Bakgrunn for mandatet
Oppdragsgiver er NAV seksjon for informasjonsforvaltning.
De siste årene har det vært flere store initiativer for å digitalisere offentlig forvaltning. Disse digitaliseringsinitiativene begrunnes ofte i et ønske om å forenkle og effektivisere forvaltningen. Slik effektivisering kan imidlertid gå på bekostning av rettssikkerheten.
Etter hvert har det derfor også blitt fremhevet at vi må tenke på hvordan digitalisering kan bidra til å styrke andre sentrale forvaltningsverdier – mål for forvaltningen – blant annet at forvaltningen skal trygge borgernes rettssikkerhet.
Det er også en stor utfordring er at mange opplever avmakt og hjelpeløshet i møte med digital forvaltning, flere borgere faller utenfor (digitalt utenforskap).
Problemene digitalt utenforskap fører til er beskrevet i JOU 2020: 4 Borgernes rettigheter i møte med det digitale samfunn og offentlig forvaltning. Digitalt utenforskap fører til at enkeltmennesker ikke evner å realisere rettighetene sine, eller at til de blir avhengig av andre mennesker og offentlige myndigheter. Digitaliseringen kan altså gå på bekostning av borgernes grunnleggende autonomi, selvbestemmelse og verdighet.
Det er ingen selvfølge at økt bruk av teknologi skal føre til økt utenforskap. Tvert om kan man tenke seg at forvaltningen tar i bruk teknologi som bidrar til inkludering og styrker borgernes rettssikkerhet og autonomi. I så fall må teknologien for eksempel gjøre at borgerne kan forstå offentlig forvaltning og informasjon, orientere seg i rettigheter og plikter, og styrke borgernes evne å realisere sine rettigheter og innfri forpliktelser.
Teknologi åpner vidunderlige nye muligheter. Det er mange ideer til ny teknologi eller ny bruk av kjent teknologi, og mange prosjekter er under utvikling. Vi kan tenke oss teknologi som finner frem, forklarer, forutsier, veileder, anbefaler og handler på vegne av borgerne. Vi kan tenke oss at borgerne får rådighet over sin personlige digitale assistent, fullmektig, tolk eller rådgiver. Vi kan tenke oss at slik teknologi kan myndiggjøre og selvstendiggjøre borgerne, borgere som i dag ellers risikerer å falle utenfor det digitale samfunn.
Men det er også risiko forbundet med slik teknologi. Teknologi kan være forførende enkelt og tilsløre reelle valg og problemer. Vi vet at borgerne ofte nærmest uten vurdering aksepterer kontraktsvilkår når de inngår kontrakter digitalt: Mange av oss samtykker uten at vi setter oss inn i relevant informasjon og uten en reell vurdering av konsekvenser. Dersom ulike digitale teknologier skal veilede, hjelpe, anbefale eller handle på vegne av borgerne overfor offentlig forvaltning, er det avgjørende at teknologien bygger på et rettsstatlig fundament, f.eks. at bruken bygger på et reelt informert samtykke. Borgerne må reelt forstå konsekvensene av sine valg. Teknologien skal hjelpe borgerne til å ta kontroll over borgernes liv, ikke føre til at borgerne gir fra seg kontrollen over eget liv.
Det er flere eksempler på diskusjoner rundt teknologi som skal hjelpe borgerne i offentlig dokumenter de siste årene. I Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 omtales for eksempel en «virtuell assistent», som en mulig ny funksjonalitet. En virtuell assistent «bidrar til at offentlig informasjon og tjenester oppleves som sammenhengende for brukeren. Det skal være et filter som viser relevant og individuelt tilpasset informasjon når innbyggeren er logget på offentlige nettsider».
Det er også mulig å tenke seg at borgerne kan ha en digital tvilling1 som de kan velge å dele med offentlig forvaltning eller private organisasjoner som yter tjenester på vegne av det offentlige.
Digital teknologi kan også tilrettelegge for avgivelse og presentasjon av samtykke, og representasjon av fullmektig. Slike ordninger finnes det flere eksempler på i privat sektor, blant annet har Vitus Apotekene en digital fullmektig-applikasjon som brukes ved uthenting av legemidler. Et annet eksempel er applikasjonen Donorkortet fra Stiftelsen organdonasjon.
Digitale assistenter2 kan også hjelpe borgerne til å ivareta borgernes interesser, blant annet ved at borgerne selv kan velge når og hvordan borgerne vil bli involvert i saksbehandlingen av borgerens rettigheter. I JOU 2019: 2 Lex Digitalis – Hendelsesorientert tildeling av velferdsytelser beskrives hendelsesorientert tildeling av velferdsytelser, som er en grunnleggende ny form for forvaltning. I utredningen drøftes det hvordan lover og forskrifter bør endres for å trekke opp en forsvarlig ramme rundt en slik forvaltningsmetode. Rettsteknologi – som digitale assistenter – kan være en metode for å hjelpe borgerne til å forvalte sine rettigheter dersom forvaltningen går over til hendelsesorientert forvaltning.
Studentgruppens oppdrag
Studentgruppen skal kartlegge muligheter og pågående utviklingsprosjekter av teknologi som kan hjelpe borgerne å forvalte sine rettigheter og plikter i møte med det offentlige Norge.
Studentgruppen skal kartlegge og vurdere gjeldende regler som er relevante for myndiggjørende teknologier, blant annet folketrygdloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, likestillings- og diskrimineringsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.
Studentgruppen skal kartlegge arbeidet med, og den rettslige reguleringen av, denne typen teknologier i et utvalg andre land. Det kan være særlig interessant å se til de øvrige nordiske landene, Nederland og Estland.
Studentgruppen skal analysere relevante folkerettslige forpliktelser og internasjonale initiativer, herunder EU-rettslige rammer og ambisjoner, blant annet EUs generelle personvernforordning og andre regelverk som konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
Studentgruppen skal foreslå en ny lov eller endringer i eksisterende lover for å fremme myndiggjørende teknologier og sikre at slik teknologi utvikles og brukes innenfor en rettsstatlig ramme. Det er særlig viktig at gruppen ser hen til hvilke risikoer ulike digitale hjelpeordninger innebærer.
Bakgrunnsdokumenter
- European Digital Identity Wallet
- Wikipedia: Digital twin
- Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025
- Intelligent personal assistants: A systematic literature review i Expert Systems with Applications. Volume 147, 1 June 2020, 113193.
- Lena Lindgren: "Vi trenger politikere som vil jobbe for digital selvråderett", Morgenbladet 09.10.21.
- Nytt norsk tidsskrift, nr. 1-2 2021
- “Elements of AI” - Et gratis nettkurs i kunstig intelligens utviklet av NTNU
- Nasjonal strategi for kunstig intelligens
Noter
1. En digital tvilling er en digital rekonstruksjon av noe som eksisterer i den virkelige verden. Det kan være en representasjon av et fysisk objekt, et sted, et system, en prosess eller et menneske. En slik representasjon kan danne grunnlag for veiledning og utprøving.
2. Digital assistent (Synonym: Virtuell assistent). Fra Dokument til Innspillsrunde fra Digdir
«En virtuell assistent bidrar til at offentlig informasjon og tjenester oppleves som sammenhengende for brukeren. Det skal være et filter som viser relevant og -individuelt tilpasset informasjon når innbyggeren er logget på offentlige nettsider.»