HIS2375 – Annerledeslandet? Norge, Norden og europeisk integrasjon 1947-2000
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Etter at de nordiske landene lenge hadde utgjort en gruppe som sammen med Storbritannia stod utenfor integrasjonsprosessene i Europa, valgte landene i 1972 og i 1994 forskjellige tilpasninger til det som i dag er Den europeiske Union. Norge og Island står fortsatt utenfor EU, mens Danmark, Sverige og Finland deltar i samarbeidet - riktignok med noe ulik profil.
Emnet er bygd opp rundt to hovedtemaer: De nordiske - primært de skandinaviske - lands reaksjoner på og tilpasninger til de europeiske integrasjonsprosessene, og de samme lands forsøk på å etablere egne samarbeidsorganisasjoner. Startpunktet er lanseringen av Marshallplanen i 1947. De amerikanske kravene til europeisk samarbeid som motytelse for dollarhjelpen bidro til å utløse alle de ulike varianter av økonomisk og politisk integrasjon som preget forholdet mellom de vesteuropeiske landene frem til 1989: bredt vesteuropeisk samarbeid, kontinentaleuropeisk integrasjon, nordatlantisk-vesteuropeisk samarbeid, anglo-skandinavisk samarbeid og skandinavisk integrasjon. De skandinaviske reaksjonene på den kontinentaleuropeiske prosessen var på 1940- og 1950-tallet gjennomgående negative. I stedet ble det lansert planer om skandinavisk eller nordisk samarbeid i flere omganger frem til 1970, pluss anglo-skandinavisk samarbeid og nordatlantisk samarbeid. Disse ideene ble enten ikke realisert eller fikk et relativt kortvarig liv.
Emnet tar for seg de skandinaviske/nordiske lands økonomiske struktur, markedsorientering, politiske struktur og mentaliteter for å forklare holdningene til og reaksjonene på de europeiske integrasjonsprosessene. Det legges vekt på landenes historiske erfaringer, i særlig grad fra krisen i mellomkrigstiden og andre verdenskrig. Norges rolle i forsøkene på å etablere skandinavisk samarbeid blir gitt særlig oppmerksomhet. Norge var i 1940- og 1950-årene både initiativtageren til forhandlinger, og mest motvillig til å realisere planene. Denne dualismen må analyseres både i lys av økonomisk struktur og markedsorientering, og en historisk betinget norsk ambivalens til nordisk samarbeid.
Emnet trekker også inn de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring i perioden, som en forklaring på det manglende gjennomslag for samarbeidsplanene.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:
Det står dessuten i nær sammenheng med:
Andre anbefalte emner:
Hva lærer du?
Studentene skal ha kjennskap til Marshallplanen og de forskjellige europeiske integrasjonsinitiativene som fulgte i kjølvannet av den, og skal kjenne de nordiske lands reaksjoner på både den amerikanske planen og de europeiske integrasjonsvariantene. Det er i denne sammenheng viktig å kunne skjelne de ulike nordiske landenes syn fra hverandre, og å forstå årsakene til landenes forskjellige holdning til integrasjon. Det kreves særlig kjennskap til Norges synspunkter og den politiske, økonomiske og mentale bakgrunnen for disse. I tillegg til de skandinaviske/nordiske holdningene til integrasjonsprosessen i Europa, skal studentene kjenne til forsøkene på å lansere skandinaviske eller nordiske samarbeidstiltak, og skal kunne forklare hvorfor disse aldri fikk noe varig liv. Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig.
Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte Norges og andre nordiske lands holdninger til både nordisk og europeisk integrasjon.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)
NB: Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen.
Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema
Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bedømmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.
Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.