Dette emnet er nedlagt

Læringsmål og læringsutbytte i 5.semester

Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

I dette semesteret gjentas temaer fra 3. semester, men nå med klinisk vinkling. Det bygger direkte på de tidligere semestrene. Semesteret består av 3 "organblokker": Hjerte/sirkulasjon, lunger/respirasjon, og nyrer- og urinveier. Det er også "organintegrert" undervisning om forebygging og konsekvenser av sykdom.

Følgende fag inngår: Anatomi, fysiologi, medisinsk biokjemi, medisinske atferdsfag, farmakologi, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi, medisinsk mikrobiologi, allmennmedisin, samfunnsmedisin, medisinsk etikk, indremedisin, kirurgi (inklusive traumatologi), radiologi, anestesiologi (inklusive akuttmedisin og intensivmedisin) og psykiatri.

Læringsutbytte

Generell kompetanse

Ved fullført 5.semester skal studentene kunne:

  • etablere god kontakt med pasienter.
  • respektere pasienter uansett bakgrunn, kjønn og alder.
  • reflektere over etiske problemstillinger forbundet med alvorlig sykdom innen hjerte, kar, lunger, nyrer, urinveger, traumatologi, samt problemer relatert til gjenoplivning og intensivmedisin
  • analysere og utveksle synspunkter på ulike problemstillinger innenfor fagområdet med lærere og med studenter
  • ta ansvar og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter innenfor fagområdet
  • ta medansvar for andre studenters læring
  • beskrive pasientens mentale status, spesielt med hensyn til angst og depresjon, og bedømme hvordan dette påvirker pasientens sykdomsopplevelse, sykdomspresentasjon og mestring av sykdom og behandling.
  • angi somatoforme lidelser.
  • beskrive og forklare hvordan psykiske lidelser (angst, depresjon) kan gi seg utslag i somatiske symptomer.
  • informere pasienter og pårørende om sykdommens konsekvenser for totalfunksjon, livskvalitet, risiko, uførhet og trygdesituasjon.
  • gjennomføre klinisk-etiske resonnementer om pasienters integritet, autonomi og informerte samtykke.
  • gjøre rede for de mikrober som kan forårsake infeksjonssykdommer i hjerte/kar, i luftveier og i nyrer og urinveier, forklare mikrobenes samspill med vertsorganismen i utvikling av sykdom samt kunne angi prinsippene for forebyggelse og behandling av slik infeksjonssykdom.
  • mestre egnet mikrobiologisk prøvetakingsmetodikk ved infeksjonssykdommer i disse organene og kunne vurdere resultatet av slike prøver.
  • gjøre rede for aktuelle medikamenters virkningsmekanismer, bivirkninger og interaksjoner, og klinisk farmakoterapi.
  • gjøre rede for den kvantitative lovmessighet for legemidlers virkning (dosevirkningsrelasjoner).
  • redegjøre for hvordan kroppen håndterer legemidler og for de farmakokinetiske prinsipper som gir grunnlag for å forstå doseringsregimer og årsaker til individuelle variasjoner i respons på legemidler.
  • gjøre rede for sentrale etiske problemstillinger i intensivmedisin som bruk av respirator, og til de vanligste argumenter i den etiske diskusjon om eutanasi/dødshjelp.
  • beskrive kompleksiteten i den etiske diskusjon om eutanasi/dødshjelp og til de vanligste argumenter for og imot.
  • gjøre rede for prøvetaking, laboratorieanalyser og fortolkning av prøvesvar knyttet til sykdommer i hjerte-/karsystemet, lunger og nyrer.
  • forklare på hvilken måte sykdom i hjerte-/karsystemet, lungene og nyrene endrer funksjon på molekylært og integrert nivå.
  • forklare hvordan funksjonsendringer ved sykdom i hjerte-/karsystemet, lungene og nyrene gir seg utslag i ulike funksjonstester (for eksempel EKG, trykkmålinger, ekkokardiografi,lungefunksjonstester, nyrefunksjonstester)

Læringsmål og læringsutbytte for de ulike blokkene

Hjerte og kar

Ved fullført 5. semesters undervisning skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om utvikling, makroskopisk organisering og mikroskopisk struktur av hjerte og blodkar, og kunne beskrive hjertets normale funksjon og endringer ved sykdom. Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om sykdommer i hjerte og blodkar, årsaksframkallende faktorer og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegjøre for forebyggende tiltak, undersøkelsesmetoder og behandlingsprinsipper ved hjerte- og karsykdommer.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført 5. semester skal studenten kunne

  • beskrive hjertets og karsystemets embryologi og forandringer ved fødsel
  • beskrive hjertets og karsystemets makro- (arterier, vener, kapillærer, sinusoider, baro/kjemoreseptorer, lymfeårer) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygning)
  • beskrive og forklare hjertets normale og patologiske elektrofysiologi  og kunne tolke de vanligste  EKG-diagnosene (infarkt, hypertrofi, grenblokk og andre ledningsforstyrrelser)
  • beskrive og forklare normal og patologisk sirkulasjon i hjerte og nyrer, inklusive disses regulering
  • beskrive og forklare blodtrykksregulering og mekanismer ved blodtrykkssykdommen
  • beskrive og forklare hudens blodgjennomstrømning og normal temperaturregulering
  • forklare mekanismer for utvikling av de vanligste sykdommer i hjerte og karsystemet (fibrose, atherosclerose, iskemi, infarkt, hyper- og hypotensjon, misdannelser, aneurismer, trombose/emboli, varicer)
  • beskrive de viktigste hjertemisdannelsene (atrieseptumdefekt, ventrikkelseptumdefekt, åpenstående ductus arteriosus, Fallots tetrate)
  • beskrive og forklare iskemisk hjertesykdom, hjerteforandringer ved hypertensjon (konsentrisk og eksentrisk hypertrofi og konsentrisk remodellering), klaffesykdommer (spesielt insuffisiens og stenose i aorta og mitralostier), myokarditt og kardiomyopati inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde
  • beskrive symptomer, EKG og behandling av de vanligste arytmiene med hovedvekt på atrieflimmer og synkoper
  • beskrive symptomer, EKG og behandling ved perikarditt
  • beskrive og forklare arteriosklerose (atheromatose, atherosclerose), karsykdom ved hypertensjon (fibrose av store kar og remodellering av prekapillære arterier/arterioler), vaskulitt (temporalisarteritt, Wegeners granulomatose) og aneurismer inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde
  • angi diagnostikk av koronar iskemi og infarkt ved hjelp av klinisk undersøkelse, EKG og laboratorieundersøkelser
  • beskrive behandling ved akutt koronart syndrom
  • beskrive hjertesvikt, symptom, diagnose, prognose, behandling, og utredning
  • beskrive kirurgisk behandling av de vanligste hjertesykdommer
  • gjøre rede for kardioplegi og de fysiologiske effektene av hjertelungemaskinen
  • beskrive og forklare metoder for revaskularisering av myokard
  • beskrive behandling av klaffefeil og typer klaffeproteser (biologiske og mekaniske) inklusive TAVI
  • beskrive og forklare årsaksforhold, diagnostikk og behandling ved ødemer og blødning
  • beskrive og forklare årsaker, diagnostikk og behandlingsprinsipper ved dyspnoe, brystsmerter, slapphet (asteni), uregelmessig hjerteaksjon, svimmelhet, ødem og bilyd over hjertet
  • beskrive risikovurderinger og preoperative vurderinger
  • ha kjennskap til det postoperative forløp, de vanligste postoperative problemer og komplikasjoner
  • beskrive og forklare valg av behandling og forebyggende tiltak angående hjertesykdom i allmennpraksis
  • beskrive primær kardiovaskulær prevensjon
  • beskrive og forklare metoder til undersøkelse av hjerte og karsystemet
    • kjenne de vanligste biomarkører (troponiner, BNP)
    • ha forståelse for bruk av ekkokardiografi og indikasjoner
    • kjenne nytte og begrensninger av røntgen thoraks, CT og MR
    • kunne klinisk evaluere sirkulasjonen, spesielt med tanke på hypovolemi og ved hjertesvikt
    • gjøre rede for akuttmedisin/gjenopplivning  og ha opparbeidet forståelse for prinsippene i hjerte-lunge redning (HLR)
    • forstå betydningen av hjerteovervåkning, telemetri, Holter og loop recorder
    • kjenne til hovedtyper pacemakere (1 og 2 kammer PM, CRT, ICD) og indikasjoner
    • vurdere indikasjoner for koronar angiografi og ledsagende metoder som PCI (2 typer stenter – BMS og DES) og ACB operasjon

Ferdigheter

Ved fullført 5 semester skal studentene kunne:

  • ta anamnese hos pasienter med akutt og kroniske hjerte- og kar sykdommer
  • være bevisste på sin kommunikasjonsmåte med pasienten
  • utføre klinisk undersøkelse av pasient med akutt og/eller kronisk hjerte- og kar sykdom
  • ha god fremdrift i journalopptak
  • identifisere problemstilling(er) etter anamneseopptak
  • beskrive funn ved bruk av medisinsk terminologi
  • gjøre differensialdiagnostiske overveielser ved ulike sykdomspresentasjoner
  • kunne vurdere hjertepasienter i henhold til NYHA klassifikasjon
  • kunne ta EKG og beherske de vanligst EKG tolkninger (rytme, infarkt, akse, hypertrofi)

Nyrer og urinveier

Ved fullført 5.semesters undervisning skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om utvikling, makroskopisk organisering og mikroskopisk struktur av nyrer og urinveier, og kunne beskrive nyrenes normale funksjon og endringer ved sykdom. Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om sykdommer i nyrer og urinveiene, årsaksframkallende faktorer og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegjøre for undersøkelsesmetoder, forebyggende tiltak og behandlingsprinsipper ved nyresykdommer.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført 5. semester skal studenten kunne:

  • beskrive nyrenes og urinveienes anatomi og den biologiske variasjon.
  • beskrive nyrenes normale fysiologiske prosesser og endring ved sykdom.
  • forklare årsaker, symptomer og behandling av ukompliserte og kompliserte urinveisinfeksjoner.
  • forklare årsaker, symptomer og behandling av vanlige sykdommer i prostata spesielt  prostatacancer og godartet prostataforstørrelse.
  • diskutere utredning og behandling av vannlatningsforstyrrelser (LUTS), og forklare årsaker, symptomer og behandling av stensykdommer.
  • forklare årsaker, symptomer, utredning og behandling av kreftsykdommer i nyrer og urinveier.
  • diskutere utredning og behandling av urininkontinens, og redegjøre for diagnostikk og behandling av lidelser i scrotum og ytre genitalia hos menn.
  • vurdere betydningen av makroskopisk hematuri og foreslå program for utredning.
  • redegjøre for de viktige og mest  vanlige kroniske nyresykdommer som nefrosklerose, interstitiell nefritt, diabetes nefropati, IgA nefropati , minimal change disease, og andre immunologisk betingete glomerulære nyresykdommer.
  • diskutere de viktigste årsakene til akutt nyresvikt i allmennpraksis og i sykehus.
  • redegjøre for symptomatologi og funn ved akutt oligurisk nyresvikt.
  • beskrive og forklare nyrenes rolle i syre-base reguleringen
  • diskutere behandlingsprinsipper ved akutt oppstått nyresvikt og ledsagende symptomer og funn.
  • forklare årsaker til kroniske nyresykdommer.
  • diskutere patologisk-anatomiske forandringer forbundet med hypertensjonsrelaterte og diabetiske nyreskader.
  • diskutere patologisk-anatomiske forandringer forbundet med glomerulære og interstitielle nyresykdommer.
  • forklare ytringsformer og forløp ved kronisk nyresykdom.
  • beskrive risikofaktorer for progresjon av nyresykdommer.
  • diskutere forebygging av nyresykdom.
  • diskutere progresjon av nyreskade.
  • redegjøre for behandlingsprinsipper ved kroniske nyresykdommer.
  • diskutere hvordan nedsatt nyrefunksjon kan påvirke medikamentomsetning.
  • forklare hvordan medikamenter kan skade eller påvirke nyrene.
  • diskutere etiske problemstillinger i forbindelse med behandlingsvalg ved nyresykdom.

Ferdigheter

Ved fullført 5 semester skal studentene kunne:

  • ta  anamnese hos pasienter med akutt og kronisk nyresykdom.
  • ta anamnese hos pasient med urologisk sykdom.
  • utføre klinisk undersøkelse av pasient med kronisk nyresykdom eller tegn til nyreskade.
  • ha god fremdrift i journalopptak.
  • identifisere problemstilling(er) etter anamneseopptak.
  • skrive funn ved bruk av medisinsk terminologi.
  • rektaleksplorere.
  • kateterisere menn og kvinner.
  • palpere scrotum og testis.
  • gjøre urinundersøkelse med teststrimmel og mikroskopi.
  • tolke betydningen av proteinuri og gjøre diagnostiske overveielser.
  • tolke betydningen av mikroskopisk og makroskopisk hematuri, og beslutte ytterligere diagnostikk.
  • tolke betydningen av leukocyturi og beslutte ytterligere diagnostikk.
  • tolke betydningen av sylindruri.
  • tolke betydningen av elektrolyttforstyrrelser og syre/baseforstyrrelser hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og foreslå behandling.
  • tolke betydningen av endringer i glomerulær filtrasjonshastighet og begrunne ytterligere diagnostikk.
  • gjøre differensialdiagnostiske overveielser ved ulike sykdomspresentasjoner.

Multitraumer, patofysiologi, akuttmedisin og anestesiologi

Ved fullført 5. semesters undervisning skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om akuttmedisin, akutt håndtering av multitraumer, sirkulasjons- og respirasjonspatofysiologi med spesiell vekt på sirkulasjonsfysiologi ved hypovolemi. Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om thoraxskader, evaluering og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne redegjøre for undersøkelsesmetoder og behandling ved thoraxskader. Studentene får en innføring i anestesifaget, samt grunnlag (teoretisk og praktisk) for selv å kunne utføre god førstehjelp. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om de ulike anestesiformer, når de brukes, fordeler og mulige komplikasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført 5. semester skal studentene

  • kjenne og beskrive anatomien i thorax og hvordan de ulike organer er relatert til thoraxveggen.
  • kjenne til de viktigste årsaker til multitraumer.
  • beskrive mottak, evaluering og håndtering av den multitraumatiserte pasient.
  • beskrive prioriteringen ved mottak av multitraumatiserte pasient og hvilke undersøkelser som er viktigst ved mottaket. Kjenne til initiale prosedyrer.
  • beskrive hva ABCDE betyr ved traumemottak - med spesiell kunnskap om ABC.
  • kjenne til årsaker til at den multitraumatiserte pasient hurtig blir dårlig, kjenne til nødkirurgi  (”damage control”)– spesielt nødthoracotomi - og hvilke organer som hyppigst er affisert.
  • kjenne til hva som menes med og ulike typer av stumpe og penetrerende skader
  • beskrive og gjøre rede for undersøkelse, diagnostikk, behandling og vanligste komplikasjoner ved ribbensskader inklusive flail chest.
  • kunne beskrive og gjøre rede for traumatisk pneumothorax inklusive trykkpneumothorax og subcutant emfysem, hemothorax, og lungekontusjon
  • kjenne til andre typer skader, f.eks: sternumfraktur, hjertetamponade, hjerteskader,  aortaruptur, øsofagus- og bronkialruptur.
  • gjøre rede for akuttmedisin/gjenopplivning  og ha opparbeidet forståelse for prinsippene i hjerte-lunge redning (HLR).
  • kunne  vurdere sirkulatorisk status, kunne beskrive symptomer og forstå sirkulasjonsfysiologien ved hypovolemi /blødning og hjertesvikt.
  • ha kjennskap til akutt sirkulasjons-, nyre-  og respirasjonspatofysiologi, spesielt ved akutt lungesvikt, akutt nyresvikt, akutt hjertesvikt og hypovolemi.
  • kjenne til og beskrive patofysiologi ved sjokk og sepsis.
  • kjenne til sentralt venetrykk og dets betydning.
  • beskrive Starlings hjertelov, ventriklens trykk-volum ”loop”, og hvordan disse blir påvirket av inotropi og hjertesvikt.
  • kjenne til Swan-Ganz kateter (pulmonalarterie kateter).
  • kunne beskrive afterload, preload og forklare deres betydning for hjertets pumping.
  • kunne vurdere blodgassverdier og hvordan de blir påvirket av hypovolemi og thoraxskader.
  • gjøre rede for oksygenbehandling til pasienter.
  • kjenne til patofysiologiske mekanismer (spesielt lungefysiologi) ved store skader og kirurgiske traumer, og hvordan disse modifiseres ved anestesi
  • beskrive de tre prinsipielle hovedformene for anestesi, og anatomisk-fysiologiske nivåer for anestesi
  • kjenne til anestesilogiens fire «søyler» eller hovedarbeidsområder
  • kjenne til forberedelser, standard monitorering, oppstart, gjennomføring, avslutning og oppfølging av en ukomplisert generell anestesi
  • kjenne til de viktigste medikamentgruppene ved generell anestesi
  • kjenne til anestesiologisk farmakologi; knyttet til begreper som anslagstid, varighet av effekt og aktuell halveringstid
  • kjenne til de viktigste hjelpemidlene for luftveis kontroll (maske, svelgtube, nesetube, larynxmaske, endotrakeal tube) og ventilasjonskontroll  (selv-ekspenderende bag, respirator)
  • kjenne til utvidet monitoreringsutstyr for alvorlig syke pasienter (intensivpasienter) og pasienter som gjennomgår stor kirurgiske inngrep
  • kunne beskrive de tre viktigste tema for anestesiologisk overvåking: anestesidybde, væskebalanse, funksjon av vitale organer
  • beskrive viktige aspekter av postoperativ overvåking, herunder krav som må være oppfylt for å sende nyopererte pasienter til sengepost eller hjem
  • beskrive kriterier for at en pasient vurderes som fastende, og aktuelle alternativer hos ikke-fastende pasienter
  • kjenne til de vanligste metodene for regional anestesi
  • kjenne til de vanligste komplikasjonene i forbindelse med generell-, lokal- eller regional anestesi
  • beskrive ASA klassifikasjonen for generell helse
  • kjenne til betydning av en helhetlig risikovurdering i forkant av kirurgi og anestesi, spesielt med tanke på post-operativ funksjon og rehabilitering
  • beskrive viktige anamnestiske opplysninger og funn som er av særlig interesse hos pasienter som skal gjennomføre anestesi

Ferdigheter

Ved fullført 5. semester skal studentene kunne

  • vurdere sirkulatoriske status og sirkulatoriske problemer med forståelse av patofysiologi.
  • ha kjennskap til mottak og håndtering av multitraume pasienter.
  • kjenne til akuttmedisinsk behandling og håndtering.
  • kunne undersøke, evaluere og behandle pasienter med ribbensbrudd.
  • kjenne til thoraxskader generelt.
  • kjenne til anestesimetoder, grunnleggende førstehjelp og anestesiologiske vurderinger.
  • ha kunnskap om og ferdigheter i en del prosedyrer som anført i tabellen.

De kliniske praktiske prosedyrene i tabellen skal studentene kunne utføre etter semestret og på det nivå som angis  i spalten ”Nivå”.

Prosedyre Nivå Innlæringsmetode Fortsetter i semester
Trekke opp og injisere intravenøst medikament 3

a)+b)+c)

10

Legge inn venflon

3

a)+b)+c)

10

Oppkoble og etablere intravenøs infusjon

3

a)+b)+c)

10

Basal hjerte-/lungeredning

2

a)+c)

11/12

Etablere fri luftvei

3

a)+c)

11/12

Gi oksygen, ventilere vha maske/bag

3

a)+c)

11/12

Endotrakeal intubasjon med kontroll av tubeleie

2

a)+c)

11/12

Forklaring

            1: Har sett ferdigheten bli utført.

            2: Har selv utført ferdigheten på modell/fantom/preparat/medstudent.

            3: Har selv utført ferdigheten minst én gang på pasient.

            4: Kan utføre ferdigheten selvstendig.

Læringsmetoder

Angir den eller de metoder som kan brukes for å lære prosedyren.

Bokstavene refererer til tre alternativer:

a) = klinisk smågruppeundervisningen.

b) = tilstedeværelse på sengepost/poliklinikk utenom organisert undervisning.

c) = bruk av ferdighetssenter, anestesikurs

Lunger/respirasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført 5. semester skal studentene kunne:

  • beskrive lungenes og nedre luftveiers embryologi.
  • beskrive lungenes og nedre luftveiers makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygning).
  • beskrive og forklare normal og patologisk luftveismekanikk.
  • beskrive og forklare lungesirkulasjonens normalfysiologi og endringer ved sykdom.
  • beskrive og forklare lungenes rolle i syre-base reguleringen.
  • beskrive og forklare metoder til undersøkelser av lungene og nedre luftveger.
  • beskrive og forklare årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveier, derunder kronisk luftvegssykdom, pneumonier, astma og svulster.
  • beskrive og forklare klassifisering av lungesykdommer etter funksjon (NYHA, GOLD).
  • angi diagnostikk, behandlingsprinsipper og prognose ved de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger.
  • beskrive og forklare for årsak og utvikling av de vanligste symptomer fra lungene og nedre luftveier (hoste, ekspektorat, dyspne, hemoptyse, hold-smerter) og kjenne de viktigste differensialdiagnoser.
  • angi radiologiske metoder for diagnostikk av thoraxpatologi, med hovedvekt på prinsipper for tolkning av normal og patologisk røntgen thorax.
  • beskrive og forklare valg av behandling og forebyggende tiltak relatert til lungesykdommer i allmennpraksis.
  • beskrive og forklare epidemiologi, agensegenskaper, patogenese og diagnostikk av mykobakterieinfeksjoner (først og fremst tuberkulose)
  • beskrive og forklare obstruktive og restriktive ungesykdommer, sykdommer i lungekarsengen, lungeinfeksjoner og bronkial-/lungeneoplasier inkl. makroskopisk og mikroskopisk bilde.
  • beskrive pleurale lesjoner (betennelser og neoplasier).
  • gjøre redefor pneumothorax, de ulike typer og årsaker, samt behandling
  • gjøre rede for de vanligste skader i thorax og deres behandling, spesielt costafrakturer.
  • gjøre rede for kirurgisk behandling av lungesykdommer, spesielt lungecancer.
  • gjøre rede for operabilitetskriterier ved lungecancer.
  • gjøre rede for lungefunksjonsundersøkelser og preoperative undersøkelser ved lungekirurgi.
  • gjøre rede for thoraxdrenasje.

Ferdigheter

Ved fullført 5 semester skal studentene kunne:

  • ta anamnese hos pasient med med akutt og kronisk lungesykdom.
  • utføre klinisk undersøkelse av pasient med lungesykdom og tolke funn.
  • ha god fremdrift i journalopptak.
  • identifisere problemstilling(er) etter anamneseopptak.
  • skrive funn ved bruk av medisinsk terminologi.
  • tolke røntgenlogiske funn ved de mer vanlige lungestilsatnder, sykdom og skader.
  • kunne foreslå behandling  ved de mer vanlige lungestilsatnder, sykdom og skader.
  • gjøre differensialdiagnostiske overveielser ved ulike sykdomspresentasjoner.
Publisert 21. mai 2013 18:44 - Sist endret 22. mai 2013 12:25