Bakgrunn
JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som er opptatt av å bedre innvandrerkvinners rettighetsvern. Innvandrerkvinner kan ha innvandret til Norge gjennom studier, asyl, jobb og familie og har derfor et bredt kulturelt, religiøst og sosioøkonomisk mangfold. Mange av dem er ressurssterke og klarer å ivareta sine interesser, men flere innvandrerkvinner kan likevel havne i sårbare situasjoner som følge av situasjonsbestemte faktorer. Slike faktorer kan være manglende språkkompetanse i norsk og svake digitale ferdigheter i møte med en digitalisert forvaltning.
JURK erfarer gjennom sine saker at avstanden mellom det å ha rett og å få rett for denne gruppen kan være stor. De har ofte ikke reelle muligheter til å forutberegne sin rettsstilling og å ivareta sine interesser. Årsaken er at mange innvandrerkvinner mangler grunnleggende kunnskap om sine rettigheter og plikter. Tilgangen til denne kunnskapen vanskeliggjøres av at viktige regler som gjelder for dem ligger skjult i ulike rundskriv og praksisnotater, som må sammenstilles for å finne frem til gjeldende rett. JURK oppfatter at dette fragmenterte rettskildebildet i liten grad er tilrettelagt for at innvandrerkvinner skal kunne finne frem i regelverket, forutberegne sin rettsstilling og ivareta sine interesser. De risikerer å gå glipp av viktige velferdsgoder, eller å pådra seg alvorlige sanksjoner for eksempel tilbakekall av oppholdstillatelse eller utvisning, fordi de ikke forstår reglene de må etterleve. Det er dessuten flere tegn på at digitaliseringen av forvaltningen ytterligere har økt innvandrerkvinners sårbarhet i møte med myndighetene.
Det er behov for en helhetlig vurdering av regelverket for å vurdere hvordan innvandrerkvinners rettigheter er varetatt og om rettighetsvernet bør styrkes. FNs kvinnediskrimineringskomite har påpekt at Norge bør iverksette tiltak for å styrke innvandrerkvinners deltakelse i samfunnet (FN, 2012, avsnitt 36). Komiteen har også anbefalt Norge å foreta en helhetlig vurdering av regelverket for å undersøke om reglene virker uforholdsmessig overfor innvandrerkvinner (FN, 2017, s. 11).
I flere rapporter er det dessuten pekt på at innvandrerkvinner på flere områder er særlig utsatt. En svært tragisk sak fra Tromsø i 2019 førte til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skrev rapporten Undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø – Hva kan vi lære om integrering og flyktningehelse? I rapporten ble det pekt på flere problemer ved dagens regelverk og myndighetenes oppfølging overfor innvandrerkvinner i vanskelige situasjoner.
Et av funnene kommisjonen fremhevet var at det fragmenterte tjenestetilbudet kan føre til at ingen har oversikt over livssituasjonen til den enkelte innvandreren og at eventuelle utfordringer som den enkelte møter ikke fanges opp. Hvis tjenesteyteren i tillegg holder seg strengt til sitt mandat, er det økt risiko for at den enkelte innvandreren ikke får nok hjelp. Det ble også pekt på mangel på informasjon om frivillige organisasjoner og uutnyttet potensiale hos frivillige organisasjoner hvis det ikke foreligger et formalisert samarbeid med kommunen.
Rapporten pekte også på utfordringer ved underforbruk av tolk og hvordan det kan føre til at innvandrerkvinner ikke får god nok informasjon om deres rettigheter og om hvilke tilbud som finnes. Det er også en risiko for at kulturelle forskjeller og frykt for myndigheter kan føre til at innvandrerkvinner holder tilbake informasjon som er viktig for å hjelpe dem.
Denne rapporten handlet hovedsakelig om innvandrerkvinner som hadde opphold på grunnlag av gjenforening med en flyktning. Flere av problemstillingene som denne gruppen møter har også relevans for innvandrerkvinner som er i Norge på andre grunnlag, for eksempel arbeid, asyl og familiegjenforening med andre enn flyktninger.
Oppdrag
Studentgruppen skal kartlegge og vurdere om gjeldende regelverk i tilstrekkelig grad støtter opp om innvandrerkvinners faktiske og rettslige situasjon. Blant lovene som gruppen bør vurdere er utlendingsloven, rettshjelpsloven, integreringsloven, folketrygdloven, tolkeloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialstønadsloven, barnevernloven, barneloven og folkehelseloven. Gruppen bør også se hen til veiledninger og forvaltningspraksis på området.
Gruppen skal vurdere våre folkerettslige forpliktelser på området, herunder FNs konvensjon om å fjerne alle former for diskriminering mot kvinner (KDK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) samt uttalelser fra relevante konvensjonsorganer, og vurdere om Norge bør endre regler og/eller praksis i lys av vurderinger fra slike organer.
Gruppen skal særlig vurdere om rettighetsinformasjonen overfor innvandrere og da særlig kvinner, er god nok, og om det er behov for å endre reglene som gjelder slik informasjon. Studentgruppen skal også vurdere mulige informasjons- og klarspråkstiltak for å bedre kommunikasjonen overfor innvandrerkvinner samt om det er nødvendig med tiltak for å sikre at forvaltningens etterlever sin veiledningsplikt.
Studentgruppen skal utrede hvordan digitalisering påvirker innvandrerkvinners rettighetssituasjon og bygge videre på JOU 2020: 4 Borgernes rettigheter i møte med det digitale samfunn og offentlig forvaltning, der det fremheves at innvandrerkvinner av flere årsaker er særlig sårbare for digitalt utenforskap og at de i mindre grad enn befolkningen for øvrig, klarer å nyttiggjøre seg av forvaltningens veiledningsplikt.
Studentgruppen skal kartlegge hvilke krav som gjelder for utredning av konsekvenser for innvandrerkvinner ved offentlige vedtak. Barne- og likestillingsdepartements veileder til utredningsinstruksen Konsekvenser for likestilling – Utredning i forhold til kjønn nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, religion mv. peker på en del spørsmål som offentlige beslutningstakere bør være oppmerksom på når det vedtas f.eks. lover og forskrifter, og som kan ha betydning for innvandrerkvinner. Gruppen kan vurdere om det er behov for nye regler i utredningsinstruksen, nye instrukser eller endringer i eksisterende veiledningsmateriell.
Studentgruppen kan også vurdere kravene til utredning av innvandrerkvinners behov og rettigheter i sammenheng med initiativer for å fremme menneskerettslig vurderinger og barnerettighetsvurderinger.
Studentgruppen skal undersøke og ta stilling til alle spørsmål i mandatet, og utarbeide en skriftlig utredning som fremlegges for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) i form av en JOU (Jusstudentenes offentlige utredninger). Studentgruppens arbeid skal utføres i henhold til utredningsinstruksen, forvaltningsloven og andre relevante veiledninger. Utredningen skal også bygge på litteraturen og undervisningen i faget JUS5502 Lovgivningslære. Studentgruppen står fritt til å innhente informasjon og kontakte relevante aktører for innspill.
Utredningen skal inneholde forslag til lov- og forskriftstekst der det fremmes forslag eller gis anbefalinger som vil kreve slike endringer. Slike forslag skal utformes i tråd med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000).
Bakgrunnsdokumenter
Regjeringens innsats for å fremme kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt 2017–2021, FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio, Norske Kvinners Sanitetsforening, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Kvinnefronten, Norges Kvinnelobby, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kvinnesaksforening og JURK.
Likestillingsanalyse av partiprogrammene 2021, På oppdrag for FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio, Norske Kvinners Sanitetsforening, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Kvinnefronten, Norges Kvinnelobby, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kvinnesaksforening og JURK, https://foreninger.uio.no/jurk/publikasjoner/Likestillingsanalyse%20av%20partiprogrammene%202021
FNs kvinnediskrimineringskomite, Concluding observations: Norway (2012)
NIM: Menneskerettslig konsekvensvurderinger
Assia Chelaghma. «En rettsdogmatisk, rettssosiologisk og rettspolitisk studie av den rettslige og faktiske posisjonen til innvandrerkvinner på familieinnvandring med ektefelle, med hovedvekt på utlendingsloven § 40 (3), § 53 (1) b og § 62». Kvinnerettslig skriftserie nr. 111/2022. Universitetet i Oslo, 2022.