Læringsmål og læringsutbytte i modul 7

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal kunne etter avsluttet modul 7.

Fag: Allmennmedisin

Læringsmål

Ved fullført modul 7 skal studentene ha tilegnet seg allmennmedisinske arbeidsteknikker og videreutviklet praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper. Studentene skal være kjent med de vanligste sykdommer hos pasienter i allmennpraksis. De skal være orientert om fastlegens rolle som portvokter og pasientkoordinator, samt kjenne til de samarbeidende instanser fastlegen kommer i kontakt med.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • beskrive allmennmedisinske rammer og arbeidsteknikker, samt det særegne ved allmennmedisinsk praksis
  • gjøre rede for forskjellene mellom den uselekterte pasientpopulasjonen som oppsøker allmennpraksis og den selekterte pasientpopulasjonen som finnes i andrelinjetjenesten
  • gjøre rede for utredning av de viktigste symptombildene i allmennpraksis, slik som tretthet og slapphet, vekttap, feber, svimmelhet, synkope, fall og falltendens hos gamle, pustevansker, brystsmerter, akutte magesmerter, akutte ryggsmerter, kuler og klumper, søvnforstyrrelser og akutt forvirring hos elder
  • gjøre rede for utredning og behandling av de vanligste sykdommene i allmennpraksis, slik som sykdom i hjerte- og karsystemet, muskel- og skjelettsystemet, lungene, huden, hormonsystemet, kjønnsorganene, nervesystemet, blodet, fordøyelsesorganene, nyrer, øyet, øre-nese-hals- området og psykiske lidelser
  • gjøre rede for fastlegens oppgaver i svangerskapsomsorgen og rolle i helsestasjonsarbeid
  • gjøre rede for rasjonell antibiotikabruk og tiltak for å begrense antibiotikaresistens
  • gjøre rede for ulike typer kontakt mellom pasienten og allmennlegen, slik som diagnostikk og behandling av akutt og kronisk sykdom, forebyggende arbeid, attestasjoner og koordinering av pasientforløp
  • beskrive diagnostisk tankegang i allmennpraksis og klassifikasjonssystemene ICPC og ICD
  • gjøre rede for oppbyggingen av primærhelsetjenesten og prinsippene for samarbeid og arbeidsdeling med det øvrige helsevesenet
  • gjøre rede for rutiner og formalia for kommunikasjon og samarbeid med andre om enkeltpasienter
  • beskrive allmennlegens arbeid og ansvar for kronisk syke og for pasienter med særskilte behov (som rusproblematikk, minoritetsgrupper)
  • gjøre rede for hensikten med samarbeidsmøter, som dialogmøter og ansvarsgrupper
  • gjøre rede for helsefremmende arbeid i førstelinjetjenesten
  • gjøre rede for risikobegrepet i klinisk allmennmedisin, både i forhold til individuell sykdomsrisiko og i individrettet forebyggende arbeid
  • gjøre rede for suksesskriterier for et vellykket pasientforløp
  • beskrive styrker og svakheter ved allmennlegens bruk av eget laboratorium
  • gjøre rede for hvordan man har et problemorientert perspektiv på forordning av prøver
  • ha inngående kunnskap om de viktigste arbeidsoppgavene og ansvarsområdene i Allmennmedisin

Ferdigheter  

Ved fullført modul 7 skal studenten kunne:

  • utrede de viktigste symptombildene og de vanligste sykdommene i allmennpraksis
  • behandle de vanligste sykdommene i allmennpraksis 
  • rekvirere legemidler
  • gjennomføre konsultasjoner etter den pasientsentrerte kliniske metode
  • gjennomføre konsultasjonens tiltaksfase og i samråd med pasienten lage en plan for videre behandling og/eller oppfølging
  • gjennomføre konsultasjoner med fokus på individuell risiko og individrettet forebyggende arbeid
  • ha et språk og en atferd som fremmer god og entydig kommunikasjon og som inngir tillit, samt å tilpasse sin framferd til pasientens alder, kjønn og kulturelle bakgrunn
  • på egenhånd vurdere pasienter med sammensatte problemstillinger
  • avvise urealistiske pasientforventninger/ønsker på en ivaretakende måte
  • gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende, studenter og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
  • vurdere hvorvidt en klinisk problemstilling krever strakstiltak
  • mestre førstehjelpsbehandling ved alvorlige skader og livstruende sykdommer
  • samarbeide med kolleger og medarbeidere på legekontoret
  • kommunisere og samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå, og initiere slik samhandling
  • hente inn relevant kunnskap og søke råd hos kollega/ veileder når problemene pasienten presenterer går ut over eget kompetansenivå
  • utforme gode henvisninger
  • utforme legeattester, slik som sykemelding, trygdeattest, forsikring og kommunale tjenester
  • bruke legekontorets elektroniske pasientjournal (EPJ) og forsvarlig dokumentere eget klinisk arbeid
  • bruke sentrale nasjonale faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og digitale verktøy for kunnskapsstøtte

Generell kompetanse

Ved fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • vise evne til refleksjon omkring egen utøvelse av legearbeidet og være bevisst på hvor grensene for egen faglig kunnskap går
  • vise innsikt i de ulike utfordringene man møter, slik som etiske og juridiske spørsmål
  • analysere egne læringsbehov og sørge for egen faglig oppdatering og livslang læring
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å ivareta egen helse og bidra til et godt arbeidsmiljø for seg selv og andre

Fag: Medisinsk etikk                     

Læringsmål

Etter fullført modul 7 skal studentene kunne håndtere medisinsk-etiske utfordringer i klinisk praksis og på samfunnsnivå.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • redegjøre for vedtatte prioriteringskriterier i norsk helsetjeneste definere overdiagnostikk og redegjøre for etiske problemer som over- og underbehandling skaper

Ferdigheter

Etter fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • kunne avveie den enkeltes pasients interesser mot samfunnets interesser
  • kunne gjenkjenne og håndtere utfordringer ved ulike folkehelsetiltak (folkehelseetikk)
  • vurdere en pasients samtykkekompetanse
  • ta veloverveide beslutninger i situasjoner med verdi- og interessekonflikter, sammen med pasient, pårørende og annet helsepersonell

Generell kompetanse

Etter fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • reflektere over legerollen og hva legers profesjonsetiske ansvar innebærer

Fag: Indremedisinske og kirurgiske fag (sykehustjeneste)                  

Læringsmål

I praksisperioden på sykehus skal studentene omsette teoretisk medisinsk kunnskap til praktiske ferdigheter. De skal trenes i klinisk arbeid, selvstendig og i team, men alltid under veiledning fra ansvarlig lege. Tidligere innlærte prosedyrer skal utføres i praksis, enten selvstendig eller under veiledning.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført praksisperioden skal studentene kunne:

  • gjøre rede for hvordan arbeidet på et sykehus kan være organisert med tanke på vaktordninger og forskjellige fagområder
  • beskrive de typiske arbeidsoppgaver for over- og underordnede leger og hvordan ansvar og arbeidsoppgaver fordeles mellom disse
  • gjøre rede for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten
  • ha inngående kunnskap om kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvarsområder hos samarbeidende profesjoner

Ferdigheter

Ved fullført praksisperioden skal studentene kunne:

  • utføre de typiske arbeidsoppgavene som gjennomføres av underordnet lege, inkludert arbeid i akuttmottak og visittgang på sengepost
  • utarbeide innkomstjournal på pasienter som innlegges i sykehus, basert på anamneseopptak og klinisk undersøkelse
  • utarbeide epikrise med sammenfatting av sykehusoppholdet og råd om videre utredning/behandling/oppfølging
  • vurdere hvilke undersøkelser som er nødvendige for å utrede pasientens symptomer, samt rekvirere disse undersøkelsene i henhold til sykehusets rutiner
  • planlegge og gjennomføre informasjon til pasient og pårørende om resultatet av sykehusoppholdet og videre plan
  • bruke elektronisk pasientjournal, samt andre elektroniske pasientsystemer
  • gjennomføre utskrivning av pasient
  • gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende, studenter og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
  • kommunisere og samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå, og initiere slik samhandling
  • bruke sentrale nasjonale faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og digitale verktøy for kunnskapsstøtte

Generell kompetanse

Ved fullført praksisperioden skal studentene kunne:

  • reflektere over etiske og medisinske problemstillinger knyttet til pasienter man vil møte som sykehuslege
  • samhandle med annet helsepersonell, pasienter og pårørende
  • identifisere sine egne begrensninger og vite når det er nødvendig å konsultere kollegaer, og derved sikre at pasienten ivaretas på best mulig måte

Fag: KLoK                       

Læringsmål

Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) har som overordnet målsetting at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, ledelse og kvalitetsforbedring slik at de blir i stand til å utøve legeyrket på en profesjonell måte som fagperson og som deltaker i flerfaglige grupper og team.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • forklare hvilke typer studier som er egnet til å besvare ulike typer spørsmål
  • beskrive lederes funksjoner og oppgaver på ulike nivåer i helsevesenet
  • forklare hva som kjennetegner velfungerende og dårlig fungerende team
  • forklare hva som menes med begrepene kvalitet, pasientsikkerhet og kliniske microsystem
  • forklare hvordan bruker- og pasienterfaringer kan kartlegges

Ferdigheter

Ved fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • formulere presise faglige spørsmål og gjennomføre effektive søk etter forskningsbasert informasjon
  • tolke resultater i primærstudier, systematiske oversikter og metaanalyser 
  • vurdere kvaliteten på ulike typer studier og annen faglig informasjon (prosedyrer, kliniske retningslinjer og oppslagsverk)
  • analysere årsaker til sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser
  • anvende metoder (som Langley/Nolan, Demings sirkel) og verktøy for kvalitetsforbedring (som fiskebeinsdiagram og flytskjema)

Generell kompetanse

Ved fullført modul 7 skal studentene kunne:

  • reflektere over ulike lederstiler og egne styrker og svakheter som leder og deltaker i grupper/team

Fag: Samfunnsmedisin                 

Læringsmål

Ved fullført modul 7 skal studentene ha tilegnet seg kunnskap, holdninger og ferdigheter i samfunnsmedisin. Studentene skal kunne gjenkjenne og analysere samfunnsmedisinske sider ved et gitt helseproblem.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 7 skal studenten kunne:

  • beskrive helsetjenestens verdier og normer, samt dens oppbygging, organisering, finansiering og oppgaver, på alle nivåer fra primærhelsetjenesten til sentral helseforvaltning
  • gjøre rede for kommuneoverlegens viktigste oppgaver i henhold til helse-og-omsorgstjenesteloven, folkehelseloven (miljørettet helsevern), smittevernloven og forvaltningsloven
  • beskrive prinsipielt kompetanseområdene til ulike grupper av helsepersonell, og diskutere prinsipper for tverrfaglig samarbeid
  • redegjøre for det teoretiske grunnlaget for og de prinsipielle forskjellene mellom helsefremmende arbeid, forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeid og sammenhengene mellom disse tilnærmingene
  • beskrive det forebyggende og helsefremmende innholdet i helsestasjonsvirksomheten (inkl. skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og vaksinasjonsprogrammene) og bedriftshelsetjenesten i grove trekk, og diskutere den rolle disse spiller for helsetilstanden i befolkningen
  • gjøre rede for prinsipper, fordeler og ulemper ved populasjonsbasert screening
  • gjøre rede for betydningen av kjønn for helse og sykdom
  • gjøre rede for prinsipper for smittevern, viktige smitteverntiltak og legers smittevernoppgaver
  • kjenne til legers plikt til å melde arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet og pasientenes spesielle rettigheter ved yrkesskade/yrkessykdom
  • gjøre rede for de ulike roller legen kan ha i forhold til pasient/arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter 
  • forklare hvordan arbeidsmiljøpåvirkninger (fysiske, kjemiske, biologiske og psykososiale påvirkninger) kan ha innvirkning på helse på individ-, arbeidsplass- og samfunnsnivå
  • gjøre rede for bruk og fortolkning av begrepet risiko i epidemiologiske studier og i samfunnet
  • beskrive historiske utviklingstrekk og nåværende mønster i sykdomsforekomsten i Norge
  • gjøre rede for noen hovedlinjer ved historien til medisinsk kunnskap, teknologi, og helseinstitusjoner i vestlige land
  • beskrive levekår, helse og helsetilstand for vanskeligstilte grupper
  • redegjøre for samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og omsorgsfeltet
  • gjøre rede for hvordan klimaendringer og naturødeleggelser påvirker befolkningens helse ulikt, eksempelvis hos eldre, unge, urfolk, minoritetsgrupper og flyktninger

Ferdigheter  

Ved fullført modul 7 skal studenten kunne:

  • identifisere et folkehelseproblem i en befolkning og planlegge tiltak for å motvirke det, samt drøfte fordeler og ulemper ved tiltaket
  • drøfte fordeler og ulemper ved ulike forebyggende tiltak, for eksempel på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet
  • foreslå og begrunne på bakgrunn av kunnskap, ulike tiltak for å motvirke sosiale helseforskjeller
  • vurdere hvilke trygdeytelser eller sosiale ytelser en pasient kan ha krav på (i forhold til de viktigste lover og bestemmelser som regulerer tilgangen på trygdeytelser og sosiale tjenester)
  • skrive sykmelding og søknad om uførepensjon på en slik måte at det er forståelig for mottaker og gir grunnlag for adekvate avgjørelser i NAV
  • vurdere funksjonsevne i forhold til arbeidssituasjon og behov for evt. tilrettelegging og tiltak på individuelt nivå, i arbeidsmiljøet og på samfunnsnivå
  • ta opp en arbeidsanamnese og vurdere om sykdommer/lidelser er arbeidsrelaterte
  • skrive melding om yrkesskade/yrkessykdom, drøfte hvilke tiltak som bør gjøres og gi informasjon om rettigheter og plikter som følger av slik melding
  • kunne gi adekvate helse- og omsorgstjenester til utsatte grupper, som f.eks. innvandrere og asylsøkere, personer med psykisk utviklingshemming, pasienter med psykiske helseplager og pasienter med rusproblemer ut fra kjennskap til helsetjenestens organisering og oppgaver
  • med bakgrunn i statistiske og epidemiologiske metoder
    • beskrive helsetilstanden i en befolkning og faktorer som påvirker denne
    • drøfte svakheter og styrker ved ulike studiedesign for et gitt lokalt forsknings/evalueringsprosjekt
    • drøfte feilkilder ved effektestimat (informasjonsproblemer, seleksjonsproblemer, confounding)
    • utføre en risikovurdering i forhold til påvirkninger fra miljøet/arbeidsmiljøet
    • vurdere om det er riktig å ta en gitt laboratorieprøve/test/gjennomføre medisinske prosedyrer
  • drøfte hensiktsmessige modeller for pasientforløp, samarbeid og samhandling innenfor primærhelsetjenesten (ulike personellkategorier) og på tvers av forvaltningsnivåene
  • vurdere samfunnsmedisinske konsekvenser av et endret sykdomsbilde med økt forekomst av kronisk sykdom
  • drøfte gjennom eksempler fra praksis hva som ligger i begrepene medikalisering, helseangst og overbehandling, og hvordan man som lege skal forholde seg til disse fenomenene
  • drøfte gjennom historiske og samtidige eksempler hvordan kultur har innflytelse på helseforståelse, sykdomsoppfatning og helseatferd (inkludert valg av behandling)
  • drøfte hvordan oppfatninger av helse og sykdom kan variere mellom historiske epoker, mellom ulike folkeslag og mellom ulike helsesystemer
  • integrere en forståelse av pasientens strukturelle, språklige og kulturelle omgivelser i forebyggende og klinisk virksomhet (strukturell og kulturell sensitiv praksis)
  • drøfte bruk av komplementær medisin med pasienter på bakgrunn av både biomedisinsk og samfunnsvitenskapelig kunnskap
  • formidle råd om risiko som både tar høyde for epidemiologisk risikoberegning og for betydningen vår tids risikokultur har for pasientenes (og legenes) håndtering av slik informasjon
  • gjenkjenne tegn på vold i nære relasjoner og iverksette adekvate tiltak
  • drøfte ulike forebyggende og helsefremmende tiltak i lys av teorier om helseatferdsendring individuelt og kollektivt
  • drøfte hvordan økonomiske eller andre interessekonflikter kan påvirke integriteten i medisinsk forskning og fagutvikling
  • anvende kunnskap om språk, sosioøkonomi og kultur i vurdering, planlegging for forebygging, behandling og oppfølging av pasienter
  • anvende kunnskap om klimaets betydning for helse i oppfølging av pasienter
  • kunne bruke kunnskap om helseeffekter av klimaendringer til å påvirke lokale, regionale og nasjonale myndigheter i bærekraftig retning
  • identifisere situasjoner der melding eller varsling til offentlige etater er nødvendig, som ved mistanke om mishandling og omsorgssvikt overfor barn eller ved gjennomføring av behandling for smittsomme sykdommer

Generell kompetanse

Ved fullført modul 7 skal studenten kunne:

  • ha en forståelse av henholdsvis primærlegens og sykehuslegens samfunnsansvar, helsepolitiske oppgaver og rolle som ressursforvalter, “helsefremmer” og koordinator av helsetjenester i et lokalsamfunn
  • erkjenne de dilemmaer som kan oppstå i krysningspunktet mellom å være samfunnets forvalter og pasientens talsmann i ulike beslutninger
  • fremme likeverd og ha respekt for mangfold
  • være bevisst hvilke ulike roller man går inn i som lege i ulike sammenhenger, og reflektere over hvordan legerollen har utviklet seg over tid
  • reflektere over hvilke konsekvenser ulike former for organisering av helsetjenesten har for klinisk praksis
  • reflektere over helsevesenets eget ansvar i det grønne skiftet
Publisert 29. feb. 2016 10:35 - Sist endret 30. apr. 2024 13:28