Pensum/læringskrav

Del A

Fagbeskrivelse

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer

Et hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om “rett og praktisk fornuft”. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene:

(i) Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.

(ii) Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.

(iii) Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon

Litteraturen har presentert en rekke ulike former for kritikk av den til enhver tid gjeldende rett. De typer av argumenter som her kommer til uttrykk, illustrerer at vi kan kritisere gjeldende rett på forskjellige måter.

Læringskrav

Kunnskap

Rett og Normativitet

Hovedformene for normativitet

• Studentene skal ha god forståelse av:
  • Typer av Normer
    • Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer
    • Regler, retningslinjer, avveininger («Juristskjønnet»)
  • Verdier
• Studenten skal ha  kjennskap til rettighetsbegrepet.

• Studenten skal ha kjennskap til problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper».
• Studenten skal ha god forståelse av to hovedforslag til løsning av slik motstrid:
  • Avveiningsmodell
  • Rangordensmodell

Rett og Praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

• Studenten skal ha god forståelse av de viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral.

B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer

• Studenten skal ha god forståelse av problemstillingen.
• Studenten skal ha kjennskap til følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen:
  • Teorifamilie 1: Den skandinaviske rettsrealismen
  • Teorifamilie 2: Utilitarismen
  • Teorifamilie 3: Kantiansk rettsfilosofi

Rett og kritikk

• Studenten skal ha god forståelse av:
  • Typer av kritiske argumenter

• Studenten skal ha kjennskap til:
  • Skillet mellom intern og ekstern kritikk av retten
  • Historien til de forskjellige formene for kritikk av retten

Ferdigheter

Følgende ferdigheter står sentralt i emnet:

• Å utvikle evne til å formulere rettsfilosofiens sentrale problemstillinger.
• Å utvikle evne til å redegjøre for enkelte hovedmåter å argumentere på som har vist seg å gå igjen i rettsfilosofiens drøftelser av spørsmålene.
• Å oppøve evne til kritisk refleksjon over egne formuleringsmåter og argumenter.

Generell kompetanse

Studenten skal ha forståelse av sentrale problemstillinger og begreper som nevnt ovenfor, og være bevisst over rettsfilosofiens internasjonale karakter, og dermed også evne å knytte bånd til jurister i andre rettssystemer.

Innføringslitteratur

Svein Eng: Rettsfilosofi. Oslo, Universitetsforlaget. 2007:

Introduksjon, s. 1–4

I. Innledning, s. 7–28

Hovedlitteratur

Svein Eng: Rettsfilosofi. Oslo, Universitetsforlaget. 2007:

Rett og normativitet

Pliktnormer og kompetansenormer, II 2–3, s. 72–91 Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II 4.1–4.4.4 (1), s. 104–24 Normteori og definisjonsteori, II 5.1–5.3.3, s 128–38 Rettigheter, II6.1–6.2, s. 143–50 Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7–8, s. 157–74

Rett og praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral, s. 231–46

B Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer?

1 Innledning, s. 249–60

2 Skandinavisk rettsrealisme, 2.1–2.4.2, s. 275–293; 2.6, s. 312–14

3 Utilitaristisk rettsfilosofi, s. 315-345

4 Kantiansk rettsfilosofi, 4.1.1, s. 346–47; 4.1.4, s. 355–56; 4.2–4.4.2 s. 356–364; 4.5 s. 372–77

5 Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon, s. 437–42

Rett og kritikk

Christoffer C. Eriksen «Rett og kritikk», kompendium ca. 40-50 sider.

Del B

Fagbeskrivelse

Rettsteori – rett, samfunn og legitimitet

Den moderne retten er utviklet ut fra flere historiske rettslige tradisjoner og flere teoretiske posisjoner om retten. Naturrettslige, rettspositivistiske, rettsrealistiske, pragmatiske, rettssosiologiske og kritiske posisjoner har hatt betydning. Retten og de rettslige normer er en del av og dypt integrert i samfunnet. De er uttrykk for og utvikles i et samspill med ulike verdier, hensyn, formål og interesser i samfunnet.

Et hovedemne i denne delen av faget er en forståelse av rettens funksjoner i det moderne samfunn og forholdet mellom retten og de sentrale institusjoner i samfunnet. En sentral del av dette er en forståelse av hva legitimitet er, og hva grunnlaget for den moderne rettens legitimitet kan være. Den moderne og demokratiske retten bygger på at individene sikres grunnleggende frihetsrettigheter. Den bygger på at retten skapes gjennom demokratiske lovgivningsprosedyrer og ved at rettssikkerhet er et grunnleggende prinsipp i domstoler og offentlig forvaltning. Retten skal verne individene mot maktovergrep. Samtidig har den demokratiske staten monopol på bruk av tvangsmakt som en del av utøvelsen av myndighet.

Et annet hovedemne er en forståelse av rettens funksjon i et samfunn der mange, høyt spesialiserte og noen ganger motsetningsfylte formål skal realiseres, og der retten anvendes for å bidra til en slik realisering. Den moderne retten utvikles innholdsmessig i nær kontakt til kunnskaper og vitenskap, nye teknologier, etikk, moral, økonomi og politikk mv. Rettspluralisme, polysentrisk rett og rettsliggjøring er noen av de begreper som anvendes for å forstå dette. En forståelse av forholdet mellom rett og etikk er sentralt for å forstå rettens grenser, i særlig grad i moderne kunnskapssamfunn.

Et tredje hovedemne er en forståelse av hva det vil si at retten i økende grad internasjonaliseres. Det er stadig flere internasjonale traktater som angår utviklingen av retten internt i nasjonalstatene, på direkte og indirekte måter. Internasjonale organisasjoner og domstoler har viktige rettsskapende funksjoner. Skillet mellom internasjonal og nasjonal rett er på mange områder blitt mer komplekst og sammensatt.

Under behandlingen av alle tre emnene vil det bli lagt vekt på teorier om staters suverenitet og rettens internasjonalisering, og det vil bli lagt stor vekt på bruk av dommer og andre eksempler.
 

Læringskrav

Kunnskap
Studenten skal ha god forståelse av følgende emner:

• Den moderne retten som en normativ orden mellom individer, samfunn og stat. Herunder: Rettens utvikling og verdier
• Den moderne rettens utvikling. Rettigheter, institusjoner og samfunn. Herunder: Rettsstat, velferdsstat, kunnskapssamfunn, risikosamfunn
• Retten som tekst og normativ kommunikasjon. Herunder: Rett, språk og hermeneutisk teori
• Politisk, rettslig og etisk kommunikasjon

Studenten skal ha kjennskap til:

• Rettslig pluralisme og polysentri
• Teorier om retten i det moderne samfunn. Herunder om: teorier om samfunnets differensiering, retten som et eget system, rettslig argumentasjon, rettens evolusjon
• Rettens internasjonalisering
• Rett og legitimitet

Ferdigheter

Følgende ferdigheter står sentralt emnet:

• Å utvikle en evne til å argumentere rettslig i forhold til grunnleggende verdier i samfunnet og i forhold til de konkrete verdier og hensyn på de aktuelle områder
• Å utvikle en evne til å analysere rettsreglenes ulike former og oppgaver i samfunnet,
• Å utvikle en evne til å kunne sammenligne rettslig, politisk og etisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten skal ha en forståelse av rettens historiske utvikling, av retten som en del av samfunnet og av hvordan retten er påvirket av den internasjonale utvikling.

Hovedlitteratur

Inger Johanne Sand: Rett, samfunn, tekster og legitimitet, kommer i Unipub 2012 kap.I – VIII, 126 s, herav utgår kap.IV.5, og hele kap.VII og VIII, (106 s. inkludert oppgaver på 6s.)

Martti Koskenniemi, ”The Politics of International Law”, i European Journal of International Law, 1990, no. 1, s.4-32. (28 s) Fotnotene til artikkelen inngår ikke i den anbefalte hovedlitteraturen. Artikkelen er tilgjengelig i UBs e-tidskrifter. Du kan søke i E-tidsskrifter fra denne siden

Tilleggslitteratur

Kaarlo Tuori, ”Modern Law and its Problems” fra Critical Legal Positivism, 2002, s. 3-30.

Martti Koskenniemi, “The Fate of Public International Law: Between Technique and Politics”, i Modern Law Review, vol.70, no.1, 2007, 30s.

Hans Petter Graver: Juridisk overtalelseskunst (2009) – s.43 - 65.

Hans Petter Graver, Hva er rett, 2011,

Del C

Fagbeskrivelse

Kunnskap om språkets grunnleggende elementer og funksjonsmåte er viktig for innsikt i nær sagt enhver vitenskapsgren. Dette skyldes bl.a. forholdet mellom språk og erkjennelse. Ved å analysere ulike former for flertydighet og slutningsmåter vil man på ethvert vitenskapsfelt bli bedre rustet til å se muligheter og begrensninger i materien som er gjenstand for undersøkelse.

Læringskrav

Kunnskap

Studenten skal ha god forståelse av følgende emner:

• Språk og fortolkning
• Definisjonsteori

Studenten skal ha kjennskap til følgende emner:

• Logikk
• Argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten skal kunne  ta selvstendig stilling til holdbarheten i påstander som fremmes, herunder å skille det saklige fra det usaklige, det logisk holdbare fra det logisk uholdbare, det sikre fra det usikre m.v.

Generell kompetanse

Studenten skal gjennom å ha innsikt i språkets grunnleggende former utvikle sine evner som bedre observatøre og diskusjonsdeltaker.

Hovedlitteratur

Alf Petter Høgberg: I språkets bilde – Elementære logiske emner i juridisk kontekst. Universitetsforlaget 2012

Tilleggslitteratur

Eivind Kolflaath: Språk og argumentasjonsteori (2004)

Dagfinn Føllesdal og Lars Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi (2000)

Arne Næss: En del elementære logiske emner (2002)