Sensorveiledning STV2510, våren 2022
Studentene skal besvare to av de tre angitte oppgavene
1) Hva menes med konfliktlinjer? Drøft hvordan konfliktlinjene har betydning både for hvilke partier vi har og for stemmegivning.
Konfliktlinjer ble definert på forelesning etter Bartolini og Mairs definisjon. Den trekker fram tre deler av en konfliktlinje. Den første «objektive» delen er hvordan langvarige sosiale skiller har ledet til objektivt identifiserbare grupper. Den andre «subjektive» delen er de felles verdiene og identitetene som disse gruppene så har. Til slutt blir konfliktlinjene institusjonalisert i ulike organisasjoner og partier som fremmer de «objektive» gruppenes «subjektive» holdninger og interesser. Vi har også vært innom de ulike revolusjonene (nasjonale/industrielle) og konfliktene som sprang ut av disse, og så mulige «nye konfliktlinjer» knytta til kjønn, utdanning, globalisering og sektor. På pensum og forelesning ble også klassekonflikten diskutert og hvordan klasse og holdninger henger sammen. Både på pensum og på forelesning står også holdningsdimensjoner sentralt. Disse ligger tettere på den andre (subjektive) delen av definisjonen til B&M.
I drøftingen forventer vi at studentene kan vise til hvordan konfliktlinjene har blitt institusjonalisert gjennom framveksten av partier. Her er klassekonflikten et sentralt eksempel, men også andre eksempler kan brukes (by-land osv.). Drøftingen her kan også trekke på framveksten av nye partier som ikke like direkte er koblet til de objektive delene av skillelinjene, men i større grad knyttes direkte til holdninger. Slik som høyrepopulistiske partier og miljøpartiet. I andre del av drøftingen vil valgforskningens holdningsdimensjoner stå sentralt (men også klassestemmegivning). Gode besvarelser klarer å vise til hvordan holdninger og stemmegivning henger sammen. Det er også diskutert på forelesning hvorvidt klassestemmegivning egentlig er redusert og hvordan klasse, holdninger og stemmegivning henger sammen. Gode drøftinger vil kunne trekke på andre aspekter ved stemmegivning slik som dagsorden og sakseierskap og knytte dette til skillelinjer.
Det bør forventes at studentene kan bruke eksempler fra norsk politikk. Det er ikke alltid et helt tydelig skille i pensum mellom konfliktlinjer, skillelinjer og holdningsdimensjoner og det er ikke sikkert at studentene har en veldig klar forståelse av dette som ulike begreper, men blander dette noe sammen.
Relevante pensumbidrag:
- Ford and Will Jennings (2020)
- Bergh, J. og Aardal, B., kap 11:
- Grindheim, J., Heidar, K. og Strøm, K., kap. 3:
- Grindheim, J., Heidar, K. og Strøm, K., kap. 12:
- Jenssen, A. T. og Ivarsflaten, E., kap 6:
- Aardal, B., Bergh, J. og Haugsgjerd, A., kap 3:
2) Hva kjennetegner politiske partier? Drøft hvilke kjennetegn som er nødvendige for at noe kan kalles et politisk parti.
Vi har brukt tid på å diskutere ulike kjennetegn og definisjoner av politiske partier på forelesning. White (2006) lister opp flere ulike partidefinisjoner fra Burke til Schlesinger (som også ble nevnt på forelesning), og vi var også innom hvordan norsk lov definerer partier (hvilke organisasjoner som får stå i partiregisteret). På forelesningen ble tre sentrale egenskaper vektlagt, ideologi/politisk prosjekt, deltakelse i valg/politisk representasjon i styrende organer og organisasjon. I tillegg diskuterte vi litt Kitschelts avgrensning av partier fra interesseorganisasjoner der han hevder partiene i større grad vil ha blitt enige om en altomfattende ideologi med svar på «alle slags politiske spørsmål» («store investeringer i å bli enige om preferanser og målsetninger») mens interesseorganisasjoner bare vil ha avklart enighet rundt enkeltsaker og spørsmål knyttet til organisasjonens virke (naturvern og miljø for Naturvernforbundet for eksempel).
Gode oppgaver vil både kunne liste opp sentrale kjennetegn slik som vist til over og diskutere hvorvidt kjennetegnene er nødvendige for at noe kan kalles et parti. Som med alle definisjoner blir den sentrale utfordringen at jo mer konkrete definisjonene blir, jo flere organisasjoner faller utenfor definisjonen, også organisasjoner vi til vanlig kaller eller tenker på som partier. Flinke studenter vil klare å identifisere slike dilemma og drøfte hvorvidt det blir for smalt å stille dem opp som nødvendige kjennetegn for at noe skal kalles politiske partier. Her bør det belønnes om studentene klarer å eksemplifisere med konkrete eksempler både fra norsk og internasjonal politikk. Enkle spørsmål vil være om MDG eller SP har altomfattende nok ideologiske prosjekter til å falle innenfor Kitchelts avgrensning og om partier som ikke stiller til valg, for eksempel både styrende partier og opposisjonspartier i diktaturer, kan kalles partier. Deler av pensum og forelesningene har også gått inn i partienes funksjoner mer generelt. For eksempel som lytteposter mellom valg, som politiske verksteder eller i rekruttering. Her bør det vurderes hvorvidt funksjonene som blir trukket fram er relevante for å identifisere partier fra andre typer organisasjoner. Opplisting av funksjoner uten at dette diskuteres er altså ikke et godt svar på spørsmålet her.
Relevante pensumbidrag:
- White, John Kenneth. kap. “What Is a Political Party?”
- Grindheim, J., Heidar, K. og Strøm, K., kap. 11:
3) Hva er regjeringens viktigste oppgaver? Drøft hvordan veksten i antall regjeringspolitikere (statssekretærer og politiske rådgivere) kan gjøre det både vanskeligere og enklere å bli enige i regjering.
Regjeringen er landets utøvende makt. På forelesning har vi spesielt lagt vekt på regjeringen som initierende og iverksettende instans. Til den første hovedoppgaven hører det med at regjeringen forbereder saker som lover og budsjetter, som senere blir vedtatt av Stortinget. Ettersom regjeringen gjennom departementene sitter på et stort forvaltningsapparat har de et stort informasjonsfortrinn overfor Stortinget. Dette er blant annet grunnen til at regjeringen har stor innflytelse over beslutningene som tas i Stortinget. Maktforholdet mellom Storting og regjering vil imidlertid variere med parlamentarisk basis. Noen studenter vil trolig komme inn på forholdet mellom Storting og regjering, men oppgaven legger ikke opp til lange redegjørelser knyttet til mistillitsforslag, kabinettspørsmål, anmodningsvedtak, skriftlige spørsmål mm. Vi forventer ikke inngående kjennskap til lovgivnings- og budsjettprosessen. Men flinke studenter som viser forståelse for hvordan det internt i en regjering vil være kamper mellom partier og departementer, for eksempel i budsjettprosessen, bør premieres. Til den andre hovedoppgaven hører det at regjeringen iverksetter Stortingets vedtatte politikk. Dette skjer gjennom forvaltningsapparatet av departementer og ytre etater (direktoratene). Drøftingsdelen av oppgaven legger opp til å vurdere hvordan veksten i statssekretærer og politiske rådgivere har påvirket samordningen i regjeringen. Dette temaet er delvis dekket i pensumbidragene og delvis på forelesning. På den ene siden vil flere statssekretærer (og kanskje politiske rådgivere) kunne avlaste statsråden og bidra til avklaring av uenighet på tvers av partier og departementer (politiske koordinatorer). Positivt hvis studentene viser forståelse for at avklaring av uenighet ofte skjer «hierarkisk», først administrativt, deretter på politisk nivå. En slik rolle vil bidra til å gjøre det enklere å bli enige i regjering. På den andre siden vil veksten i politisk ledelse også kunne bidra til ministerens politiske prosjekt. Dette er ikke minst knyttet til hvordan ting kommuniseres utad. Dersom statssekretærer og politiske rådgivere primært fungerer som medierådgivere som skal få statsråden til å skinne, vil dette kunne øke fragmenteringen og gjøre det vanskeligere å bli enige i regjering.
Relevante pensumbidrag:
- Askim, J., Karlsen, R., & Kolltveit, K. (2017).
- Grindheim, J., Heidar, K. og Strøm, K., kap. 5: Regjeringen
- Figenschou, T. U., Karlsen, R., Kolltveit, K. & Thorbjørnsrud, K. (2017).