Løsning av Oblig 1.
Jeg nevnte på sist forelesning at jeg skulle legge ut litt informasjon om hva dere burde hatt med i besvarelsen av oblig 1, og her følger noen innspill til denne.
Det aller viktigste i obligatoriske innleveringer (og eksamensoppgavene som kommer senere) er å vise analytisk og selvstendig tenkning og anvende pensum til dette/i denne prosessen. Det vil derfor være flere muligheter til å løse Oblig 1. Nedenfor er dog noen stikkord for hva du burde hatt med i besvarelsen (hvor argumentasjonen og resonnementet du fører er viktigere om det er «feil» eller «rett» svar.). Alle obliger og eksamensoppgaver skal bruke pensum og må derfor referere til denne ved å bruke vitenskapelig referansepraksis.
Oppgave 1 (vektes ¼): Hvilken av Porter sine tre generiske strategier var den mest betegnende for Bouvet, ifølge talkshowgjest Sverre Hurum? Hvorfor er denne strategien den mest betegnende for Bouvet?
Sverre mente at Bouvet kunne plasseres i kategorien differensiering, fordi Bouvet forsøkte å skille seg fra andre lignende aktører, blant annet pga deres fokus på å sette ansatte i sentrum, deres fravær av hierarki, kaffekoppledelsesstrategi (svært annerledes enn mer amerikanske konsulentselskap), tilby tjenester med nærhet til kunden, deres Microsoftpartnerskap, ansette spesialistkompetanse som støtter under deres teknologivalg, med mer. Bouvet = sterk merkevare og et kvalitetstegn.
Oppgave 2A (vektes 2/4): I gruppeundervisningen har dere tidligere sammenlignet Disney+ og Netflix. Nå skal dere gjøre noe av det samme med NRK og TV2: Mer spesifikt skal dere gjøre en kortbransjeanalyse (med bruk av Porters femkraftmodell) av NRK og TV2.
Dette er en øvelse i å anvende et konkret rammeverk på en konkret case/selskaper (i dette tilfellet Five Forces modellen).
Her bør man først gjøre rede for hvilke forhold, kjernekompetanse, mål, bransje, kunder og andre forhold som er relevante for NRK og TV2 sin virksomhet.
Deretter bør man eksplisitt og konkret benytte Porter sin femkraftmodell, gjerne ved å begynne med å gjøre kort greie for rammeverket som et utgangspunkt. Her forventes det at alle de fem elementene listes opp og at de diskuteres en og en i forhold til casen.
Diskusjonen kunne blitt etterfulgt av en tabell (som den nedenfor) hvor de viktigste punktene dere kom frem til, ble listet opp. PS Det er flere måter å sette opp en slik tabell - jeg har i tillegg satt inn noen setninger som eksempel som ville vært et stikkord eller punkt siden jeg allerede har skrevet poengene ut i teksten.
|
De fem faktorene i modellen |
NRK |
TV2 |
|
Leverandørenes forhandlingsmakt |
For eksempel: Begge mediehusene produserer mye av sitt eget innhold, og trenger derfor ikke bekymre seg like mye for andre leverandører. Samtidig bruker begge eksterne produksjonsselskaper for å produsere bestilt innhold. I tillegg er de avhengige av distribusjonsleverandører for å kunne sende programmene sine. Dette er to eksempler på leverandører som vil kunne ha en viss grad av makt. |
|
|
Kundenes forhandlingsmakt |
For eksempel: Kundenes forhandlingsposisjon er liten (det er staten som står bak mediemeldingen og er bestiller av en del innhold – de må spisse seg mot sine kunde- og programsegmenter). |
|
|
Trusler fra substitutter |
For eksempel: Det er flere produkter som kommer fra andre enn TV-bransjen som kan tilfredstille samme eller lignende behov som serene til NRK og TV2 har, for eksempel aktører som Netflix, HBO, YouTube, TikTok, podcaster, VG TV. |
|
|
Trusler fra nye aktører på markedet |
For eksempel: I likhet med forrige faktor, så er det mange trusler fra nye internasjonale aktører. Samtidig er begge kanalene gode merkevarer som nordmenn har stor grad av tillit til, og som bortsett fra TV2s Sumo, er gratis å benytte (=> jmf hvordan betalingsmodellen er finansiert og subsidiert). Begge kanalene leveres også innhold av spesielt norsk interesse (nasjonale nyheter og andre norske programmer) som er med på å begrense trusselen fra andre nye aktører. |
|
|
Rivalisering mellom eksisterende bedrifter i bransjen |
Begge mediehusene har opparbeidet seg en betydelig posisjon i bransjen som vil gjøre det vanskelig for nye aktører å komme inn i. Samtidig konkurrerer de begge med sine strømmetjenester mot andre globale strømmetjenester (eksempelvis Netflix eller Disney+), og som pensumartikkelen til Bente Kalsnes og Lene Pettersen viser så har distribusjon i dag blitt et konkurransefortrinn.
|
|
Et poeng i løsningen av oppgaven er at de to mediehusene har en prismodell som skiller seg fra andre kommersielle aktører som må levere innhold og annonser på hver eneste krone, samt at kundene ikke tenker over at de betaler for grunntjenestene (utover de som abonnerer på TV2 Sumo appen).
Noen ting dere antakelig ville finne ut gjennom analysen deres er at NRK og TV2 har gått fra å være arge konkurrenter til å ligne hverandre mer – og derfor kanskje samarbeide i større grad enn tidligere?
I tillegg ville man antakeligvis funnet ut at produktene til NRK og TV2 i dag utfyller hverandre på mange måter. I tillegg er TV2 stedsbundet (Bergen) så de to er ikke i like stor grad rivaliserende aktører, som for eksempel på samme måte som TV Norge og TV3 er.
Besvarelser som i tillegg til å analysere og diskutere casen med bruk av pensum, også kritiserer rammeverket og utøver kritisk refleksjon, analytiske ferdigheter og selvstendig tenkning vil krediteres.
Oppgave 2B (vektes ¼): Fra et evolusjonistisk strategiståsted, vil NRK og TV2 kunne fortsette å leve ved siden av hverandre i fremtiden? Om ja, hvorfor? Om nei, hvorfor ikke?
Her vil svaret kunne være begge deler – avhengig av hvilke argumenter studenten kommer med.
Ja, fordi TV2 og NRK utfyller hverandre på innholdssiden (de tilbyr seerne ulike typer programmer og innhold), og på seersiden. De er med andre ord ikke helt like (som to like biologiske arter). Dette betinger dog at TV2 følger de retningslinjene de har blitt tildelt midler på vegne av (holde seg i Bergen, levere sport og aktualitetsprogrammer).
Nei, fordi NRK er en langt eldre organisasjon enn TV2, og deres struktur står i fare for å ha blitt veldig tilstivnet og rutinepreget (jmf organisasjonsøkologien), hvilket kan bidra til å sette en stopper for innovasjon (både på det strukturelle og på ledernivå (myopia og inertia)) hos NRK. (Samtidig er det fremdeles mest status for mediefolk å jobbe i NRK ;-) )