Kurset
"FYS-MEK 1110 Mekanikk" våren 2006
Kurset FYS-MEK/F 1110 ble gitt for første gang våren 2004, men bygger på FY-ME100 som eksisterte 2002 og 2003. Kurset har noen særtrekk som for eksempel:
God oppf�lging
Studentene får i tråd med kvalitetsreformen's intensjon tett oppfølging.
Dette forsøker vi å oppnå delvis gjennom såkalte "aktive
grupper" (se nedenfor), delvis gjennom flere innleveringer i løpet
av semesteret hvor det vil bli gitt individuell tilbakemelding og gode råd
(se nedenfor), og endelig gjennom web-baserte oppgaver med innebygget tips/hjelp
dersom man ikke kommer fram til riktige svar (Mastering Physics). Vi har også
en samtalegruppe med representanter fra studentene som møtes en gang
iblant med kursansvarlig, for å fange opp underveis forhold som kan forbedres.
Numeriske metoder
I FYS-MEK/F 1110 vil studentene starte/fortsette opptreningen i bruk av topp
moderne arbeidsmetoder, karakterisert ved dataverktøy (først og
fremst numeriske metoder basert på Matlab for de fleste) for å kunne
modellere/analysere sammensatte problemstillinger. Denne omleggingen foregår
flere steder ved MatNat-fakultetet ved UiO og vil bidra til at våre studenter
får en ekstra fjær i hatten når de siden skal ut på
arbeidsmarkedet. Vi vil imidlertid bare håndtere enkle numeriske oppgaver
i dette første fysikk-kurset for at ikke utfordringene for den enkelte
skal bli for stor.
Bruk av web
Alle som tar kurset m� f�lge informasjon om kurset p� kursets
websider, siden ingen informasjon lenger gis på oppslagstavla i Fysikkbygget.
Dersom du ikke har konto på UiOs datamaskiner, bør du sjekke info
om brukernavn/passord på http://www.usit.uio.no/it/student/brukernavn.html.
Regelment og retningslinjer for nye brukere er gitt under http://www.usit.uio.no/it/student/reglement.html,
og det er også tilgjengelig et studiehefte som gir grunnopplæring
i bruk av IT ved UiO (se http://www.usit.uio.no/it/kurs/nettbasertopplaring.html.)
Web-baserte oppgavesett
I tilknytning til l�reboka f�r vi tilgang p� et web-basert oppgavel�sningsprogram
kalt "Mastering Physics". Hver enkelt student må registrere seg (se separat
veiledning!), helst ikke senere enn i løpet av første studieuka
av kurset. Det blir satt opp enkelte selvtester og det vil bli gitt ukeoppgaver
fra Mastering Physics i løpet av semesteret, men i variabelt omfang alt
etter hva vi fokuserer på i de ulike ukene. Det gis de fleste ukene flere
oppgaver fra læreboka enn oppgaver fra Mastering Physics. Vi bruker oppgaver
fra Mastering Physics ved midtveiseksamenen. Våren 2006 fikk vi en del
problemer med Mastering Physics pga at noen "forbedringer" forlaget
hadde gjort, slo uheldig ut for alle som ikke hadde US/UK-keyboard. Det gjør
at vi dette semesteret ikke har lagt like mye vekt på MP-systemet som
tidligere år, men oppgavesettet er gjort tilgjengelig for de fleste deler
av pensum, og kan være en fin hjelp når man skal teste ut hvor mye
man kan.
Obliger
Vi har tre innleveringer (obliger), og hvor gruppelærer (eller medstudenter)
vil gi respons på det arbeidet som er gjennomført. Disse innleveringene
vil ikke bli gjenstand for karaktersetting, men vil bli vurdert som godkjent/ikke
godkjent. Alle obligene må være godkjent for at man skal få
lov til å gå opp til eksamen. Studenter som tar kurset om igjen
(vil gå opp til eksamen på ny), får godkjent obliger fra tidligere
semestre såfremt at alle obligene ble godkjent da og at det ikke er mer
enn tre år siden de ble godkjent. Ta kontakt med studieadministrasjonen
dersom du er i denne situasjonen for å sjekke reglene 100%.
Obligene løses på liknende vis som vanlige gruppeoppgaver, og man kan få hjelp underveis av gruppelærer og medstudenter, men det forventes at det som leveres likevel er eget arbeid og at man ikke "skriver av" fra andre. Med andre ord skal studenten kunne forklare i detalj alle sider ved det arbeidet han/hun leverer.
Obligene leveres på ekspedisjonskontoret ved Fysisk institutt, eller elektronisk til Siw Bruer <s.m.m.bruer@fys.uio.no>. Det er svært viktig at man skriver fullt navn og gruppenummer på besvarelsen, og ved elektronisk besvarelse må også fullt navn og gruppenummer inngå i subjectlinjen på e-mailen. Et par dager etter levering skal man kunne sjekke at innleveringen er registrert (via "Oversikt over godkjente obliger" på kurswebsidene. Og når obligen er "rettet", vil det i samme godkjentlisten komme opp en J for godkjent og N for ikke godkjent.
Obligene skal leveres som ett stykke arbeid, enten 100% i papirformat, eller som én eneste fil i .pdf, .ps, .rtf eller i .doc-format. Det vil si at programlistinger og figurer må bakes inn i dette ene dokumentet og ikke leveres som enkeltfiler (heller ikke som enkeltfiler zippet sammen til en zip- eller tar-fil).
Obligene leveres normalt tilbake på gruppene. Dersom du ikke følger gruppene eller instruerer gruppelærer om hvordan du vil ha tilbake obligen, vil den bli lagt ut i en kurv på ekspedisjonskontoret i Fysikkbygget. Den vil da i prinsippet ligge utsatt til, og det har hendt at slike obliger blir borte. Instituttet tar ingen ansvar i slike tilfeller.
To av de tre obligene vil inneholde oppgaver hvor bruk av dataverktøy inngår. Vi forsøker å gi en arbeidsmengde som gjør at dere kan (og bør!) følge undervisning i andre kurs selv om dere arbeider med obligene våre. Vi vil ikke gi lange tidsfrister, for å redusere fristelsen for å bruke obligene som en unnskyldning for å ikke arbeide med de andre kursene parallellt.
Prosjektoppgaven
En fjerde innleveringsoppgave, kalt "Prosjektoppgaven" er på
sett og vis en del av den endelige eksamen, og må gjennomføres
innen 48 timer fra oppgaveteksten legges ut. Prosjektoppgaven har en modifiserende
rolle når karakterer skal fastsettes til slutt. Denne MÅ gjennomføres
for å gå opp til eksamen, uansett om man har vært gjennom
prosjektoppgaven i tidligere semestre eller ikke. Det er altså ikke
mulig å bruke innleveringer fra tidligere år. Prosjektoppgaven er
basert på numeriske metoder, og er ofte en videreføring av oblig
1 og 3.
Prosjektoppgaven har en "modifiserende effekt" på endelig karakter. Det skjer på den måten at besvarelsene blir vurdert av gruppelærerne, og klassifisert som "spesielt bra", "normal" og "spesielt svak". De fleste vil havne i "normal"-gruppen. Da vil prosjektoppgaven overhodet ikke påvirke endelig karakter som man får til skoleeksamenen i juni. De som får vurdert sin prosjektoppgave som "spesielt bra" eller "spesielt svak", vil imidlertid få en ekstra behandling når karakter skal fastsettes. De studentene som er "på vippen" mellom to bokstavkarakterer etter skoleeksamenen, vil bli skjøvet mot bedre eller dårligere karakter, alt etter hvordan prosjektoppgaven ble vurdert.
Det vil være mulig å få hjelp også til å løse prosjektoppgaven, men initiativet må da komme fra studenten selv. Det er også mulig å samarbeide om prosjektoppgaven, men i så fall skal det gjøres rede for samarbeidet i innleveringen, det skal leveres separate rapporter, det kreves at hver bidrar med omtrent like stort arbeid og at de som samarbeider må kjenne motpartens bidrag like godt som om det var ens eget. Vi har ulike virkemidler for å minimalisere faren for at noen "setter bort arbeidet til andre". Blant annet vil noen studenter bli trukket ut til muntlig presentasjon ("muntig høring") av prosjektoppgaven i uka etter eksamen.
Vi vil ha åpne dataklasserom i Fysikkbygget (rom 329 og 245) 24 timer i døgnet i den tiden prosjektoppgaven er i gang (bare ett av dataklasserommene om natta). Det vil være en gruppelærer til stede som kan svare på spørsmål. Det er ingen trekk om man spør mye, men kapasiteten til å gi hjelp er begrenset!
Prosjektoppgaven får dere som allerede nevnt bare to døgn på å løse, fra det tidspunktet oppgavene blir annonsert til innlevering skal finne sted. Dette gjøres for at ikke arbeidet med disse spesielle oppgavene skal gå uforholdsmessig mye ut over arbeidet med de tradisjonelle løsningsmetodene eller andre kurs. Akkurat disse to døgnene vil imidlertid arbeidet med prosjektoppgaven gå ut over andre kurs, så vi har varslet de kursansvarlige for matte- og mekanikkurset som går parallellt for de fleste.
Våren 2006 får dere bare 40 timer på prosjektoppgaven. Den blir lagt ut mandag 15. mai kl 0800 og rapporten må leveres senest 16. mai kl 23:59 (midnatt). Vi tar imot besvarelser både i papirformat og elektronisk format hele 40-timersperioden. Blir man forhindret i å gjennomføre prosjektoppgaven innenfor den tiden denne "eksamenen" pågår, må man kunne vise til sykemelding fra lege og en må ta kontakt med kursansvarlig helst før tidsfristens utløp. Vi vil da forsøke å finne en form for "konteeksamen" for prosjektoppgaven for dem som har vært syke.
Modellering
Vi vil fortsette å fokusere på at studentene skal lære seg
å modellere fysikken. Regneoppgaver bestod ofte i tidligere tider (og
på videregående skole) av "nesten ferdig løste problemer"
der studentene bare fikk som oppgave "å finne riktig formel og putte
inn tall" (eller tilsvarende: gjennomføre utledning av analytiske
uttrykk). Nå forsøker vi i blant å starte mer generelt, og
la studentene bli trent opp i å håndtere fysikkproblemer slik det
vil kreves etter endt utdanning. Det legges i tillegg vekt på forståelse
av den underliggende fysikken ved at vi bruker kvalitative oppgaver ved siden
av de mer tradisjonelle. Det vil også iblant bli gitt oppgaver med for
mange eller for få oppgitte størrelser, slik at studenten selv
må gjøre et utvalg eller finne fram til de opplysningene som mangler
i oppgavetekstene.
Mer fokusering
Kurset vårt er fortsatt i tråd med tidligere tradisjon bare beskrevet
ved hjelp av innhold (stikkord). Før 2007 vil antakelig kurset (i tråd
med omleggingen ved UiO) også bli beskrevet ut fra hvilke læringsmål
vi har for studentene. Men allerede i år har vi gjennom forelesningene
forsøkt å fokusere litt mer tydelig på hvilke deler av pensumet
studentene virkelig bør kunne ut og inn. Vi har også vist til tidligere
eksamensoppgaver (og løsningsforslag) som ganske tydelig viser hvilke
ferdigheter og kunnskaper som forventes av studentene etter at kurset er over.
De fleste eksamensoppgavene vil tas fra de fokuserte områdene, men noen vil tas også fra det øvrige pensumet. Skal man score høyt, må man derfor fortsatt lese hele pensum og løse massevis av oppgaver. I tråd med tidligere år vil noen av eksamensoppgavene være mer eller mindre identiske med gruppeoppgaver vi har hatt tidligere i semesteret. Vi sier derfor at dersom man har regnet og forstått alle gruppeoppgavene i løpet av semesteret, er man nesten garantert å stå til eksamen.
Vi forventer minimum 13 timers effektiv jobbing med faget pr uke (forelesninger og grupper inkludert) for å gjøre det rimelig bra, og enda mer for å gjøre det topp. Men vi håper at dette kan være artige timer som du setter pris på, og ikke et ork. Ellers minner vi om at mange lærer mest effektivt i private smågrupper på 3-4 personer som løser oppgaver sammen. Vi anbefaler sterkt at dere forsøker å få til en slik ordning.
Pensum
Pensum er gitt annetsteds på kurswebsidene våre. Legg merke til
at "samt utfyllende kompendier som kommer i løpet av semesteret"
i praksis betyr det materiellet vi legger ut under "Materiell fra enkelte
forelesninger". Det er først og fremst notat om luftmotstand, Corioliskraft,
kaotiske system og relativitetsteori som inngår i disse ekstra "kompendiene".
Aktive grupper
Arbeidsformen ble lagt kraftig om fra og med 2002. I kurset FYS-MEK1110 vil
det antakelig være viktigere å delta aktivt på de organiserte
gruppene enn å være til stede på forelesningene. Det er i
gruppene diskusjonen skal gå for fullt, og det er i gruppene det vil bli
gitt løpende tilbakemelding til hver enkelt student slik at hun/han kan
lære mest mulig. Men vi håper nok at forelesningene også vil
bli nyttige for å få fram hovedlinjer for faget og for demonstrasjoner
o.l. Forelesningene vil ikke dekke hele pensum. Noe av pensum blir bare presentert
gjennom gruppearbeidet, og noe bare ved selvstudium av læreboka og et
par små kompendier som planlegges.
Gruppene vil ha et opplegg som er inspirert av PBL (problembasert læring). Det er fortrinnsvis grupper på "bare" 8-15 studenter som skal diskutere og arbeide seg gjennom oppgavene, men en lærer er til stede og vil styre arbeidet og diskusjonen slik at den blir mest mulig effektiv og god. Det er rimelig at lærer går gjennom enkelte oppgaver på egen hånd en gang iblant for å sikre at vesentlige detaljer med oppgavene kommer så tydelig fram som mulig.
Det er svært viktig for arbeidet i gruppene at alle i gruppa møter praktisk talt hver gang. Det er ikke formelt obligatorisk fremmøte, men sosialt og faglig er det altså en kraftig oppfordring til å delta praktisk talt hver gang.
De av dere som ikke har anledning til (eller av andre grunner ikke ønsker) å delta i de aktive gruppene, men likevel ønsker å følge kurset, får selvfølgelig lov å gjøre dette. Dere vil da måtte kommunisere med gruppelærer via mail eller på annet vis i forbindelse med obligene og prosjektoppgaven.
Gruppene vil muligens bli omgruppert en eller to ganger i løpet av semesteret. Det er viktig at studenter som eventuelt slutter, sier fra omgående til kursansvarlig (i tillegg til formell beskjed til StudWeb) for at gruppene til enhver tid kan fungere optimalt.
Rom for private kollokvier og samtaler
Vi har en del sittegrupper rundt om i Fysikkbygget som kan egne seg for smågrupper
av studenter som ønsker å jobbe sammen om oppgaveløsning
eller gjennomgang/diskusjon av teori utenom den organiserte undervisningen.
I tillegg er rommene FØ262, FØ364 og FØ394 nokså
ofte ledige. Man bør også være klar over at Blindernkjelleren
er åpen og kan benyttes fritt av studentene etter kl 15 hver dag fram
til byggets stengingstid. Så her er det plenty av muligheter, - noe som
dere forøvrig kan huske på når Vilhelm Bjerknes stenges til
høsten for oppussing. Til høsten har vi forhåpentligvis
også fått installert en moderne terminalstue i halvparten av "Store
fysiske lesesal" i fjerde etasje, og det som nå er datastua like
øst for lesesalen vil antakelig bli gjort om til et dataklasserom, som
også skal være en del tilgjengelig ut over den tiden den brukes
aktivt til undervisning. Så nå kan det være strategisk å
finne seg en god arbeidsplass i Fysikkbygget!
Vi oppfordrer forresten Fysisk fagutvalg og Fysikkforeningen å komme med forslag til forbedringer mhp praktiske ordninger i Fysikkbygget (bl.a. om hvor det evt mangler dekning for trådløse nett), slik at omgivelsene kan ligge så godt rette som mulig for et godt studie/læringsmiljø.
Veien videre
Som det går fram av det foregående, tilbyr vi utstrakt hjelp i FYS-MEK1110.
Dette er et ledd i å gjøre overgangen fra videregående skole
så god som mulig. Etter hvert som en kommer lenger i studiet (i alle fall
innen fysikk), vil det gradvis bli mindre hjelp å få. Vi ønsker
jo å trene opp studentene våre til å bli selvstendige. Dette
er ikke ensbetydende med at hver enkelt må arbeide for seg selv!
Tvert om! Vi forsøker å inspirere studentene til å samarbeide
og til at de skal bli flinke til å finne hjelp utenfor seg selv når
det er ønskelig. For å lykkes i en senere jobb er det ofte like
mye den sosiale som den faglige intelligensen som er utslagsgivende. Vi forsøker
å videreutvikle begge deler gjennom studiet/læringsmiljøet
hos oss.
Velkommen!
Vi er glad for at du har valgt et studieprogram som fører deg gjennom
FYS-MEK1110. Vi håper du vil få en fin tid denne våren sammen
med oss som driver dette kurset og sammen med mange andre (f.eks. gjennom våre
studentforeninger). Vi håper du vil trives sosialt, men ikke minst håper
vi at du vil finne at fysikken du skal arbeide med blir utfordrende, interessant
og vakker. Menneskehetens kulturarv er mer enn katedraler, malerier, musikk
og skjønnlitteratur. Naturvitenskap er også en del av vår
arv, og vi som arbeider med naturvitenskap har ansvar og glede av å videreforedle
den mot enda mer "sannhet" og skjønnhet.
Har du spørsmål angående kurset, kan du kontakte kursansvarlig
Arnt Inge Vistnes.
Siste oppdatering 19. april 2006 av Arnt Inge Vistnes