Plan- og bygningsrett
Kontakt vitenskapelig ansatte.
- Konsekvensutredninger:
- Plan- og bygningsloven setter krav om konsekvensutredning for planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø- og samfunnsinteresser. Det er en rekke rettslige spørsmål knyttet til konsekvensutredninger som er egnet for 30- og 60-studiepoeng masteroppgaver. Noen aktuelle er:
- Når skal en plan eller et tiltak konsekvensutredes?
- Nærmere krav til innhold i konsekvensutredninger
- Krav om utredning av alternativer
- Krav om utredning av økologisk kompensasjon
- Følgende av manglende eller mangelfull konsekvensutredning, i lys av forvaltningsloven § 41 og høyesterettspraksis.
- Norsk rett og forholdet til EU-direktivenes minstekrav
- Konsekvenser for ikke å følge råd som fremkommer i konsekvensutredning
- Verdsetting av konsekvenser
- Nøytralitetskrav ved utarbeidelse av konsekvensutredninger - en objektiv vurdering eller et bestillingsverk?
-
Planlegging og privatrettslige forhold:
- I arealforvaltningen er det en rekke problemstilling som oppstår i skjæringsfeltet mellom offentligrett og privatrett. Det følger av plan- og bygningsloven § 21-6 at kommunene ikke skal ta hensyn til privatrettslige forhold. Allikevel kan hensynet til naboer og andre rettighetshavere innebære begrensninger for utnyttelse av arealer.
- Miljøorganisasjoner som forslagsstiller i reguleringsplaner.
- Grensedragningen mellom habilitet, vennetjenester og korrupsjon i plan- og bygningsretten.
- Ulovlighetsoppfølging innenfor plan- og bygningsretten. Gjerne med eksempel fra Oslo kommunes aksjon i Oslofjorden våren og sommeren 2021.
- Kjøp og salg av utbyggingsrettigheter som reguleringsidé.
- Bruk av gebyrer i forvaltningen.
- Statlig plan – vilkår og virkninger
- Regionale planer – vilkår og virkninger. Rettslig analyse med vekt på forvaltningspraksis.
- Rettslige muligheter for helhetlig planlegging på tvers av kommunegrenser i utmark
- Utbyggingsplaner og områderegulering – hvem forvalter arealene? Planlegging er et offentligrettslig styringssystem. Allikevel blir 9 av 10 reguleringsplaner initiert av private forslagsstillere.
- Planer for hytteutbygging
- Statlig plan
- Regional planlegging
Miljørett
Kontakt vitenskapelig ansatte.
- Grunnloven § 112:
- En symbolerklæring eller en rettslig skranke for myndighetsutøvelsen? En analyse i lys av Klimadommen og nyere rettsutvikling
- Utslipp fra petroleums som stammer fra Norge – andre steder i verden.
- Om ordinær lovtolkning og betydningen av internasjonal og komparativ rett (for eksempel Australia).
- Er rettskildelæren i utvikling? Hvordan gjøre konvensjoner og internasjonal rett relevant når det ikke kan påvises klart konvensjonsbrudd? Presumsjonsprinsippets betyding.
- Petroleumsrettens utredningskrav, må miljøspørsmål utredes og hvilken vekt har miljøhensyn? «Pakkeløpet» i konsesjonssystemet og § 112
- Analyser av Klimadommen (gjerne komparative studier med utviklingen i andre land og sammenlignbare søksmål)
- Analyser av Ulvedommen og virkninger for rovdyrforvaltningen
- Ansvarssubjektet for forurensning, særlig om opprydding av forurensning og avfall som tidligere var lovlig.
-
Overprøving og kontroll i plan- og ressursforvaltningen:
- Domstolenes og sivilombudsmannens rolle i miljøforvaltningen.
- Behov for et eget miljøombud i Norge?
- Det er i juridisk teori hevdet at det ikke gjelder et strengt legalitetsprinsipp i miljøretten. Det er imidlertid ikke foretatt grundige studier av forvaltningspraksis og rettspraksis på feltet.
- Forsikring av miljøkrav (som bo- eller massekrav) i konkurs.
- Rettslige rammer for etablering av havvind (konsekevnsutredning og konsesjon)
- Sustainable management of kelp forests - legal challenges and opportunities
- Legal status of the ecosystem approach in international environmental law
- Forestry intensification as climate mitigation measure - legal aspects
- Legal aspects related to green financing of restoration/remediation
- EUs bærekraftstaksonomi – rettslige problemstillinger
- EMK art 2 og art 8 og miljø- og klimaspørsmål
- Nye forvaltningsrettslige utfordringer som følge av økt rammestyring på miljørettsområdet