JUR9010 – Vitenskapsfilosofi, vitenskapsteori og metode
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet består av tre deler; en del som omhandler vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori, en del som omhandler rettslig argumentasjon og kritikk, samt en del som omhandler en særskilt argumentasjonsstruktur kalt rekonstruksjon og omdefinering.
I den grunnleggende delen om vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori gis en oversikt over ulike metodikker knyttet til ulike vitenskapsdisipliner, samt samspillet mellom disse både synkront og diakront. Selve vitenskapsbegrepet med dets særtrekk analyseres fra ulike vinkler, og trekk ved såkalt vitenskapelig utvikling vil bli undersøkt. Videre vil ulike rettsvitenskapsteorier og – konsepter bli presentert og kritisert.
I delen om rettslig argumentasjon og kritikk vil et særlig fokus rettes mot den seneste utvikling innenfor rettsvitenskapen, med et særlig fokus på rettslig argumentasjon og kritikk av denne.
I emnets tredje del vil fokus bli rettet mot en særegen argumentasjonsstruktur kalt rekonstruksjon og omdefinering. Denne argumentasjonsform er relativt vanlig ved rettsvitenskapelig utvikling er et velkjent rettslig fenomen eller resultat gis en ny forklaring.
Hva lærer du?
Emnet skal gi deg:
- kunnskaper om sentrale og aktuelle retninger innenfor vitenskapelige disipliner og deres metodiske programmer
- evne til selvstendig teoretisk og metodisk refleksjon over teorier, metodiske perspektiv og tekster som er gjennomgått
- evne til refleksjon over nye rettsvitenskapelige problemstillinger
- evne til sammenligning mellom ulike metodiske trekk og ulike perspektiver innenfor rettsvitenskap.
Opptak og adgangsregulering
Emnet forutsetter opptak på ph.d.- programmet i rettsvitenskap og er et obligatorisk element for kandidater på programmet.
Ph.d.-kandidater søker plass på emnet via StudentWeb.
Undervisning
Undervisningen består av seminarer/forelesninger, varighet 3 dager. Det forventes at kandidatene er godt forberedte og aktive på seminarene. Vanligvis går undervisningen i mai.
Litteratur:
Anbefalt hovedlitteratur:
Mark Risjord: Philosophy of Social Science: A Contemporary Introduction kap. 1, 2 og 7 (60 s.)
Jan Fridthjof Bernt/David Doublet: Vitenskapsfilosofi for jurister, kap. 2, 6, 7, 9 og 10 (120 s.)
Svein Eng: Rekonstruksjon og omdefinering; en særegen og utbredt Kombinasjon av de grunnleggende utsagstyper (62 s.)
Inger Johanne Sand: Nyere tysk retssosiologi: Refleksiv ret, vitenssamfund og globalisering (25 s.)
Thomas Ugelvik: Michel Foucault: Juridiske magtformer og det juridiske subjekt (21 s.)
Jørgen Dalberg Larsen: Ret rationalitet, agrumentation: Jürgen Habermas og Robert Alexy (24 s.)
Henrik Palmer Olsen og Bjarke Viskum: Den skandinaviske realisme (27 s.)
Innføringslitteratur:
Ola Mestad: Rettens kilder og anvendelse (19 s.)
Bernt/Doublet: Retten og vitenskapen
Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi
Odd Wormnæs: Vitenskap, enhet og manghold
Christoffer Eriksen: Kritikk av rett
Alf Petter Høgberg: I språkets bilde
Fordypningslitteratur:
Jørgen Dalberg-Larsen, Rettens mange ansigter, København: DJØF-forlaget, 1998,
James Penner, David Schiff, Richard Nobles Jurisprudence, red., Oxford: Oxford University Press, 2005
Richard Nobles, David Schiff, A Sociology of Jurisprudence, Oxford: Hart, 2006, 230 s
Originaltekster og sekundærlitteratur til seminarene:
Hans-Georg Gadamer, Sannhet og metode, Oslo: Pax, 2010,
Neil MacCormick, Institutions of Law, Oxford: Oxford University Press, 2007
Eksamen
Det avholdes ikke ordinær eksamen i emnet. Alle kandidater må skrive et essay etter seminaret som vurderes av faglærere.
Se Retningslinjer for skriving og godkjenning av essays under opplæringsdelen