstre på tvers av instrumenter i sentrale groove-tradisjoner, og hvor ofte forekommer bestemte kombinasjoner, det vi kaller «groove-arketyper»?
- Kan vi bygge et gjennomsiktig, etterprøvbart rammeverk som kategoriserer slike kombinasjoner?
- Hvordan former disse kombinasjonene glede og bevegelseslyst?
Metode
GROOVE kartlegger hvilke «groove-arketyper» som går igjen og beskriver hvordan de er bygd opp ved å modellere strukturen deres med databasert lydanalyse assitert av KI-verktøy. Gjennom lytterstudier tester også vi hvordan lyttere fra ulike kulturer reagerer – finnes det universelt tiltrekkende kombinasjoner, eller er de kulturspesifikke?
Vi kombinerer musikkteori med analyse av rytmekognisjon, det vil si hvordan mennesker oppfatter rytme, og musikk-informasjonsgjenfinning («music information retreival [MIR]»), som handler om å bruke algoritmer for å måle og sammenligne lydmønstre.
Mål
Målet med prosjektet er å gi et presist og tilgjengelig rammeverk som kan brukes på tvers av sjangre og kulturer, og som bedre forklarer hvorfor enkelte grooves kjennes mer uimotståelige enn andre.
