Høst 2011

MASTER I STATSVITENSKAP HØSTEN 2011

STV4020 − forskningsmetode og statistikk

Tirsdag 29. november 2011, 5 timer

Alle oppgaver skal besvares. De oppgitte prosentene indikerer hvor mye hver oppgave teller i den samlede vurderingen.

Oppgave 1 (20 %)

1. Hva menes med hypotesegenerering? Hva er induktiv og deduktiv hypotesegenerering? Illustrer redegjørelsen med eksempler.
2. Hva mener Cook og Campbell med ytre validitet, og hva mener de med til- og over­generaliseringer?
3. Gjør rede for Cook og Campbells skille mellom ytre validitet og statistiskvaliditet.

d) Hva menes med reliabilitet? Gjør rede for følgende tre måter å teste relabilitet på:

• intrasubjektivitet
• intersubjektivitet
• intern reliabilitet

Oppgave 2 (15 %)

1. Hva menes med positive, negative og irrelevante enheter (cases) i komparativ forskning? Hvorfor er de irrelevante enhetene et problem?

2. Mahoney og Goertz’ mulighetsprinsipp inneholder inklusjonsregelen. Hvordan identi­fiseres de negative enhetene ved hjelp av inklusjonsregelen? Illustrer med eksempler.

I en analyse av årsaker til variasjoner i velferdsstatenes omfang (S), brukes tre forklarings­variabler, nemlig arbeiderklassemobilisering (A), kristeligdemokratisk makt (K) og frag­mentering (F) blant sentrums- og høyrepartiene. Tabell 2.1 viser sannhetstabellen fra denne analysen.

Tabell 2.1. Sannhetstabell for årsaker til velferdsstatenes omfang ¹⁾

3. Gjør rede for hva motsigelser (contradictions) er i en sannhetstabell og illustrer med eventuelle eksempler fra tabellen.

4. Hva menes med begrenset mangfold (limited diversity) i Ragins kvalitative komparative analyse? Finnes det noen eksempler på begrenset mangfold i sannhetstabellen ovenfor? Begrunn svaret.
5. Sett med utgangspunkt i tabellen opp en ligning for de kombinasjonene som gir en omfattende velferdsstat (S), og forenkle ligningen med booleanske minimaliserings-prosedyrer. Kommenter resultatet.

Oppgave 3 (6 %)

Bryman skiller mellom strukturerte og kvalitative forskningsintervjuer. De kvalitative deler han videre inn i semi-strukturerte og ustrukturerte intervjuer. Redegjør for sentrale kjenne­tegn ved de tre intervjutypene (strukturerte, semi-strukturerte og ustrukturerte intervjuer). Hva skiller dem fra hverandre?  

Oppgave 4 (9 %)

Tenk deg at du, som forsker, skal studere en politisk beslutningsprosess på nasjonalt nivå i Norge, med vekt på de organiserte interessenes deltakelse og politiske betydning i dag. Det er tidligere gjennomført noen få studier med samme tematikk, men ingen om norske forhold. Selv om studien er avgrenset til en enkelt politisk beslutning i ett land, tar den utgangspunkt i generelle statsvitenskapelige begreper/teorier (som f.eks. “korporatisme” og “pluralisme”). Med basis i generell litteratur på feltet, har du formulert en forventning til hvilket begrep/teori som vil være mest dekkende for tilfellet du studerer. Du bestemmer deg for å supplere dokumentstudier med en intervjuundersøkelse. Hva slags intervju mener du er best egnet i denne sammenhengen? Drøft spørsmålet med utgangspunkt i de tre intervjutypene som ble nevnt i oppgave 3.

Oppgave 5 (20 %)

198 kommuner har deltatt i et prosjekt med sikte på å lære av hverandre når det gjelder å planlegge, organisere og utføre kommu­nale tjenester. Prosjektet gikk over ett år. Hver kommune var med i ett av 33 nettverk som ble dannet i forbindelse med prosjektet.

Variabler:

• “Endring” indikerer i hvilken grad kommunen har gjennomført endringer i etterkant av prosjektet. Endring er operasjonalisert som en indeks på en tilnærmet intervallskala fra 1 (ingen) til 7 (store), og ble målt ett år etter at prosjektet var avsluttet.
• “Nytte” indikerer nytten kommunene hadde av prosjektet, og er operasjonalisert som en indeks på en tilnærmet intervallskala fra 0 til 8 der høye verdier indikerer stor nytte. Nytte ble målt ved utløpet av prosjektperioden.
• “Styringsideologi” er en dikotom variabel med 0 (sosialistisk) og 1 (borgerlig) som bygger på hvilket parti som hadde ordføreren i kommunene i prosjektperioden.
• “Engasjement” indikerer om nettverkene fungerte, og er operasjonalisert ved antall møter på rådmannsnivå.

Indeksen for endring, som forventes å være endimensjonal, er opprettet på grunnlag av 6 indikatorer. Tabell 5.1 viser noen resultater fra analyser av indikatorsettet.

Tabell 5.1. Indikatorladningene på den første dimensjonen.

1. Redegjør kort for om det er utført komponent- eller faktoranalyse.
2. Hvordan kan ladningen til indikator 6 tolkes?
3. Er det gjennomført ortogonal eller oblique rotasjon? Begrunn svaret.

For hver indikator kan spesifikk og tilfeldig varians representeres med en residualfaktor. Analysen viser at residualfaktorene til indikatorene 1, 3 og 6 korrelerer relativt sterkt.

4. Hva indikerer korrelasjonen mellom residualfaktorene?

Deretter ble det gjennomført to flernivåanalyser. Tabell 5.2 viser resultatene fra én analyse uten uavhengige variabler (analyse 1) og én med nytte som uavhengig variabel (analyse 2).

Tabell 5.2. Resultater fra to flernivåanalyser med endring som avhengig variabel.

5. Hva blir estimert varians til avhengig variabel?
6. Hvordan kan nyttekoeffisienten tolkes?
7. Hvilken av variablene styringsideologi og engasjement egner seg til å belyse hvordan nyttekoeffisienten (analyse 2) varierer mellom nettverk? Begrunn svaret.
8. Legg svaret fra punkt g) til grunn og skriv med symboler den fullstendige flernivåmodellen for å belyse hvordan nytt­e­koeffi­sienten varierer mellom nettverk. Gjør kort greie for hva symbolene står for.

Oppgave 6 (30 %)

Del I

Tabell 6.1 er en krysstabell mellom en dikotom variabel som angir om et land gir innbyggerne mange eller få politiske rettigheter og en indikatorvariabel for om landet er oljeprodusent.

Tabell 6.1. Krysstabell mellom politiske rettigheter og oljeprodusent.

1. Beregn odds for utfallet “mange politiske rettigheter” i raden for ikke-oljeprodusenter i tabell 6.1.
2. Beregn oddsratio for dette utfallet med hensyn til oljeprodusentvariabelen.
3. Logistisk regresjon er utviklet for å analysere dikotome avhengige variable. Beskriv egen­skapene til logit-skalaen og forklar hvorfor logistisk regresjon bygger på denne.

Del II

Tabell 6.2 tar utgangspunkt i et datasett med 172 land for året 2008. Datasettet viser en krysstabell mellom Freedom House’s indeks for politiske rettigheter (FHPR) og en indikator­variabel for om landet er oljeprodusent. Tallene i tabellen er observert antall land (n_ij) og rekkeprosenter. FHPR går fra 1 (mest politiske rettigheter) til 7 (minst politiske rettig­heter). Oljevariabelen har verdien 1 (ja) om oljeeksport utgjør mere enn 30 % av landets totale eksport, og verdien 0 (nei) om oljeeksporten er mindre. Vi ønsker å bruke disse dataene til å undersøke om oljeavhengighet har betydning for politiske rettigheter.

Tabell 6.2. Krysstabell mellom FHPR og oljeproduserende land.

4. Vurder fordeler og ulemper ved å benytte rangert logistisk regresjon i forhold til lineær regresjon for dette forskningsspørsmålet og datamaterialet.
5. Vurder fordeler og ulemper ved å benytte rangert logistisk regresjon i forhold til multi­nomisk logistisk regresjon for dette forskningsspørsmålet og datamaterialet.

Kumulative odds for kategori j er ,  hvor n_j er antall observa­sjoner i kategori j.

6. Beregn kumulative odds for kategori j=2 og kategori j=6 separat for oljeland og ikke-oljeland.
7. Hva menes med forutsetningen om proporsjonale odds? Bruk dette eksempelet som utgangspunkt for å forklare.

Tabell 6.3 viser resultatet fra å estimere en rangert logistisk regresjon på dette datamaterialet med FHPR som avhengig variabel. I tillegg til oljevariabelen har modellen en variabel for log spedbarnsdødelighet som en kontroll for landets generelle sosioøkonomiske betingelser. Log spedbarnsdødelighet er målt som log antall døde per 1000 levendefødte og varierer mellom 1.1 og 5.1, med 3.1 som gjennomsnitt. Tabellen oppgir estimerte koeffisienter, eksponenten av disse koeffisientene, standardfeil og signifikanssannsynlighet p>|Z|.

Tabell 6.3. Resultater fra rangert logistisk regresjon med FHPR som avhengig variabel og oljeeksportør og log spedbarnsdødelighet som uavhengige variabler.

8. Tolk estimatet for oljeeksportørvariabelen.
9. Tolk estimatet for log spedbarnsdødelighet.
10. Tolk estimatene for de estimerte konstantleddene.