Informasjon til sensor: Alle kriteriene skal inngå i den samlede vurderingen. Hver kandidat vurderes individuelt i forhold til emnets læringskrav, det gjennomføres ikke aktiv normalfordeling.
Generelt sensorveiledningsskjema
Informasjon om aktuelt emne
| Emnekode og navn | FINF5002 – Masteroppgave i forvaltningsinformatikk |
| Læringskrav og litteraturliste | Våren 2025 |
| Nivå og forkunnskapskrav | Masternivå Alle øvrige deler av Forvaltningsinformatikk (master - to år) skal være gjennomført før arbeidet med masteroppgaven begynner. Etter søknad til AFIN kan det gis tillatelse til at masterarbeidet påbegynnes selv om ett semi-obligatorisk emne eller valgfritt emne gjenstår. |
| Eksamensform og aktuelle hjelpemidler | Masteroppgave - en individuell 30 studiepoengs masteroppgave bør inneholde ca. 15 000 ord, men kan ikke overskride 18000 ord
|
| Sist oppdatert | 31.01.2025 |
Generell beskrivelse
Masteroppgaver i forvaltningsinformatikk gir en uttelling på 30 studiepoeng. Oppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid innen forvaltningsinformatiske emner. Oppgaven kan skrives på norsk, nordiske språk eller engelsk, eventuelt andre språk etter nærmere avtale med veileder.
Ved vurdering av oppgaven benyttes den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Oslo.
Masteroppgaver i forvaltningsinformatikk skal:
- ha et omfang på 35 – 45 sider, og ikke overstige 18.000 ord (inklusive fotnoter og litteratur- og kildeliste). Veileder kan godkjenne avvik fra denne rammen.
- utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid utført på en forskningsetisk forsvarlig måte;
- inneholde en avgrenset, tydelig, fruktbar og forskbar forvaltningsinformatisk problemstilling, dvs. en problemstilling som kombinerer minst to av følgende tre perspektiver: juridiske, informatiske og samfunnsvitenskapelige;
- inneholde drøftelser av egne forskningsmetoder med vekt på diskusjon av problemer og usikkerheter knyttet til gjennomføring av det metodiske opplegget, og den mulige betydningen av dette for funnene i undersøkelsene;
- inneholde anvendelse av relevant teori. I oppgaver som ikke har teoretiske problemstillinger, er det ikke krav om redegjørelse for teori ut over det som kreves for teorianvendelsen;
- inneholde redegjørelse for og drøfting av egne funn. Eksisterer det andre undersøkelser som belyser samme eller nært beslektet problemstilling, skal egne resultater drøftes opp mot disse undersøkelsene;
- ha en konklusjon som forholder seg til problemstillingene. En del av konklusjonen kan gjerne være begrunnet kritikk av den teori som er anvendt, og reformforslag med bakgrunn i resultatene fra de undersøkelser som er gjort.
Nærmere, overordnede retningslinjer for sensuren
I tillegg til karakterbeskrivelsene (jf. nedenfor) kan følgende spørsmål være veiledende for sensuren:
- Er problemstillingen klar, presis, og forskbar?
- Er fremstillingen logisk oppbygget, og er det en sammenheng mellom de forskjellige delene i oppgaven?
- Er den anvendte metoden formålstjenlig for å finne vitenskapelig holdbare svar på problemstillingene?
- Viser de metodiske drøftelsene at studenten er metodisk bevisst og reflektert?
- Er analyse, fortolkning og drøfting faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen?
- Er faglitteraturen relevant og oppdatert, og blir den brukt på aktiv måte i drøftelsene?
- Er analysen og konklusjonene rimelige og konsistente med det empiriske og teoretiske grunnlaget?
- Er nødvendige referanser med i teksten og litteraturlisten, og er de øvrige formelle sidene ved framstillingen i orden?
- Gir masteroppgaven et originalt eller kreativt bidrag til forskningen på sitt område?
- Er det faglig sett en vanskelig oppgave studenten har tatt for seg?
- Er oppgaven skrevet med et klart og godt forståelig språk?
Masteroppgaver kan ha mange ulike kvaliteter, og kan både ha styrker og svakheter. I vurderingen av oppgaven skal sensor legge vekt på helheten. Dersom en oppgave viser originalitet, kreativitet eller evne til selvstendig resonnement, skal slike kvaliteter honoreres, og kan delvis oppveie eventuelle svakheter ved oppgaven med inntil én karakter (dvs. en av de nevnte kvaliteter kan være avgjørende for valg av karakter der nivået ligger i skjæringspunktet mellom to karakterer, og kan i beste fall gi én karakter bedre resultat enn hva som ville vært oppnådd uten en av de nevnte kvaliteter).
Karakterbeskrivelse
De følgende karakterbeskrivelsene er skjematiske retningslinjer som må praktiseres med smidighet. Hvert punkt er ikke tillagt en bestemt vekt. Det forutsettes at sensor tar stilling til relevans for betydning av hvert punkt, og tar stilling til hvilke beskrivelser som passer best for hvert eksamensarbeid. For eksempel vil noen beskrivelser under karakteren C og noen beskrivelser under karakteren B passe best for en besvarelse. Sensor må på det grunnlaget gjøre en helhetsvurdering og avgjøre om samlet vurdering skal tilsvare karakteren C eller karakteren B.
| Karakter | Beskrivelse |
A: Fremragende
| Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. 1) Kandidaten demonstrerer svært god innsikt i forvaltningsinformatiske perspektiver og teori, og har tydelig satt seg svært godt inn i relevant faglitteratur. Problemstillingene for oppgaven er klart definert og lette å forstå. |
| B: Meget god | Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. 1) Kandidaten demonstrerer meget god innsikt i forvaltningsinformatiske perspektiver og teori, og har satt seg meget godt inn i relevant faglitteratur. Problemstillingene for oppgaven er klart definert og lette å forstå. |
| C: God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. 1. Kandidaten demonstrerer god innsikt i forvaltningsinformatiske perspektiver og teori, og har satt seg inn i relevant faglitteratur. Problemstillingene for oppgaven er hovedsakelig godt definert, men inneholder uklare formuleringer. |
D: Brukbar
| En akseptabel prestasjon men noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. 1. Kandidaten viser nokså god, men under gjennomsnittet, innsikt i forvaltningsinformatiske perspektiver og teori, og har satt seg inn i relevant faglitteratur. Problemstillingene for oppgaven er beskrevet, men er til dels uklare. |
| E: Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. 1. Kandidaten viser ikke mer enn tilstrekkelig innsikt i forvaltningsinformatiske perspektiver, teorier, relevant faglitteratur. Problemstillingene for oppgaven er uklare. |
| F: Ikke Bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 1. Kandidaten viser ikke tilstrekkelig innsikt i forvaltningsinformatiske perspektiver, teorier, relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Problemstillingene for oppgaven er helt uklart definert eller ikke beskrevet. |