Jeg vet at mange lurer veldig på hvordan hjemmeeksamen kommer å bli, siden det finnes ingen eksempler fra tidligere år på denne typen eksamen. Også for meg er det en uvanlig situasjon. Jeg har tatt følgende i betraktning:
- Pensum og læringsmålene er de samme som i tidligere år.
- Eksamen bør teste både forståelsen av faget og ferdigheter som kreves for å løse problemstillinger, og dekke vesentlige deler av pensumet.
- Det bør være en tydelig samsvar mellom eksamensoppgaver og det jeg har gått gjennom i forelesningene og det vi har trent på i gruppetimene og gjennom obligatoriske oppgaver.
- Det burde være mulig å løse store deler av en oppgave selv om man gjorde en feil underveis.
- Eksamen bør inneholde noen enklere og noen vanskeligere oppgaver.
Disse betraktninger er jo de samme om det er en skole- eller hjemmeeksamen. Så hva er egentlig forskjellen? Den eneste forskjellen som jeg kan se er at du har mer tid på hjemmeeksamen (to dagsverk istedenfor 4 timer) og flere hjelpemidler. Derfor kan vi ha oppgaver som er litt mer omfattende og går litt dypere, uten at de må være vanskeligere enn det som vi spurte om i tidligere eksamen. Uten så mye tidspress som vanlig kan vi også ha litt mer fokus på forklaringer og tolkning av resultater. Dette har vi øvd på masse gjennom diskusjonsoppgaver og obligatoriske innleveringsoppgaver.
Når det gjelder hjelpemidler, så tenker jeg først og fremst på numeriske beregninger. Vi har i tidligere skoleeksamen bedt kandidatene å skissere hvordan de vil løse en problemstilling numerisk. Nå kan vi faktisk gjøre det! Du kan forvente en oppgave som krever at du skriver et fullstendig program og at du tolker resultatene som du får fra dine numeriske beregninger. De obligatoriske innleveringsoppgavene gir deg derfor en god ide om hva du kan forvente. Vi hadde forresten lignende oppgaver også i tidligere skoleeksamen, for eksempel 2017 oppg.6, 2014 oppg.3 eller 2013 oppg.1. Tenk om du måtte ikke bare skissere, men skrive et fullstendig program og tolke resultatene i disse oppgavene, så er disse oppgavene ikke særlig forskjellig fra obligene, og ikke særlig forskjellig fra hva du får i eksamen nå.
Du har selvfølgelig også læreboken, forelesningene, ressurser på nettet, og dine notater tilgjengelig som hjelpemidler, men oppgavene krever at du har god forståelse og at du har trent mye på oppgaver. Hvis du mangler forståelse og du ikke har trent nok, så blir oppgavene vanskelig for deg, og det er tvilsom om du klarer å ta igjen det du mangler i eksamensuken. Eksamen handler om å vise forståelse og at du har lært å bruke relevante metoder; det handler ikke om å finne riktig formel i boken.
Du kan også forvente en relativ stor oppgave om dynamikken av et stivt legeme. Det er den delen av pensumet som vi har brukt mest tid på. Også denne oppgaven er ikke særlig forskjellig fra tidligere eksamensoppgaver. Se for eksempel på 2019 oppg.7, 2018 oppg.7, eller 2015 oppg.6. Hvis du plukker en av de numeriske oppgavene som jeg nevnte over og en av disse oppgavene hvor legemer roterer, ruller, eller kolliderer med hverandre, så har du nettopp laget din egen prøveeksamen. Hvis du ikke har jobbet med de siste to obligene fordi du hadde allerede nok oblig-poeng, so anbefaler jeg sterk at du gjør det som trening til eksamen.
Så er det spørsmål om hva som kreves for å bestå. Her tenker jeg slik: De som ville ha strøket på en vanlig skoleeksamen kommer sannsynligvis til å stryke også på hjemmeeksamen, og de som ville ha bestått en skoleeksamen bør også bestå hjemmeeksamen.
Vi gir poeng for hver deloppgave akkurat som i en skoleeksamen. Du får noe uttelling avhengig av hvor mye du får til. Ved en liten regnefeil trekker vi lite; ved en større feil trekker vi mer. Du får noen poeng selv om besvarelsen er feil, men vi kan se at du har skjønt i hvert fall noe.
Her viser jeg karakterfordelingen fra FYS-MEK i 2019, som ser veldig typisk ut. Vi har et maksimum på C og en mer eller mindre symmetrisk fordeling fra A til E, men flere F enn E. (Karakterfordelingen for de som deltok i gruppeundervisningen er forresten vesentlig bedre.) For de som får F er det veldig tydelig å se at de har forstått veldig lite av faget og at de ikke behersker de relevante metodene for å løse problemstillinger, så det er vanligvis veldig tydelig hvor grensen mellom bestått og ikke bestått burde være. Jeg forventer kanskje en litt bedre poengfordeling nå i hjemmeeksamen fordi det er mindre tidspress. Vi opplever noen gang at studenter som har grei forståelse og som har jobbet bra med faget får panikk og jernteppe under stor tidspress. Vi kan ikke si nøyaktig hvor poenggrensen mellom bestått og ikke bestått kommer å ligge før vi har sett på besvarelsene, men jeg kan si det: Hvis du får halvparten av poengene har du sikker bestått; hvis du får bare en tredjedel av poengene stryker du.
Jeg håper at du fikk svar på spørsmålene dine. Jeg ønsker lykke til med eksamen, både i FYS-MEK og andre fag, og håper at vi ses igjen på gjenåpnet universitet i høst!
Andreas Görgen