Aller først: Det er mulig å levere felles rapport for de som har jobbet sammen med et prosjekt. I så fall må det i et forord gå fram hvem som har gjort hva i prosjektet, spesielt skrivingen. Har alle jobbet omtrent like mye, så skriver man det. Har noen spesielt tatt seg av programmeringen, andre om skrivingen eller liknende, så må en fortelle nettopp det. Det anbefales likevel at hver enkelt leverer sin egen rapport. Da kan gjerne deler av rapporten være skrevet av andre på gruppen som jobbet sammen, bare man gjør rede for dette.

Men så til selve skrivingen, eller rettere sagt, organiseringen av stoffet:

Prosjektoppgaven er ment som en liten forsmak på forskning, og vurderes etter noe andre kriterier enn vanlige “regneoppgaver”. For korte regneoppgaver tester man ofte om en student kan komme fram til “riktig svar”. Det er i alle fall det inntrykket mange har. Men også for regneoppgaver legger vi faktisk ganske mye vekt på hvordan studenten argumenterer for hvordan hun/han velger å løse oppgaven. Selv om svaret er riv ruskende galt, kan man få et nokså nær fullt score dersom man har argumentert på en måte som viser at man forstår fysikken og problemstillingen godt. Og hva mange ikke vet, så gir et riktig svar uten forklaring på hvordan man kommer fram til det, ofte mindre score enn om forklaringen gis.

"Innledning"

Denne type betraktninger er enda mer aktuelle for prosjektoppgaven (og i forskning generelt). Man bør derfor passe på å introdusere problemstillingen i starten av en besvarelse. Hva lurer vi på? Her er det vanlig å starte med en bred vinkling først (området i fysikken dette gjelder) og så etter kort tid fokusere mer og mer på en eller noen få konkrete problemstillinger som man ønsker å undersøke videre i prosjektoppgaven. Mange ser på introduksjonen som en trakt: Fra det brede litt vage, til det smale og konkrete.

"Teoridel"

Man kan gjerne ta med litt teoristoff som forklarer detaljer som man har bruk for å kjenne til når man skal arbeide med prosjektoppgaven. Veldig generelt stoff som bare delvis er knyttet til prosjektoppgaven er det liten vits i å ta med. Derimot er det mer naturlig å ta med stoff som dere ønsker å bruke aktivt når dere diskuterer resultatene, eller som er viktig for å forstå hvorfor dere har valgt å gjennomføre oppgaven på den måten dere har gjort det. Som en generell regel kan man si at det er lite vits i å at med teoristoff som dere ikke bruker aktivt i resten av besvarelsen.

"Materialer og metoder"

Man kan så fortelle hvordan man har valgt å jobbe med denne, angi utstyr som er brukt, metoder som er brukt, osv. Vi har et vanlig idealkrav på dette området at man skal gi tilstrekkelig informasjon om hvordan man har gjennomført prosjektet i praksis slik at andre skal kunne være i stand til å gjenta arbeidet og få samme resultat (såkalt “intersubjektivitetskrav” i forskningen). For rene teorioppgaver blir denne delen nokså annerledes enn for en eksperimentell oppgave, men dere får forsøke å implementere hovedideene så godt som mulig.

"Resultater"

I tredje del av en besvarelse er det vanlig å angi resultatene man har kommet fram til. Gjerne nøkternt. Man kan med fordel systematisere resultatene så godt som mulig, men man evaluerer dem ikke samtidig som man presenterer dem. Man kommenterer med andre ord ikke kvaliteten eller troverdigheten av dataene mens man presenterer dem, men man kan med fordel si med ord hva tallene du presenterer synes å vise.

"Diskusjon"

Neste del er ofte en “diskusjonsdel” der man tar tak i dataene som nettopp er presentert, og diskuterer dataene. Er det noe i dataene som stemmer godt med hva vi forventet, eller er det noe i dataene som tyder på at det er oppstått feil eller at selve måten man angrep problemstillingen på ikke var helt god? Med andre ord: Både styrker og svakheter skal frem. Det vil vise om du har et modent forhold til hva du har gjort, eller om du bare har gjort et eller annet fordi noen har sagt at du skal gjøre det (uten at du helt henger med).

I siste del av hovedbiten av besvarelsen skal man vende tilbake til problemstillingen man startet med aller først. Har vi funnet det vi var på jakt etter, eller har vi ikke? Var resultatene i tråd med det vi hadde forventet, eller peker de på helt andre ting? Kan vi konkludere ganske sikkert, eller er det store svakheter i resultater eller måten vi har angrepet problemet på slik at vi ikke kan trekke sikre slutninger? I forskningen er det også her vanlig å sammenholde det vi selv fant med det andre har funnet, og peke på likheter og forskjeller. Man kan gjerne også antyde hvordan andre kan gå videre med nye undersøkelser for å få finne mer ut av problemet enn du selv har klart. Det er en fordel om man i denne siste biten også løfter blikket ut over den helt konkrete problemstillingen vi jobbet mest med. Noen bruker også her bildet med en trakt, men at vi nå går fra det smale til det vide og forsøker å sette det man har gjort inn i en større sammenheng.

"Litteraturliste" og "Vedlegg"

Det er nokså vanlig at man har med en litteraturliste (med kildehenvisninger), og det er nokså vanlig å ha et vedlegg eller to, f.eks. som angir programlistingen dersom man har brukt numeriske beregninger. Vi gir ikke noe føringer på totalt antall sider siden det er første gang vi prøver oss på en prosjektoppgave av denne typen i FYS2130 og vet ikke ennå hva som er rimelig. Det vil nok variere mye fra en type prosjektoppgave til en annen. Dere får selv vurdere hvor mye som er "passe" for det prosjektet dere holder på med. Det er IKKE slik at jo flere sider man har skrevet, desto bedre karakter blir det!

Det er vanlig at man i hele besvarelsen angir kilder til fagstoff som omhandler de problemstillingene du skal jobbe med. Det er spesielt i introduksjonen og i siste del av diskusjonen at man refererer til andres arbeider samt kilder som vi har brukt for å finne ut hva vi ønsket å gjøre. Det er viktig å merke seg at kilder som du har brukt mye, eller svært konkret, må være med, ellers kan du bli anklaget for plagiat og det er noe av det verste som kan hende en forsker. I eksamenssammenheng vil det regnes som fusk dersom man har tatt utgangspunkt i andres arbeider og kopierer deres skriverier eller deres metoder uten å angi kilden. Det kan fort føre til utelukkelse fra universitetet i ett år, i graverende tilfeller enda mer. Figurer du henter inn og bruker må det angis kilder til, selvfølgelig også alle sitater osv. Alle ting du har tatt fra weben, må du også angi dato da du hentet ting ned (sammen med webadressen) fordi weben er et såkalt “flyktig medium” som kan endre seg fra dag til dag.

Hva gjør man dersom resultatene ble dårlige?

Noen av dere har vært uheldige med at et eller annet har gått skitt i løpet av prosjektet: Utstyr som ikke har fungert, dataprogrammer der dere ikke har fått til å fungere akkurat slik dere ville, osv. osv. Det er da lett å tenke seg at det vil ødelegge masse ved bedømmelsen av prosjektoppgaven. Men tenk dere litt om, så vil dere se at det ikke er så alvorlig som dere har lett for å tro. Minst 90 % av prosjektoppgaven vil bli den samme uansett hvor vellykket selve resultatene er. Det vil du forstå dersom du leser beskrivelsen over en gang til. Så den største forskjellen i å få gode og dårlige resultater ligger først og fremst i den psykiske delen, fordi det er lettere for en selv å skrive om ting der resultatene kom ut på en måte vi er fornøyd med, sammenlignet med det motsatte. Men det er langt på vei du selv som velger hvor mye du vil la deg påvirke av dårlige resultater.

Mitt råd er derfor at de av dere som har fått resultater som dere ikke er fornøyd med, bevisst velger å ikke la dette føre til en depresjon, verken lett eller alvorlig. Konsentrerer dere om å skrive om prosjektet på en klar måte og husk at det er gjennom feil man ofte kommer videre. Skriv om hva dere tror gikk skitt, og gi gjerne forslag til forbedringer som andre kan ta tak i dersom man ønsker det. Og de av dere som har fått morsomme data kan kose dere over resultatene, men husk at det også for dere er de samme kravene til å beskrive prosjektet, resultatene og diskutere disse som for alle andre. Husk at det er godt mulig at noen med dårlige resultater får bedre evaluering enn folk med gode resultater, fordi det er helheten som bedømmes.

Ferdigheter

Forøvrig håper jeg at dere også opplever at dere har fått litt igjen for arbeidet med prosjektet uansett resultater. Dere har jobbet med faget på en annen måte enn gjennom vanlige ukeoppgaver, og dere har forhåpentligvis videreutviklet ferdigheter som dere vil ha glede av senere, som en evt masterstudent, eller i jobb etter endte studier.

Lykke til med innspurten!

Blindern, 5. april 2008

Arnt Inge Vistnes