Dette emnet er nedlagt

Læringsmål for undervisningsblokkene

SIGNALVEIER: NEVRO-ENDOKRINOLOGI (E)

Overordnet mål

Studentene skal:

  • få innsikt i de systemer i kroppen, særlig det autonome nervesystem og endokrine kjertler, som har til hovedoppgave å regulere og samordne de ulike organenes funksjoner.
  • tilegne seg en generell oversikt over nervesystemets og de endokrine organers makro- og mikroskopiske struktur og funksjon.
  • skal kjenne noen få utvalgte sykdomstilstander og behandlingsprinsipper som har relasjon til disse signalveiene. For følgende delområder skal kunnskapene være grundige og omfattende: hypothalamus, hypofyse, forlengede marg, sympatiske og parasympatiske nervesystem, hjerte/karsystemets afferente nervebaner, gl. thyreoidea, parathyreoidea og binyrer.
  • forstå hovedtrekk i farmakologisk inngripen i hormoners og det autonome nervesystems signalisering.
  • kunne de viktigste prinsippene for endokrinologisk diagnostikk.

Det forutsettes at intracellulære signalsystemer og hovedklasser av cellulære reseptorer er kjent fra cellebiologien (2. semester), men mer utdypende kunnskaper om enkelte reseptorer og reseptorspesifikke signalmekanismer skal tilegnes i dette semesteret, spesielt de som formidler sympatisk og parasympatisk regulering. Det forutsettes videre at følgende emner behandles grundig senere: insulin, glukagon og mage/tarm-kanalens peptidhormoner og nerveapparat (4. og 6. semester), oxytocin, prolaktin og kjønnshormoner (9. semester). Den aktuelle undervisning i 6. og 9. semester gjelder medisinere.

Læringsmål (E)

Om nervesystemets oppbygning:

1. Det perifere nervesystem

Du skal kunne beskrive og navngi:

  • hovedtrekk av det perifere nervesystems makro- og mikroskopiske anatomi.
  • detaljert om det perifere autonome nervesystems bygning: Sympatiske og parasympatiske system, efferente baner, afferente baner (med viscerale reseptorer – eks. kjemo-, baro-, osmoreceptorer).
  • detaljert om innervasjon av de strukturer (kroppsvegg, organer) som er hovedtema for 3. semester.

2. Sentralnervesystemet

Du skal kunne beskrive og navngi:

  • navn og beliggenhet av sentralnervesystemets hovedavsnitt: Ryggmarg, forlengede marg, ...., osv. (sentralnervesystemet studeres hovedsaklig i 7. semester av medisinerstudiet).
  • hovedtrekk av ryggmargens bygning.
  • det anatomiske grunnlag for samspillet mellom hypothalamus og hypofysen.

Om det autonome nervesystems funksjoner:

Du skal kunne:

3. angi generelle funksjonelle trekk ved det autonome nervesystem, inkl. sammenlikning med humorale reguleringsmekanismer (reaksjonstider, mm) og gjøre rede for detaljerte trekk i det perifere autonome nervesystems anatomiske oppbygning og funksjon.

4. beskrive i oversiktsform den autonome regulering av målorganer.

5. angi hovedtrekkene av den overordnete sentralnervøse regulering av det autonome nervesystem (hypothalamus, forlengede marg, etc).

6. forklare autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer og prinsippene for farmakologisk intervensjon:

  • i pre- og postganglionære nevroner
  • ved transmitterfrigjøring: kolinerge og adrenerge terminaler
  • reseptortyper: muskarinerge, adrenerge (alfa1, alfa2, beta(1,2))
  • agonister og antagonister
  • postsynaptiske signalmekanismer

7. forklare det autonome nervesystems regulering av funksjonen til hjertet, blodårer, luftveiene, nyrene og urinveiene (inkl. urinblæren).

Om endokrine funksjoner og hormonell regulering:

Du skal kunne:

8. beskrive i oversiktsform de viktigste funksjoner til noen av kroppens endokrine kjertler, med deres hormoner og målorganer.

9. beskrive følgende hormoners syntese, frigjøring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen:

  • adrenalin
  • veksthormon (GH)
  • ADH
  • ACTH og glukokortikoider
  • TSH og thyroxin/triiodothyronin

Om sykdommer og behandling:

10. angi hovedtrekkene i patofysiologi, kliniske symptomer, diagnostiske prøver og prinsippene for farmakologisk terapi ved følgende sykdommer:

  • Pheochromocytom, diabetes insipidus, Cushings syndrom, Addisons sykdom, dvergvekst, akromegali, hyperthyreose, hypothyreose.Calcitonin, parathormon, calciferol (vit.D3) og Ca++-homeostasen gjennomgås i 4. semester

BLOD, IMMUNOLOGI OG MIKROBIOLOGI (B)

Overordnet mål

Du skal kunne:

  • beskrive og forklare hematopoiesen og reguleringen av denne.
  • gjøre rede for blodcellenes viktigste funksjoner.
  • gjøre rede for immunsystemets oppbygning og grunnleggende reaksjonsmåter. Gjøre rede for de viktigste blodtypesystemene og den praktiske betydningen av disse.
  • beskrive mikroorganismers oppbygning og biologi med spesiell vekt på de faktorer som er av betydning for deres samspill med vertsorganismen inkludert deres sykdomsfremkallende evne.
  • gjøre rede for prinsippene for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.
  • gjøre rede for hyperplasier og etiologi, patogenese, morfologi og spredning av neoplasmer
  • ikke bare med utgangspunkt i bloddannende vev (leukemier og lymfomer), men også mer generelt.
  • gjøre rede for akutte og kroniske betennelser - kjennetegn mikro- og makroskopisk, årsaker, patogenese, virkninger på organismen.

Du skal kunne utføre:

  • blodprøvetagning og enkle laboratorieundersøkelser, med relasjon til hematopoiese og hemostase.
  • ABO-typing, Rh(D)-typing, anti-globulinreaksjoner og forlikelighetsprøver.
  • enkle undersøkelser for påvisning av mikrober i prøvematerialer vha. mikroskopi, dyrkning og immunologiske tester.
  • en vurdering av vitenskapelige data på en kritisk måte.

Læringsmål B

Du skal kunne:

Om blod og det blodcelledannende apparat - struktur, funksjon og sykdommer:

1. gjøre rede for dannelse, regulering, livsløp og funksjon hos blodceller.

2. gjøre rede for hemostasen.

3. gjøre rede for det fibrinolytiske system, komplementsystemet, kallikrein-kinin-systemet og samspillet mellom disse.

4. gjøre rede for akutte og kroniske inflammasjonsreaksjoner: mikro- og makroskopiske kjennetegn, årsaker, patogenese, virkninger på organismen lokalt og systemisk.

5. beskrive symptomer ved anemi og ved koagulasjonsforstyrrelser.

6. foreta et anamneseopptak av pasient med anemi og med koagulasjonsforstyrrelser.

Om immunapparatets oppbygning, funksjon og sykdommer:

Du skal kunne:

7. gjøre rede for immunapparatets oppbygning og lymfocyttenes vandringsveier.

8. gjøre rede for den makro- og mikroskopiske oppbygning til de primære lymfoide organer (beinmarg, thymus) og de sekundære lymfoide organer (lymfeknuter, milt, lymfoid vev i slimhinner).

9. gjøre rede for utviklingen innen B- og T-cellelinjene.

10. gjøre rede for immunglobulinenes struktur og inndeling i klasser.

11. gjøre rede for antigener og antigene determinanter.

12. gjøre rede for antistoff-spesifisitet, antigen-antistoff-binding og immunglobulinklassenes ulike biologiske effektorfunksjoner.

13. gjøre rede for komplementaktivering via klassisk og alternativ vei og beskrive de biologiske konsekvenser av komplementaktivering.

14. gjøre rede for det genetiske grunnlaget for antistoffmangfold.

15. beskrive allel og isotypisk eksklusjon av immunglobulingener.

16. beskrive T-cellereseptorenes struktur og det genetiske grunnlaget for deres variasjon, gjøre rede for CD4+ hjelper T-lymfocytter og CD8+ cytotoksiske T-lymfocytter og deres funksjoner, inklusive ko-stimulatoriske og adhesjons-molekylers betydning for T-celleaktivering.

17. beskrive HLA-klasse-I og HLA-klasse-II molekylers struktur, celledistribusjon og funksjon i antigenpresentasjonen, gjøre rede for antigenpresenterende celler og viktige samspill mellom celler i immunsystemet (slik som T-B-lymfocyttkooperasjon og T-lymfocytt- og makrofag-kooperasjon).

18. gjøre rede for den betydning cytokiner har i kommunikasjon mellom celler i immunapparatet og i inflammasjonsreaksjoner.

19. forklare B- og T-celle-toleranse.

20. gjøre rede for det spesifikke og uspesifikke infeksjonsforsvaret.

21. gjøre rede for grunnelementene i immunpatogenesen ved infeksjoner (immunbetinget vevsskade).

22. angi prinsippene for kunstig aktiv immunisering (vaksinering).

23. gjøre rede for virkningsprinsippene for medikamenter som reduserer funksjonen av immunapparatet og av inflammatoriske prosesser.

Mikrobiologi

Spesifikke læringsmål

Du skal kunne:

  • beskrive inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober
  • beskrive den generelle morfologien til bakterier, gjærsopp og virus.
  • beskrive generell mikrobegenetikk for bakterier og virus.
  • beskrive biokjemiske prosesser som er typiske for prokaryote celler.
  • gjøre rede for de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert, inklusive Henle-Kochs postulater.
  • angi hovedtrekkene i kroppens medfødte og spesifikke infeksjonsforsvar.
  • gjøre rede for mikrobers betydning for miljøet (normalflora) i og omkring mennesker.
  • gjøre rede for virkemåte til de viktigste grupper av antibakterielle midler mot bakterier, (virus og sopp er utsatt til 6. semester)
  • gjøre rede for de viktigste resistensmekanismer mot antibakterielle midler.
  • gjøre rede for etiologi, patogenese, behandling og profylakse til noen viktige mikrorganismer som angriper i de organer som behandles i 3. semester.
  • angi de viktigste prinsipper for forebyggelse av infeksjoner vha. hygieniske tiltak og vaksiner.

Følgende mikroorganismer og de sykdommer de forårsaker, vil bli brukt i undervisningen (PBL, kurs, forelesninger), for å belyse generell mikrobiologi og infeksjonssykdommer i de organer som omhandles i 3. semester:

Bakterier: Stafylokokker, Streptokokker, Hæmophilus influenzae, Escherichia coli, Neisseria meningitidis, Corynebakterier, Clostridier, Anærobe Gram negative stavbakterier, Actinomyces arter, Mycoplasma pneumoniae

Gjærsopp: Candida albicans

Virus: HIV, Influensavirus, Respiratorisk syncytial-virus, Rubella virus, Herpes simplex-virus, Epstein Barr-virus

Du skal kunne:

  • forklare etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, prøvetaking og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier.
  • gjøre rede for de viktigste prinsipper for oppformering av mikrober in vitro, dvs. på kunstige medier og i cellekultur.
  • beskrive de viktigste diagnostiske metoder for påvisning av mikrober.
  • gjøre rede for utsæd av prøvemateriale på cellekultur for dyrkning av virus.
  • forklare prinsippene for immunologisk påvisning av mikroorganismer og utføre en slik test (streptokokkantigen-påvisning i halssekret).
  • forklare påvisning av antistoff og antigen ved hjelp av EIA (enzyme immuno assay).
  • gjøre rede for prøvetaking fra sårsekret samt fra øvre og nedre luftveier.
  • gjøre rede for smitteveier og de ulike smitteforebyggende tiltak.
  • gjøre rede for prinsippene for desinfeksjon og sterilisering.
  • angiprinsippene for kunstig aktiv immunisering.

Ferdigheter du skal tilegne deg, er å kunne:

  • utføre utsæd av prøvemateriale for dyrkning av bakterier på kunstige medier, klone bakterier for å oppnå renkultur og utføre en resistensbestemmelse av bakterier.
  • utføre farging av bakterier i prøvematerialer eller av bakterier isolertpå kunstige medier og foreta en vurdering av disse preparater ved mikroskopisk undersøkelse
  • utføre forsendelse av prøve fra sårsekret samt fra øvre og nedre luftveier på egnede transportmedier.

SIRKULASJON (S)

Overordnet læringsmål:

Du skal kunne:

  • forklare i oversiktsform hjertets og blod- og lymfeårenes normale konstruksjon og funksjon
  • gjøre rede for hjertets pumpefunksjon, hvorledes denne er regulert fysiologisk via mekaniske, nervøse og hormonelle mekanismer.
  • angi prinsippene for det normale elektrokardiogram.
  • beskrive de fysiske prinsippene som bestemmer blodgjennomstrømning i organene og reguleringen av denne.
  • angi i oversiktsform mekanismene for blodtrykksregulering og for regulering av blodforsyning til organer under forskjellige fysiologiske og patologiske tilstander.
  • angi mekanismene bak opprettholdelsen av væskebalansen over karveggen (Starlingbalansen), for lymfesystemets oppbygging og funksjon i å drenere vevsvæske og opprettholde væskebalansen over karveggen.
  • angi sammenhengen mellom symptomer og funn ved en del vanlige hjerte/kretsløpslidelser, inklusive infeksjoner i kretsløpet, og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.
  • angi hovedprinsippene for medikamentell behandling av de vanligste forstyrrelsene i hjerte-karsystemet.

Ferdigheter du skal tilegne deg, er å kunne:

  • registrere sykehistorien til hjertesyke.
  • foreta enkle kliniske undersøkelser av hjerte og sirkulasjonssystem
  • tolke vanlige funn hos pasienter med mistenkt hjertesykdom, slik det gjøres i allmennpraksis.
  • summarisk angi prinsippene for diagnose og behandling av noen vanlige hjerte/karlidelser slik det gjøres i allmennpraksis.

For medisinere vil hjertets normale utvikling og misdannelser som kan oppstå under denne utviklingen, samt det meste av den kliniske kardiologien (diagnose og behandling av hjerteinfarkt, ulike arytmier, hypertensjonsbehandling, hjertesvikt, og øvrig avansert medikamentell behandling av hjertesyke, samt behandling av akutt hjertestans) være temaer for 5. semester. Detaljert organ- og hals- ansikts- og ekstremitets-sirkulasjon blir behandlet under gjennomgangen av de respektive organene i senere semester.

For odontologene vil sirkulasjon i det orale området bli gjennomgått i slutten av 4. semester.

Læringsmål (S):

Om hjertets konstruksjon og beliggenhet:

Du skal kunne:

1. gjøre rede for hjertets oppbygging, makro- og mikroskopisk (inkl. aurikler, papillemuskler og chordae tendineae, hjertets ledningssystem, aorta-, pulmonal-, mitral- og tricuspidalostienes oppbygging, funksjon, og auskultasjonssteder, hjertets beliggenhet og projeksjoner, også slik det foreligger på et normalt rtg. thorax).

Om klinisk undersøkelse:

Du skal kunne:

2. utføre klinisk undersøkelse av hjertet hos en frisk voksen person (inklusive måling av puls, blodtrykk, auskultasjon av klaffene, perkusjon, palpasjon av ictus cordis) og angi hvilken informasjon disse undersøkelsene gir, f.eks om klaffefeil og atrieflimmer.

Om hjertets funksjon:

Du skal kunne:

3. gjøre rede for hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt beskrive hvordan et normalt EKG oppstår.

4. forklare de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper (kontraktilitetsbegrepet, Starlings hjertelov m.m.).

Om hjertets blodforsyning:

Du skal kunne:

5. gjøre rede for koronarkretsløpets anatomi og dets regulering.

Om minuttvolumregulering:

Du skal kunne:

6. gjøre rede for hjertets nerveforsyning (sympaticus og parasympaticus).

7. forklare regulering av hjertets funksjon via nerver og hormoner og reguleringen av hjertets minuttvolum i hvile og under fysiske anstrengelser, inklusive bestemmelse av maksimalt oksygenopptak ("kondisjonen").

Om funksjonsforstyrrelser og sykdommer i hjertet:

Du skal kunne:

8. beskrive (1) makroskopiske og mikroskopiske forandringer ved utvikling av myokardiskemi i hjertet som følge av forsnevring av bestemte grener av koronararteriene.

9. beskrive hovedtrekk i utvikling og forløp og karakterisere de viktigste kjennetegn ved:

  • hjertesvikt
  • kardiogent sjokk
  • hjerteinfarkt
  • atrieflimmer

Om medikamenter som påvirker hjerte og karsystemet:

Du skal kunne:

10. beskrive prinsippene for virkemåten av medikamenter som virker mot myokardiskemi: nitrater og NO-avhengig kardilatasjon, beta-adrenoreseptorblokkere, og kalsiumkanalblokkere. Og du skal kunne beskrive antitrombotisk og fibrinolytisk behandling.

11. beskrive hovedprinsippene for medikamentell behandling av hypertensjon og hjertesvikt, inklusive:

  • diuretika
  • ACE hemmere og angiotensinreseptorblokkere
  • kalsiumkanalblokkere
  • beta-adrenoceptorblokkere
  • alfa-adrenoceptorblokkere
  • aldosteronantagonister
  • sympatikushemmere
  • inotrope midler, som digitalis

Hjertesykdommer i allmennpraksis:

Du skal kunne:

12. beskrive hvordan man registrerer en sykehistorie (anamnese), samt symptomer og tegn hos hjertesyke.

13. angi noen aktuelle laboratorieprøver hos hjertesyke og forklare hvilken informasjon de gir.

Om blodåresystemets konstruksjon og topografi:

Du skal kunne:

14. beskrive grunntrekkene i åreveggenes oppbygging og egenskaper, samt grunntrekkene i oppbygningen av det store og lille kretsløpet, inklusive beliggenheten til ligamentum arteriosum og de store arteriene og venene i thorax og abdomen og de topografiske relasjonene mellom hjertet, de store karene, trachea med bronkier, nerver, thymus og oesophagus.

15. angi organer med og uten blodforsyning.

16. forklare hva anastomoser og kollateraler er og hvilken funksjon de har.

Om blodårenes nerveforsyning:

Du skal kunne:

17. gjøre rede for innervasjon av karene (sympaticus, parasympaticus), inkl. angivelse av forløpet av viktige nerver som forsyner sirkulasjonsorganer (X hjernenerve, sympatiske fibre fra grensestrengen langs nerver og kar), parasympatiske fibre til kjønnsorganene.

18. gjøre rede for struktur, beliggenhet og funksjon til baro- og volumreseptorer.

Om blodstrøm i årene:

Du skal kunne:

19. forklare de fysiske lover som bestemmer blodstrøm i de store blodårer i en menneskeorganisme som oppholder seg i et tyngdefelt (Bernoullis og Poisseuilles lover).

Om sykdomsprosesser i blodårene:

Du skal kunne:

20. angi hovedtrekkene i utviklingen av og følgene ved:

  • atherosklerose
  • trombose
  • emboli
  • infarkter

Om kretsløpsregulering:

Du skal kunne:

21. gjøre rede for ulike typer reseptorer, reflekser og hormoner som deltar i kretsløpsreguleringsmekanismer (inkl. regulerng av blodvolumet), samt prinsipielle virkningssteder for medikamentell terapi.

22. utlede hendelsesforløp og reguleringsmekanismer i forbindelse med:

  • fysisk aktivitet
  • blodtap
  • dehydrering
  • besvimelse

Om blodforsyning til ulike organer og blodets transportfunksjon:

Du skal kunne:

23. gjøre rede for regulering av gjennomblødning (hyperemi vs. iskemi); dessuten:

  • årevolum
  • gassutveksling i ulike typer vev og organer.

24. gjøre rede for de spesielle forhold som bestemmer gjennomblødningsmønsteret og variasjoner i dette i:

  • skjelettmuskulatur
  • hjertemuskulatur
  • hud (pluss resten av kroppens temperaturreguleringsmekanismer).

25. gjøre rede for transkapillær transport av:

  • ulike typer oppløste stoffer og faktorer som påvirker utvekslingen.
  • vann (inkl. omtale av hydrostatisk vs. proteinosmotisk trykk) og variasjoner i denne balansen - Starling-balansen) og forklare (2) ødempatogenesen ved hjertesvikt, hypoalbuminemi og lymfeåreblokkade.

Om infeksjonsbetinget vasomotorisk kollaps:

Du skal kunne:

26. gjøre rede for interaksjon mellom vert og mikrobe ved bakteriemi, sepsis og vasomotorisk kollaps ved infeksjoner, mikrobiologisk diagnostikk ved bakteriemi og sepsis og antimikrobiell behandling av sepsis.

Om lymfeårenes konstruksjon og funksjon:

Du skal kunne:

27. gjøre rede for prinsippene for lymfedrenasje.

28. beskrive lymfekarenes mikroskopiske oppbygging, angi beliggenheten av og drenasjeområdet for de store lymfekar (Ductus Thoracicus, Ductus Lymphaticus Dexter) og viktige sentrale grupper av lymfeknuter: De aksillære, cervicale, inguinale, mediastinale og tracheobronchiale lymfeknuter langs aorta og arteriae iliacae;

  • angi i denne forbindelse spredningsveier for noen utvalgte infeksjoner og kreftformer, f.eks. tonsillitt, cancer mammae og cancer testis.

29. gjøre rede for lymfeåresystemets rolle og funksjoner i transport av vevsvæske og oppløste stoffer og dets spesielle rolle i opprettholdelsen av væskebalansen mellom blodbanen og vevene, samt gøre rede for lymfeknutenes funksjon i å filtrere vevsvæske.

30. angi organer uten lymfedrenasje.

For medisinerne blir følgende tema gjennomgått i 5. semester:

  • Arytmiers patofysiologi og virkningsprinsippene for antiarytmiske medikamenter (diverse ionekanal-blokkere samt beta-adrenoreseptorblokkere, jfr. hjertets elektrofysiologi).
  • Mekanismene bak utvikling av blodstuvning,
  • Mekanismene bak utvikling av sirkulatorisk sjokk.- Kliniske tegn og tolkning av EKG hos hjertesyke, bortsett fra noen få illustrende eksempler (atrieblokk, atrieflimmer) som får en første, prinsippiell omtale i 3. semester.
  • Mekanismene bak medikamentell intervensjon ved hypertensjon (diuretika, adrenerge blokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, vasodilatatorer).
  • Kretsløpsforandringer og hendelsesforløp ved gjenopplivning etter akutt hjertestans.
  • De spesielle forhold som bestemmer gjennomblødningsmønsteret og variasjoner i dette i: nyrer, hjerne og lunger.

RESPIRASJONSORGANER (R)

Overordnet læringsmål:

Du skal:

  • tilegne deg en forståelse av lungenes og luftveienes normale konstruksjon og funksjon i å sikre lufttilførsel til alveolene.
  • kunne gjøre rede for prinsippene i ventilasjonsmekanikken og kunne angi hvilke forhold som påvirker respirasjonsarbeidet, luftveismotstanden og lungecompliance.
  • kunne gjøre detaljert rede for mekanismene for gasstransport mellom lungealveolene og blodet, transportmekanismer for O2 og CO2 i blod - spesielt hemoglobinets betydning - samt kroppens buffersystemer.
  • forklare respirasjonsregulering og angi betydningen av perifere og sentrale kjemoreseptorer.
  • kunne beskrive syre/basebalanse og forklare ventilasjonens betydning i reguleringen av denne balansen. - kunne angi etiologi, patogenese, diagnose og prinsippene for medikamentell behandling av noen få vanlige sykdommer i respirasjonsorganene (luftveisinfeksjoner, pneumonier, astma bronkiale).
  • kunne foreta en enkel klinisk undersøkelse av respirasjonsorganene (inspeksjon, auskultasjon, perkusjon), samt ha kunnskaper om relevante prøvetakninger og laboratoriefunn ved noen vanlige luftveislidelser, og kunne tolke disse funnene.
  • kunne forklare sammenhengen mellom symptomer og funn ved de nevnte luftveislidelsene og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.

For medisinerne vil lungemekanikk, respirasjonsarbeid, surfaktant og betydningen av denne, regulering av luftveismotstand, regional regulering av alveolær ventilasjon og lungesirkulasjon utdypes i 5. semester. Det komplette bildet av kroppens syre/base-husholdning og regulering av denne forutsettes også behandlet i 5. semester etter gjennomgang av nyrenes rolle i syre/base-balansen. Det aller meste av respirasjonsorganenes patologi og klinikk tas også hånd om i 5. semester; i 3. semester brukes bare et par sykdomsgrupper for å eksemplifisere integreringen av klinikk og basalfag.

Læringsmål R:

Om lungenes og luftveienes struktur og topografi:

Du skal kunne:

1. beskrive lungenes og luftveienes oppbygning, makro- og mikroskopisk (inkl. pneumocytter og alveolære makrofager, pleurahinnen, blod-luft barrieren, lungelapper og -segmenter).

2. beskrive pleuragrensenes, thoraxhulens og lungenes (med lungelappers) projeksjoner på thoraxoverflaten, thoraxveggens oppbygging og interkostalrom med innhold.

Om pusting:

Du skal kunne:

3. beskrive hvordan in- og ekspirasjon kommer i stand i hvile og under arbeid, herunder hvorledes respirasjonsmuskler (inklusive de aksessoriske) virker.

4. angi nerver som styrer respirasjonsmuskulaturen i punkt 3.

Om klinisk lungeundersøkelse:

Du skal kunne:

5. utføre en vanlig klinisk undersøkelse av lungene.

  • inspeksjon av respirasjonsbevegelser.
  • perkusjon (bestemme lungegrenser under inspirasjon og ekspirasjon og angi pleuragrenser og dempning).
  • auskultasjon (angi normale og patologiske lyder og forklare hva de kan bety ved astma, lungestuvning/ødem og pneumoni).

Om lungemekanikk:

Du skal kunne:

6. beskrive hvilke krefter som må overvinnes for å få luft inn og ut av lungene under normal ventilasjon.

  • alveolærtrykk, pleuraltrykk, og transpulmonaltrykk
  • hva luftveismotstanden og lungecompliance er og faktorer som påvirker disse.
  • en sykdom (astma) som øker luftveismotstanden.
  • rollen de ulike deler av luftveisnettet spiller for motstanden under normale forhold
  • reseptorer i glatte muskelceller og andre celler i luftveiene og hvordan luftveismotstanden kan påvirkes medikamentelt (adrenerge agonister og glukokortikoider).

Om gassutveksling:

Du skal kunne:

7. gjøre rede for hvilke forhold som bestemmer hvordan lungen fungerer som gassutveksler (spesielt blod/luftbarrièren) og beskrive sammenhengen mellom atmosfærens og alveolegassenes sammensetning og forholdet mellom alveolegassenes sammensetning og partialtrykkene til gassene i arterieblod.

  • hva diffusjon er, og hvilke diffusjonsbarrierer vi har i lungene.
  • hva partialtrykk er, og hvordan pO2 og pCO2 i alveolene bidrar til gassutveksling med blodet.

Om gasstransport:

Du skal kunne forklare:

8. hvordan O2 transporteres fra alveolene til blodet og videre til cellene i vevene. Tilsvarende for karbondioksidtransport den motsatte veien.

  • sammenhengen mellom partialtrykk og oppløst gassmengde i blod.
  • noen faktorer som påvirker sammenhengen mellom partialtrykk og oppløst gassmengde (pH, og det resiproke forhold mellom CO2 og O2 binding til hemoglobinet).

Om blodsirkulasjon i lungene:

Du skal kunne redegjøre for:

9. blodforsyning til luftveier og alveoler.

  • trykk og motstand i blodbanen i lungene, og noen faktorer som påvirker disse under fysiologiske forhold.
  • betydning av trykk og motstand i lungekretsløpet for utvikling av lungeødem.

Om ventilasjon:

Du skal kunne redegjøre for:

10. begreper man må ha for å forstå hvordan luft fordeles i lungene:

  • minuttventilasjon, lungevolumer (VT, RV, ERV, IRV, FRV) og kapasiteter (TLC, VC).
  • alveolær ventilasjon, dødrom, og deres innvirkning på alveolær pO2 og pCO2.
  • definisjon av hyper- og hypo-ventilasjon og deres innvirkning på alveolær og arteriell pO2 og pCO2.
  • fordeling av gass i ulike lungeavsnitt, og faktorer som påvirker fordelingen.
  • samsvar mellom ventilasjon og blodflow.
  • definisjon av shunt i lungene.

Om ventilasjonskontroll:

Du skal kunne gjøre rede for:

11. det strukturelle og funksjonelle grunnlaget for reguleringen av respirasjonen:

  • kjemoreseptorer (perifere og sentrale)
  • strekkseptorer i lungene.
  • effekter av hypoksi, og hyper- og hypokapni.
  • respirasjonssenteret.
  • ventilasjonens betydning for kroppens pH regulering, og hvordan blodets pH påvirker respirasjonen.

12. respirasjonsregulering i/under

  • hvile
  • fysisk arbeid
  • nedsatt barometertrykk i store høyder.

Om vanlige luftveis- og lungesykdommer:

Du skal kunne forklare (2):

13. luftveienes antimikrobielle forvarsmekanismer (se også BIM)

14. etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, prøvetakning og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier

15. angi hva:

  • bronkitt
  • bronkopneumoni
  • pneumoni
  • lungeabscess
  • bronchiectasier
  • pleuritt er og hvordan disse sykdommene kan oppstå, betennelsestype, samt hvilke makro- og mikroskopiske forandringer som finner sted.

16. angi etiologi, patogenese og noen symptomer og funn ved lungekreft, kriterier for benign/malign tumor og forklare begrepene metaplasi, dysplasi og anaplasi.

For medisinerne vil følgende temaer også bli gjennomgått i 5. semester:

  • Den grundigere gjennomgåelse av lungenes og brystkassens elastiske egenskaper, herunder betydningen av surfactant og "Respiratory distress syndrome"
  • Mekanismen bak utvikling av pneumothorax
  • Beskrivelsen av ulike respirasjonstyper
  • Måling av de ulike lungevolumina (VC, FRC, TV, IRV, ERV, TV) og luftstrømningsvariabler («Flow-volume»-bestemmelse, CPEF, FIV, FEV etc.) og forklare betydningen av å kunne måle disse variablene ved ulike lungelidelser
  • Detaljer i regulering av luftveismotstanden og ved sykdomstilstander som øker luftveismotstanden (astma, kronisk bronkitt og emfysem). Videre hvorledes endringer i kontraksjonsgraden av luftveismuskulatur og sekresjon fra luftveiskjertler kan medføre bronkialkollaps
  • Lungekretsløpsreguleringen (regional regulering av ventilasjons/perfusjonsratio)
  • Shuntmekanismer og deres virkninger
  • Obstruktive vs restriktive lungelidelser
  • Respirasjonregulering, sentral/perifer ved ulike kroniske sykdommer i lunger/luftveier
  • Lungesvikt
  • Sjokklunge
  • Bildediagnostikk av lunger (normalt rtg. thorax blir vist i sirkulasjon, 3. semester)
  • Detaljkunnskaper om medikamentell behandling av astma og andre obstruktive lungelidelser, samt av restriktive lungelidelser
  • Luftveissykdommenes epidemiologi
  • Strupehode og øvre luftveiers anatomi blir gjennomgått i 7. semester

For odontologene blir de øvre luftveiers struktur og funksjon gjennomgått i slutten av 4. semester.

NYRER OG URINVEIER (N)

Overordnede læringsmål er at du skal tilegne deg en forståelse av nyrenes og urinveienes normale bygning og funksjon, kunne gjøre rede for prinsippene for dannelse av urin og beskrive vannlatingsrefleksen. Du skal også oppnå overordnete kunnskaper om nyrenes rolle i reguleringen av kroppens salt- og væskebalanse og syre/basebalanse.

For medisinerne vil tyngden i undervisningen av nyrenes rolle i reguleringen av syre/basebalansen og væske/ elektrolyttbalansen, embryologi og misdannelser, samt nyresten og nyresvikt komme i 5. semester. Disseksjon av nyrene og deres blodforsyning og innervasjon gjøres sammen med fordøyelsesapparatet i 4. semester.

Læringsmål N:

Om nyrene og urinveienes anatomi:

Du skal kunne:

1. beskrive nyrenes mikroskopiske og makroskopiske og urinveienes makroskopiske oppbygging og beliggenhet samt disse organers blodforsyning og innervasjon.

Om nefronets oppbygning og funksjon:

Du skal kunne:

2. beskrive nefronets oppbygning og dets blodforsyning.

3. gjøre rede for prinsippet for dannelse av ultrafiltrat i glomerulus og hvordan denne kan måles ved inulin-og kreatininclearance. Videre gjøre rede for mekanismene for modifikasjon av filtratet under passasje gjennom tubulus.

4. gjøre rede for mekanismene for regulering av blodgjennomstrømning og ultrafiltrasjon i glomeruli. gjøre rede for måling av renal plasma flow ved paraaminohippurat (PAH) clearance.

5. beskrive prinsippene for nyrenes konsentrering og fortynning av urin, herunder virkningen av ADH.

Om nyrenes rolle i homeostasen:

Du skal kunne:

6. beskrive i oversiktsform volum-, osmo-, elektrolytt- og pH-regulering.

7. beskrive faktorer som påvirker sekresjonen av ADH, aldosteron, ANP og de viktigste effektene av disse hormonene.

Om vannlatingen:

Du skal kunne :

8. beskrive de reflekser som styrer vannlatingen.

For medisinerne blir følgende temaer gjennomgått i 5. semester:

  • Nyrenes embryologi og misdannelser
  • Detaljer vedr. nyrenes konsentrerings- og fortynningsmekanismer (Prinsippene i 3. sem.)
  • Detaljer om regulering av ekstracellulært væskevolum og påvirkning på blodtrykk
  • Detaljer vedr. nyrenes regulering av pH og rolle i syre/basebalansen
  • Nyresvikt, akutt, kronisk (etiologi, patogenese)
  • Immunologisk betinget nyreskade
  • Nefritter
  • Mekanismene for utvikling av nyresten, symptomer, behandlingsprinsipper
  • «Urinkurset»- Urinveisinfeksjoner og kreftsykdommer i urinveiene

Patologi (2 ukeekvivalenter).

Faglærer: Professor Helge Scott (helge.scott@rikshospitalet.no).

Overordnede læringsmål er at du skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for både patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de følgende semestre. Du skal kunne redegjøre for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopisk og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasier.

Spesifikke mål som skal oppnås er:

A. Betennelse

Du skal kunne:

  • redegjøre for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet
  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Reparasjon

Du skal kunne:

  • redegjøre for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, ulike former av tilheling og forstyrrelse av tilheling
  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse
  • gi en sammenfattende redegjørelse for betennelse og reparasjon

C. Sirkulasjonsforstyrrelser

Du skal kunne:

  • redegjøre for ødem, hyperemi, blødning, trombose, emboli, infarkt og sjokk og følgene av disse tilstander.
  • gjenkjenne ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk.

D. Neoplasier

Du skal kunne:

  • redegjøre for karsinogenese inklusive karsinogener, tumorvekst, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering.
  • beskrive kliniske aspekter ved neoplasi inklusive epidemiologi, vertssvar inklusive paraneoplastiske syndromer samt gradering og stadieinndeling.

Det teoretiske kunnskapsstoffet dekkes av de anbefalte lærebøker for eksempel Kumar, Cotran og Robbins: Basic Pathology 6. utgave 1997 kapitlene 2,3,4 og 6

Publisert 20. okt. 2009 11:03