Bakgrunn
Oppdragsgiver er NAV Seksjon for informasjonsforvaltning.
EU har lansert et ambisiøst initiativ for å sikre at fremtidig utvikling og bruk av kunstig intelligens bygger på regler som sikrer et velfungerende marked og offentlig forvaltning, og på borgernes sikkerhet og fundamentale rettigheter. En del av dette er EU-kommisjonens forslag om et ambisiøst rettslig rammeverk for harmonisering av europeiske regler om kunstig intelligens. Kommisjonen la 21. april 2021 frem et forslag til en forordning med forslag til harmonisering.
I Norge er det vedtatt flere strategier og planer for digitalisering av offentlig sektor. Et eksempel er Nasjonal strategi for kunstig intelligens, 2020. Det er foreløpig ikke vurdert å lovgi særskilt om digitalisering eller kunstig intelligens. Ulike sider ved digitalisering og kunstig intelligens er berørt i sentrale offentlige utredninger som NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov og NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø — Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver. Et annet eksempel er Domstolskommisjonen som i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring peker på flere utfordringer ved økende bruk av kunstig intelligens i forvaltningen og domstolens egnethet til å kontrollere forvaltningen.
I Lovlab har studentene tidligere utredet ulike sider av bruken av kunstig intelligens i forvaltningen. I JOU 2020: 5 Kunstig intelligens – Muligheter og risikoer i velferdsforvaltningen drøftes flere spørsmål ved bruken av kunstig intelligens i velferdsforvaltningen. Det foreslås også endringer i forvaltningsloven og folketrygdloven. I JOU 2020: 2 Automatisk kontroll i Arbeids- og velferdsetaten – Grunnleggende rettigheter ved automatisk kontroll med borgernes etterlevelse av velferdslovgivningen, i forbindelse med utbetaling av ytelser, drøftes flere spørsmål ved bruk av kunstig intelligens i velferdsforvaltningens kontroll med borgerne, og det foreslås blant annet et nytt kapittel om automatisk kontroll i folketrygdloven.
Oppdrag
- Studentgruppen skal vurdere om eventuelle europeiske regler om harmonisering av regler om kunstig intelligens er EØS-relevante. Det vil si om dette er regler som faller innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, og om Norge bør innlemme reglene i EØS-avtalen. (Se nærmere utredningsinstruksens krav til utredning av EØS-relevans og gjennomføring av folkerett i utredningsinstruksen punkt 5-5 og omtalen i veilederen til utredningsinstruksen punkt 5-5.)
- Studentgruppen skal vurdere hvordan de europeiske reglene om harmonisering av regler om kunstig intelligens kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte i norsk rett. Gruppen skal vurdere om gjeldende regler må endres og foreslå forslag til nye regler. Gruppen skal ta stilling til hva som er en tilstrekkelig gjennomføringsmåte. I disse vurderingene skal gruppen se hen til vurderingene og anbefalingene i NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene — Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser.
- Studentgruppen skal særlig vurdere hvilken betydning EUs regler har for velferdsstatlig digitalisering og bruk av kunstig intelligens og særlig for regelverket som er relevant for Arbeids- og velferdsdirektoratet, herunder NAV-loven og folketrygdloven.
- Studentgruppen kan foreslå en ny lov om bruk av kunstig intelligens i forvaltningen eller velferdsforvaltningen, eller foreslå endringer i eksisterende lovgivning.
Bakgrunnsdokumenter
- NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring
- NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene — Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser
- Orientering til Stortinget om forslag til en rettsakt fra Europakommisjonen om nytt regelverk for kunstig intelligens.
- Europeisk regelverk om kunstig intelligens (AI-loven) på europalov.no
- JOU 2020: 2 Automatisk kontroll i Arbeids- og velferdsetaten – Grunnleggende rettigheter ved automatisk kontroll med borgernes etterlevelse av velferdslovgivningen
- Nasjonal strategi for kunstig intelligens
- “Elements of AI” - Et gratis nettkurs i kunstig intelligens utviklet av NTNU