Dette emnet er nedlagt

Læringsmål og læringsutbytte i 6.semester

Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Læringsmål i dermatologi og venerologi

Ved fullført undervisning i 6. semester skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om hudens struktur og funksjon og ha gode kunnskaper om hudsykdommer som leger diagnostiserer og behandler i allmennpraksis. De skal også kjenne til behandlingsformer som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. På samme måte skal studentene ha gode kunnskaper om seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert forebygging og behandling. Studentene skal kunne gjennomføre anamnese og klinisk undersøkelse av pasienter med hudsykdom og seksuelt overførbar infeksjon på en adekvat måte. De skal kunne gjennomføre et diagnostisk resonnement og beskrive aktuelle diagnostiske prosedyrer og behandlinger. De må kunne kommunisere godt med pasienter, spesielt om sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak.

Læringsutbytte i dermatologi og venerologi

Kunnskap

Ved fullført undervisning i 6. semester skal studentene kunne:

  • beskrive og forklare hudens anatomi og fysiologi og gjøre rede for viktige patofysiologiske og immunregulatoriske mekanismer i huden
  • gjøre rede for forekomst, klinisk uttrykk, patogenese og behandling av de vanligst forekommende og viktigste hudsykdommer, slik som:
    • eksemsykdommer, spesielt atopisk eksem, kontakteksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, seboreisk eksem, lichen simplex og bleiedermatitt.
    • psoriasis og pustulosis palmoplantaris
    • talgkjertelsykdommer, dvs. akne, rosacea og perioral dermatitt
    • hudinfeksjoner forårsaket av bakterier, spesielt impetigo, follikulitt, furunkulose, ektyma, erysipelas og borreliose
    • hudinfeksjoner forårsaket av virus, spesielt herpes simplex, herpes zoster, molluscum contagiosum og verrucae vulgaris
    • hudinfeksjoner forårsaket av sopp, særlig dermatofytose, candidiasis og pityriasis versicolor
    • parasittoser, dvs. skabb, hodelus og flatlus
    • de viktigste og vanligst forekommende former for benigne hudtumores
    • hudkreft og premaligne lesjoner, spesielt malignt melanom, basocellulært karsinom, plateepitelkarsinom og solare karatoser
    • urticaria og angioødem
    • pityriasis rosea
    • leggsår, særlig venøst og arterielt sår, samt liggesår
    • legemiddelreaksjoner i hud og slimhinner
  • gjøre rede for forekomst, klinisk uttrykk, patogenese og behandling av de viktigste seksuelt overførte infeksjoner og genitale hudsykdommer, slik som:
    • Urethritt og cervisitt forårsaket av chlamydia, mycoplasma og gonokokker, samt uspesifikk urethritt og cervisitt
    • Seksuelt overførte virusinfeksjoner, slik som genital herpes, kondylomer, mollusker og HIV-infeksjon
    • Balanitt
    • Bakteriell vaginose og vulvovaginal candidiasis
    • Ikke-infeksiøse genitale hud- og slimhinneforandringer
  • beskrive hovedtrekk ved andre sykdommer i hud og genitalia, slik som:
    • solutløste dermatoser
    • lichen planus og lichen sclerosus et atroficus
    • erythema multiforme og toksisk epidermal nekrolyse
    • vitiligo og melasma
    • hårsykdommer, særlig alopecia areata, hypertrikose, hirsutisme og diffust hårtap
    • autoimmune sykdommer, slik som lupus erythematosus, sklerodermi, dermatomyositt og vaskulitt
    • bulløse dermatoser som bulløs pemfigoid, pemphigus vulgaris og dermatitis herpetiformis
    • viktige genodermatoser, dvs. ichtyose og epidermolysis bullosa
    • hudmanifestasjoner ved systemiske sykdommer
    • psykokutane tilstander, slik som kutane artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi og trichotillomani
    • seksuelt overførte infeksjoner som er sjeldne i Norge, slik som syphilis, lymphogranuloma venereum, ulcus molle og granuloma inguinale, samt hepatitt B-infeksjon og Trichomonas-vaginitt

 

  • forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for sykdommer i hud og genitalia
  • gjøre rede for betydningen av soleksponering for helse, hud og hudsykdom
  • gjøre rede for forekomst av seksuelt overførte infeksjoner i Norge og internasjonalt, hvordan man gjennomfører smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utføres, og hvilke forebyggende strategier som er aktuelle
  • beskrive de viktigste dermatologiske behandlingsprinsipper, inkludert keratolytisk, antiinfeksiøs og antiinflammatorisk lokalbehandling
  • gjøre rede for systemiske behandlingsformer, inkludert antimikrobiell og immunosuppressiv behandling
  • gjøre rede for bruk av ultrafiolett stråling og laser som behandling av hudsykdommer
  • gjøre rede for de viktigste prinsipper for behandling av kroniske sår
  • gjøre rede for gjennomføring av enkle hudkirurgiske teknikker, inkludert stansebiopsi, curettage, eksisjon og kryoterapi
  • gjøre rede for behandling av de vanligst forekommende seksuelt overførte infeksjoner, inkludert eventuell smitteoppsporing

Ferdigheter

Ved fullført 6. semester skal studenten kunne:

  • ta opp anamnese, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive utslett og øvrige funn på en adekvat måte
  • gjennomføre et diagnostisk resonnement, redegjøre for grunnlaget for diagnosen og angi aktuelle differensialdiagnoser
  • diagnostisere de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner
  • ta stansebiopsi fra hud
  • beskrive aktuelle prøvetakingsprosedyrer ved hudsykdom og seksuelt overført infeksjon
  • forklare grunnleggende prinsipper for allergitesting, dvs. epikutantesting, intrakutantesting og serologiske tester, og andre relevante tester av blod og urin
  • forklare gjennomføring av prøvetaking for påvisning av mikrobielt agens ved infeksjoner i hud og genitalia, inkludert mikroskopi
  • beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia
  • gjøre rede for helsefremmende og forebyggende tiltak av betydning for hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner
  • gi informasjon til pasienter og pårørende om hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner og veilede dem i egen behandling og oppfølgning

Generell kompetanse

Ved fullført 6. semester skal studentene kunne:

  • etablere god kontakt med pasienter uansett pasientens bakgrunn, kjønn og alder
  • respektere alle pasienter uansett bakgrunn, kjønn og alder
  • reflektere over etiske problemstillinger knyttet til hudsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer
  • utveksle synspunkter med lærere og medstudenter om aktuelle problemstillinger innen dermatologi og venerologi
  • analysere kliniske problemstillinger
  • ta ansvar for å videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter innen dermatologi og venerologi
  • møte til riktig tidspunkt ved gruppeundervisning, klinikkundervisning, forelesninger og andre avtaler
  • ta medansvar for andre studenters læring

Læringmål i fordøyelsessykdommer

Ved fullført 6 semesters undervisning skal studentene ha grunnleggende kunnskap om utvikling,  makroskopisk organisering og mikroskopisk  struktur  av hele tarmtraktus, lever og bukspyttkjertel (heretter forkortet GI-organer), og kunne beskrive organenes normale funksjon og endringer  ved sykdom. Studentene skal ha grunnleggende kjennskap til sykdommer i GI-organer,  årsaksframkallende faktorer  og de vanligste  funn og  symptomer. De skal kjenne til undersøkelsesmetoder,  forebyggende tiltak og behandlingsprinsipper ved GI-sykdommer. Dette gjelder både indremedisinsk (gastroenterologisk/endoskopisk) og kirurgisk behandling. Også kunnskap om undersøkelse og behandling av den multitraumatiserte pasient kreves innenfor gastrofagene.

Læringsutbytte

Kunnskap


Ved fullført 6. semester skal studenten:

  • kunne beskrive GI-organenes anatomi og anvende kunnskapen i kliniske resonnemet
  • ha forståelse for de normale fysiologiske prosesser og endring ved sykdom
  • ha kunneskaper om symptomer, utredning og behandlingsmuligheter av kreftsykdommer i GI-organer
  • ha kunnskaper om symptomatologi, funn og behandlingsprinsipper ved akutte magesmerter , inklusive nyresten – og gallestenssykdom
  • ha kunnskaper om de viktigste årsakene til akutt og kronisk leversvikt, herunder infektiøs og autoimmun leversykdom, alkoholisk leversvikt
  • ha kunnskaper om symptomatologi og funn, samt behandlingprinsipper ved akutt oppstått – og kronisk leversvikt
  • ha kunnskaper om de viktigste årsakene til akutt og kronisk pancreatitt, samt symptomatologi og funn og kjenne til behandlingsprinsippene
  • ha kunnskaper om symptomer, funn og behandlingsprinsipper ved ulcussykdom, gastroøsofageal reflux, funksjonell dyspepsi, malabsorbsjon og IBD
  • ha kunnskaper om symptomer, funn og behandlingsprinsipper ved colorectal cancer, divertikkelsykdom og anoproctologiske tilstander
  • ha kunnskaper om prinsipper for utredning/behandling/oppfølging med endoskopi og radiologi
  • ha kunnskaper om ”traumeprioriteringen”, dvs. strukturen som skal følges ved undersøkelse av hardt skadde pasienter, og kunne anvende kunnskapen ved mottak av skadet pasient

Ferdigheter

Ved fullført 6 semester skal studentene kunne:

  • ta opp anamnese og utføre klinisk undersøkelse (inklusive rectaleksplorasjon) av en pasient med sykdom i GI-organene
  • gjøre både anamnese og undersøkelse  fokusert mot en mest mulig presis diagnose (diagnosespesifikk klinikk)
  • framstille resultatene av anamnese og klinisk undersøkelse  i en strukturert journal (kunne skrive funn ved bruk av medisinsk terminologi)
  • kunne gjennomføre et klinisk resonnement som fører til en eller flere tentative diagnoser, og legge opp hensiktsmessig utredning, basert på disse

Generell kompetanse

Ved fullført 6 semester skal studenten kunne:

  • etablere god kontakt med pasienter
  • respektere pasienter uansett bakgrunn, kjønn og alder
  • reflektere over etiske problemstillinger forbundet med alvorlig GI-sykdom
  • bidra til økt kunnskap ved å utveksle synspunkter på ulike problemstillinger innenfor fagområdet med lærere og medstudenter
  • ananlysere problemstillinger
  • ta ansvar og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter innenfor fagområdet
  • møte til riktig tidspunkt ved gruppeundervisninger, klinikker og forelesninger og andre avtaler
  • ta medansvar for andre studenters læring

Læringsmål for Infeksjonssykdommer

Ved fullført 6.semesters undervisning skal studentene ha grunnleggende kunnskap om de viktigste infeksjonssykdommer nasjonalt og globalt. Studentene skal kunne identifisere viktige sykdomsbilder og enkeltsykdommer og ha grunnleggende kjennskap til årsakssammenhenger og de vanligste funn og symptomer. De skal kjenne til forebyggende tiltak, undersøkelsesmetoder, diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper ved infeksjonssykdommer i allmennpraksis og på sykehus.

Kunnskap

Ved fullført 6. semester skal studenten ha ervervet seg kunnskap om:

  • generelle patofysiologiske prinsipper ved infeksjonssykdom i relasjon til symptomer og funn
  • mikroorganismer (generell oversikt)
  • infeksjonsdiagnostikk i sykehus og i allmennpraksis
  • prinsipper for behandling med antibiotika/antivirale midler og forebygging av resistens
  • epidemiologi, symptomer, funn og behandlingsprinsipper ved hovedgrupper av infeksjonssykdommer:
    • epidemiske barnesykdommer
    • infeksiøse mage og tarm infeksjoner (bakterier, virus, protozoer, toxin)
    • infeksiøse hepatitter
    • infeksjoner hos immunsupprimerte
    • infeksjoner i sentralnervesystemet (meningitt/encefalitt)
    • infeksjoner i bein, hud og bløtvev
    • infeksjoner i luftveiene
    • infeksjoner i urogenitalsystemet
    • endocarditt
    • sepsis
    • malaria
    • HIV infeksjon
    • tuberkulose
    • andre viktige importmedisinske sykdommer

Ferdigheter

Ved fullført 6 semester skal studentene kunne:

  • ta opp anamnese hos pasient med infeksjonssykdom
  • utføre klinisk undersøkelse av pasient med infeksjonssykdom
  • beskrive funn ved bruk av medisinsk terminologi
  • identifisere problemstilling(er) etter anamneseopptak
  • gjøre differensialdiagnostiske overveielser ved ulike sykdomspresentasjoner
  • gjenkjenne og behandle SIRS og septisk sjokk
  • bakteriologisk prøvetaking og forsendelse av materiale fra nese, svelg, urin og avføring
  • kjenne til spinalpunksjon og kunne gjøre diagnostiske overveielser av funn i spinalvæske
  • mikroskopere tykk og tynndråpe for diagnostikk av malaria
  • gjøre urinundersøkelse med teststrimmel og mikroskopi
  • tolke betydningen av leukocyturi og sylindre og beslutte ytterligere diagnostikk

Generell kompetanse

Ved fullført 6 semester skal studentene kunne:

  • etablere god kontakt med pasientene
  • forholde seg til pasienter uansett bakgrunn, kjønn, alder, etnisitet og sosial status
  • reflektere over etiske problemstillinger forbundet med alvorlig infeksjonssykdom og/eller smitteproblematikk
  • bidra til økt kunnskap ved å utveksle synspunkter på ulike problemstillinger innenfor fagområdet med lærere og medstudenter
  • ta ansvar for å videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter innenfor fagområdet

Læringsmål i immunologi

Studenten skal erverve en forståelse av immunologiske mekanismer ved transplantasjoner, infeksjoner, transfusjoner, autoimmune sykdommer, hudsykdommer, gastrointestinale sykdommer og leversykdommer. Videre skal studenten erverve kunnskap om blodtyping og forlikelighetsprøver forut for transfusjon.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført undervisning i 6.semester skal studenten kunne:

  • beskrive HLA molekyler og deres betydning for å stimulere T celler, alloreaktivitet, organforkastelse, forskjell på stamcelletransplantasjon og organtransplantasjon, transplantasjonsutredning, immunsuppresjon, og induksjon av immunologisk toleranse.
  • beskrive medfødt og ervervet immunforsvar mot infeksjoner, samt forklare betydningen av ulike immunologiske mekanismer for bekjempelse av ulike infeksiøse mikrobiologiske agens.
  • diskutere blodprodukter og transfusjon av disse, forlikelighetstester og transfusjonsreaksjoner.
  • forklare de forskjellige generelle immunologiske mekanismene for utvikling av  generelle og organspesifikke autoimmune sykdommer;SLE, revmatoid artritt, myastenia gravis, Hashimoto’s thyroiditt, thyreotoksikose (Grave’s sykdom),  insulinavhengig diabetes mellitus, og autoimmun binyrebarksvikt (Addison’s sykdom). Studentene skal videre erverve generell kunnskap om immunologisk toleranse og toleransebrudd.
  • diskutere immunologiske mekanismer for sykdom i hud ved type I reaksjoner (urticaria, atopisk eksem), type II reaksjoner ( pemfigus vulgaris, bulløs pemfigoid), type III reaksjoner (vaskulitter) og type IV reaksjoner (allergisk kontaktdermatitt). Studenten skal forstå betydningen av påvisning av antistoffnedslag i hud påvist ved immunhistokjemi.
  • beskrive immunologisk betinget leversykdom (deriblant primær biliær cirrhose, primær skleroserende cholangitt) og immunologisk betingete tarmsykdommer (deriblant pernisiøs anemi, cøliaki, ulcerøs colitt, Chrohns sykdom).
  • diskutere sentrale prinsipper innen kreftimmunologi, deriblant immunovervåkning av kreft, immunterapi av kreft, og kreftvaksiner.

Ferdigheter

Ved fullført undervisning i 6.semester skal studenten kunne:

  • utføre  ABO og Rh(D) typing, samt kunne fortolke irregulære funn.
  • påvise partiell agglutinasjon
  • utføre  direkte antiglobulinreaksjon og skjønne betydningen av denne testen ved hemolyttisk sykdom hos nyfødte.
  • utføre forlikelighetsprøver før transfusjon (enkel forlikelighetsprøve, utvidet forlikelighetsprøve)  samt diskutere prinsippet for antistoffscreening før transfusjon.

Læringsmål i farmakologi

Ved fullført 6. semester skal studentene ha grunnleggende kunnskap om medikamentell behandling av vanlige lidelser i GI-traktus og enkelte endokrine sykdommer og kjenne til virkningsprinsippene for cytostatika.

Læringsutbytte i farmakologi

Kunnskap

  • Ved fullført 6. semester skal studentene ha grunnleggende kunnskap om virkningsmekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter til behandling av ulcus, kvalme, obstipasjon og diaré, diabetes type 1 og 2, hyper- og hypotyreose. De skal ha grunnleggende kunnskap om virkningsprinsippene for cytostatika.

Læringsmål i hematologi

kommer

Læringsutbytte i hematologi

Kunnskap

Ved fullført 6.semester skal studenten:

  • forklare hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase
  • beskrive symptomer og patofysiologi ved symptomer ved anemi og maligne blodsykdommer og skissere behandling for disse tilstandene
  • beskrive forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, blødningstendens og tromboembolisk sykdom
  • angi relevante laboratorieundersøkelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling
  • diagnostisere sykdommer innenfor disse områdene ved hjelp av anamneseopptak, klinisk undersøkelse og enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved løsning av relevant PBL-oppgave
  • redegjøre for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene
  • angi eventuelle forebyggende tiltak
  • fastslå  den sannsynlige årsaken til anemi ved hjelp av samtale med og klinisk undersøkelse av pasienten, supplert med enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, og komme med forslag til eventuelle videre undersøkelser og til behandling
  • beskrive andre årsaker til slapphet enn anemi
  • redegjøre for de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens, og angi hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstandene
  • gjøre rede for patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forklare hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan forårsake anemi, infeksjonstendens og blødning
  • diagnostisere malign blodsykdom og sannsynliggjøre tentativ diagnose ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og enkle prøver inkludert mikroskopi av blodutstryk
  • beskrive forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner
  • gjøre rede for psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom
  • beskrive de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan medvirke til venøs tromboembolisme
  • ved anamneseopptak - klargjøre familiær trombosetendens og utløsende faktorer
  • diskutere symptomer ved lungeemboli samt angi relevante undersøkelser
  • diskutere behandlingsprinsipper ved  venøs tromboembolisme

Ferdigheter

  • gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi
  • utføre prøve på blod i avføringen
  • palpere forstørrede lymfeknuter og milt, og beskrive forstørret lymfeknute
  • differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi ved mikroskopi av blodutstryk
  • skjelne blodpropp fra andre mulige årsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser

Generell kompetanse

  • angi prinsippene for informasjon til pasienter og pårørende om alvorlig og dødelig sykdom
Publisert 21. mai 2013 20:31 - Sist endret 11. sep. 2013 12:39