Å forstå KI er fremtidens viktigste kompetanse

Mennesker og millarder

Regjeringen satte av en milliard til KI, og UiO fikk to av landets største satsinger. Professor i statistikk og leder for det nyetablerte TRUST-senteret, Arnoldo Frigessi, mener Norge trenger nye studenter som kan utvikle KI, ikke bare bruke eksisterende verktøy.

– Hvis vi bare bruker ferdiglaget KI, da kan vi bare bruke den til det den er laget for. Skal vi forme fremtidens teknologi, må vi forstå hva som skjer. Norge trenger tusenvis av nye studenter som vil lære å forstå og lage kunstig intelligens.

Frigessi mener kunstig intelligens er en historisk karrieremulighet.

– Når du kommer ut med en bachelor eller master der KI er en sentral del av studiet, kan du jobbe tre år i Ruter, fem år i en bank og deretter sju år på et sykehus – og hele veien være helt i kjernen av det virksomhetene er opptatt av. Det er ganske unikt.

Professor i statistikk og leder for Integreat-senteret, Ingrid Glad, er tydelig på hvorfor studenter ikke bør nøye seg med å «bruke KI-verktøy».

– Å bruke KI er kortsiktig. Å forstå KI er langsiktig. Det er forskjellen på å kunne bruke et instrument og å kunne bygge det.

Hun forklarer at akademiske KI-studier gir en type kompetanse som varer:

– Hvis du virkelig forstår hvordan algoritmene virker, kan du alltid være oppdatert. Du kan lage dine egne algoritmer, være kritisk, og forme teknologien.

Ikke et rent teknologifag

Studentene ved UiO utdannes ikke for dagens verktøy, men for de neste tiårene. Med forskningsbasert undervisning vil studentene være tett på den beste forskningen.

UiOs KI-senter TRUST skal utvikle pålitelig og forståelig kunstig intelligens. På KI-senteret MishMash utforskes KI i kreative prosesser. I tillegg vil to sentre for fremragende forskning også utvikle fagene: På senteret RITMO studerer forskerne samspillet mellom mennesker og maskiner, og på INTEGREAT forskes det på de grunnleggende informatiske, matematiske og statistiske metodene som gjør KI mulig.  

– Det som er unikt med UiO er at vi har disse tverrfaglige sentrene som skaper samarbeid på tvers av teknologi, statistikk, filosofi, jus, medisin, humaniora og kunst. Det er utrolig spennende for studenter, sier Frigessi.

Professor i musikkvitenskap og leder for både MishMash og RITMO, Alexander Refsum Jensenius, forklarer at KI ikke kan forstås bare som et teknologifag.

– Kunstig intelligens er ikke én ting. Ulike algoritmer finnes i nesten all teknologi rundt oss.

MishMash jobber i skjæringspunktet mellom kunst, kreativitet og teknologi.

– Vi jobber i møtepunktet mellom mennesker og maskiner. Vi utvikler nye modeller, vi tester dem i kreative prosesser, og så reflekterer vi over hvordan de fungerer.

Der store internasjonale satsinger utvikler gigamodeller, fokuserer forskere ved RITMO og MishMash på noe helt annet:

– Vi er veldig interessert i små modeller i samspill med mennesker.

KI trenger jenter

Alle tre fagpersonene peker på behovet for mangfold i utviklingen av KI.

– Det er for få jenter som studerer KI, og det er et kjempeproblem. Uten jenter kommer ikke KI til å være pålitelig, bra og nyttig. Vi trenger hele mangfoldet for å lage disse instrumentene. Denne diversiteten er ikke der i dag.

Jensenius legger til at dagens KI-modeller ofte reflekterer skjevheter fra miljøene som har utviklet dem.

– Mange KI-modeller i dag har skjevheter fordi de ikke er mangfoldige nok. Hvis KI skal fungere for samfunnet, må kompetansen som bygger den nye teknologien speile samfunnet.

Glad oppsummerer behovet for akademisk KI slik.

– KI påvirker alle fag, alle sektorer, alle deler av samfunnet. Det kommer til å være KI i alle fagområder, og derfor trenger vi mange studenter som vil være med på denne reisen sammen med oss.

Interessert i forskningsnyheter?

• Les om nye funn og innsikt fra UiO på Forskningsnytt