Allmennmedisin
Aktuelle prosjekter hvor studenter kan delta:
1) Vil du forske på infeksjoner og antibiotikabruk i allmennmedisin? Ta kontakt med vår forskningsgruppe. Vi jobber for å bidra til forskning på infeksjonssykdommer og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Dette gjøres i tett samarbeid med kompetansesenteret Antibiotikasenteret for primærmedisin, for å sikre rask kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap. Vi har en stor portefølje av store og små prosjekter som kan egne seg for en eller to studenter til å skrive prosjektoppgave.»
Link til gruppens nettside: https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/infeksjoner-og-antibiotika/index.html
Kontaktperson: Guro Haugen Fossum, g.h.fossum@medisin.uio.no
2) Om du selv har et tema innen allmennmedisin som du ønsker å skrive oppgave om, ta kontakt med undervisningsleder Trygve Skonnord, så er det flere potensielle veiledere for oppgaven, avhengig av tema og metode.
Kontaktperson: Trygve Skonnord, trygve.skonnord@medisin.uio.no
Anatomi
Elektronmikroskopisk analyse av CNS (hjernen/retina)
Kontaktperson: Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, m.r.amiry-moghaddam@medisin.uio.no
Anestesiologi
Veileder med ledig kapasitet: Gernot Walter Ernst, gernotwe@uio.no (ekstern veileder, må ha intern biveileder i tillegg)
Barnesykdommer
Blodsykdommer
1) Antiphospholipid syndrome (APS): characteristics and treatment outcomes - data from the TROLL registry. The thrombosis registry of Østfold Hospital (TROLL) includes over 8000 patients that have been diagnosed and treated for venous thrombosis at Østfold Hospital since 2005. We aim by this study to explore the prevalence, clinical characteristics, treatment patterns and outcomes of patients with APS registered in TROLL.
Kontaktperson: Waleed Ghanima, wghanima@gmail.com
2) Avdeling for blodsykdommer ved OUS har et særlig ansvar – både regionalt og nasjonalt – for behandling av akutte leukemier, allogen stamcelletransplantasjon og oppfølging av pasienter med alvorlige blødersykdommer.
Kvalitetsregisteret for blod- og benmargssykdommer og Transplantasjonsregisteret ved OUS fanger opp alle pasienter som får behandling for akutte leukemier i Helse Sør-Øst, og dekker dessuten majoriteten av de som gjennomgår allogen stamcelletransplantasjon i Norge. Avdelingen har også nasjonalt register for pasienter med blødersykdom. Våre registre utgjør et uvurderlig grunnlag for vitenskapelige studier – fra infeksjonskomplikasjoner og behandlingsutfall, til molekylære prediktorer som påvirker overlevelse.
Mulige tema for prosjektoppgave
- Mulige prosjektideer innen pasienter med alvorlig blødersykdom
• Helserelatert livskvalitet før og etter etablering av profylaktisk behandling
• Komparative analyser av behandlingsregimer for ulike aldersgrupper alvorlige blødersykdommer
• Økonomiske aspekter ved langtidsbehandling av blødersykdommer sett i et nasjonalt register
•Kirurgi hos personer med blødersykdom
Implementering og evaluering av nye behandlingsprotokoller eller doseringsstrategier over tid
- Infeksjonskomplikasjoner ved intensiv kjemoterapi og stamcelletransplantasjon
• Kartlegging av infeksjonstyper, tidspunkt for infeksjon og kliniske utfall
• Identifisering av risikofaktorer og vurdering av profylaksestrategier - Overlevelse hos spesifikke molekylære subtyper
• Betydningen av genetiske mutasjoner for langtidsprognose
• Hvordan molekylære funn kan integreres i risikostratifisering - Andre aktuelle prosjektideer innen akutt leukemi og stamcelletransplantasjon
• Helserelatert livskvalitet før og etter stamcelletransplantasjon
• Komparative analyser av ulike behandlingsregimer på tvers av aldersgrupper
• Økonomiske aspekter ved behandling av akutt leukemi sett fra et registerperspektiv
• Implementering og validering av nye behandlingsprotokoller over tid
Vi tilbyr
• Tilgang til et nasjonalt register med høy datakvalitet og godt dekkende data
• Veiledning fra erfarne forskere og klinikere i blodsykdommiljøet
• Mulighet for samarbeid i tverrfaglige team ved OUS, inkludert fagpersoner innen hematologi, infeksjon, molekylærbiologi og helsefag
• Innsikt i hele forskningsprosessen – fra datainnsamling, analyse, til publisering i internasjonale tidsskrifter
Krav til deg
• Interesse for klinisk forskning innen hematologi – spesielt knyttet til akutte leukemier, stamcelletransplantasjon eller blødersykdommer
• Evne til å arbeide selvstendig, være nøyaktig i databehandling og ha gode samarbeidsevner
Prosjektoppgavene ved avdelingen har som mål at resultatene skal munne ut i en vitenskapelig artikkel, publisert i et fagfellevurdert (peer-reviewed) tidsskrift.
Kontaktperson
Tor Henrik A. Tvedt
E-post: totved@ous-hf.no
Ser du en mulig problemstilling som engasjerer deg, eller har du andre idéer innen vårt fagfelt? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale om muligheter og veiledning.
Endokrinologi
1) Prosjekter innen sjeldne bensykdommer (XLH) ved OUS, Aker Prosjekter innen fedmeforskning, Sykehuset Innlandet, Gjøvik
Kontaktperson: Trine Elisabeth Finnes, trineefi@uio.no
2) Veileder med ledig kapasitet innen kliniske / basale prosjekter med pasientarbeid og/eller lab: Sindre Lee-Ødegård, sindre.lee-odegard@medisin.uio.no
Ernæring
Farmakologi
Mulige oppgaver i farmakologi
1) Veileder med ledig kapasitet innen opioide, cannabinoider og andre psykoaktive midler: Gernot Walter Ernst, gernotwe@uio.no (ekstern veileder, må ha intern biveileder i tillegg)
Fordøyelsessykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
1) På Sunnaas sykehus har vi mange forsknings- og kvalitetsprosjekter som prosjektoppgaver kan knyttes til. De tverrfaglige prosjektene er som regel innenfor rehabilitering ved skader og sykdommer i nervesystemet, og kan handle om alt fra biomedisinske problemstillinger til mer handikaprelaterte temaer f.eks. om deltakelse i samfunnet. Det er også aktuelt med prosjekter som benytter Sunnaas-data fra kvalitetsregistre innen rehabilitering (f.eks. internt Sunnaas kvalitetsregister, Norsk ryggmargsskaderegister).
Kontaktpersoner: Frank Becker, frank.becker@medisin.uio.no, og Hege Prag Øra, h.p.ora@medisin.uio.no
2) Vi tilbyr oppgaver innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering med vekt på smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet og rehabilitering etter traumatiske hjerneskader. Vi har tilgang til data fra kvalitetsregistre inkludert nasjonale kvalitetsregistre (Norsk Nakke og Rygg Register), samt at vi har flere spennede kliniske prosjekt som er mulig å gjøre med og uten egen datainnsamling.
Kontaktperson: Cecilie Røe, cecilie.roe@medisin.uio.no
Fysiologi
1) Tar kun i mot studenter som ønsker eksperimentell studie i human kardiovaskulær regulering.
Kontaktperson: Maja Eldstad, maja.elstad@medisin.uio.no
2) Hovedmålet vårt er å utvikle en vaskularisert og sonert lever-på-en-chip 3D-modell. Modellen skal brukes til sykdomsmodellering av blant annet leverfibrose og vil bestå av isogene hepatocytter, leversinusoidceller (liver sinusoid cells), stellatceller (hepatic stellate cells) og Kupfferceller som alle er differensiert fra induserte pluripotente stamceller (iPSC). Leverfibrose er en skadelig tilstand som oppstår når øket produksjon og akkumulering av bindevev fører til arrdannelse i leveren og i verste fall leversvikt. Det er et verdensomspennende helseproblem og er assosiert med levercirrhose og hepatocellulært carcinom, og i dag er ingen anti-fibrotiske medikamenter tilgjengelige.
Metoder
I løpet av prosjektet vil studenten lære og utføre molekylærbiologiske, cellebiologiske og biokjemiske forsøk inkludert RT-qPCR, ELISA, ICC, måling av medikamentmetabolisme i tillegg til avanserte metoder innen cellekultur (3D-organoider, microfluidikk) og håndtering av stamceller. Studenten vil også jobbe med statistisk analyse, datahåndtering og bildeprosessering.
Læringsutbytte
Studenten blir en del av en interdisiplinær gruppe innen et svært konkurransedyktig og innovativt forskningsområde. Hen vil bli kyndig i et utvalg vanlige og universelt praktiserte molekylærbiologiske teknikker og få spesifikk kompetanse i håndtering av menneskelige stamceller og stamcelledifferensiering. På slutten av prosjektet forventes studenten å kunne selvstendig planlegge, sette opp, utføre og analysere eksperimenter i metodene det gis opplæring i.
Kontaktperson:
Aleksandra Aizenshtadt (ph.d., postdoktor, aleksandra.aizenshtadt@medisin.uio.no https://www.med.uio.no/hth/english/)
3) Prosjektet «FormativGPT» har som mål å øke læringsutbyttet for studenter innen medisin, ernæring og odontologi ved å tilby AI-genererte tester som studentene kan ta når det passer dem. Testresultatene brukes til å gi studentene individuell tilbakemelding om studieprogresjon og læringsbehov. Aktuelle prosjektoppgaver skal undersøke kvaliteten av spørsmålene og tilbakemeldingene som genereres og hvordan de kan forbedres. Det foreligger allerede en del innsamlede data. I prosjektoppgavene skal disse dataene analyseres og tolkes, blant annet ved hjelp av statistiske metoder.
Prosjektet veiledes av Jørgen Sugar (jorgels@uio.no) og Kåre-Olav Stensløkken (karest@uio.no).
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
1) Prosjektoppgaver i reproduksjonsmedisin
Kontaktperson: Peter Fedorcsak, p.z.fedorcsak@medisin.uio.no
Hjertesykdommer
1) Optimized approach to inherited cardiomyopathies
Kontaktperson: Kristina Ingrid Helena Hermann Haugaa, k.i.h.h.haugaa@medisin.uio.no
Immunologi
1) Prosjekt: Immune mechanisms and neuroinflammation in psychiatric disorders Kontaktperson: Attila Szabo, attila.szabo@medisin.uio.no
2) Ledig veilederkapasitet: Naveen Parmar, naveen.parmar@medisin.uio.no
Infeksjonssykdommer
Spesialfelt: Digital helse, tropemedisin
Around 600 million are at risk of Female Genital Schistosomiasis (FGS) in Africa, and 400 million are at risk for cervical cancer. Only a handful of professionals are proficient in FGS diagnosis. The initial thrust is to take a leap for ethically sound and safe data (image/video) capture for digital patient records for vulnerable populations and their health professionals.
Kontaktperson: Eyrun Flörecke Kjetland, e.f.kjetland@medisin.uio.no
Medisinske atferdsfag
1) Vi har egnede prosjekter innen tverrfaglig preventiv kardiologi, se www.norcor.no
Kontaktperson: Toril Dammen, toril.dammen@medisin.uio.no
Medisinsk biokjemi
1) We are fascinated with the molecular mechanisms of human ageing. We work on several ageing theories, including DNA damage, mitochondrial dysfunction, and stem cell exhaustion. The final goal is to apply our findings to the development of effective interventional strategies for human aging and age-related diseases. There are three major research topics in the laboratory:
1. NAD+ in ageing
The coenzyme NAD+ is critical in cellular bioenergetics and adaptive stress responses. Its depletion has emerged as a fundamental feature of ageing that may lead to a wide range of chronic diseases. Maintenance of NAD+ levels is important for cells with high energy demand and for proficient neuronal function. NAD+ depletion is detected in major neurodegenerative diseases, such as Alzheimer’s and Parkinson’s diseases, cardiovascular disease, muscle atrophy, and accelerated aging diseases. Emerging evidence suggests that NAD+ decreases in various tissues during aging, and that physiological and pharmacological interventions bolstering cellular NAD+ levels might retard aspects of ageing and forestall some age-related diseases. We are interested in the networks between NAD+ and the 10 hallmarks of ageing. We work on the molecular mechanisms of NAD+ metabolism and consumption, and are exploring its clinical applications.
2. Defective mitophagy as a new contributor of Alzheimer´s disease
2.1. Mechanisms of mitophagy.
Mitochondria are the powerhouse of the cell. There is an age-dependent deterioration in the quality of mitochondria. Mitochondrial dysfunction contributes to normal aging and to a wide spectrum of age-related diseases. Thus, it is important to maintain a healthy mitochondrial population, which is tightly regulated by proteolysis and mitophagy. Mitophagy is a specialized form of autophagy that regulates the turnover of damaged and dysfunctional mitochondria. Mechanistic studies on mitophagy across species highlight a sophisticated and integrated cellular network that regulates the degradation of mitochondria. We work on the discovery of new mitophagy proteins and how age affects mitophagy machinery.
Image: Kerr JS et al. Fang EF, Trends in Neuroscience 2017
2.2 Mechanisms of defective mitophagy in AD
Alzheimer’s disease (AD) affects 44 million people worldwide and causes formidable economic challenges. Continued failures in clinical anti-AD drug development suggest successful treatments may be found by investigating other molecular mechanisms in AD. AD neurons experience mitochondrial dysfunction and a bioenergetic deficit that occurs early and leads to the disease- defining Ab and Tau pathologies. Emerging findings suggest that the autophagy/lysosome pathway that removes damaged mitochondria (mitophagy) is also compromised in AD, resulting in the accumulation of dysfunctional mitochondria. Results in animal and cellular models of AD and in patients with sporadic late-onset AD suggest that impaired mitophagy contributes to AD; however, molecular mechanisms remain largely unexplored 4. We are extremely interested in the molecular mechanisms of defective mitophagy in AD and how mitophagy deficiency contributes to AD progression… Strategies directed at maintaining a healthy mitophagy level in AD might have beneficial effects. We are now using AD human iPSCs and AD animal models (mice and C. elegans) in combination with cutting-edge proteomics, microarray, imaging and biochemistry techniques to approach these questions. Our final goal is to unveil AD etiology and discover novel AD drug candidates, which may be more likely to succeed in the clinic.
Image: Kerr JS et al. Fang EF, Trends in Neuroscience 2017
3. The application of artificial intelligence in screening small compounds for Alzheimer´s disease and healthy longevity
In view of the importance of mitophagy in neuroprotection and healthy longevity, we aim to screen robust but non-toxic mitophagy inducers. We collaborate with the leading artificial intelligence (AI) company Aladdin to propel the speed of drug development.
Additional information: https://evandrofanglab.com/birthday/
Kontaktperson: Fei Fang, fei.fang@medisin.uio.no
2) Kontaktperson: Sandip Kanse, sandip.kanse@medisin.uio.no
3) Our research is focused on building an implantation-on-chip model. This will enable us to study the interaction between fetal cells (trophoblasts) and maternal vessels in the endometrium in a microfluidic in vitro device allowing perfusion of the blood vessels. The aim is to understand how fetal cells affect vessel remodeling in case of healthy or diseased pregnancy (e.g. pre eclampsia). We are a technician and a post doctoral fellow able to guide you and teach you about our research. If you are interested to join and/or have questions, feel free to get in contact!
Kontaktperson: Ludivine Delon, ludivind@uio.no
4) Exploring DNA Repair and Its Connection to Parkinson’s Disease: Our research is dedicated to understanding the molecular mechanisms underlying DNA repair and their implications for neurodegenerative diseases, particularly Parkinson’s disease (PD). DNA damage and repair are critical processes that affect cellular function and organismal health, and defects in these pathways are increasingly linked to age-related disorders like PD. Our ultimate goal is to uncover insights that can lead to therapeutic interventions for PD and other related conditions. The laboratory focuses on three major research areas: 1. DNA Damage and Repair Mechanisms in Neurodegeneration DNA repair pathways are essential for maintaining genomic stability and protecting cells from oxidative damage—a common hallmark of neurodegenerative diseases, including Parkinson’s disease. In neurons, which are highly susceptible to oxidative stress, deficiencies in DNA repair can exacerbate mitochondrial dysfunction and other pathological features. We are particularly interested in the intersection of DNA repair pathways, mitochondrial maintenance, and neuronal health. Our research aims to characterize how specific DNA repair mechanisms, such as base excision repair (BER), are impaired in Parkinson's disease and to explore how this dysfunction contributes to disease progression. 2. Mitochondrial Dysfunction, DNA Repair, and OXPHOS Impairment Mitochondrial dysfunction is a well-known contributor to cellular aging and disease, characterized by reduced energy production, increased oxidative stress, and impaired oxidative phosphorylation (OXPHOS). Emerging evidence highlights a direct connection between mitochondrial dysfunction and defective DNA repair mechanisms. Our research focuses on the interplay between mitochondrial DNA (mtDNA) damage, impaired repair pathways, and the resulting disruption of mitochondrial function. Specifically, we investigate how defective DNA repair proteins impact mtDNA integrity, mitochondrial quality control, and OXPHOS efficiency, contributing to cellular dysfunction. Using advanced techniques such as mitochondrial imaging, proteomics, and molecular assays, we explore the dynamic interactions between DNA repair pathways and mitochondrial homeostasis. This work has broader implications for understanding age-related diseases and energy metabolism disorders, offering insights into the role of mitochondrial health in maintaining genomic stability and cellular energy production. 3. Novel Therapeutic Approaches for Parkinson’s Disease Understanding the molecular mechanisms underlying defective DNA repair and mitochondrial dysfunction opens the door to targeted therapies. We are actively developing strategies to modulate DNA repair capacity and protect neurons from oxidative stress and mitochondrial damage. Additionally, we collaborate with experts in screening small-molecule compounds that can modulate DNA repair functionality and improve mitochondrial health. This approach has the potential to accelerate drug discovery for Parkinson’s disease and other neurodegenerative conditions. Our research combines cellular and animal models of Parkinson’s disease, imaging technologies, and transcriptomic analyses to uncover the fundamental links between DNA repair, mitochondrial dysfunction, and neurodegeneration. Our ultimate goal is to translate these findings into innovative therapeutic strategies to improve patient outcomes.
Contact Person: Dr. Nicola Pietro Montaldo n.p.montaldo@medisin.uio.no
5) Individuell mitokondriell funksjon- disponering for sykdom? De fleste tilfellene av mitokondriell sykdom skyldes mutasjoner i mitokondrielt DNA (mtDNA). Dette genomet koder for 13 proteiner som organiseres sammen med ca 100 andre kjerne-DNA-kodede proteiner i store elektrontransportkjedekomplekser (ETC-komplekser). Ved mistanke om mitokondriell sykdom tas en muskelbiopsi fra pasient for isolering av mitokondrier og etterfølgende analyse av ETC kompleksaktiviteter (kompleks I-V). Verdiene sammenlignes med referanseverdier, som er etablert fra mitokondrier fra friske individer (=referansesamling). Det er identifisert 128 mutasjoner (patogene varianter) i det 16.6 kb store mtDNAet, som finnes i mange kopier per celle. Penetransen til disse mutasjonene avhenger av type mutasjon, relativ mengde av mutert mtDNA (heteroplasmi) i cellen, og vevstype (mtDNA har en vevspesifikk fordeling). Det finnes trolig mange uoppdagete varianter med funksjonelle/sykdomsfremkallende effekter. I forskningsgruppen har vi sammenlignet ETC kompleksaktivitet i prøvene i referansesamlingen med ulike mtDNA-parametre, og funnet at ETC kompleksaktivitetene korrelerer med mtDNA varianter. Vi postulerer at mtDNA varianter hos friske «gjennomsnittspersoner» er årsak til i individuelle forskjeller i mitokondriell aktivitet, og at slike naturlige varianter i mtDNA kan beskytte eller alternativ predisponere for annen sykdom hvor energiomsetning er sentral. Mål med prosjektoppgaven • Bli kjent med biokjemiske metoder for mitokondriell diagnostikk, inkludert sekvensering av mtDNA. • Gjøre fenotypisk prediksjon av mtDNA varianter fra mtDNA sekvensering og sammenligne med mitokondriell biokjemiske verdier. • Bruke nanoporesekvensering til å analyse av mtDNA. Metode I forskningsgruppen benyttes nanopore sekvensering til å identifisere mtDNA varianter. Nanoporesekvensering kan inngå som en praktisk del i prosjektoppgaven. Aktuelt materiale (kan være perifere blod-monocytter, urin eller cellemodeller) er samlet i godkjente forskningsbiobanker og er godkjent for bruk i relevant forskningsprosjekt. Variantene sjekkes med tilgjengelige online prediksjonsverktøy som angir mulig funksjonell effekt og sammenlignes med ETC kompleksaktivitet. Det vil være aktuelt å sammenligne med progresjon av sykdom. Oppgaven vil gi praktisk forståelse av mitokondriell medisin. Arbeidssted: Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus
Kontaktperson: Lars Eide, Professor, epost: lars.eide@medisin.uio.no; https://www.ous-research.no/larseide/
Medisinsk genetikk
1) Veileder med ledig kapasitet: Emma Maria Haapaniemi, e.m.haapaniemi@ncmm.uio.no
2) Gruppen min bruker beregningsmessige og teoretiske tilnærminger for å utvikle nye metoder for genetisk diagnostikk. Vi fokuserer på det ikke-kodende genomet og er spesielt interessert i type 2-diabetes. Tilnærmingene våre kan imidlertid lett brukes på andre sykdomstilstander.
Kontaktperson: Simon Rayner, simonray@uio.no
3) Thesis in personalized medicine—whether focused on prevention or treatment—leveraging multi-omics data (including genetic, epigenetic, blood biomarkers, lifestyle factors, and more) integrated with artificial intelligence to enhance patient outcomes.
Kontaktperson: Irantzu Anzar Martinez de Lagran
Medisinsk mikrobiologi
Når kan man stole på hiv-testen? Diagnostiske utfordringer i moderne praksis
Hiv er en kronisk virusinfeksjon som i dag kan behandles svært effektivt dersom diagnosen stilles tidlig. Derfor er korrekt diagnostikk avgjørende. Selv om hiv-testing ofte oppfattes som enkel og sikker, er virkeligheten mer sammensatt. Økt sensitivitet og tilgjengelighet av flere diagnostiske metoder har skapt nye utfordringer, særlig ved tidlig infeksjon og forebyggende behandling.
I prosjektet skal studenten utarbeide en litteraturbasert oversikt over diagnostiske utfordringer ved hiv-testing i moderne klinisk praksis. Arbeidet skal undersøke hvordan diagnostiske strategier og tolkning av hiv-tester påvirkes av ulike kliniske kontekster, blant annet testing i generell befolkning, hos gravide, blodgivere og brukere av pre-eksponeringsprofylakse (PrEP). Særlig vil prosjektet belyse utfordringer knyttet til vindusperiode, atypiske serologiske responser, diskrepante testresultater og begrensninger ved både serologiske- og molekylære analyser.
Prosjektet egner seg for studenter som er interessert i medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin, særlig virologi og serologi, og som ønsker en bedre forståelse av hvordan immunrespons, laboratoriefunn og kliniske vurderinger henger sammen. Arbeidet har som mål å danne grunnlag for et manuskript med sikte på publisering i et fagfellevurdert medisinsk tidsskrift, og kan også bidra til bedre og mer pasienttilpasset tolkning av hiv-analyser i klinisk praksis.
Veiledningen gis av to spesialister i medisinsk mikrobiologi, begge med doktorgrad og forskningserfaring innen hiv, samt klinisk erfaring innen infeksjonsmedisin. Prosjektet er knyttet til Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus, som har nasjonal referansefunksjon for hiv. Studenten vil få innblikk i et sterkt fagmiljø med bred erfaring i hiv-diagnostikk, virologi og serologi, og i hvordan laboratoriefunn tolkes i klinisk sammenheng.
Kontaktpersoner:
Malin Holm Meyer-Myklestad uxhmal@ous-hf.no.
Andreas Lind uxlndr@ous-hf.no.
Medisinsk statistikk
Studentprosjekt: Bruk av Mendelsk randomisering til å se på kausale årsakssammenhenger
Observasjonsstudier har problemer med konfunderende variabler, og det er derfor vanskelig å dra konklusjoner om kausalitet fra slike studier alene. Mendelsk randomisering (MR) er en statistisk metode som bruker genetikk til å informere om kausale årsakssammenhenger i observasjonelle studier. I dette prosjektet vil studenten lære å bruke MR til å se på årsakssammenhenger mellom en eksponering og et utfall. En mulige eksponering vi kan undersøke, hvor det finnes en observasjonell assosiasjon, er maternell inflammatorisk tarmsykdom på utfall som barnets fødselsvekt. Studenten vil i stor grand kunne være med å forme prosjektet med tanke på mulig eksponeringer og utfall, og det er ønsket at studenten tar kontakt for å diskutere et konkret prosjekt nærmere.
Det er en fordel om studenten er kjent med R, og har noe kjennskap eller interesse innenfor områder som genetikk eller epidemiologi.
Kontaktperson: Gunn-Helen Moen, ghmoen@uio.no
Kirurgi/urologi
1) Retrospektiv registreringsstudie av nyrekirurgi ved Vestre Viken
Urologisk avdeling i Vestre Viken HF, ved Drammen Sykehus er i gang med gjennomgang av våre nyreoperasjoner i en retrospektiv registreringsstudie der vi skal se på ischemitid opp mot nyrefunksjon, samt komplikasjonsregistrering ved samtlig nyreinngrepp (nyrereseksjon og nefrektomi) for perioden 2014 - 2019. Det er årlig mellom 60 70 nyreinngrep.
Det vil ble jobbet med kryssliste mot pasientidentifikasjonsnummer, arbeidet vil foregå med i dataprogrammene DIPS for journalsøk, og Epidata/Excel hovedsakelig. Grundig opplæring og oppfølging vil bli gitt gjennom oppgaveperioden. Oppgaven vil passe for 2 studenter som er interessert i kirurgi faget og robotkirurgi. Det vil bli muligheter for å være med på operasjonsstuen for å være med på selve inngrepene. Vi ser for oss at det vil være mulig å legge frem resultatet både internt ved sykehuset på urologisk internundervisning og for hele kirurgisk avdeling, samt for kirurgisk høstmøte.
Om det skulle være interesse: ta gjerne kontakt med Khiem N-Dinh, overlege ved urologisk avdeling Drammen Sykehus (khnguy@vestreviken.no)
2) Tarmkirurgi ved dyp endometriose – kliniske resultater ved Oslo universitetssykehus
Dyp endometriose kan infiltrere tarmveggen og gi betydelige symptomer. Ved alvorlig sykdom kan kirurgisk behandling med diskoid eller segmental tarmreseksjon være nødvendig. Oslo universitetssykehus (OUS) er et høyvolumsenter for denne typen kirurgi og utfører et betydelig antall tarmreseksjoner for endometriose hvert år.
Vi har etablert et retrospektivt klinisk register for pasienter som har gjennomgått tarmkirurgi for dyp endometriose ved OUS. En tidligere medisinstudent har som prosjektoppgave registrert og analysert pasienter operert i 2018–2019. Arbeidet har blant annet resultert i et abstract akseptert ved European Society of Coloproctology (ESCP) 2026.
Vi søker nå en ny medisinstudent som ønsker å videreføre prosjektet ved å inkludere pasienter operert i de påfølgende årene. Studenten vil gjennomføre strukturert journalgjennomgang og registrere blant annet pasientkarakteristika, preoperativ utredning, type kirurgi, postoperative komplikasjoner, reinnleggelser, reoperasjoner og langtidsutfall, inkludert residiv og behov for ny kirurgi.
Prosjektoppgaven vil gi studenten praktisk erfaring med klinisk forskning, registerarbeid, litteraturgjennomgang, statistiske analyser og vitenskapelig presentasjon av resultater. Det vil også være mulighet for å sammenligne resultatene med den tidligere kohorten og med publiserte internasjonale data.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Avdeling for gastrokirurgi og Avdeling for gynekologi ved Oslo universitetssykehus.
Kontaktperson/veileder: Usman Saeed, usman.saeed@medisin.uio.no
Nevrologi
1) Veileder med ledig kapasitet: Camila Vicencio Esguerra, e-post: camilave@uio.no
2) Seksjon for klinisk nevrofysiologi driver med en rekke prosjekter innen utvikling, kvalitetssikring og standardisering. I samarbeid med 11 sykehus i Norge har vi samlet nevrofysiologiske målinger fra 220 000 pasienter. Dette er nå verdens største database over slike målinger.
Eksempel på prosjekter som er aktuelle for medisinstudenter som har lyst å skrive oppgave innen nevrofysiologi:
1. DIGMINE: Prosjekt med høyt fokus på maskinlæring og kunstig intelligens. Vi utvikler nye metoder innen ikke-supervisert maskinlæring for å endre måten man beregner referanseverdier for nevrofysiologiske målinger. Dette vil bidra til riktigere vurderinger av pasienter og fremme standardisering av nevrofysiologien i Norge.
2. DIGQUAL: Prosjekt for kvalitetssikring og standardisering mellom og innad i klinikkene. Her undersøker og visualiserer vi ulike kvalitetsindikatorer for å si noe om hvordan de ulike nevrofysiologiklinikkene i Norge jobber i forhold til hverandre. Eksempel på en kvalitetsindikator kan være hvordan medianen for en undersøkelse endrer seg over tid.
Det er en fordel med litt kunnskap innen programmering og statistikk i begge prosjektene, men ikke nødvendig.
Mer informasjon kan man finne på vår prosjektside: https://www.ous-research.no/digmine
Kontaktperson: Kristian Bernhard Nilsen, kristian.bernhard.nilsen@ous-hf.no (ekstern hovedveileder), interne biveiledere: Mathias Toft og John Anker Zwart
3) Studenter som er interessert i å skrive oppgave om temaer innen hjerneslag bes henvende seg til Else Charlotte Sandset, e.c.sandset@medisin.uio.no
4) For students interested in review work, prosjektoppgave may be focused on:
- Brain astrocytes- physiology and pathology, particularly in regards to their role on neuronal network activity, or any other research involving astrocytes of potential interest proposed by the candidate
- Blood flow in the brain - neurovascular coupling, “brain washing” ,novel treatment for selected pathologies (stroke, brain edema), and any other topic of potential interest proposed by the candidate
- Sleep - structure of sleep, sleep-unique behavioural phenotype, clinical studies on sleep hygiene, or any other topic the candidate wants to investigate
Students are welcome to inquire about experimental projects as well- to be discussed individually, under the premise that those will require larger workload and longer time commitment (4-6 months).
Kontaktperson: Luca Bordoni, lucabo@uio.no
5) Jeg kan tilby en prosjektoppgave for en eller to medisinstudenter som er interessert i luktforskning og eksperimentelle metoder. Prosjektene vil bruke olfaktometer og kan omhandle blant annet interindividuelle forskjeller i luktopplevelse, lukt av blod og hvordan kombinasjoner av lukt påvirker subjektiv opplevelse og fysiologiske responser. Arbeidet er knyttet til forskningsmiljøene www.Affective Brains.com og www.VVKN.org, og passer for studenter med interesse for nevrovitenskap, nevrologi, fysiologi, psykologi og klinisk forskning.
Kontaktperson: Gernot Ernst, gernotwe@uio.no (ekstern veileder, må ha intern biveileder i tillegg)
Onkologi
1) Min gruppe arbeider preklinisk med tumor immuntoleranse ved utvikling av terapi og behandling av solide svulster.
Kontaktperson: Bjørn Steen Skålhegg, b.s.skalhegg@medisin.uio.no
2) EBBA-II studien (Energy Balance and Breast Cancer Aspects) er en RCT - blant nydiagnostiserte brystkreftpasienter) data innsamlet inkludert intervensjonen- 12 mndr-mange muligheter (www.ClinicalTrials.gov NCT02240836).
Velkommen til å delta og utføre en spennende prosjektoppgave relatert til brystkreft med allerede innsamlede data i EBBA II - studien Ulike problemstillinger knyttet til eks: Brystkreft og beinhelse Kreftbehandling og lungefunksjon Brystkreft og inflammasjon.
Kontaktperson: Inger Thune, inger.thune@medisin.uio.no
3) Currently, more than 170 modifications have been identified on RNA. Among these RNA modifications, various methylations account for two-thirds of total cases and exist on almost all RNAs. Roles of RNA modifications in cancer are garnering increasing interest. The research on m6A RNA methylation in cancer is in full swing at present. However, there are still many other popular RNA modifications involved in the regulation of gene expression post-transcriptionally besides m6A RNA methylation. In our project, we focus on several important RNA modifications including m1A, m6A, m7G, Ψ and cap modifications in cancer, which could provide a new perspective on cancer marker identification and drug development.
Kontaktperson: Yanjiao Li, yanjiaol@uio.no
4) I am a postdoc in the group of Precision Cancer Epigenomics (https://www.med.uio.no/ncmm/english/about/organization/research-groups/sahu-group/index.html) of Dr. Biswajyoti Sahu. I am currently working on computational analysis of PDAC single-cell samples and I will receive many samples from the hospital. This huge amount of data will need to be processed and explored, so I am looking for a motivated student with a bit of experience in Python (preferred) and R (still good) to share some of the tasks. At the end of the project, the student will know how to analyze NGS datasets of single-cells (now a skill in huge demand) and I will get processed data and hopefully some new insight to fight pancreatic cancer. We both win (and help the research against a terrible disease).
Kontaktperson: Samuele Cancellieri
Ortopedi
1) Claims for compensation after spine surgery in Norway from 2009 to 2019 – possible areas of improvement to the quality of care.
Kontaktperson: Rune Bruhn Jakobsen, r.b.jakobsen@medisin.uio.no
2) Veileder med ledig kapasitet: Asbjørn Årøen, asbjorn.aroen@medisin.uio.no
Psykiatriske fag
1) Common neurotropic viruses and cognitive function in adolescents with and without psychiatric disorders
Common neurotropic viruses, including herpes simplex virus type 1 (HSV-1) and cytomegalovirus (CMV), are highly prevalent and establish lifelong latent infections. Previous research suggests that exposure to these viruses may be associated with cognitive function, but considerably less is known about these associations during adolescence.
The aim of this project is to investigate associations between exposure to common neurotropic viruses and cognitive function in adolescents with and without psychiatric disorders.
The project will use existing data from the Youth-TOP (Thematically Organized Psychosis) study in Oslo, a well-characterized sample of adolescents with psychiatric disorders and healthy adolescents. Available data include serological measures of viral exposure, comprehensive cognitive assessments, and demographic and clinical information.
The student will work with quantitative research data and gain experience in literature review, formulation of hypotheses, statistical analysis, interpretation of results, and scientific writing. The specific research questions will be developed together with the student. The project can be written in the format of a scientific article, with the possibility of further developing the work toward publication.
Principal supervisor: Dimitrios Andreou, MD, PhD, Associate Professor at Karolinska Institutet Senior Researcher at Diakonhjemmet Hospital.
His research focuses on common neurotropic pathogens in severe mental illness and their associations with cognition and brain structure https://ki.se/en/people/dimitrios-andreou
Kontaktpersoner:
Dimitrios Andreou, dimitrios.andreou@ki.se
Intern bi-veileder: Nils Eiel Steen, n.e.steen@medisin.uio.no
Patologi
Veileder med ledig kapasitet: Ulla Randen, ullais@uio.no
Radiologi
1) Jeg har som forskningsfelt bildediagnostikk hos pasienter med hjerneslag, og er spesielt opptatt av følgetilstander etter hjerneslag og underliggende mekanismer for vaskulær demens. I tillegg er jeg involvert i forskning på nevrologiske følger av Covid-19 infeksjon.
Ta kontakt hvis noe av dette er av interesse: Mona Kristiansen Beyer, m.k.beyer@medisin.uio.no
2) "Molekylær avbildning med PET/CT av fibroserende sykdom". Tilknyttet konvergensmiljøet Novel personalized management strategies for fibrosing diseases (FibroPET) i regi av Livsvitenskap, UIO
Kontaktperson:
Mona Elisabeth Rootwelt-Revheim, m.e.rootwelt-revheim@medisin.uio.no
Samfunnsmedisin
En samlet oversikt for prosjekter innen samfunnsmedisin finner du her.
Urologi
Veileder med ledig kapasitet: Viktor Berge, viktor.berge@medisin.uio.no