Læringsmål og læringsutbytte i modul 3

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal kunne etter avsluttet modul 3.

Fag: Indremedisinske fag - akutt

Læringsmål

Etter modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om de vanligste symptombaserte akutte indremedisinske tilstander (koma, dyspnoe/hyperventilasjon, brystsmerter) og kjenne til ulike sykdommer som kan ligge bak disse presentasjonene. Videre skal de ha kjennskap til triage og diagnostikk av slike akutte innlagte pasienter. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter modul 3 skal studentene kunne:

  • forklare prinsippene ved mottak av akutt syke indremedisinske pasienter (ABCDE-tilnærming)

  • redegjøre for hvordan en rask, målrettet undersøkelse utføres av slike pasienter                                                

  • redegjøre for de vanligste tilstandene som ligger bak symptompresentasjonene koma, brystsmerter og dyspnoe/hyperventilasjon 

Ferdigheter

Etter modul 3 skal studenten kunne:

  • vurdere symptomer og tegn ved de vanligste akutte indremedisinske tilstander

  • demonstrere prinsippene for en ABCDE-tilnærming ved mottak av en dårlig indremedisinsk pasient

  • tolke en arteriell blodgassanalyse og forklare betydningen av denne analysen for å skille mellom metabolske og respiratoriske syre/base-forstyrrelser

  • vurdere resultatene av EKG, rtg-thorax og blodgasser som ledd i diagnostikk av vanlige indremedisinske tilstande

Generell kompetanse

Etter modul 3 skal studentene kunne:

  • reflektere over betydningen av rask triage og behandling av akutt innlagte indremedisinske pasienter

  • reflektere over betydningen av fremskutt kompetanse i Akuttmottaket og at innleggelsesdiagnosen ikke nødvendigvis danner grunnlaget for videre diagnostikk og behandling

Fag: Indremedisinske fag - hjerte

Læringsmål

Etter fullført modul 3 skal studentene ha grunnleggende kunnskaper og enkelte ferdigheter om sykdommer i hjerte og blodkar, årsaksfremkallende faktorer og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegjøre for forebyggende tiltak, undersøkelsesmetoder og behandlingsprinsipper ved hjerte- og karsykdommer.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for mekanismer ved primær og sekundær blodtrykkssykdom, utredning og behandling

  • forklare patofysiologiske mekanismer, spesielt ved akutt hjertesvikt

  • beskrive og forklare bruk av undersøkelsesmetoder for hjertesykdommer;

    • biomarkører

    • ekkokardiografi

    • radiologiske undersøkelser

    • langtidsregistrering av hjerterytme

  • beskrive symptomer, diagnostikk og behandling av de vanligste arytmiene

  • beskrive indikasjoner for elektrokonvertering og ablasjon

  • angi ulike hovedtyper pacemakere, ICD, og indikasjoner for bruk

  • beskrive etiologi, symptomer og diagnostikk ved ulike typer hjertesvikt, samt forklare prinsipper for behandling

  • beskrive diagnostikk og behandling ved akutt koronar syndrom (STEMI, NSTEMI, ustabil AP) inkludert anti-trombotisk og anti-iskemisk medikamentell behandling, koronar angiografi/PCI og kirurgisk behandling

  • beskrive utredning og behandling av stabil koronarsykdom

  • beskrive primær og sekundær forbyggende behandling ved hjertesykdom

  • gjøre rede for diagnostikk og behandling ved de vanligste klaffesykdommene

  • gjøre rede for funksjonsklassifisering (NYHA og objektiv vurdering)

Ferdigheter

Etter fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • ta anamnese og utføre klinisk undersøkelse ved akutt og kroniske hjerte- og kar sykdommer

  • utføre hjerte-lunge -redning (HLR) på modell

  • vurdere hjertepasienter i henhold til NYHA-klassifikasjon

  • ta EKG og beherske de vanligste EKG-tolkninger (rytme, infarkt, akse, hypertrofi)

  • vurdere en pasients sirkulasjon

Generell kompetanse

Etter fullført modul 3, blokk hjerte/lunge/thorax skal studenten kunne:

  • etablere god kontakt med og informere om sykdomsmekanismer, undersøkelser og behandlingsopplegg for pasienter med sykdom i hjertet og karsystemet

  • vise respekt overfor pasienter

Fag: Indremedisinske fag - lunge

Læringsmål

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne redegjøre for symptomer og funn knyttet til lungesykdommer og kunne forklare den bakenforliggende morfologiske og fysiologiske patologi. De skal kunne beskrive utredning og behandling av obstruktive lungesykdommer, infeksjoner i nedre luftveier inklusive tuberkulose, samt lungekreft og de vanligste sykdommene i pleura. Videre skal studentene kunne redegjøre for medikamenter brukt i behandling av lungesykdommer. De skal også kunne redegjøre for livstil, livssituasjon og sosioøkonomiske forholds betydning for lungesykdommenes forekomst, kliniske manifestasjoner og forløp.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne redegjøre for epidemiologi, symptomer, kliniske funn, differensialdiagnoser, patofysiologi, diagnostiske undersøkelser, behandlingsprinsipper og prognose ved vanlige lungesykdommer slik som:

  • obstruktive lungesykdommer som astma bronkiale og KOLS

  • infeksjoner i lunger, bronkier og pleura

  • lungeemboli

  • allergiske luftveislidelser

  • neoplasmer med fokus på lungekreft og mesoteliom

  • pleurasykdommer inkludert pleuravæske

Ferdigheter

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne:

  • tolke blodgassfunn, spirometriresultater, røntgen-thorax og kunne bedømme pleuraeffusjoner

Generell kompetanse

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne reflektere over etiske og faglige problemstillinger knyttet til alvorlige lungesykdommer inklusiv terminal lungesykdom

Fag: Indremedisinske fag - blod

Læringsmål

Ved fullført modul skal studentene kjenne til sykdommer som medfører endringer i blodets veller, redegjøre for benmargens funksjon, hemostase og koagulasjon og hvordan sykdomsutredning gjennomføres. De skal videre kunne skissere aktuelle behandlingsprinsipper ved blodsykdom.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for symptomer og kliniske tegn ved anemi

  • gjøre rede for relevante laboratorieundersøkelser ved anemi og andre cytopenier

  • gjøre rede for symptomer og patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer

  • gjøre rede for de viktigste arvelige og ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens eller venøs tromboembolisme

  • gjøre rede for symptomer og undersøkelser ved lungeembolisme

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre en målrettet anamnese og klinisk undersøkelse for å kartlegge mulig blodsykdom

  • gi en morfologisk beskrivelse av normale og unormale erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodutstryk

  • drøfte behandling av de mest vanlige anemityper

Fag: Indremedisinske fag - endokrinologi

Læringsmål

Ved fullført modul skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om hvordan forstyrrelser i hormonbalansen kan gi utvikling av endokrine sykdommer. De skal ha kjennskap til diabetes, hyper- og hypotyreose, osteoporose og de viktigste sykdommer med forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • gjøre rede for klassifikasjon og utbredelse av diabetessykdommen samt identifisere de viktigste patogenetiske mekanismer for utvikling av type 1 og type 2 diabetes

  • gjøre rede for utvikling og diagnostikk av akutte diabeteskomplikasjoner (alvorlig hypoglykemi, hyperglykemi, hyperosmolært koma og diabetisk ketoacidose )

  • gjøre rede for patofysiologiske mekanismer for utvikling av hypo- og hypertyreose

  • gjøre rede for hvordan reduksjon i hypofyseforlappens og binyrebarkens hormonproduksjon gir opphav til ulike sykdommer og hvordan disse kan diagnostiseres

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • diagnostisere, utrede og behandle diabetes, hypo- og hypertyreose og primær osteoporose

  • diagnostisere, utrede og behandle kalsiumforstyrrelser og primær- og sekundær hyperparatyreoidisme samt vitamin D-mangeltilstander

  • drøfte forebygging av diabetes

  • instruere pasienter i egenmåling av blodsukker og injeksjonsbehandling med insulin

  • informere pasienter om de viktigste prinsipper for atferdsendringer for å oppnå vektreduksjon, økt fysisk aktivitet og valg av sunne matvaner

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • reflektere over å leve med diabetes i ulike livsfaser

Fag: Indremedisinske fag - geriatri

Læringsmål

Ved fullført modul skal studentene kjenne til at sykdommer, legemidler og normale aldersforandringer interagerer med hverandre, at sykdom hos eldre kan manifestere seg på ukarakteristiske måter, og at man gjennom en bred klinisk vurdering og tilpassede intervensjoner kan optimalisere pasientens helse og funksjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • beskrive forskjellene på sykdomsforandringer og fysiologiske aldersforandringer hos eldre, og de viktigste fysiologiske aldersforandringene

  • beskrive hva som ligger i begrepet kognitiv svikt, og de diagnostiske kriteriene for de to vanligste årsakene til kognitiv svikt (demens og delirium)

  • beskrive hva som særpreger infeksjonssykdommer hos multisyke eldre

  • forklare begrepet ADL (aktiviteter i dagliglivet) og hvordan det kartlegges

  • forklare hvordan sykdommer som hjertesvikt, koronarsykdom, kols, anemi og diabetes kan manifestere seg og bør håndteres hos pasienter med et sammensatt sykdomsbilde

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • drøfte geriatriske pasienters tilbøyelighet til å få uspesifikke sykdomssymptomer preget av sviktende funksjon

  • vurdere forverret kognisjon og forverret postural kontroll som uspesifikke sykdomstegn i høy alder

  • planlegge og gjennomføre anamneseopptak fra geriatriske pasienter, også der pasienten er kognitivt svekket, og kritisk vurdere behovet for komparentopplysninger

Fag: Indremedisinske fag - fordøyelse

Læringsmål

Studentene skal ved fullført modul ha tilegnet seg kunnskap om hovedgrupper av sykdommer som kan ramme fordøyelsessystemet, ulike kliniske presentasjonsformer, patogenese og undersøkelsesmetodikk.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studentene kunne redegjøre for etiologi, patogenese, symptomer og kliniske tegn og prinsipper for utredning av:

  • sykdommer i øsofagus - inkludert traumer og fremmedlegeme, betennelse, motilitetsforstyrrelser og reflukssykdom

  • funksjonelle mage-tarm-lidelser som ”non-ulcus dyspepsi” og ”irritabel-tarm-syndrom”

  • sykdommer i ventrikkel og duodenum inkludert ulcussykdom

  • cøliaki, matvareintoleranse og matvareallergi

  • pankreassykdommer som pankreatitt

  • ikterus, akutt og kronisk leversykdom inkludert cirrhose og leversvikt

  • inflammatorisk tarmsykdom inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt

  • kreft i fordøyelsessystemet

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • utføre en målrettet klinisk undersøkelse av pasienter med fordøyelsessykdommer

  • gjennomføre diagnostiske vurderinger av de mest vanlige sykdommene i fordøyelsessystemet

  • utarbeide en plan for utredning inkludert blodprøver, bildediagnostikk og endoskopiske undersøkelser for pasienter med fordøyelsessykdommer

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over etiske problemstillinger forbundet med utredning og behandling av fordøyelsessykdommer

Fag: Indremedisinske fag - nyre

Læringsmål

Studentene skal ved fullført modul ha tilegnet seg kunnskap om de viktigste sykdomsprosessene som affiserer nyrene, kunne gjenkjenne kliniske presentasjonsformer og forklare de viktigste patofysiologiske endringene som opptrer ved nyresykdom. Den gjensidige interaksjonen mellom blodtrykk og nyresykdom skal kunne drøftes.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for patofysiologiske prosesser ved primære og sekundære nyresykdommer

  • beskrive kliniske tegn og patogenese ved nefrotisk og nefrittisk syndrom

  • angi de viktigste årsakene til akutt nyreskade

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • ta en målrettet anamnese ved mistanke om nyresykdom og vektlegge mulige disponerende årsaker

  • instruere pasienter om fremgangsmåte for prøvetaking av urin

  • analysere urin med teststrimmel, mikroskopering (celler og sylindre) og albumin/proteinkvantitering

  • anvende glomerulær filtrasjonsrate til klassifikasjon av kronisk nyresykdom

  • vurdere differensialdiagnostiske aspekter ved ulike sykdomspresentasjoner av nyresykdom

  • diagnostisere hypertensjon og vurdere diagnostiske og terapeutiske tiltak

  • drøfte sammenhenger mellom blodtrykksregulering og nyresykdom

  • drøfte følgetilstander ved kronisk nyresykdom slik som forstyrrelser av elektrolytter, syre- baseregulering, vitamin D og kalsium/fosfat balansen samt anemi og kardiovaskulær risiko

  • drøfte patogenese, kliniske tegn, forløp og behandlingsprinsipper ved de vanligste kroniske nyresykdommer med særlig vekt på nefrosklerose og diabetes nefropati

  • tolke og vurdere prøvesvar og billeddiagnostikk knyttet til sykdommer i nyrer og urinveier

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over etiske problemstillinger forbundet med utredning og behandling av nyresykdom

Fag: Indremedisinske fag - revmatologi

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene ha kunnskap om typiske symptomer, funn og behandlingsprinsipper for revmatiske leddsykdommer, og kunne gjennomføre en anamnese og klinisk leddundersøkelse. Studentene skal kunne forstå betydning av og begrensninger i revmaimmunologiske prøver.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for sykdomskarakteristika ved hovedgruppene av revmatiske leddsykdommer

  • gjøre rede for de viktigste årsakene til leddhevelse

  • gjøre rede for overordnede prinsipper for behandlingsstrategier av revmatiske leddsykdommer

  • gjøre rede for risiko og behandling av ekstraartikulære, inkludert kardiovaskulære, manifestasjoner av revmatiske sykdommer

  • gjøre rede for klinisk betydning av autoantistoffer

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre anamnese og klinisk undersøkelse med vekt på å identifisere typiske karakteristika for ulike revmatiske leddsykdommer

  • undersøke leddvæske i mikroskop, inkludert polarisasjonsmikroskopi med tanke på urinsyrekrystaller

  • drøfte betydningen av billedmodaliteter og blodprøver i diagnostikk og oppfølging av revmatiske leddsykdommer

  • drøfte prinsipper for behandling av generalisert artrose, revmatoid artritt, spondyloartritter og urinsyregikt

Generell kompetanse

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over betydning av tverrfaglighet og samhandling mellom tjenestenivåer i diagnostikk, behandling og oppfølging av mennesker med revmatiske leddsykdommer

Fag: Indremedisinske fag - infeksjon

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om infeksjonssykdommer og infeksjoners immunpatogenese, biologi og symptomer. De skal kunne redegjøre for mikrobiologisk diagnostikk i allmennpraksis og på sykehus, inkludert molekylære, mikrobiologiske og immunologiske laboratorieundersøkelser, og begrunne bruken av disse. De skal kunne redegjøre for smittevern og kjenne prinsipper, virkningsmekanismer, indikasjoner og bivirkninger for antimikrobiell behandling inkludert anti-virale midler, antibiotika og resistensutvikling. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • redegjøre for mikrobiologisk diagnostikk i allmennpraksis og på sykehus, inkludert molekylære, mikrobiologiske og immunologiske laboratorieundersøkelser, og begrunne bruken av disse
  • redegjøre for smittevern og kjenne prinsipper, virkningsmekanismer, indikasjoner og bivirkninger for antimikrobiell behandling inkludert anti-virale midler, antibiotika og resistensutvikling
  • redegjøre for følgende sykdommer med hovedfokus på sykdomsmekanismer og diagnostikk:
    • Luftveisinfeksjoner
    • Sepsis
    • Infeksjoner i hjertet og kar 
    • Endokarditt
    • Gastroenteritter (bakterier, virus, protozoer)
    • Urinveisinfeksjoner
    • Hud, bløtdel og skjelett-infeksjoner
    • Infeksiøse hepatitter
    • HIV
    • CNS-infeksjoner     
    • Import og tropesykdommer (viktigste tilstander med hovedvekt på malaria)

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • Planlegge supplerende biokjemiske, mikrobiologiske og billeddiagnostiske undersøkelser
  • Gjenkjenne malariaparasitter i tykk og tynn-dråpe mikroskopi

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • reflektere over etiske problemer ved infeksjonssykdommer

Fag: Kirurgiske fag - introblokk

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • redegjøre for ulike årsaker til smerter og andre symptomer fra buk, toraks og muskel/skjelett

  • forklare betydningen av at pasienter og eventuelt pårørende inkluderes i beslutninger når kirurgiske tiltak foreslås/gjøres

  • gjøre rede for elementene som inngår i en kirurgisk beslutning

Ferdigheter

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • drøfte samhandlingen mellom ulike fag for å komme fram til riktige tiltak

  • drøfte betydningen av pasientinvolvering i beslutninger

  • gjennomføre kirurgisk håndvask og steril påkledning

Generell kompetanse

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • reflektere over kirurgens rolle og tverrfaglig samarbeid

Fag: Kirurgiske fag - plastikkirurgi

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene ha kunnskap om de vanligste problemstillinger og lidelser i hud som blir behandlet av generellkirurger og plastikkirurger. Dette omfatter generell tilheling av sår, arrdannelse og utvikling av kroniske sår. Studentene skal også kunne vurdere vanlige akutte tilstander som brannskader, frostskader og bløtvevsinfeksjoner, og ha kunnskap om de vanligste svulstene i hud og underhud og hvordan disse differensieres.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul skal studenten:

  • gjøre rede for bakgrunnen til kronisk sårdannelse og trykksår

  • kunne forklare basale prinsipper for sårtilheling

  • beskrive mekanismer, klassifisering og omfang av brannskader/frostskader

  • beskrive vanlige og alvorlige bløtdelsinfeksjoner samt indikasjoner for kirurgi

  • gjøre rede for diagnostikk og behandling for de vanligste svulstene i hud

Fag: Kirurgiske fag - kar

Læringsmål

Studentene skal etter fullført modul 3 kunne beskrive og forklare endringer ved sykdom i karsystemet makro- og mikroskopisk. De skal ha grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om sykdommer i kartreet, årsaksfremkallende faktorer til utvikling av karsykdom, og de vanligste symptomer og funn. Videre skal studentene kunne redegjøre for og igangsette forebyggende tiltak, redegjøre for undersøkelsesmetoder, og igangsette utredning av karsykdom.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne:

  • gjøre rede for årsaker, symptomer, utredning og funn ved sykdommer i karsystemet

  • forklare bruk av ultralyd og Doppler som metode i utredning av arteriell og venøs insuffisiens

  • forklar utredning og prinsipper for behandling av venøs insuffisiens/varicer

  • forklare diagnostikk og behandling av aortaaneurismer inkludert forebyggende tiltak

  • forklare forebyggende tiltak og behandling av aterosklerotisk okklusiv karsykdom

Ferdigheter

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne:

  • utføre ankelarm-indeksmålinger (AAI) med Doppler-ultralyd og elevasjonstest på pasienter med perifer arteriell insuffisiens

  • utføre klinisk undersøkelse av venøs insuffisiens

  • mestre kommunikasjon og anamneseopptak ved karsykdom

Fag: Kirurgiske fag - onkologi

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Etter fullført modul 3 skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om utvikling av lungekreft, årsaksfremkallende faktorer og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegjøre for forebyggende tiltak, undersøkelsesmetoder, behandlingsprinsipper. I tillegg skal studentene vite om andre maligne sykdommer i lunger og mediastinum slik som metastaser, tymomer, lymfom og mesoteliom. Studentene skal også kunne ta anamnese og utføre klinisk undersøkelse av pasient ved mistanke om malign sykdom i thorax, og kunne informere om sykdomsmekanismer, undersøkelser, behandlingsopplegg og prognose.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for forekomst av lungekreft i befolkningen

  • beskrive diagnostiske undersøkelser og differensialdiagnostiske avveininger ved mistanke om maligne sykdommer i thorax

  • beskrive symptomer, klinisk utvikling og behandling av lungekreft, mesoteliom og tymom

Ferdigheter

Etter fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • ta anamnese og utføre klinisk undersøkelse av pasient ved mistanke om malign sykdom i thorax

  • informere om sykdomsmekanismer, undersøkelser, behandlingsopplegg og prognose

Generell kompetanse

Etter fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • vise respekt for kreftpasienter, og reflektere over sin kommunikasjonsmåte med pasienten

  • reflektere over ulike problemstillinger innenfor fagområdet med lærer og medstudenter

Blokk: abdomen/nyre/hud

Læringsmål

 Etter fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne gjøre rede for hovedprinsippene i utredning og onkologisk behandling av mage-tarmkreft, urologisk kreft og hudkreft, inkludert ulike typer støttebehandling og palliative tiltak. De skal kunne vurdere symptomer ved kliniske funn med tanke på videre undersøkelser og utredning, og kunne kommunisere med pasienter om kreftsykdom.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for hovedprinsippene i utredning og onkologisk behandling av mage-tarmkreft, urologisk kreft og hudkreft

Ferdigheter

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • vurdere symptomer og kliniske funn med tanke på videre undersøkelser og utredning av kreft

  • kommunisere med pasienter om kreftsykdom og planer for videre utredning

Generell kompetanse

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • reflektere over samhandlingen innen kreftdiagnostikk og behandling

  • reflektere over forholdet mellom kurativ og palliativ behandling, samt behandling i livets sluttfase

Fag: Kirurgiske fag - thorax

Læringsmål

Etter fullført modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om indikasjoner, komplikasjoner og effekt ved thoraxkirurgisk behandling, og de skal kunne diskutere hovedtrekkene i utredning og behandling av sykdommer og skader i thorax, og ha tilegnet seg enkelte ferdigheter.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne gjøre rede for indikasjoner, komplikasjoner og effekter ved kirurgisk behandling av:

  • koronarsykdom og klaffesykdommer

  • sykdommer i thorakalaorta med avganger, svulster i lunge og luftveier

  • pneumothorax

  • thoraxtraumer

Ferdigheter

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne:

  • foreta en vurdering av en pasient med pneumothorax

  • foreta en klinisk vurdering av en pasient med traume i thorax

Generell kompetanse

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne reflektere over viktigheten av thoraxkirurgens samarbeid med andre kliniske spesialiteter

Fag: Kirurgiske fag - gastro

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene kunne utføre en klinisk undersøkelse og gjøre en målrettet anamnese av pasienter med lidelser i fordøyelsessystemet. Studentene skal ha kunnskap om kirurgiens plass innen behandling av disse sykdommene.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studenten kunne redegjøre for årsak, kliniske tegn, utredning og kirurgisk behandling av pasienter med:

  • akutt abdomen som eksempelvis ved appendicitt, ulcussykdom, blødning og ileus

  • kreft i fordøyelsessystemet med fokus på tarm, lever og pancreas

  • alvorlig inflammatorisk tarmsykdom

  • gallestensykdom og pankreatitt

  • brokk (inguinalt, femoralt)

  • abdominale traumer

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • undersøke urin med stix og påvise blod i avføring, samt tolke resultatene

Generell kompetanse


Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over pasientens medisinske og psykososiale behov som følge av kirurgisk behandling

Fag: Kirurgiske fag - urologi

Læringsmål

Ved fullført modul skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper om risikofaktorer, symptomer, diagnostikk og behandling ved urologiske sykdommer. De skal kunne utføre en klinisk undersøkelse og gjøre en målrettet anamnese av pasienter med lidelser i nyrer og urinveier inkludert prostata, og studentene skal kunne drøfte hvordan de vanligste urologiske sykdommer hos kvinner og menn kan påvirke livskvaliteten i forskjellige aldersgrupper.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for risikofaktorer, symptomer, diagnostikk, komplikasjoner og behandling av nyre- og ureterstein

  • gjøre rede for årsaker, symptomer, undersøkelsesmetoder, funn og behandling ved de vanligste forstyrrelser i blærefunksjon og vannlatning

  • gjøre rede for diagnostiske metoder, symptomer, naturlig forløp, operativ og ikke-operativ behandling av prostatakreft

  • gjøre rede for symptomer, utredning, funn og behandling ved akutte og kroniske sykdommer i scrotum og penis

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre og beskrive en fullstendig undersøkelse av prostata ved rektal palpasjon

  • gjennomføre blærekateterisering hos kvinner og menn, palpere scrotum og testes, og beskrive funnene systematisk

  • drøfte hvordan de vanligste urologiske sykdommer hos kvinner og menn kan påvirke livskvaliteten i forskjellige aldersgrupper

  • diskutere når aktiv behandling er nødvendig eller om man kan avvente terapi

Fag: Kirurgiske fag - ortopedi

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene kunne ta opp anamnese, utføre en klinisk undersøkelse og kjenne til de vanligste ortopediske sykdommer og tilstander i bevegelsesapparatet.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for symptomer og funn ved de vanligste sykdommer, brudd og skader i bevegelsesapparatet

  • gjøre rede for avvik fra normalfunksjonen i nakke, rygg, skulder, albue, arm, hånd, bekken, hofte, kne, ankel og fot

  • gjøre rede for bruk og indikasjon av supplerende undersøkelser ved tilstander i bevegelsesapparatet

  • gjøre rede for forebygging, behandling og rehabilitering av de vanligste sykdommene i bevegelsesapparatet

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre målrettet anamneseopptak med vekt på å kartlegge funksjon i bevegelsesapparatet

  • gjennomføre en klinisk undersøkelse rettet mot skader og sykdommer i rygg og nakke, skulder, albue og hånd, hofte, bekken, kne, ankel og fot

  • gjennomføre diagnostiske vurderinger og foreslå videre utredninger av barn og voksne

  • drøfte fordeler og ulemper ved kirurgisk behandling av tilstander og sykdom i bevegelsesapparatet

Fag: Anestesiologi

Læringsmål

Ved fullført modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper innen anestesiologi inkludert virkemekanisme for og prinsipper bak lokal, regional og generell anestesi. De skal ha tilegnet seg grunnleggende akuttmedisinske ferdigheter som hjertelungeredning, intravenøs tilgang og generell monitorering av pasienter.   

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • beskrive fysiologisk respons på traumer (inkludert kirurgi) og hvordan denne påvirkes av anestesi

  • beskrive hvordan nosiseptiv signalvei fra perifere nerver til hjernebark kan påvirkes/blokkeres ved hjelp av anestesimidler og/eller analgetika

  • beskrive hvordan smerter kan måles

  • beskrive lokal infiltrasjonsanestesi, blokk/ledningsanestesi og generell anestesi

  • beskrive farmakokinetiske prinsipper for generelle anestesimidler (iv og inhalasjon)

  • beskrive de viktigste effekter og bivirkninger av opioider, iv anestesimidler, inhalasjonsmidler, muskelrelaksantia og lokalanestestika

  • beskrive kriteriene for at en pasient er fastende og tiltak for ikke-fastende pasienter

  • beskrive de viktigste komplikasjonene til lokal, regional og generell anestesi

  • redegjøre for risikostratifisering av pasienter

  • beskrive kjennetegn på en intensivpasient og gi eksempler på organunderstøttende behandling

Ferdigheter

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • etablere fri luftvei bl.a. ved hensiktsmessig leiring av pasient, anvende maske-bag ventilasjon og svelgtube, samt tilførsel av oksygen med forskjellige metoder

  • mestre basal hjertelungeredning og halv-automatisk defibrillator

  • etablere intravenøs tilgang, trekke opp iv-medikamenter, og montere opp intravenøs infusjon

  • tolke resultater fra monitorering for innledning og vedlikehold av generell eller regional anestesi, samt overvåkning postoperativt (EKG, blodtrykk og perifer O2-metning)

Generell kompetanse

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • reflektere over risiko ved anestesi og kirurgi opp mot pasientens generelle helse og inngrepets nytteverdi på alle nivåer i helsetjenesten

Fag: Allmennmedisin

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Etter fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om de vanligste sykdommene og risikofaktorene for sykdom i hjerte, kar og lunger og forskjellene i symptompresentasjon og sykdomsforekomst mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studenten kunne:

  • redegjøre for sykdomspanorama, diagnostikk og håndtering av vanlige sykdommer i hjerte, kar og lunger i primærhelsetjenesten

  • beskrive særtrekk ved symptompresentasjon og diagnostikk i primærhelsetjenesten

  • redegjøre for samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak og retningslinjer for sykdommer i hjerte, kar og lunger

  • redegjøre for vanlige pasientforløp fra primærhelsetjenesten til ulike spesialisthelsetjenester og tilbake

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studenten kunne:

  • gjennomføre en problemfokusert konsultasjon med sykehistorie, klinisk undersøkelse, diagnostikk og forslag til tiltak overfor pasienter med vanlige sykdommer i hjerte, kar og lunger

  • identifisere risikofaktorer for sykdom i hjerte, kar og lunger hos pasienter, og beregne total risiko for framtidig sykdom eller død av hjerte-kar sykdom som grunnlag for individrettede forebyggende tiltak

Generell kompetanse

Etter fullført modul skal studenten kunne:

  • reflektere over primærhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ulike roller og betydningen av samhandling

  • reflektere over dilemmaer knyttet til forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer

Blokk: Infeksjon/endokrionologi

Læringsmål

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kjenne til de vanligste infeksjonssykdommene og de vanligste endokrinologiske sykdommene, og kunne redegjøre for forskjellene i symptompresentasjon og sykdomsforekomst mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne redegjøre for:

  • sykdomspanorama, diagnostikk og håndtering av vanlige infeksjonssykdommer og endokrinologiske sykdommer i primærhelsetjenesten

  • samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak med spesiell fokus på anbefalinger om antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

  • vanlige pasientforløp fra primærhelsetjenesten til ulike spesialisthelsetjenester og tilbake

Ferdigheter

Etter fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • gjennomføre en problemfokusert konsultasjon med sykehistorie, klinisk undersøkelse, diagnostikk og forslag til tiltak overfor pasienter med infeksjonssykdommer og endokrinologiske sykdommer

  • gjennomføre konsultasjoner med og oppfølging av pasienter med diabetes og stoffskiftesykdommer

  • begrunne avgjørelser omkring bruk av antibiotika for pasienter på en lettforståelig måte

Generell kompetanse

Etter fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • reflektere over primærhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ulike roller og betydningen av samhandling

  • reflektere over dilemmaer knyttet til antibiotikabruk og resistensutvikling

Blokk: Abdomen/nyre/hud

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene kunne håndtere hud- og veneriske sykdommer og kliniske tilstander i abdomen, nyrer og urinveier i allmennpraksis.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for undersøkelser som kan og bør utføres i primærhelsetjenesten og ved hvilke tilstander det vil være riktig å henvises til spesialisthelsetjenesten

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

  • vurdere symptomer på hud- og veneriske sykdommer og sykdom i abdomen og nyrer og urinveier

  • gjennomføre og tolke urin- og fæcesanalyser

  • diagnostisere, behandle og eventuelt henvise pasienter med hudsykdommer eller seksuelt overførte infeksjoner

  • vurdere behov for videre henvisning eller øyeblikkelig-hjelp-innleggelse for pasienter med problemstillinger innen abdomen eller nyre/urinveier

Blokk: bevegelsesapparatet/hud

Læringsmål

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene ha kunnskap om de vanligste muskel- og skjelettsykdommene, samt kunne gjennomføre en undersøkelse av ledd, sener og muskulatur.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for sykdomspanorama, diagnostikk og håndtering av vanlige muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten

  • gjøre rede for samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak, spesielt i forhold til fysisk aktivitet

  • gjøre rede for vanlige pasientforløp fra primærhelsetjenesten til ulike spesialisthelsetjenester og tilbake

Ferdigheter

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjennomføre målrettet undersøkelse av pasienter med muskel- og skjelettplager

  • foreslå tiltak og behandling ved de vanligste muskel- og skjelettplagene

Generell kompetanse

Etter fullført modul skal studentene kunne reflektere over:

  • samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

  • ulike personellgruppers roller i primærhelsetjenesten og samarbeidet mellom dem

Fag:  Medisinsk mikrobiologi

Blokk: Intro

Læringsmål

Ved fullført modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om mikrobiell etiologi, patogenese, klinisk bilde, behandling og profylakse ved de vanligste infeksjonssykdommer. De skal kunne vurdere indikasjon for prøvetaking og adekvate mikrobiologiske analysemetoder ved utredning av pasienter med infeksjonssykdom.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • redegjøre for vanlige sykdomsbilder forårsaket av de viktigste bakterier, sopp og virus

  • beskrive de viktigste immunmekanismer ved bakterielle og virale infeksjoner

  • gjøre rede for de vanligste prøvematerialer til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan de tas og forsendes

  • gjøre rede for de vanligste mikrobiologiske metoder som benyttes i diagnostikk av infeksjonssykdommer

  • forklare mikrobers rolle i onkogenese

Ferdigheter

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • vurdere valg av hensiktsmessig prøvemateriale og analyser for utredning av vanlige infeksjonssykdommer

  • utføre prøvetaking og forsende prøvemateriale til mikrobiologiske analyser

  • vurdere og tolke infeksjonsserologiske resultater

  • vurdere og tolke funn av mikroorganismer i kliniske prøvematerialer

  • taking og håndtering av venøs blodprøve til blodkultur

  • drøfte de ulike smitteveiene og kunne planlegge og gjennomføre smitteforebyggende tiltak

Generell kompetanse

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • reflektere over sammenhengen mellom mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer og valg av prøvemateriale og mikrobiologiske metoder i utredning av pasient med infeksjonssykdom

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Ved fullført modul 3 skal studentene ha kunnskap om mikrobiell etiologi, patogenese, klinisk bilde, behandling og profylakse ved de vanligste infeksjoner i hjerte/lunge/thorax-området inkludert pleurahule og columna. De skal kunne vurdere indikasjon for prøvetaking og adekvate mikrobiologiske analysemetoder ved utredning av pasienter med infeksjonssykdom i thorax-regionen.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • gjøre rede for vanlige sykdomsbilder forårsaket av de viktigste bakterier, virus og sopp i thorax-regionen

  • gjøre rede for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i thorax-regionen inkludert infeksjoner i hjerte (endokarditt, myokarditt, perikarditt, mykotisk aneurysme), nedre luftveier (pneumoni, bronkitt, abscess), pleurahule og columna

  • beskrive de vanligste sykdomsbildene ved tuberkulose, inkludert multi-resistent Mycobacterium tuberculosis

  • gjøre rede for de vanligste prøvematerialer til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan de tas og forsendes

  • gjøre rede for de vanligste mikrobiologiske metoder som benyttes i diagnostikk ved infeksjoner i thorax-regionen

Ferdigheter

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • vurdere valg av hensiktsmessig prøvemateriale og analyser for utredning av infeksjonssykdommer i hjerte, lunge og thorax

  • beherske prøvetaking av ekspektorat og nasopharynx-sekret, utføre mikroskopi

  • foreslå antibiotikabehandling samt støttebehandling ved infeksjoner i hjerte, lunge og thorax

  • drøfte mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer i hjerte, lunge og thorax og valg av prøvemateriale og mikrobiologiske metoder i utredning samt behandling av slike pasienter

Blokk: Infeksjon/endokrionologi

Læringsmål

Ved fullført modul 3 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om mikrobiell etiologi, patogenese, klinisk bilde, behandling og profylakse ved de vanligste infeksjonssykdommer. De skal kunne vurdere indikasjon for prøvetaking og adekvate mikrobiologiske analysemetoder ved utredning av pasienter med infeksjonssykdom.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for prinsipper for antibiotikabehandling

  • gjøre rede for virkningsmekanismer for de ulike grupper av antimikrobielle midler

  • gjøre rede for resistensutvikling og de vanligste resistensmekanismer hos bakterier, sopp og virus

  • gjøre rede for egnede prøvematerialer og valg av hensiktsmessige analyser ved utredning og oppfølging av pasienter med mistenkt og erkjent infeksjonssykdom

Ferdigheter

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • planlegge og gjennomføre hensiktsmessig mikrobiologisk utredning av pasienter med mistenkt infeksjonssykdom

  • planlegge og gjennomføre hensiktsmessig og målrettet infeksjonsutredning av immunsupprimerte pasienter

  • tolke og anvende resultater av resistensundersøkelser av bakterier og sopp

  • tolke infeksjonsserologiske prøvesvar

  • vurdere og velge hensiktsmessig antimikrobiell behandling ved viktige infeksjonssykdommer

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over hensiktsmessig bruk av mikrobiologiske undersøkelser og rasjonelle valg av antimikrobiell behandling ved utredning og behandling av pasient med infeksjonssykdom

Læringsutbytte

Blokk: Abdomen/nyre/hud

Kunnskaper

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • redegjøre for vanlige sykdomsbilder forårsaket av de viktigste bakterier og sopp i nyre og urinveier og redegjøre for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i disse organer

  • redegjøre for vanlige sykdomsbilder forårsaket av de viktigste bakterier, virus, parasitter og sopp i mage-tarmsystemet (infeksiøse gastroenteritter) og abdomen (peritonitt) og redegjøre for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i disse organer

  • redegjøre for vanlige sykdomsbilder forårsaket av de viktigste bakterier, virus og sopp i hud og redegjøre for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese, behandling og profylakse ved infeksjoner i disse organer

  • redegjøre for mikrobiell etiologi, epidemiologi, patogenese og profylakse ved seksuelt overførbare infeksjoner

  • gjøre rede for de vanligste prøvematerialer, hvordan de tas og forsendes og hvilke tilhørende mikrobiologiske metoder som benyttes for diagnostikk av infeksjoner i urinveier, gastrointestinaltractus og hud, samt for seksuelt overførbare infeksjoner

Ferdigheter

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • vurdere valg av hensiktsmessig prøvemateriale og analyser for utredning av urinveisinfeksjoner, hud- og genitalinfeksjoner og gastroenteritter

  • gjennomføre prøvetaking av urin, puss og fæces

  • vurdere hvilke antibiotikabehandling som vil være effektiv utfra resistensbestemmelse

  • drøfte sammenhengen mellom mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer i urinveiene, gastrointestinaltractus, hud og ved seksuelt overførbare infeksjoner

  • anvende kunnskap om valg av prøvemateriale og mikrobiologiske metoder i utredning

Generell kompetanse

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • reflektere over bruk og misbruk av antibiotika, og årsaker til antibiotikaresistens

Fag: Farmakologi

Blokk: Intro

Læringsmål

Etter fullført introblokk skal studenten ha grunnleggende forståelse for generelle farmakologiske prinsipper. Studenten skal også ha kjennskap til legemidler som brukes for å forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for grunnleggende prinsipper for virkninger av legemidler på reseptorer, enzymer, ionekanaler, transportører og andre molekylære angrepspunkt (farmakodynamikk)

  • gjøre rede for grunnleggende prinsipper for legemiddelopptak og -omsetning (farmakokinetikk), og betydningen av forskjellige administrasjonsformer av legemidler

  • beskrive farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes for å forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet, herunder aterosklerotiske sykdommer, thromboemboliske sykdommer, myokard-iskemi, hjertesvikt, atrieflimmer, hypertensjon

Ferdigheter

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • vurdere farmakologiske prinsipper og virkemåter basert på kunnskap fra basalfagene

  • vurdere forhold av betydning for legemiddelopptak og -omsetning

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten ha grunnleggende forståelse for generelle farmakologiske prinsipper og forståelse for legemidler som brukes for å forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet og respirasjonssystemet

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes for å forebygge eller behandle sykdommer i hjerte-/karsystemet, herunder aterosklerotiske sykdommer, thromboemboliske sykdommer, myokard-iskemi, hjertesvikt, atrieflimmer og hypertensjon

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer for effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved sykdommer i luftveiene, inklusive astma og KOLS.

Ferdigheter

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av sykdommer i hjerte/karsystemet og respirasjonssystemet

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

Læringsmål

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten ha tilegnet seg forståelse for generelle farmakologiske prinsipper og forståelse for legemidler som brukes for å forebygge eller behandle infeksjonssykdommer, inflammatoriske sykdommer og endokrinologiske sykdommer

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av antimikrobielle midler, inklusive midler mot bakterier, sopp og virus

  • gjøre rede for generelle prinsipper for endokrinologisk farmakologi, inkludert behandling av diabetes mellitus

  • gjøre rede for immunmodulerende terapi ved inflammatoriske sykdommer

Ferdigheter

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av infeksjonssykdommer, inflammatoriske sykdommer og endokrine sykdommer

Blokk: Abdomen/nyre/hud

Læringsmål

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende forståelse for generelle farmakologiske prinsipper og forståelse for legemidler som brukes for å forebygge eller behandle sykdommer og tilstander i fordøyelsessystemet, nyrer og urinveier.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved sykdommer og tilstander i og relatert til fordøyelsessystemet, inkludert ulcus, dyspepsi, refluks, forstyrrelser i GI-motilitet, kvalme og farmakologisk behandling av fedme

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved akutte og kroniske nyresykdommer og ved sykdommer i urinveiene

Ferdigheter

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av sykdommer og tilstander i fordøyelsessystemet, nyrer og urinveier

Blokk: Bevegelsesapparatet/hud

Læringsmål

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene ha forståelse for generelle farmakologiske prinsipper og legemidler som brukes for å forebygge eller behandle hudsykdommer og sykdommer, skader og tilstander i bevegelsesapparatet.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved hudsykdommer

  • gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter som brukes ved sykdommer, skader og tilstander relatert til bevegelsesapparatet

Ferdigheter

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • vurdere valg av medikamentell behandling til forebygging og behandling av hudsykdommer og sykdommer, skader og tilstander relatert til bevegelsesapparatet

Generell kompetanse

Etter fullført modul 3 skal studentene kunne reflektere over problemer knyttet til bruk og misbruk av legemidler, manglende etterlevelse og polyfarmasi

Fag: KLoK

Læringsmål

Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) har som overordnet målsetting at du skal tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, ledelse og kvalitetsforbedring slik at du blir i stand til å utøve legeyrket på en profesjonell måte som fagperson, og som deltaker i flerfaglige grupper og team.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • forklare hva som menes med begrepene pasientsikkerhet, kvalitet og kvalitetsforbedring samt kunnskapsbasert praksis

  • angi de viktigste kvalitetsindikatorene for helsetjenesten

  • beskrive lederes funksjoner og oppgaver på ulike nivåer i helsetjenesten

Ferdigheter

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • vurdere informasjon om kvalitet i helsetjenesten

Generell kompetanse

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • reflektere over uønskede hendelser og kvalitetsutfordringer i helsetjenesten

Fag: Medisinske atferdsfag

Læringsmål

Ved fullført modul 3 skal studentene ha innsikt i psykososiale aspekter ved sykdommer som undervises i modulen. De skal forstå betydningen av kommunikasjonsferdigheter ved anamneseopptak, somatisk undersøkelse og annen informasjonsinnhenting for å kunne stille en riktig diagnose, iverksette adekvat behandling, etablere et godt samarbeid med pasienten og fremme pasientens totale helse, livskvalitet og egenmestring, spesielt ved kronisk og alvorlig sykdom.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk 1, modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for en biopsykososial forståelse av sykdommer og tilstander som er undervist i modulen

 

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • gjøre rede for angst, depresjon og andre vanlige psykiske reaksjoner ved hjerte- og lungesykdommer, og psykososiale faktorer som påvirker utvikling og forekomst av hjerteinfarkt, samt ulike årsaker til brystsmerter

  • gjøre rede for psykososiale utfordringer knyttet til akuttmedisin

  • forklare prinsipper for kartlegging av pasientens sykdom og helsetilstand med vektlegging av pasientens perspektiv

 

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for psykososiale aspekter ved diabetes og andre sykdommer som undervises i blokken

  • gjøre rede for prinsipper for atferdsendring og livsstilsrådgivning ved livsstilsrelaterte sykdommer

  • gjøre rede for hvordan legen må tilpasse intervjuet til pasienter med ulik språklig og kulturell bakgrunn

 

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for psykososiale aspekter ved overvekt/fedme

  • gjøre rede for psykososiale faktorer og psykiske reaksjoner, angst og depresjon ved alvorlige sykdommer i nyre- og urinveier samt abdomen

  • gjøre rede for funksjonelle lidelser og somatiseringstilstander i mage-tarm, urinveier og hud

 

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for psykologiske faktorer for nevrobiologisk modulering av smerte ved muskel-skjelettlidelser

  • gjøre rede for grunnleggende psykososiale aspekter ved sammensatte smertelidelser, f. eks. fibromyalgi

  • gjøre rede for hvordan psykologiske faktorer kan bidra til smertemestring ved langvarige smertetilstander

Ferdigheter

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • gjennomføre anamnestiske intervju ved journalopptak for å kartlegge pasientens medisinske og psykososiale tilstand, tilpasset pasientens helseproblem og situasjon

  • sammenfatte anamnestiske opplysninger og funn fra undersøkelse muntlig og skriftlig

  • gi en enkel tilbakemelding til pasientene etter intervju og somatisk undersøkelse, og gi informasjon om hva som skjer videre

  • møte pasienters og pårørendes reaksjoner og bekymringer på en empatisk og situasjonsadekvat måte

  • gjennomføre et medisinsk intervju av fremmedspråklige pasienter ved bruk av tolk

Generell kompetanse

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • reflektere over samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved sykdommer som undervises i modulen

  • reflektere over betydningen av god og fleksibel kommunikasjon i medisinske intervjuer

Fag: Immunologi

Blokk: Intro

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studenten ha kunnskap om blodtyping og forlikelighetsprøver forut for transfusjon.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk 1 modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for ulike typer blodprodukter

  • forklare betydningen av forlikelighetstester ved transfusjoner

  • gjøre rede transfusjonsreaksjoner og immunologiske mekanismer

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

Læringsmål

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene ha tilegnet seg forståelse for immunologiske mekanismer ved infeksjoner, autoimmune sykdommer, kreft og transplantasjoner. De skal også ha tilegnet seg kunnskap om immunologiskbetingede sykdommer i hud, tarm og lever.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • gjøre rede for medfødte og ervervete immunsvikttilstander

  • gjøre rede for immunologiske mekanismer for systemiske og organspesifikke autoimmune sykdommer; SLE, revmatoid artritt, myastenia gravis, tyreoideasykdommer, type 1 diabetes og binyresykdommer

  • gjøre rede for immunologiske mekanismer for sykdom i hud ved type I-reaksjoner (urticaria, atopisk eksem), type II-reaksjoner (pemfigus vulgaris, bulløs pemfigoid), type III-reaksjoner (vaskulitter) og type IV-reaksjoner (allergisk kontaktdermatitt)

  • gjøre rede for immunologisk betingete sykdommer som rammer lever, galleveier og fordøyelseskanalen

  • gjøre rede for sentrale prinsipper innen kreftimmunologi

  • gjøre rede for kreft, immunterapi av kreft og kreftvaksiner

  • gjøre rede for HLA-molekyler og deres betydning for å stimulere T-celler, alloreaktivitet

  • gjøre rede for organforkastelse og forskjellen på stamcelletransplantasjon og organtransplantasjon

Ferdigheter

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • utføre ABO og Rh(D)-typing, samt kunne fortolke irregulære funn

  • påvise partiell agglutinasjon

  • utføre direkte antiglobulinreaksjon, og skjønne betydningen av denne testen ved hemolytisk sykdom hos nyfødte

  • utføre forlikelighetsprøver før transfusjon (enkel og utvidet forlikelighetsprøve) samt diskutere prinsippet for antistoffscreening før transfusjon

Fag: Patologi

Blokk: Intro

Læringsmål

Etter fullført introduksjonsblokk skal studentene kunne gjøre rede for og drøfte grunnleggende mekanismer innenfor generell patologi med cellepatologi, betennelseslære, aterosklerose, trombose og emboli med følgetilstander samt tumorlære og kunne kjenne igjen hvordan slike prosesser kommer til uttrykk i celler og vev

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk 1 i modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for de ulike fenomenene ved adaptasjon, celleskade/celledød, avleiring og cellulær aldringsprosess
  • gjøre rede for akutte og kroniske inflammasjonsreaksjoner: mikro- og makroskopiske kjennetegn, årsaker, patogenese, cellulære og molekylære mekanismer og virkninger på organismen lokalt og systemisk
  • redegjøre for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensial for forskjellige celletyper og ulike former av normal og patologisk tilheling
  • redegjøre for de patologiske prosessene ved ødem, hyperemi, blødning, trombose, emboli, infarkt, sjokk og aterosklerose samt følgene av disse tilstander
  • redegjøre for nomenklatur, patogenese og karakteristiske vevsforandringer ved utvikling av benigne og maligne svulster, inklusive etiologiske faktorer, onkogener/tumor supressorgener, tumorangiogenese, infiltrasjon, metastasering og tumorimmunologi
  • beskrive epidemiologi og kliniske aspekter ved neoplasi, gradering, stadieinndeling og paraneoplastiske syndromer

Ferdigheter

Ved fullført blokk 1 i modul 3 skal studenten kunne:

  • analysere lysmikroskopiske funn og diagnostisere ulike former for adaptasjon, celleskade/celledød og cellulær avleiring i vevssnitt
  • analysere lysmikroskopiske funn og diagnostisere akutt og kronisk betennelse i vevssnitt
  • diagnostisere hovedtypene av vevsreparasjon lysmikroskopisk
  • drøfte grunnleggende sammenhenger mellom ulike former for adaptasjon, celleskade/celledød, avleiring og cellulær aldring samt ulike former for betennelsesreaksjoner og tilheling i vev
  • drøfte betennelsesreaksjoners rolle som generell sykdomsmekanisme
  • diagnostisere aterosklerose, trombose og ulike typer og stadier av infarkt på lysmikroskopisk nivå
  • drøfte de viktigste patologiske sirkulasjonsforandringene og deres følgetilstander med utgangspunkt i kunnskap om normal struktur og grunnleggende funksjonelle prinsipper og mekanismer
  • formulere makroskopiske og mikroskopiske funn i benigne og maligne svulster samt diagnostisere noen typiske eksempler på slike svulster lysmikroskopisk
  • diskutere sammenhenger mellom utvikling av benigne og maligne svulster samt paraneoplastiske syndromer

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Etter fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne gjøre rede for patologiske prosesser i hjerte, kar og lunger samt kunne analysere vevsforandringene histologisk.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for et hjerteinfarkts lokalisasjon og alder samt hvilken coronararterie som er affisert

  • beskrive komplikasjoner til hjerteinfarkt som rytmeforstyrrelse, hjerteruptur, mitralinsuffisiens og aneurismeutvikling

  • gjøre rede for mekanismer samt mikroskopiske og makroskopiske forandringer ved ischemisk hjertesykdom, hypertensjon, klaffesykdommer, endocarditt og pericarditt

  • gjøre rede for forandringer inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde ved aortaaneurismer og aortadisseksjon

  • gjøre rede for kronisk luftveissykdom, pneumonier, astma og de vanligste svulstene inkludert mikroskopisk og makroskopisk bilde.

  • beskrive det patologiske bildet ved obstruktive og restriktive lungesykdommer samt sykdommer i lungekarsengen

  • beskrive pleurale lesjoner- betennelse og neoplasier

Ferdigheter

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

  • orientere et fiksert og oppklippet hjerte og identifisere ferskt og gammelt (tilhelet) hjerteinfarkt, kunne gjenkjenne venstre- og høyresidig hypertrofi og drøfte årsaker til dette

  • gjenkjenne aortaaneurisme, aortadisseksjon, bronkopneumoni, lobær pneumoni, bronkiectasier, emfysem, sentrale og perifere svulster samt typisk metastasemønster til lunge med flere tumores

Generell kompetanse

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

  • reflektere over i hvor stor grad patologens diagnose styrer behandlingen av pasienten, og hvor langt man skal gå i utredningen av en sykdom

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

Læringsmål

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kjenne til hvordan infeksjoner arter seg i kroppen og hvilke histologiske endringer man kan forvente å finne i affiserte organer, spesielt å kunne forstå forskjellen på akutte og kroniske infeksjoner og hvordan det er mulig å skille disse histologisk. Videre skal studentene kjenne til sykdommer som kan oppstå i endokrine organer og hvorledes disse arter seg. Studenten skal også kjenne til de vanligste svulster som kan oppstå i endokrine organer og hvilke symptomer disse kan ha.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for de vanligste infeksjoner og de patologiske prosessene i organer som blir rammet

  • gjøre rede for de prinsipielle forskjellene på akutte og kroniske infeksjoner samt komplikasjoner til disse

  • gjøre rede for hvordan ulike infeksjoner kan påvises i vev

  • gjøre rede for hypo- og hyperfunksjon på grunn av svulster eller betennelser i adenohypofysen, thyreoidea og binyrer

  • gjøre rede for multiple endokrine neoplasier type 1 og 2 s

  • forklare betydningen av patologiske undersøkelser i utredningen av pasienter

Ferdigheter

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • identifisere akutte og kroniske infeksjoner i histologiske snitt

  • vurdere histopatologiske funn og diagnostisere betennelsestilstander og svulster i endokrine organer

Blokk: Abdomen/nyre/hud

Læringsmål

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper om sykdommer, medfødte misdannelser og svulster i fordøyelsessystemet, og de skal kunne vurdere patologiske funn ved de vanligste infeksjoner, betennelsessykdommer og svulster i fordøyelsessystemet, nyrer og urinveier. Studentene skal også kunne drøfte hva undersøkelser i et patologilaboratorium kan bidra med i utredningen av den enkelte pasient

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for medfødte misdannelser i fordøyelsessystemet (atresier, duplikaturer, manglende utvikling)

  • gjøre rede for betennelsestilstander inkludert infeksjoner i magetarmkanalen

  • gjøre rede for godartede og ondartede svulster samt forstadier til kreft i magetarmkanalen

  • gjøre rede for betennelsestilstander og årsaker til disse i lever, galleveier og pancreas

  • gjøre rede for godartede og ondartede svulster i lever, galleveier og pancreas samt deres patogenese

  • gjøre rede for sirkulasjonsforstyrrelser i fordøyelsesorganene og deres patogenetiske mekanismer

  • gjøre rede for de vanligste misdannelser i urinveiene

  • gjøre rede for patologiske funn ved infeksjoner og betennelsessykdommer i nyrer og urinveier inkludert prostata

  • gjøre rede for patologisk-anatomiske forandringer i nyre forbundet med hypertensjon og diabetes

  • gjøre rede for vaskulært betingete forandringer i nyrene

  • gjøre rede for godartede og ondartede svulster i nyrer og urinveier inkludert prostata og testikler

Ferdigheter

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • identifisere og vurdere de vanligste infeksjoner, betennelsessykdommer og svulster som rammer fordøyelsesorganene i histologiske snitt

  • beskrive og vurdere morfologiske trekk ved de vanligste infeksjoner, betennelsessykdommer og svulster som rammer nyrer, urinveier og prostata

  • drøfte hva undersøkelser i et patologilaboratorium kan bidra med i utredningen av den enkelte pasient

Blokk: Bevegelsesapparatet/hud

Læringsmål

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne redegjøre for og analysere de vanligste inflammatoriske, degenerative og metabolske sykdommene i ben og ledd samt de vanligste inflammatoriske tilstandene og svulstene i hud og underhud.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for metabolske bensykdommer inklusive risikofaktorer og profylakse

  • gjøre rede for degenerative og inflammatoriske leddsykdommer

  • gjøre rede for nomenklatur, patogenese og karakteristiske vevsforandringer ved utvikling av godartede og ondartede svulster i hud og underhud

  • gjøre rede for de vanligste inflammatoriske hudsykdommene

Ferdigheter

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • analysere histopatologiske funn og diagnostisere patologisk frakturtilheling i vevssnitt

  • analysere histopatologiske funn og diagnostisere akutt og kronisk betennelse i benvev

  • diagnostisere hovedtypene av histopatologiske forandringer i leddstrukturer

  • analysere histopatologiske kjennetegn ved vanlige inflammatoriske tilstander og svulster i hud og underhud

  • integrere informasjon fra prøvesvar i behandling av den enkelte pasient

Generell kompetanse

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • reflektere over betydningen av patologiprøver

Fag: Klinisk biokjemi

Blokk: Intro

Læringsmål

Etter fullført introblokk skal studentene kunne redegjøre for ulike prøvematerialer, prøvetaking, feilkilder og biokjemiske analyser. De skal kunne vurdere prøvesvar og kunne reflektere over laboratorieanalysers plass i moderne diagnostikk.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført introblokk i modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for ulike prøvematerialer (serum, ulike typer plasma og fullblod etc.)

  • gjøre rede for venøs og kapillær prøvetaking; prøvetakingsmetode og prinsipielle forskjeller

  • gjøre rede for preanalytiske feilkilder relatert til pasient og pasientprøve

  • beskrive hvordan en internasjonalt benytter ulike enheter for samme analytt og forklare omregning mellom ulike enheter

  • beskrive konsentrasjonsspennet mellom ulike analytter som for eksempel plasmaproteiner og proteinhormoner, og forklare implikasjoner for analysemetoder

  • gjøre rede for de viktigste plasmaproteinene og for nytte av plasmaproteinanalyser

  • gjøre rede for aktiv prosess/akutt fase

  • gjøre rede for biokjemiske analyser som kan gi informasjon relatert til patologiske tilstander som inflammasjon og infeksjon

  • gjøre rede for bruk og nytte av de vanligste rutineanalyser innen hemostase og hematologi

  • gjøre rede for biokjemiske analyser som kan gi informasjon om jernstatus

Ferdigheter

Etter fullført introblokk i modul 3 skal studenten kunne:

  • vurdere prøvesvar med bakgrunn i analytisk og biologisk variasjon

  • vurdere prøvesvar ved sammensatte tilstander, og foreta differensialdiagnostiske vurderinger vedrørende jernmangelanemi og hemoglobinopatier

Generell kompetanse

Etter fullført introblokk i modul 3 skal studenten kunne:

  • reflektere over laboratorieanalysers plass i moderne diagnostikk

  • reflektere over overforbruk og underforbruk av laboratorieanalyser

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Ved fullført modul skal studentene ha tilegnet seg nødvendige kunnskaper om biokjemiske markører i blodprøver som blir brukt i diagnostikk av hjertemuskelskade, hjertesvikt og (akutte) lungesykdommer. Studentene skal også kunne foreslå, tolke og sammenfatte funn fra ulike laboratorieundersøkelser.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • redegjøre for de viktigste diagnostiske kriterier ved hjerteinfarkt

  • forklare diagnostiske forskjeller på troponin I og T

  • beskrive hvilken diagnostisk plass myoglobin, kreatin kinase og evt. andre enzymer har ved hjerteinfarkt

  • beskrive ulike former for natriuretiske peptider og deres plass i diagnosen av hjertesvikt

  • nevne andre tilstander enn myokardskade som gir opphav til troponinstigning

Ferdigheter

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • foreslå relevante biokjemiske prøver ved (akutte) lungesykdommer (pneumoni og embolier)

  • tolke biokjemiske prøvesvar tatt av pasient med dyspnoe og med brystsmerter

  • gi råd om videre supplerende undersøkelser når biokjemiske markører ikke fører til en sikker konklusjon

  • drøfte hvilken troponinstigning som kan forventes etter kardioinvasive prosedyrer (PCI og koronar by-pass) uten at man stiller diagnosen hjerteinfarkt

  • sammenfatte funn fra ulike laboratorieundersøkelser og delta i drøfting av dette med de ulike faggrupper innen hjerte- og lungesykdommer

Generell kompetanse

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studenten kunne:

  • reflektere over nytten og begrensningene til biokjemiske laboratorieprøver ved hjerte- og lungesykdommer

Blokk: Infeksjon/endokrinologi

Læringsmål

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om riktig valg av biokjemiske analyser til utredning og oppfølging av pasienter med infeksjonssykdommer og endokrine sykdommer. De skal ha god kunnskap om faktorer som påvirker analysenes biologiske variasjon, mulige feilkilder og tolkning av resultatene sammen med øvrige laboratorieanalyser, symptomer og funn.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne gjøre rede for:

  • aktiv prosess/akutt fase reaksjon

  • biokjemiske analyser som kan brukes til å påvise inflammasjon og infeksjon

  • analyser som brukes ved diagnostikk og oppfølgning ved diabetes, tyreoideasykdommer, metabolske bensykdommer, forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet, hypofyse og binyresykdommer

  • normale og patologiske tilstander som fører til økt biologisk variasjon av de mest anvendte hormonanalysene

  • bindeproteiner for hormoner og fritt hormon-konseptet inkludert analyser av fritt hormon i spytt og urin

Ferdigheter

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • vurdere endringer i prøvesvar med bakgrunn i analytisk og biologisk variasjon

  • vurdere prøvesvar ved sammensatte tilstander (for eksempel ved aktiv prosess)

Generell kompetanse

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • reflektere over konsekvensene av riktige valg av laboratorieanalyser ved infeksjonssykdommer og endokrine sykdommer, og hvordan analysekvalitet og tolking av resultater kan føre til rask og sikker diagnose

Blokk: Abdomen/nyre/hud

Læringsmål

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om klinisk funderte valg av biokjemiske analyser til utredning og oppfølgning av pasienter med henholdsvis nyresykdommer og gastrointestinale sykdommer med spesiell vekt på leversykdommer. Studentene skal videre kunne reflektere over faktorer som påvirker analysenes biologiske variasjon, og mulige feilkilder.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for laboratorieanalyser i blod og urin som brukes ved diagnostikk og oppfølgning av pasienter med sykdom i nyrer og urinveier

  • gjøre rede for renal clearance og laboratorieanalyser av glomerulær filtrasjon

  • forklare prinsipper for korrekt samling og oppbevaring av urinprøver og vanlige urin-analyser

  • gjøre rede for laboratorieanalyser som brukes ved diagnostikk og oppfølgning av pasienter med gastrointestinale sykdommer inkludert sykdommer i lever, galleveier og pankreas

  • gjøre rede for omsetningen av bilirubin og bruk og tolkning av bilirubinanalyser

  • forklare hvordan kronisk leversykdom påvirker biokjemiske markører for omsetning av karbohydrater, proteiner og lipider

Ferdigheter

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • utføre og tolke enkle kjemiske og immunologiske urinanalyser

  • sentrifugere urin, preparere urinsediment til mikroskopisk undersøkelse og gjenkjenne, angi og tolke mikroskopifunn i urinsedimentet

  • vurdere prøvesvar ved sammensatte tilstander

  • sammenholde laboratoriefunn med kliniske funn

Generell kompetanse

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • reflektere over hvordan feilrekvirering og feil utførte laboratorieanalyser kan føre til at pasienter påføres unødvendige utredninger og engstelse, mens samfunnet påføres unødvendige utgifter
  • reflektere over faktorer som påvirker analysenes biologiske variasjon og mulige feilkilder

Blokk: Bevegelsesapparatet/hud

Læringsmål

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne redegjøre for biokjemiske analyser og instrumenter, og kunne utføre analyse av Hb og glukose i kapillært og venøst blod, samt tolke analysesvar hos pasient som utredes for sykdom i bevegelsesapparatet.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for biokjemiske analyser som gir informasjon om inflammasjon

  • gjøre rede for instrumenter og metoder for pasientnær analysering av hemoglobin og glukose

Ferdigheter

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • utføre analyse av Hb og glukose i kapillært og venøst blod

  • tolke analysesvar hos pasient som utredes for sykdom i bevegelsesapparatet

Fag: Radiologi

Blokk: Introuke

Læringsmål

Etter fullført blokk skal studentene ha tilegnet seg elementær kunnskap om bildedannelse for de ulike modaliteter innen radiologi og nukleærmedisin, og de viktigste farene ved bruken av disse.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført introblokk skal studentene kunne:

  • beskrive prinsipper for bruk av det elektromagnetiske bølgespekteret som benyttes i medisinsk bildedannelse

  • gjøre rede for hovedprinsippene for bildedannelse ved radiografi, computertomografi (CT), scintigrafi, positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi, doppler og magnetisk resonanstomografi (MR).

  • beskrive farene ved bruk av ioniserende stråler

  • forklare hvordan kontrastmiddel bidrar i bildedannelse ved radiografi, CT og MR

  • beskrive bivirkningene ved bruk av de vanligste gruppene av radiologiske kontrastmidler

Blokk: Hjerte/lunge/thorax

Læringsmål

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi og patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstander i thorax og kar. Studentene skal kunne gjøre rede for de viktigste radiologiske- og nukleærmedisinske metodene som benyttes i utredning av disse sykdomstilstandene.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

  • gjenkjenne normale anatomiske strukturer på røntgen- og CT-thorax

  • gjenkjenne patologiske funn på røntgen- og CT-thorax ved de vanligste sykdomstilstandene i thorax

  • gjøre rede for indikasjon og nytte av de viktigste radiologiske undersøkelsesmetoder som benyttes i fremstilling av thorax; rtg-thorax, CT-thorax og ultralyd-thorax

  • gjøre rede for hvordan rtg-thorax gjennomføres og de viktigste faktorene som kan påvirke bildekvalitet, størrelsen av hjerte og fremstillingen av lungekarene

  • gjøre rede for bruken av røntgenkontrastmiddel ved CT-thorax og betydningen for fremstillingen av de ulike strukturene

  • gjenkjenne normalanatomi av lungearteriene, aorta, bekken- og underekstremitetsarterier på CT- og MR-bilder

  • gjenkjenne normal veneanatomi i abdomen, bekken og underekstremitetene ved CT og ultralyd.

  • gjenkjenne patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstandene i lungearterier, aorta, bekken- og underekstremitetsarterier, samt underekstremitetsvener (disseksjon, aneurisme, stenose, okklusjon, og trombe) på CT

  • gjøre rede for indikasjon og nytte av de vanligste radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelsesmetoder ved utredning av sykdommer i lungearteriene, aorta, perifer kar og ved dyp venetrombose

Ferdigheter

Ved fullført hjerte/lunge/thorax-blokk skal studentene kunne:

  • gjennomføre systematisk gjennomgang og beskrivelse av normal røntgen thorax

Blokk: infeksjon/endokrinologi

Læringsmål

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene ha tilegnet seg elementær kunnskap om nukleærmedisinske bildedannelsesteknikker og deres viktigste bruksområder.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studenten kunne:

  • gjøre rede for trinnene i en nukleærmedisinsk undersøkelse (måter å tilføre radiofarmaka til pasient samt deteksjonsprinsipper)

  • gjøre rede for bildedannelse ved scintigrafi: SPECT-CT og PET-CT

  • gjøre rede for indikasjon for og nytte av nukleærmedisinske undersøkelser av ulike organer, inkludert inflammasjonsdiagnostikk og tumorutredning av:

    • skjelett (maligne og benigne tumores, infeksjoner/inflammasjon, belastningslidelser)

    • hjertet (perfusjon, metabolisme, pumpefunksjon)

    • CNS (perfusjon, metabolisme, reseptorbinding)

    • GI (ventrikkeltømning, tarmblødning, galleveisobstruksjon)

    • nyrer og urinveier (nyrefunksjon, avløpsforhold)

    • lunger (ventilasjon, perfusjon)

    • Thyroidea og parathyroidea

    • inflammasjon- og infeksjonsdiagnostikk (inflammatoriske systemsykdommer, feber av ukjent årsak)

    • tumor (deteksjon, staging, terapievaluering, behandling)

Ferdigheter

Ved fullført infeksjon/endokrinologi-blokk skal studentene kunne:

  • vurdere bruk av scintigrafiske metoder sett opp mot annen billedfremstilling

 

Blokk: abdomen/nyre/hud

Læringsmål

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi og patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstander i abdomen, og kunne gjøre rede for de viktigste radiologiske- og nukleærmedisinske metodene som benyttes i utredning av sykdomstilstandene.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • beskrive patologiske funn på røntgenundersøkelser, CT og MR av abdomen ved de vanligste sykdomstilstandene

  • angi radiologiske metoder som brukes ved utredning av sykdommer i abdomen (røntgen oversikt abdomen, CT, UL, MR og nukleærmedisin), inkludert indikasjon for og nytte av disse

  • gjøre rede for hvordan røntgenundersøkelser, CT, MR og ultralyd av abdomen gjennomføres, og de viktigste faktorer som kan påvirke undersøkelsenes kvalitet

 

Ferdigheter

Ved fullført abdomen/nyre/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjennomføre systematisk beskrivelse av normal CT-abdomen

  • gjenkjenne normale anatomiske strukturer av hulorganer, solide organer og kar ved CT- og MR-bilder

  • gjenkjenne normale anatomiske strukturer ved røntgen oversikt abdomen

  • gjennomføre orienterende undersøkelse med ultralyd i abdomen

 

Blokk: bevegelsesapparatet/hud

Læringsmål

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi samt patologiske funn ved de vanligste sykdomstilstander i skjelettet. Studentene skal kunne gjøre rede for de viktigste radiologiske- og nukleærmedisinske metodene som benyttes i utredning av disse sykdomstilstandene.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjøre rede for de radiologiske metoder (røntgen, CT, MR, ultralyd, scintigrafi) som brukes ved utredning av sykdommer i muskelskjelettsystemet.

  • gjøre rede for hvordan overnevnte radiologiske undersøkelser av muskelskjelettsystemet gjennomføres, og de viktigste faktorer som kan påvirke undersøkelsenes kvalitet

Ferdigheter

Etter fullført bevegelsesapparat/hud-blokk skal studentene kunne:

  • gjenkjenne normale anatomiske skjelettstrukturer på røntgen og CT bilder.

  • gjenkjenne patologiske funn på røntgen og CT ved de vanligste sykdommer i knokler og leddstrukturer, med vekt på ekstremitetsskader og degenerative lidelser

 

Nevroradiologi

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene kunne gjenkjenne normalanatomi i sentralnervesystemet og redegjøre for radiologisk fremstilling av dette med CT og MR

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjenkjenne normale anatomiske strukturer i hode/hjerne og ryggmargskanal/ryggmarg på CT og MR

  • redegjøre for bruk av kontrastmidler ved CT og MR for fremstilling av strukturer i og i tilknytning til sentralnervesystemet.

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre systematisk gjennomgang av CT-caput.

Fag: Ernæringslære

Læringsmål

Ved fullført modul skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper om diagnostisering og ernæringsmessig behandling av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes og overvekt/fedme.  Det legges vekt på at studentene skal kunne gi praktiske livsstilsråd og følge opp disse, og kunne samarbeide med annet relevant helsepersonell som for eksempel kliniske ernæringsfysiologer.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for de viktigste faktorene i kostholdet som har betydning for risiko for livsstilssykdommer, spesielt diabetes og overvekt/fedme

  • gjøre rede for hvorfor fysisk aktivitet kan motvirke risikoen for slike sykdommer

Ferdigheter

Ved fullført modul 3 skal studenten kunne:

  • gi råd om kosthold som ledd i forebygging og behandling av livsstilssykdommer som diabetes og overvekt/fedme

  • drøfte ulike kliniske studier som omhandler livsstil og de sykdommene som undervises i modulen

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over bakgrunnen for pågående debatter i det offentlige rom om betydningen av kosthold og fysisk aktivitet for god helse

Fag: Hud og veneriske sykdommer

Læringsmål

Etter fullført undervisning i hud- og veneriske sykdommer i modul 3 skal studentene kunne diagnostisere, utrede og behandle pasienter med vanlige forekommende hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner. De må kunne kommunisere godt med pasienter og pårørende, spesielt om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, og kunne reflektere over hvordan sykdom i hud og genitalia påvirker selvbilde, mellommenneskelig kommunikasjon og seksuell helse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for forekomst, klinisk uttrykk og patogenese ved vanlig forekommende og andre viktige hudsykdommer med vekt på inflammatoriske, infeksiøse og autoimmune sykdommer, foruten hudkreft, kroniske sår og seksuelt overførte infeksjoner

  • gjøre rede for hvordan symptomer i hud kan være uttrykk for sykdom i andre organer og ved systemsykdommer

  • gjøre rede for indikasjoner og anvendelse av epikutantest og prikktest

  • gjøre rede for hvordan medfødte, yrkesmessige og psykososiale forhold kan ha betydning for sykdommer i hud og genitalia 

  • gjøre rede for smitteoppsporing ved seksuelt overførte infeksjoner

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre dermatologisk og venerologisk anamneseopptak, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive kliniske funn

  • gjennomføre et diagnostisk resonnement knyttet til hud- og veneriske sykdommer inkludert vurdering av aktuelle differensialdiagnoser og relevante diagnostiske prosedyrer

  • vurdere ulike former for behandling - herunder lokalbehandling, strålebehandling og enkel hudkirurgi - samt riktig bruk av systemiske legemidler

  • utføre stansebiopsi fra hud

  • ta mikrobiologisk prøver fra hud og slimhinner

  • beskrive og vurdere mikroskopifunn av utstrykspreparat fra genitalia

  • informere pasienter og pårørende om hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner og veilede dem i egenbehandling og videre oppfølgning

  • drøfte hvordan sol og solingsvaner påvirker helse, hud og hudsykdom

Generell kompetanse

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • møte pasienter uavhengig av alder, kjønn, kultur og seksuell orientering på en åpen og respektfull måte

  • reflektere over etiske problemstillinger knyttet til hudsykdom og seksuelt overført infeksjon

  • reflektere over hvordan utslett og genitale infeksjoner kan påvirke selvbilde, mellommenneskelig kommunikasjon og seksuell helse

Fag: Medisinsk etikk

Læringsmål

Studentene skal etter fullført modul ha tilegnet seg innsikt i noen sentrale problemstillinger knyttet til etiske utfordringer i hverdagen som lege med særlig fokus på etikk ved livets slutt.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul 3 skal studentene kunne:

  • redegjøre for begrepene informert samtykke og samtykkekompetanse

  • redegjøre for begrepene aktiv dødshjelp, eutanasi, legeassistert selvmord, behandlingsbegrensning, palliativ behandling og lindrende sedering

Ferdigheter

Ved fullført modul 3 skal studentene kunne:

  • anvende en enkel modell for etisk analyse for å analysere problemstillinger knyttet til krevende situasjoner ved livets slutt

  • gjenkjenne og drøfte moralsk ladede og utfordrende situasjoner i klinisk praksis

Generell kompetanse

Ved avsluttet modul skal studentene kunne:

  • reflektere over moralsk ladede og utfordrende situasjoner i klinisk praksis

Fag: Fysikalsk medisin og rehabilitering

Læringsmål

Etter fullført modul skal studentene kunne ta opp anamnese, utføre en klinisk undersøkelse og kjenne til de vanligste ikke-inflammatoriske plager og sykdommer i bevegelsesapparatet. De skal også forstå betydningen av kommunikasjonsferdigheter ved anamneseopptak, god undersøkelsesteknikk og annen informasjonsinnhenting for å kunne stille en riktig diagnose, vurdere funksjonsnivå og på det grunnlaget iverksette adekvat behandling. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for symptomer og funn ved de vanligste ikke-inflammatoriske plager og sykdommer i bevegelsesapparatet

  • gjøre rede for bruk av supplerende undersøkelser som laboratorieprøver og billeddiagnostikk

  • gjøre rede for forebygging, behandling og rehabilitering av de vanligste plager og sykdommer i bevegelsesapparatet

  • gjøre rede for hovedprinsippene i ICF-modellen (Den internasjonale klassifikasjon for funksjon, funksjonshemming og helse)

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjennomføre målrettet og systematisk anamneseopptak og klinisk undersøkelse

  • teste spinale reflekser som er relevante for nerverotskader

  • informere pasienter om kliniske funn, vurderinger, prognose og behandlingsmuligheter

  • skille mellom vanlige plager og mer alvorlige tilstander i bevegelsesapparatet

  • drøfte avvik fra normalfunksjon knyttet til skjelett, ledd og/eller muskulatur

  • drøfte hvordan biologiske, psykiske og sosiale faktorer kan virke inn på hverandre og ha betydning for symptompresentasjon og sykdomsutvikling

Generell kompetanse

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • reflektere over aktørene i et tverrfaglig rehabiliteringsteam og deres kompetanse og oppgaver

 

    Publisert 24. mai 2016 09:11 - Sist endret 17. juli 2018 09:43