STV 2400 H20
Ved sensur skal del I telle 40% og del II 60%. Sensor skal legge til grunn at studentene har mulighet til å lese i pensum under eksamen. Dermed skal sensuren legge vekt på god forståelse og moden og relevant drøfting, og legge mindre vekt på ren reproduksjon av lærebokstoffet.
Del I
Besvar tre (3) av følgende spørsmål:
- Hva er et kollektivt gode?
Kollektive goder kjennetegnes ved (1) ikke-ekskluderbarhet (ingen kan hindres i å benytte seg av godet) og (2) ikke-rivaliserende forbruk (omfanget av godet reduseres ikke dersom flere personer benytter seg av det). Gode studenter bør presentere disse to dimensjonene på en presis måte, og gi eksempler på eget initiativ. Det kan gjerne premieres litt hvis studentene nevner hvordan kollektive goder skiller seg fra de tre andre godene (private goder, naturlige monopol og fellesressurser), eller hvis de får frem at frembringelse av kollektive goder har blitt fremsatt som en begrunnelse for statens eksistens.
- Er «evidensbasert politikk» alltid tilrådelig og gjennomførbart?
Hovedpoenget er at «evidens» er et innsamlet og kvalitetssikret kunnskapstilfang, som viser best tilgjengelig kunnskap på et felt. Evidens brukes vanligvis til å veilede praksis (for eksempel innenfor helsevesenet) men begrepet er også brukt om politikkutforming. Læreboka fremhever flere problematiske aspekter. Noen ganger er kunnskapen usikker. Evidens akkumuleres langsomt. Ikke all relevant innsikt kan utgjøre «evidens». Politikk handler om prioritering av verdier og interesser, som ikke kan avgjøres av kunnskap.
- Hvordan kan politiske mål og virkemidler inndeles etter stigende abstraksjonsnivå?
Studentene bør vise god forståelse av denne klassifiseringen, som er hentet fra boka:
- Hva kalles et politisk problem der det ikke er enighet om hvordan problemet skal defineres, og der det ikke er én kjent og entydig løsning på problemet? Hva kjennetegner for øvrig denne typen politiske problemer?
Svaret er «uregjerlige» eller «wicked» problems. Studentene få frem flere sider av slike problemer enn de to som nevnes i oppgaveteksten.
- Hva er en «påvirkningskoalisjon»?
Dette begrepet er hentet fra «Rammeverk for analyser av påvirkningskoalisjoner», altså Sabatiers advocacy coalition framework (ACF). Det kan eksistere to eller flere påvirkningskoalisjoner innenfor det samme politiske undersystemet, og de består av ulike aktørgrupper (politikere, byråkrater, eksperter, interessegrupper, mediefolk mv) som deler grunnleggende verdier og oppfatninger, som samordner seg over tid, og som har sine strategier for å få gjennomslag for sitt syn.
Del II
Besvar én (1) av følgende essayoppgaver:
- Flere teoretiske innfallsvinkler har blitt utviklet for å forstå interesseorganisasjonenes forhold til staten, og deres rolle i utviklingen av offentlig politikk. Presenter de mest sentrale teoretiske innfallsvinklene, og drøft hvor relevante de er for å forstå politiske prosesser. Illustrer drøftingen med eksempler fra norsk politikk.
Kapittelet om samfunnnsgrupper og politikkutforming tar særlig for seg pluralisme/gruppepolitikk og ny-korporatisme. Studentene bør vise god forståelse for disse to retningene, og vise klart hvordan de skiller seg fra hverandre. Norge regnes ofte blant landene der det er tette og stabile forbindelser mellom staten og interessegruppene, noe som gjør at den ny-korporatistiske modellen antagelig passer best – selv om også pluralistisk gruppepolitikk kan ha gjenkjennelige elementer. Studenter som forstår at nettverk og «governance» (som presenteres i et annet kapittel) også er en relevant modell, bør premieres for dette.
- En «rasjonell» tilnærming til utforming av offentlig politikk kan være at myndighetene først fastsetter hvilke mål som skal oppnås, og at myndighetene deretter velger de virkemidlene som er best egnet til å oppnå disse målene. Presenter en slik modell for politiske beslutninger, og drøft kritiske og alternative tilnærminger (flere enn én). Illustrer drøftingen med tenkte eller faktiske eksempler fra norsk eller internasjonal politikk.
Læreboken presenterer den klassiske, beslutningsteoretiske innfallsvinkelen til rasjonelle beslutningsprosesser, og går deretter gjennom flere kritiske og alternative tilnærminger til å forstå politiske beslutninger. Dette inkluderer Lindbloms inkrementalisme, March og Olsens begrensede rasjonalitet, begrepet «stiavhengighet» samt flere tilnærminger fra sosiologisk og historisk institusjonalisme. Studentene forventes ikke å gå gjennom alle disse tilnærmingene. Sensor oppfordres i stedet til å vurdere oppgaven på eget grunnlag, ved å legge vekt på studentens forståelse av begrepene som presenteres, samt studentens evne til å fremsette et forståelig og sammenhengende resonnement.
- Offentlig forvaltning er organisert hierarkisk, slik at offentlige ansatte er pålagt å rette seg etter pålegg og instrukser fra sine overordnede. I hvilken grad innebærer den hierarkiske organiseringen at ansatte i stat og kommune ikke har innflytelse over hvordan politiske beslutninger settes ut i live? Drøft sentrale tilnærminger (flere enn én) til forståelsen av hvordan offentlig ansatte utfører sine oppgaver, i møte med brukere av offentlige tjenester. Illustrer drøftingen med tenkte eller faktiske eksempler fra norsk politikk og forvaltning.
Oppgaven inviterer til å drøfte ulike iverksettingsteoretiske tilnærminger, spesielt kontrasten mellom top-down og bottom-up perspektivene. Begrepet «bakkebyråkrater» bør studentene ha en spesielt presis og nyansert forståelse av. I tillegg til bokkapittelet, er det to artikler på pensum som inneholder inngående analyser av bakkebyråkratenes spillerom og behov for å tolke situasjoner, håndtere usikkerhet og improvisere, samt håndtere prioriteringskonflikter (hvem som «fortjener» hvilke ytelser). Det er også relevant å trekke på tilnærminger om nettverk og «governance».