KRIM2101 - Fordypningsoppgave i kriminologi

Sensorveiledning for Fordypningsoppgave i kriminologi

Informasjon om aktuelle emne

Emnekode og navn	KRIM2101 – Fordypningsoppgave i kriminolog i
Læringskrav og litteraturliste	Finnes på semestersiden
Nivå og forkunnskapskrav	Bachelornivå. Opptak forutsetter at man har bestått emnene KRIM1100 - Innføring i kriminologi, KRIM1500 Lovbrudd, lovbrytere og ofte, KRIM1300 Sosial kontroll og KRIM2000 Sentrale teoretiske perspektiver eller tilsvarende. I tillegg må man ha bestått emnene SOSGEO1120 – Kvantitativ metode og SVMET1010 – Kvalitative metoder.
Eksamensform og aktuelle hjelpemidler	Innlevering av oppgave på mellom 8000 – 12000 ord og muntlig eksamen.
Sist oppdatert	02.01.2024

KRIM2101 – Fordypningsoppgaven i kriminologi er på 20 studiepoeng, og oppgaven skal være et begrenset, selvstendig forskningsarbeid, med omfang på 8000 til 12000 ord (inntil 30 sider).

Studenten kan samle inn materiale som bearbeides, analyseres og drøftes med grunnlag i et eller flere teoretiske perspektiv. Fordypningsoppgaven kan være basert på ulike typer empirisk materiale; det kan være data som er samlet inn gjennom intervjuer, observasjon eller bruk av foreliggende tekster som offentlige dokumenter, artikler eller innslag fra media og bilder. Studentene kan også skrive litteraturanalyse, som baserer seg på gjennomgang av foreliggende samfunnsvitenskapelige undersøkelser og forskning. I slike oppgaver er det viktig med å ha en selvstendig tilnærming og problemstilling. Det er også mulighet for å skrive teoretiske oppgaver. Disse oppgavene drøfter forholdet mellom vitenskapelige tekster, teoretikere eller teoritradisjoner med utgangspunkt i en problemstilling studentene selv velger.

Oppgaven skal integrere tidligere ervervede kunnskaper, men det er også et krav at den bygger på vitenskapelig litteratur som studenten ikke har lagt opp som pensum tidligere.

Studentene står fritt til selv å velge tema for sin fordypningsoppgave, og temaene spenner over et bredt register. Som et ledd i kvalitetssikringen av karaktersettingen ved IKRS tilstrebes et fokus på at oppgavene blir vurdert etter like standarder.

Sensorveiledningen skal sikre en mest mulig forutsigbar sensur av oppgaver og er forankret i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og emnets læringsutbytte som er beskrevet på emnesiden ut fra Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse.

Gjennom fordypningsoppgaven skal kandidaten vise at han/hun innehar emnets ferdighetskrav gjennom å kunne:

Utvikle en faglig relevant problemstilling og avklare hva som er hensiktsmessig metodisk fremgangsmåte.
Finne frem og nyttiggjøre relevante teoretiske ressurser for å belyse en kriminologisk problemstilling.
Utforme et selvstendig faglig skriftlig materiale og utvikle dette systematisk gjennom refleksjon og veiledning slik at det oppfyller de grunnleggende krav til vitenskapelig framstilling, argumentasjon og forskningsetikk.

Skjema for vurderingskriterier

Karakter	Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse	Førsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk og lesbarhet, kunnskap og innhold, refleksjon og selvstendighet (fordypningsoppgaven) Førsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk, lesbarhet
A: Fremragende	A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet	Kandidaten viser et svært høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over relevant faglitteratur og en meget god forståelse av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremstår som svært godt, og oppgaven er bygget opp slik at det er en svært god sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, drøfting og konklusjon. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til refleksjon over eget tema, og framstillingen er klart resonnerende og grundig. Kandidaten skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger følger korrekt praksis, og er uten betydelige feil.
B: Meget god	B: Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet	Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en meget god oversikt over relevant faglitteratur og en meget god forståelse av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremstår som meget godt, og oppgaven er bygget opp slik at det er en tydelig sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, drøfting og konklusjon. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til refleksjon over eget tema, og framstillingen er resonnerende og grundig. Kandidaten skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger følger korrekt praksis, og er uten betydelige feil. Oppgaven mangler den originalitet, selvstendighet og overbevisende gjennomføring som kjennetegner en A-oppgave.
C: God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.	Eksamensbesvarelsen gir klare og presise svar på spørsmålene som stilles i oppgaven(e).Kandidaten viser en ryddig og god oversikt over relevant faglitteratur og en god forståelse av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremstår som godt, og problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, drøfting og konklusjon henger god sammen på de viktigste områdene. Relevante begreper, teorier og empirisk kunnskap brukes godt i drøfting av problemstillingen. Kandidaten skiller godt mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger er utført på en tilfredsstillende måte, men noen feil kan godtas.
D: Brukbar	D: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten viser en nokså god oversikt over relevant faglitteratur og sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremstår som nokså godt, men under gjennomsnittet. Problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, drøfting og konklusjon henger noe løst sammen. Besvarelser preges noe av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Skillet mellom kandidatens bidrag og andres bidrag er noe uklart. Referanser og kildehenvisninger inneholder til dels alvorlige feil og mangler. Oppgaven kan tidvis være av god kvalitet, men har noen klare svakheter på sentrale områder.
E: Tilstrekkelig	E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten viser en ikke mer enn tilstrekkelig oversikt over relevant faglitteratur, og en svak forståelse av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og det er liten sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, drøfting og konklusjon. Oppgaven preges av gjengivelse, med lite faglig fundert drøfting av problemstillingen og til dels feilaktig bruk av begreper og teori. Skillet mellom kandidatens bidrag og andres bidrag er noe uklart. Referanser og kildehenvisninger kan inneholde alvorlige feil og mangler.
F: Ikke Bestått	F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet	Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over faglitteraturen, og viser store hull i kunnskapen om sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremstår som beskjedent og svakt. Metodisk fremgangsmåte og drøfting er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert, og er svært løst tilkoblet problemstillingen. Prestasjonen oppfyller ikke de grunnleggende minimumskrav til vitenskapelig framstilling, argumentasjon og forskningsetikk. Kandidaten skiller lite mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger inneholder alvorlige feil om mangler.

Vurderingskriterier for justerende muntlig eksamen

Muntlig eksamen holdes i etterkant av foreløpig sensur av fordypningsoppgaven. Den muntlige prøven er fortrinnsvis en samtale om kandidatens oppgave og ikke en pensumhøring. Den endelige karakteren skal ta utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Dette innebærer at det kun vil være i situasjoner hvor sensorene er usikre på hva som er den riktige karakteren, at man kan justere karakteren opp eller ned én bokstavkarakter. Muntlig eksamen skal også kontrollere at studenten har skrevet oppgaven. Kandidaten går ut av rommet når sensorene diskuterer og blir enige om endelig karakter. Den endelige karakteren gjøres kjent for studenten umiddelbart etter muntlig prøve. I vurdering av oppgaven benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Leverer studentene gruppeoppgave vil de også ha muntlig eksamen sammen.

Sensorene bes være oppmerksomme på at muntlig eksamen er en særskilt situasjon som kan frembringe angst og uro hos kandidatene. Det er viktig at sensorene legger til rette for at eksaminasjonen blir en god situasjon.

Publisert 6. nov. 2018 08:09 - Sist endret 2. jan. 2024 13:41