Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tilbyr stipender for jusstudenter som skal skrive masteroppgave (30 stp). Les mer om mulighet for stipend her.
Stipendene er hver på kr 40 000, og skal deles ut til tre studenter som ønsker å skrive oppgave innenfor temaet klart lovspråk.
Vi er blant annet interessert i å få mer kunnskap om hvilken betydning lovspråket har, hvordan en konkret lov fungerer i praksis, hvordan borgerne forholder seg til lover og lovspråket. Du finner forslag til aktuelle oppgaver lenger ned på denne siden.
Tildeling av stipend på kr. 40.000 vurderes på grunnlag av masteroppgavens relevans for prosjektet «Klart lovspråk», studentens faglige kvalifikasjoner og søknad. Les mer om prosjektet på www.klarspråk.no.
Tildeling av stipend forutsetter at prosjektet «Klart lovspråk» kan publisere masteroppgaven på våre nettsider. Etter nærmere avtale kan det også være mulighet for at Difi ønsker at masteroppgaven presenteres på et seminar eller lignende.
Utbetaling av stipendet
Difi vil utbetale halvparten av stipendet når studieinstitusjonen har bekreftet at oppgavens tema og veileder er godkjent. Resten av stipendet utbetales når oppgaven er levert inn.
Temaer for masteroppgave
- Klarspråkprosjektet: Uklart lovspråk og forvaltningens veiledningsplikt (fvl. § 11). Kontaktperson Markus Jerkø.
- Klarspråkprosjektet: Lovspråkets (historiske) utvikling. Kontaktperson Sverre Blandhol.
- Klarspråkprosjektet: Sammenlikning av to lover (en av topp 4, det vil si, arveloven, adopsjonsloven, opplæringslova eller personellovene i forsvarssektoren) – før og etter. Hvilke språklige endringer er gjort og hvilken betydning har dette hatt? Kontaktperson Markus Jerkø.
- Klarspråkprosjektet: Lovverkets fragmentariske karakter (intertekstualitet i lovverket). Kontaktperson Hans Petter Graver.
- Klarspråkprosjektet: Norsk gjennomføring av EU-rett i et klarspråkperspektiv (velg ett eller flere direktiver). Kontaktperson Hans Petter Graver.
- Klarspråkprosjektet: Forholdet mellom presisjon i rettsreglene og klart lovspråk. Kontaktperson Markus Jerkø.
- Klarspråkprosjektet: Rettsliggjøring og internasjonalisering – hvordan påvirker dette lovspråket. Kontaktperson Sverre Blandhol.
- Klarspråkprosjektet: Skjønnsfrihet, klart språk og rettssikkerhet (velg en eller flere lover, for eksempel adopsjonsloven, tomtefesteloven eller folketrygdloven). Analyser loven med utgangspunkt i disse begrepene. Kontaktperson Markus Jerkø.
- Klarspråkprosjektet: Virkninger av språk og struktur i lovtekster. Kontaktperson Hans Petter Graver.
- Klarspråkprosjektet: Hvordan opplever borgerne språket i en konkret lov? Kontaktperson Sverre Blandhol.
- Klarspråkprosjektet: Lovtekstenes direkte og indirekte virkninger på forvaltningspraksis. Kontaktperson Hans Petter Graver.
- Klarspråkprosjektet: Hvilke krav stiller digitalisering til lovverket (velg en eller flere lover og den konkrete digitale tjenesten). Kontaktperson Hans Petter Graver.
- Klarspråkprosjektet: Hvilke normer finnes for juridisk språk? Kontaktperson Hans Petter Graver
- Klarspråkprosjektet: Hvordan fungerer en konkret lov i praksis? Gir den grunnlag for en effektiv forvaltning på rettsområdet? (språk, struktur, kopling til andre lover osv.). Kontaktperson Hans Petter Graver.
| Prosjekt/fagområde | Tema | Eksternt miljø |
|
Klarspråk |
Uklart lovspråk og forvaltningens veiledningsplikt (fvl. § 11) |
|
|
Klarspråk |
Lovspråkets (historiske) utvikling |
Språkrådet |
|
Klarspråk |
Lovverkets fragmentariske karakter (intertekstualitet i lovverket). |
Språkrådet |
|
Klarspråk |
Forholdet mellom presisjon i rettsreglene og klart lovspråk. |
Språkrådet |
|
Klarspråk |
Norsk gjennomføring av EU-rett i et klarspråkperspektiv (velg ett eller flere direktiver) |
Språkrådet |
|
Klarspråk |
Rettsliggjøring og internasjonalisering – hvordan påvirker dette lovspråket. |
Språkrådet |
|
Klarspråk |
Brukertesting av lover: Forstår borgerne en bestemt lov? |
|
|
Klarspråk |
Legaldefinisjoner: Kartlegging av legaldefinisjoner. Hvilke prinsipper følger man ved utformingen av legaldefinisjoner? Er det forskjeller mellom ulike legaldefinisjoner. |
|
|
Klarspråk |
Begrepsharmonisering i lovverket: Kartlegging av behovet for begrepsharmonisering og begrepskoordinering mellom lover på et bestemt område. Hva står i veien for begrepsharmonisering? Hva kan tilrettelegge for begrepsharmonisering? Hvor viktig er harmoniserte begreper for digitaliseringsvennlig regelverk, deling av data og automatisert saksbehandling? |
Språkrådet Digdir |
|
Klarspråk/Digital Velferdsstat(?) |
Harmonisering av begreper for å legge til rette for deling av data. Vurdere forståelsen av begreper som inntekt, samboer ol for å vurdere språklig konsistens. Vudere handlingsrom og evt begrepsforandringer hos det aktuelle forvaltningsorganet. |
Språkrådet Digdir NAV |
|
Klarspråk/lovgivgningslære |
Lovstruktur: I hvilken grad er Lovstrukturutvalgets (NOU 1992: 32) utredning fulgt opp? |
|
|
|
Standarder: |
|
|
Klarspråk |
Bruk av standarder i regelverk Hva er fordelene og ulempene ved bruk av standarder? Drøft prinsipielle sider ved bruk av standarder i lovgivning. Hva er beste praksis? Når er henvisinger til standarder egnet? Hvordan sikre etterlevelse (compliance) med standarder? Undersøk bruken av standarder nærmere på ett eller flere områder.
|
Regelrådet |
|
Klarspråk |
Om bruken av retningslinjer – - I hvilken utstrekning inneholder retningslinjer krav? - Hvordan brukes retningslinjer? - Hvordan er saksbehandlingen frem mot vedtakelse av retningslinjer? |
Regelrådet |
|
|
Sammenling konsekvensutredning av norske regler med OECDs beste praksis for konsekvensutredninger |
Regelrådet |
|
Klarspråk |
Høringsinstuttet (Kan dreie seg om lover eller forskrifter) - Kartlegging av høringspraksis - Følges reglene som gjelder for høringer - Analyser høringsfrister, sammenlign ulike saksområder og over tid. - Hvor mye bidrar høringer til opplysning av saken? - Hvor mange innspill gis i høringsrundene? - Hvem gir innspill? - I hvilken grad tas innspill hensyn til?
Sammenlign norske regler for deltakelse og da særlig høringsinstituttet opp mot OECDs prinsipper for beste praksis – Vurder særlig om det er tilstrekkelig åpenhet og gjennomsiktighet i utarbeidelsen av forskrifter Er det tilstrekkelig rom for demokratisk deltakelse i forskriftsprosessen?
|
Regelrådet |
|
Klarspråk |
bruk av NACE-koder for avgrensning i regelverk. - SSB ønsker ikke slik bruk av kodene. Vurdere omfang og praksis?
|
|
|
Klarspråk |
Problemstillinger ved bruk av kartinformasjon og andre stedsdata i regelverk (lov og forskrifter) – På veldig mange områder er det aktuelt å regelfeste stedsdata eller kartinformasjon og i mange sammenhenger brukes slik data for å avgjøre hvilke regler som får anvendelse.
|
|
|
Klarspråk/Digital velferdsstat? |
Teknologi-utvikling-innovasjon Bruk av apper og andre digitale løsninger for å gi bedre tilgang til retten |
|
|
Klarspråk |
Begrunnelsen for nye regler er ofte at reglene skal bli klarere og tydeligere: - Undersøk slike eksempler og vurder om reglene er blitt lettere å forstå og hva slags konsekvenser det har, f.eks. bedre etterlevelse av reglene.
|
|