Dette emnet er nedlagt

ERN2030 – Ernæringsepidemiologi, kostholdsforskning og samfunnsernæring

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet omhandler ernæringsepidemiologi, kostholdsforskning og samfunnsernæring og bygger på ERN1010. Emnet gir oversikt over mat- og ernæringssituasjonen globalt og nasjonalt. Studentene innføres i metoder som brukes i kostholdsforskning, ernæringsepidemiologi og forebyggende ernæringsarbeid.

Da studentene vil få praktisk erfaring med bruk av en del metoder inneholder emnet en god del praktiske oppgaver, obligatoriske innleveringer, presentasjoner og gruppearbeid.

Hva lærer du?

Emnet gir deg kunnskap om:

Ernæringsepidemiologi

  • sentrale teorier og begreper knyttet til epidemiologi generelt og ernæringsepidemiologi spesielt.
  • epidemiologisk studiedesign og svakheter og styrker ved ulike design.
  • effektmål i epidemiologiske undersøkelser.
  • moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer og sykdom.
  • begrepene repeterbarhet og validitet, hva konsekvensene av målefeil kan bli og hvordan målefeil kan unngås, samt kjenne til de viktigste årsakene til systematiske feilkilder i epidemiologiske undersøkelser.
  • enkle statistiske metoder som er vanlig brukt i forbindelse med bearbeiding av kostholdsundersøkelser.

Kostholdsforskning

  • de forskjellige metodene som blir brukt i ulike kostholdsundersøkelser, samt hvorfor ulik studie-design må bruke ulik kostholdsmetodikk
  • kostholdsmetoders validitet og reproduserbarhet
  • statistiske analyser av kostholdsdata
  • hvordan skrive en vitenskapelig artikkel med data fra kostholdsundersøkelser

Samfunnsernæring

  • modellverktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av ernæringsfremmende tiltak
  • faktorer og prosesser som har bidratt til endringer i ernæringsrelaterte helseproblemer, og sosiale ulikheter i kosthold og helse i Norge og internasjonalt
  • kunne forklare årsaker til og konsekvenser av underernæring, og diskutere undersøkelser og tiltak for å redusere omfanget

Ferdighetsmål

Den som gjennomfører emnet vil;

  • Kunne diskutere og begrunne valg av kostholdsmetoder, hvilke typer data de ulike metodene gir, samt metodenes reproduserbarhet og validitet.
  • Kunne skissere opplegg for gjennomføring av kostholdsundersøkelser.
  • Kunne analysere kostholdsdata og skrive en vitenskapelig artikkel basert på dataene.
  • Kunne vurdere og tolke epidemiologiske data.
  • Kunne velge egnede metoder for evaluering av ernæringsstatus.

Generell kompetanse

Den som gjennomfører kurset vil kunne:

  • Lese, forstå samt å kunne oppsummere vitenskapelig litteratur.
  • Kritisk vurdere motstridende beviser og argumenter relatert til ernæringstemaer.
  • Forberede muntlige presentasjoner på ernæringstemaer basert på vitenskapelig litteratur.
  • Reflektere kritisk rundt egen og andres forskning innen kosthold, ernæringsepidemiologi og samfunnsernæring.
  • Reflektere kritisk over sin egen rolle som rådgiver, både på individ- og samfunnsnivå.
  • Identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål.
  • Arbeide selvstendig og kunne samarbeide med ulike profesjoner.

Opptak og adgangsregulering

Lukket profesjonsstudium

 

Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisning for å ta eksamen.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, delkurs, gruppearbeid, innlevering av skriftlig oppgave, bruk av IT, samt annen undervisning i plenum.

Som del av undervisningen vil grupper av studenter diskutere og løse mindre oppgaver i fellesskap. Skillet mellom tradisjonell forelesning og kursoppgaver vil være glidende, og det forventes derfor at studentene møter mest mulig til den undervisning som er planlagt.

Ikke alt kan leses i pensumbok/artikler. Det legges stor vekt på læring gjennom aktiv deltakelse fra studentene.

Obligatorisk undervisning

Ved obligatorisk undervisning gis det mulighet for at studentene kan ha opptil 20 % fravær (med dette menes fysisk oppmøte til undervisning, det inkluderer ikke obligatoriske oppgaver). Oppgaver som er oppført som obligatoriske må alle leveres.

Delkurs

Delkursene skal gi ulike typer ferdighetstrening.

Følgende delkurser/oppgaver er obligatoriske:

  • DELKURS 1: Veid kostregistrering.
  • Registrere egen kost i tre dager.
  • DELKURS 2: Bruk av matvarefrekvensskjema.
  • Gjennomføre intervju og levere utfylte spørreskjemaer.
  • DELKURS 3a og 3b: 24 timers kostintervju.
  • Gjennomføre kostintervju, kode, lese inn og korrekturlese intervjuene. Levere resultater.
  • DELKURS 4:
  • Skriftlig kursoppgave. Se nedenfor
  •  DELKURS 5:
  • Ernæringsepidemiologi. Hele kurset inklusive forelesninger og oppgaver, er obligatorisk.
  • DELKURS 6: ”Forebyggende ernæringsarbeid”
  • 1 oppgave

Skriftlig kursoppgave (mini kost)

Oppgaven er basert på andres innsamlede data om kosthold i en gruppe. Data skal bearbeides og presenteres i form av en vitenskapelig artikkel. Denne skal skrives etter de retningslinjer som man normalt benytter når man skriver vitenskapelige artikler.

Artikkelen leveres inn til vurdering til oppgitt tidspunkt, og studentene får i løpet av kort tid skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Dersom arbeidet ikke er bestått vil studentene få mulighet til å revidere arbeidet sitt og levere oppgaven på nytt. Artikkelen må være godkjent før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Disponering av undervisningsdagene

Det undervises vanligvis i bolker på 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause. Når studentene og lærer ønsker det, kan bolkene bli lengre. Tidspunkter kan endres etter avtale mellom studenter og lærer. Noen dager er satt opp med ”0830-1500”, dette betyr at det vil være ulike læringsaktiviteter innenfor dette tidsrommet med en viss fleksibilitet i form og sekvens.

Eksamen

4 timers skriftlig eksamen.

For å kunne gå opp til eksamen må du ha godkjent den obligatoriske undervisningen. I tillegg må den skriftlige oppgaven 'Minikost' være bestått før den skriftlige eksamen.

En student som ikke består eksamen i et semester, kan ordinært ikke gå videre i studiet før eksamen er avlagt og bestått. En student som går opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette å følge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men må da avbryte semesteret dersom endelig sensur er ”stryk”.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk eller dansk. Søknad om annet eksamensspråk sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Studenter som ikke møter til eksamen uten gyldig forfall kan ikke fremstille seg til utsatt prøve. De vil rykke ned et kull. Trekk under eksamen vil gjelde som et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Dersom du har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan du søke om dette. Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til eksamen. Legeattest eller annen gyldig dokumentasjon må vedlegges søknaden.

Søknadsfrister

  • 1. September for høstsemesteret

  • 1. Februar for vår semesteret

Søknaden sendes til postmottak@medisin.uio.no.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Hver vår

Eksamen

Hver vår

Undervisningsspråk

Norsk