Bakgrunn
Barn og unge skal gis mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser. Det følger av flere overordnede rettsgrunnlag, f.eks. Barnekonvensjonen artikkel 3, 12 og 13 og Grunnloven § 104. Klimakrisen berører i aller høyeste grad barn og unge.
Menneskeheten står nå overfor en eksistensiell trussel, klimakrisen. Som et resultat av menneskelig aktivitet, er kloden i ferd med å bli oppvarmet i så stor grad at det kan ha dramatiske konsekvenser for økosystemer og menneskeheten. Denne krisen har særlig betydning for barn og unge. På den ene siden har barn og unge ikke bidratt til situasjonen vi har havnet i, på den andre siden er det barn og unge som vil lide under krisens konsekvenser. FNs klimapanel (IPCC) la 9. august 2021 frem den første delrapport av sin sjette hovedrapport. Rapporten fikk umiddelbart stor oppmerksomhet fordi den beskriver svært alvorlige konsekvenser av global oppvarming. FNs barnefond (UNICEF) publiserte 26. august 2021 første utgave av Children’s Climate Risk Index. I rapporten slås det fast en milliard barn har ekstremt høy risiko for å lide under virkningene av klimaendringer. Utsiktene for barn og unge er dystre:
“Our futures are being destroyed, our rights violated, and our pleas ignored. Instead of going to school or living in a safe home, children are enduring famine, conflict and deadly diseases due to climate and environmental shocks. These shocks are propelling the world’s youngest, poorest and most vulnerable children further into poverty, making it harder for them to recover the next time a cyclone hits, or a wildfire sparks.”
Et særtrekk ved klimakrisen er at handlinger og beslutninger som tas i dag, vil ha store og potensielt dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner. Det innebærer at det er særlig viktig at det blir tatt hensyn til barn og unges interesser i beslutningsprosesser, og at barn og unge inkluderes i slike beslutningsprosesser. Ikke minst er dette viktig fordi det kan være interessemotsetninger mellom generasjonene. Barn og unge kan ha behov for at det raskt tas radikale grep for å senke klimarisikoen, mens eldre derimot, kan ha interesse i at vi venter med radikale grep.
Barn og unge har etterlyst mer radikale grep for å få håndtere klimakrisen og har pekt på manglende representasjon i beslutningsorganer. Den manglende representasjonen i beslutningsorganer har også ført til at barn og unge har tatt i bruk andre virkemidler for å nå frem med sitt budskap om handling, før det er for sent.
Den svenske skoleeleven Greta Thunberg fikk stor oppmerksomhet da hun i august 2018 initierte en skolestreik for klimaet («skolstrejk för klimatet»), hennes aksjon utviklet seg til en internasjonal miljøbevegelse blant skoleelever og studenter.
Flere grupper av barn og unge har brukt rettsmidler for å nå frem for å stanse tiltak med negative virkninger for klima og miljø. Barn og unge over hele verden saksøker og noen av søksmålene har vunnet frem. Et eksempel er colombianske barns vellykkede søksmål mot colombianske myndigheters manglende tiltak for å beskytte regnskogen i Amazonas. Den colombianske høyesterett påla 5. april 2018 myndighetene å iverksette strengere tiltak.
I september 2020 saksøkte seks portugisiske barn og unge 33 stater for den europeiske menneskerettsdomstol med påstand om at manglende klimatiltak innebærer et brudd på deres rettigheter etter EMK artikkel 2 (retten til liv) og 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv) samt forbudet mot diskriminering i EMK artikkel 14 (Duarte Agostinho and Others v. Portugal and Others, 39371/20). Saken er sluppet inn og satt til hurtigbehandling.
På tilsvarende vis har seks norske borgere med tilknytning til Natur og Ungdom klaget Norge inn for EMD med utgangspunkt i det norske klimasøksmålet.
FNs barnekomité utarbeider for tiden: General Comment no 26 on Children’s Rights and the Environment with a Special Focus on Climate Change.
I Norge har flere tatt til orde for at barn og unge i større grad skal inkluderes i beslutningsprosesser og barn og unge har også tatt til orde for harde klimatiltak. Et eksempel er Barnas klimapanel som setter klimakrisen på dagsordenen og blant annet utgir Barnas klimarapport.
Flere offentlige myndigheter og utvalg har også pekt generelt på kravene til og behovet for å inkludere barn og unge i beslutningsprosesser. I NOU 2019: 23 Ny opplæringslov er det skrevet et eget kapittel om involvering av barn og unge i lovarbeid (kapittel 4). I juni 2021 lanserte Barneombudets ekspertgruppe rapporten «Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger». Barneombudet har tatt til orde for at barnerettighetsvurderinger og involvering av barn og unge bør bli standard i offentlige beslutningsprosesser. Barneombudet bygger anbefalingene på et rammeverk for barnerettighetsvurderinger fra de europeiske barneombudene, European Network of Ombudspersons for Children (ENOC). Manglende medvirkning er pekt på av flere offentlige utvalg, særlig viktig er NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning («Ungdommens makt og demokratiutredning»). Valglovutvalget som la fram NOU 2020: 6 Frie og hemmelig valg drøfter i kapittel 9 om stemmerettsalderen bør senkes til 16 år. Et flertall foreslår at stemmerettsalderen senkes til 16 år i kommune- og fylkestingsvalg. Et mindretall foreslår at stemmerettsalderen også senkes til 16 år ved stortingsvalg.
Oppdrag
Studentgruppen skal kartlegge og vurdere gjeldende regler og praksiser for involvering av barn og unge i beslutningsprosesser generelt, og i beslutningsprosesser med konsekvenser for klima- og miljø særskilt.
Studentgruppen skal redegjøre for folkerettslige krav til involvering av barn- og unge i beslutningsprosesser.
Studentgruppen skal vurdere om og hvordan barn- og unge skal involveres i ulike beslutningsprosesser. Gruppen skal også vurdere hvordan vi kan sikre at barn og unges interesser blir tatt tilstrekkelig hensyn til i beslutningsprosessene. Herunder hvordan vi skal kartlegge, vurdere og vektlegge hensynet til den fremvoksende og fremtidige generasjoners levekår.
Studentgruppen skal foreslå endringer regelverket. Gruppen kan foreslå grunnlovsendringer, nye lover eller endringer i eksisterende lover. Gruppen bør særlig vurdere om dagens grunnlovsbestemmelser, f.eks. Grunnloven §§ 100, 104, 109 og 112 i tilstrekkelig grad sikrer barn og unge innflytelse. Gruppen kan også vurdere om reglene i valgloven, kommuneloven, barneombudsloven, sivilombudsloven, riksrevisjonsloven, plan- og bygningsloven, klimaloven, og forurensningsloven er egnet til å sikre barn og unge tilstrekkelige innflytelse i klima- og miljøsaker.
Studentgruppen kan også vurdere om barns og unges prosessuelle rettigheter til å klage eller saksøke på vegne av klima- og miljøinteresser er godt nok ivaretatt i dag. Dersom gruppen velger å se på dette kan gruppen f.eks. utrede muligheten for å etablere en domstol der barn og unge kan få prøvd klima- og miljøspørsmål og særlig forpliktelser som aktualiserer generasjonsforpliktelser.
Studentgruppen kan foreslå en egen lov om involvering av barn og unge i beslutningsprosesser som berører miljø og klima, eller foreslå endringer i eksisterende lovgivning.
Bakgrunnsdokumenter
NOU 2019: 23 Ny opplæringslov kapittel 4 om involvering av barn og unge i lovarbeid
Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger, Juni 2021, Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe
FNs barnekomite skisse til generell kommentar om barns rettigheter og miljø med særlig oppmerksomhet rettet mot klimaendringer. (General comment on children's rights and the environment with a special focus on climate change - Concept note)
Rammeverk for barnerettighetsvurderinger fra de europeiske barneombudene
European Network of Ombudspersons for Children (ENOC)
UNICEF Norge: Klimamedvirkning: Penelope Lea intervjuer Kirsten Sandberg
Det colombianske barne-klima-søksmålet:
The Portugese Youth Case
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning