Familierett
Fagbeskrivelse
Emnet for familieretten er først og fremst det økonomiske rettsforholdet mellom ektefeller – både under ekteskapet og ved ekteskapets opphør. Videre behandles det økonomiske forholdet mellom samboere. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre hører også med i faget.
Under ekteskapet er det særlig ekteskapslovens regler om råderetten over eiendeler, om ansvar for gjeld og gavereglene som er sentrale. Reglene må sees i sammenheng med de formuerettslige reglene om eierforhold og internt gjeldsansvar. Den økonomiske familieretten har gradvis endret karakter i løpet av de seneste tyve−tredve år. Når begge parter har inntekt oppstår langt hyppigere spørsmål om hvem av dem som eier eiendelene, hvem som er ansvarlig innad for gjelden, og hvorvidt de har inngått avtaler om slike formuerettslige spørsmål. De samme rettsspørsmålene oppstår også mellom samboere.
Ved ekteskapets opphør står reglene om deling av felleseiet (skifteoppgjøret) sentralt. Her behandles både det verdimessige oppgjøret (forloddskrav, skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav) og fordelingen av eiendeler (naturalutleggsreglene).
Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning tas også opp til behandling. Økende skilsmissetall, gjengifte og større verdier blant ektefeller, gjør det mer nærliggende enn før å utforme ektepakter som er skreddersydd den enkeltes behov. Ett siktemål med faget er å oppøve evnen til å planlegge slike alternative formuesordninger.
Det er ikke bare økonomiske rettsspørsmål som behandles i familieretten. Reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskapet danner en naturlig ramme rundt faget. Dessuten behandles hovedlinjer i rettsforholdet mellom barn og foreldre. Det er særlig reglene om foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast etter samlivets opphør og reglene om samværsrett, som tas opp.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:
- Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver.
- Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie
- Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav.
- Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning.
- Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler-Oppgjørsreglene når partene har særeie
- Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør.
- Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.
Det kreves kjennskap til følgende emner:
- Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning
- Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet
- Bruksrett til bolig
Litteratur
Innføringslitteratur
Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Oversikt over familieretten Oslo 2009 BIBSYS Oslo BIBSYS
Hovedlitteratur
Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Familieretten 6. utgave 2009. Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.
Støttelitteratur
Holmøy, Vera og Lødrup, Peter: Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer, 2. utg. 2001.
Bull, Kirsti Strøm: Avtaler mellom ektefeller, Oslo 1993.
Bull, Kirsti Strøm: Ugift samliv, Oslo 1990.
Sverdrup, Tone: Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv, Oslo 1997.
Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Gyldendal Akademisk Forlag.
Thomas Eeg: Deling av ektefellers formuer, Bergen 2006.
Lucy Smith og Peter Lødrup: Barn og foreldre,7.utg. 2006.
Inge Lorange Backer: Barneloven. Kommentarutgave, 2.utg. 2008
Bøkene og tidsskriftet som er angitt som støttelitteratur går langt ut over læringskravene, men er egnet som oppslagsbøker om enkeltspørsmål
Arverett
Fagbeskrivelse
Emnet for arveretten er reglene om hva som skal skje med en persons formue og gjeld etter at vedkommende er død. De to rettslige grunnlagene for arv - lov (legalarverett) og testament - står sentralt i faget. Legalarveretten omfatter slektens arverett (arvetavlen) og ektefellens arverett, herunder reglene om uskiftet bo. I reglene om testamentet står testasjonsfriheten og dens begrensninger sentralt - først og fremst ved reglene om livsarvingenes pliktdel. Testamentsretten, herunder gjensidige testamenter og arvepakter, omfatter videre hvordan testamenter skal opprettes, tolkes og tilbakekalles. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner er en del av faget, idet de arverettslige regler bare gjelder for dødsdisposisjonene. Stadig hyppigere gjengifte, særkullsbarn og det forhold at mange i dag har midler når de faller fra, gjør såkalt arveplanlegging stadig mer aktuelt. I faget arverett legges det derfor vekt på å oppøve evnen til å utforme testamenter med tanke på å oppnå den fordeling av arven som arvelateren ønsker. Denne del av faget har nær sammenheng med de familierettens regler om ektefellenes adgang til ved ektepakt å påvirke formuesordningen ved den ene ektefelles død.
Til arveretten hører også den konkrete fordelingen av boets eiendeler, herunder det sammensatte skifte.
Læringskrav
Det kreves god forståelse for følgende emner:
- Arv etter loven
- Livsarvingers pliktdel
- Reglene om testamenters opprettelse, tolking, tilbakekall og bortfall
- Uskifte
- Grensen mellom livs− og dødsdisposisjoner
Det kreves kjennskap til følgende emner:
- Sammensatt skifte
- Hovedtrekkene i bobehandlingen
- Fordelingen av boets eiendeler
- Arveplanlegging − utforming av testamenter for å oppnå bestemte resultater i typetilfeller
Litteratur
Innføringslitteratur
Lødrup, Peter: Oversikt over arveretten, 4. utg. Oslo 2009 BIBSYS
Hovedlitteratur
Lødrup, Peter: Arverett, 5. utg. Oslo 2008. BIBSYS
Boken dekker læringskravene. Petitavsnitt faller i sin helhet utenfor læringskravene. På en del felt går boken lenger enn det som kreves - i praksis vil følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1, §§ 3-§ 9 III nr. 2, § 10 V, § 11 I-III, §§ 12- 15 V, §§ 16-17, § 18 I, § 19, § 20 I, §§ 21-23, § 24 I-III og VI, § 25 I-III, § 27 I-V, § 30 I-III, § 31 I-II, § 32 I-VI, § 33, § 34 I-II.
Støttelitteratur
John Asland: Uskifte, Oslo 2008
Giertsen, Johan: Generasjonsskifte, Bergen 1995.
Denne boken tar opp en rekke sentrale arverettslige problemstillinger. Den er nyttig for den som vil gå i dybden når det gjelder enkeltspørsmål, men studiet av den forutsetter god forståelse av arveretten.
Peter Hambro: Arveloven kommentarutgave 4. utg. Oslo 2007
Peter Hambro: Arveplanlegging og avtalt uskifte, Oslo 2006
Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Gyldendal Akademisk Forlag.
Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Gyldendal Akademisk Forlag.
Bøkene og tidsskriftet som er angitt som støttelitteratur går langt ut over læringskravene, men er egnet som oppslagsbøker om enkeltspørsmål.