Pensum/læringskrav

Artikler som er tilgjengelige via UiO nettverket kan også nås hjemmenifra ved å bruke "UiO Programkiosk" : http://www.uio.no/tjenester/it/maskin/programvare/programkiosk

Kildetekster

Jødiske rabbinske tekster

Pirkhe Abot (Sayings of the Fathers) I.18; II.2-9; II.12-21

Targum Genesis 3

Midrash Genesis 3

 

Den hebraiske bibelen / Det gamle testamentet

Genesis 1-3; 12; 15:1–18:15; 21:1–22:19          

Exodus 1-3; 11–15; 19–24                     

1 Sam 8–10; 16–17;

2 Sam 5–7                         

1 Kongebok 8-9                   

2 Kongebok 22–23              

 

Det nye testamentet

Evangeliet etter Markus

Paulus brev til Galaterne

Johannes Åpenbaring

 

Koranen

Sure 1
Sure 7
Sure 20
Sure 96
Sure 112
Sure 113
Sure 114

Utdrag:
Sure 2: 124-177
Sure 6: 73-90
Sure 37: 83-113

Sekundærlitteratur

Overordnet (ca. 80 sider) 

  • Jens Braarvig og Årstein Justnes. Hellige skrifter i verdensreligionene. Cappelen Damm Oslo 2011. Kap. 1 (s. 9–20) og kap. 7 (s. 179–195) (30 sider)
  • Jorunn Økland og Terje Stordalen. “Canon/Canonicity/Canonization,” I: Julia M. O'Brien (red.), Oxford Encyclopedia of the Bible and Gender Studies. Volume 1: ASI – MUJ.  Oxford University Press. (2014), s. 17–25 (8 sider) [Kan leses på https://www.academia.edu/14484324/Canon_Canonicity_Canonization_full_article]
  • Terje Stordalen og Kåre Berge. Hellige tekster: Den hebraiske bibeltradisjonen. Prolog og Del I (PDF, 2017, s. 1–48)

 

Til de tre tradisjonene (ca. 610s)

  • Anders Aschim. “Bibelen – kristendommens hellige skrift” I: Jens Braarvig og Årstein Justnes, Hellige skrifter i verdensreligionene. Cappelen Damm Oslo 2011, s. 58–86 (35 sider)
  • Massimo Campanini. The Qur’an. The Basics. Routledge, London/New York. 2007 (150 sider)
  • Nora Eggen. “Koranen – Islams hellige skrift” I: Jens Braarvig og Årstein Justnes, Hellige skrifter i verdensreligionene. Cappelen Damm Oslo 2011, s. 87–109 (30 sider)
  • Catherine Hezser, “Classical Rabbinic Literature”, I: Martin Goodman (red.), The Oxford Handbook of Jewish Studies, Oxford: OUP, 2002, s. 115–40 (25 sider). [Tilgjengelig online via Oria]
  • Marc Hirshman, “Aggadic Midrashim”, I:  Shmuel Safrai et al. (red.), The Literature of the Sages, Second Part, Assen: Royal Van Gorcum and Fortress Press, 2006, s. 107–32 (25 sider)
  • Halvor Moxnes. Historien om Det nye testamentet. Verbum, Oslo, 2015 (256 sider)
  • Jeffrey L. Rubenstein, “The Social and Institutional Settings of Rabbinic Literature”, I: Charlotte E. Fonrobert and Martin S. Jaffee, (red.), The Cambridge Companion to the Talmud and Rabbinic Literature. Cambridge: Cambridge University Press, 2007, s. 58–74 (25 sider) [Tilgjengelig online via Oria]
  • Terje Stordalen og Kåre Berge. Hellige tekster: Den hebraiske bibeltradisjonen. Del II. PDF, januar 2017, s. 49–91 (42 sider)
  • Elizabeth Shanks-Alexander, “The Orality of Rabbinic Writing”, I: Charlotte E. Fonrobert and Martin S. Jaffee, (red.), The Cambridge Companion to the Talmud and Rabbinic Literature. Cambridge: CUP, 2007, s. 38–57 (20 sider) [Tilgjengelig online via Oria]

 

Resepsjon (ca. 280s)

  • Ambreen Shehzad Hussaini (2013) «The Quran  and Art» (http://www.dawn.com/news/1048957) (2 sider) [Åpent tilgjengelig online]
  • Karl Ove Knausgård. «Hjelpemann på Bibelen,» I: Christine Amadou og Anders Aschim, (red.), Bibelsk. Verbum 2011, s. 33–58 (25 sider)
  • Ole Jakob Løland, Petter Skippervold og Anders Martinsen. Bibelen i populærkulturen, Spartakus 2014, s. 7–70; 117–158; 201–228 (135 sider)
  • Moen, Bjørg, “«Det står i koranen»: Familieforpliktelser overfor eldre i pakistanske familier, Norsk antropologisk tidsskrift 22/1, 2011, s. 37–48 og 75–76 (12 sider) [tilgjengelig fra https://www.idunn.no/nat/2011/01/art01]
  • Følgende artikler fra tidsskriftet Samtiden, ågang 2017, hefte 1 [tilgjengelig fra https://www.idunn.no/samtiden/2017/01/]
    - Nils August Andresen: “Kampen om ordet: Koranen i mediebildet”, s. 16–70 (4 sider)
    - Selene Wendt: “Koranen og samtidskunsten”, s. 50–63 (6 sider)
    - Shoaib Sultan: “Koranen er en grønn bok”, s. 64–67 (3 sider)
    - Christian Kjelstrup: “Norske muslimer og deres Koran”, s. 68–77 (4 sider)

 

Felles fortellingsgods og inter-religiøse lesninger (ca. 80s)

  • “Abraham” i Encyclopedia of the Bible and Its Reception. Volume 1 Aaron-Aniconism. DeGruyter, Berlin/New York 2009 (50 sider)
  • Grung, Anne Hege. "Hagar as a Bad Mother, Hagar as an Icon of Faith: The Hagar Narratives from the Islamic and Christian Traditions Discussed among Muslim and Christian Women in Norway". I: In the Arms of Biblical Women, Greene, John T. and Mishael M. Caspi (red.). Biblical Intersections 13, New Jersey: Gorgias Press (2013), s. 65–78 (15 sider)
  • Leirvik, Oddbjørn: "Muslimen Jesus. I: Halvor Moxnes (red.): Jesus – år 2000 etter Kristus. Oslo: Universitetsforlaget 2000, s. 84–113 (30 sider) [PDF tilgjengelig for studenter]

 

 

Litteraturveiledning for studenter

En del artikler kan du lese online, enten åpent på internett eller via UiOs nett (evt. ved hjelp av VPN) fra baser som Oria eller NorArt. Disse er merket direkte i litteraturlisten.

 

Disse bøkene må kjøpes inn eller lånes fra biblioteket:

  • Jens Braarvig og Årstein Justnes. Hellige skrifter i verdensreligionene. Cappelen Damm Oslo 2011
  • Massimo Campanini. The Qur’an. The Basics. Routledge, London/New York. 2007
  • Ole Jakob Løland, Petter Skippervold og Anders Martinsen, Bibelen i populærkulturen, Spartakus 2014
  • Halvor Moxnes, Historien om Det nye testamentet. Verbum, Oslo, 2015

 

Disse artiklene må lånes (og evt. individuelt kopieres) fra biblioteket:

  • “Abraham” i Encyclopedia of the Bible and Its Reception. Volume 1 Aaron-Aniconism. DeGruyter, Berlin/New York 2009 (50 s)
  • Grung, Anne Hege. "Hagar as a Bad Mother, Hagar as an Icon of Faith: The Hagar Narratives from the Islamic and Christian Traditions Discussed among Muslim and Christian Women in Norway". In In the Arms of Biblical Women, Greene, John T. and Mishael M. Caspi (Eds.) Biblical Intersections 13, New Jersey: Gorgias Press (2013) s 65-78 (15s)
  • Marc Hirshman, “Aggadic Midrashim”, I:  Shmuel Safrai et al. (red.), The Literature of the Sages, Second Part, Assen: Royal Van Gorcum and Fortress Press, 2006, 107-32 (25 sider)
  • Karl Ove Knausgård. «Hjelpemann på Bibelen,» I: Christine Amadou og Anders Aschim, (red.), Bibelsk. Verbum 2011, s. 33–58
  • Jorunn Økland og Terje Stordalen. “Canon/Canonicity/Canonisation,” i Julia M. O'Brien (red.), Oxford Encyclopedia of the Bible and Gender Studies. Volume 1: ASI – MUJ.  Oxford University Press. (2014) s 17 – 25

 

For utgaver av kildetekster

Se emnebeskrivelsen (http://www.uio.no/studier/emner/teologi/tf/TFF1004/), under “Hjelpemidler” under punktet “Eksamen”.

 

Publisert 2. nov. 2018 12:53 - Sist endret 2. nov. 2018 12:53