Et barns fantasinivå er svært høyt, og «da jeg var ung lekte vi med pinner, pappesker og tomme ølflasker». Nå trenger man ikke lete lenge får å se en IPad-baby med øynene klistret fast i en skjerm som spiller av en KI-generert barnevideo fra YouTube. Lekene som var populære på 50/60-tallet var faktisk mye mer mekanisk kompliserte enn de vi ser nå. De hadde ofte deler i metall med skarpe kanter, moterer og farget tinn som skulle etterligne forskjellige lastebiler, tog, maskiner, osv.
Mange av dem hadde som formål å ruste barnet opp til voksenlivet. Det kommer så klart opp et klasseskille problem her også, med tanke på at et klassisk togsett med skinner, tog, tilbehør og hele pakka ikke var like tilgjengelig for alle prisklasser. Det som var tilgjengelig var kanskje enklere leker i tinn eller tre, der man måtte la selve leken styres av fantasien alene.
Så, tilbake til hjulet og pinnen. Den første hjul-pinne-leken daterer tilbake til Asia for omtrent 3000 år siden, og i Europa ble det oppdaget for omtrent 1700 år siden. I antikken ble hjulet og pinnen brukt hovedsakelig som en form for trening eller koreografert dans på sportsarrangementer av voksene mennesker. For nei, det er ikke bare-bare å trille et hjul med en pinne, du må ha ryggen rett samtidig som du er målbevisst med hvor du og hjulet ditt skal. Samtidig som det ble sett på som en nogen lunde seriøs sport, ble leken også populær blant barn ettersom det ble sett på som sunt for kropp og sinn. Det var faktisk så gøy at det var populært helt frem til 1500-tallet der det spredde seg til blant annet England. I England var ikke denne leken like respektert ettersom det ble sett på som en stor plage i gatene da det løp barn rundt i hutt og pine med disse hjulene. Det ble ett så stort problem at det ble en sak i avisen kjent som The Hoop Nuisance, og politiet prøvde hardt å stoppe denne harmløse leken, som fikk samfunnet til å forstå at det kanskje ikke var så farlig likevel.
Logg inn for å kommentere