PRAKSISGUIDE 2010

For studenter på profesjonsstudiet i pedagogikk – studieretning for pedagogisk psykologisk rådgivning

Pedagogisk forskningsinstitutt
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet
Universitetet i Oslo

Postboks 1092, Blindern, 0317 Oslo

Besøksadresse:
Sem Sælands vei 7,
Helga Engs hus, 5. etasje

Telefon: 22 84 44 75
E-post: ekspedisjonen@ped.uio.no

Innledning
Dette er en guide for deg som studerer Master i pedagogikk; studieretning pedagogisk-psykologisk rådgivning. I løpet av det første året på dette studiet skal du gjennomføre 3 praksisperioder. Praksisguiden tar for seg diverse spørsmål og informasjon som er nyttig når du skal forberede deg og gjennomføre praksisperiodene. 

Om kursemnet
Målet for dette kursemnet er at det skal gi deg kunnskap om generelle og spesifikke lærevansker - om årsaker, kartlegging og pedagogiske tiltak. Det er også ønskelig at du skal få et innblikk i utfordringer knyttet til minoritetsspråklige/flerspråklige.

Denne studieretningen er spesielt rettet inn mot det pedagogisk-psykologiske arbeidsfeltet. Studiet kombinerer praksis med teoretiske studier, og gir dermed en pedagogisk utdanning som både er arbeidslivsrettet og forskningsbasert. Studiet gir både teoretisk grunnlag for, og trening i, rådgivning på individ og systemnivå. Studiet går over 2 år og begynner med emnet PED4100 - Teori og praksis - Pedagogisk-psykologisk rådgivning, som strekker seg over to semestre. For mer informasjon, se: http://www.uio.no/studier/emner/uv/iped/PED4100/. Emnet er delt i tre kursemner. Til hvert kursemne er det egen undervisning, studiekrav og eksternt veiledet praksis.

Det første semesteret gjennomføres kursemnene:

1) Språk, kommunikasjon og læring hvor temaene omfatter årsaker, kartlegging og pedagogiske tiltak med hensyn til språk- og kommunikasjonsvansker og generelle og spesifikke lærevansker. Både årsaker, kartlegging og pedagogiske tiltak vil bli belyst og drøftet i individ-, gruppe- og systemperspektiv.

2) Psykososial utvikling og utviklingsforstyrrelser hvor temaene omfatter årsaker, kartlegging og tiltak med hensyn til psykososiale vansker og problematferd. I tilknytning til dette vil også omsorgssvikt og barnevernsproblematikk bli behandlet. Årsaker, kartlegging og pedagogiske tiltak vil bli belyst og drøftet i individ-, gruppe- og systemperspektiv.

Begge disse emnene har hver en praksisperiode på 3 uker.

I andre semester gjennomføres kursemnet:

3) Rådgivning og veiledning som har en praksis på 8 uker. Temaene innenfor dette kursemnet omfatter ulike teoretiske perspektiver på pedagogisk-psykologisk rådgivning. Pedagogisk-psykologisk rådgivning vil bli belyst og drøftet i forhold til ulike aktuelle settinger og som tiltak på individ-, gruppe- og systemnivå.

Nærmere informasjon om studiet finnes på våre nettsider: http://www.uio.no/studier/program/ped-master/radgivning/om/oppbygging-gjennomforing.xml

Hva slags praksis skal du igjennom?
Målet med praksisperioden vil variere i forhold til de tre emnene:

Emne 1. Språk, kommunikasjon og læring: Målet for praksis er at du skal få innblikk i praksisstedets organisering og virksomhet, og i noen grad få øving med utredningsarbeid og utforming av tiltak for barn, unge og voksne med lærevansker. Det er også en målsetting at du får innblikk i ulike faggruppers yrkesrolle, og i det samarbeid som foregår både innad i institusjonen og utover mot andre samarbeidende institusjoner.

Emne 2. Psykososial utvikling og utviklingsforstyrrelser: Målet for praksis innen dette kursemnet er at du skal få innblikk i praksisstedets organisering og virksomhet, og i det samarbeid som foregår mellom ulike faggrupper som har sin virksomhet på praksisstedet. Du bør også få kjennskap til de teoretiske perspektiver og arbeidsmåter som anvendes i klientsaker, og i den grad det er tilrådelig, få delta i utredningsarbeid og tiltaksutforming. Ut over dette bør du også få innblikk i det samarbeid som foregår mellom praksisstedet og andre institusjoner.

Emne 3. Rådgivning og veiledning: Målet for praksis er at du skal få innblikk i PP-tjenestens funksjon, de ulike fagpersoners roller og arbeidsoppgaver samt tverrfaglig samarbeid. Du bør få delta aktivt i arbeidet med utredninger, utforming av tiltak/ sakkyndighetsarbeid og rådgivningsvirksomhet. Dette kan blant annet innebære at du får delta i og/eller observere veileders arbeid med testing og observasjon av elever, journal- og rapportskriving, vurdering av individuelle opplæringsplaner, klasseromsobservasjon med studium av undervisning og enkeltelever, samtaler med elever og foresatte samt oppfølging av klientsaker. Vi ser det som en stor fordel om du får følge en sak fra start til avslutning så langt dette lar seg gjøre.

Spesielt om praksis i modul 1 og 2
Fra tid til annen har det av ”ferske” studenter blitt stilt spørsmål ved hensikten med praksisen i modul 1 og 2. ”Hvorfor skal jeg ha praksis i en spesialbarnehage når jeg skal bli PP-rådgiver?” Grunnen til dette er at barnevernssentre, spesialskoler, spesialpedagogiske kompetansesentre, barnehager osv. er deres framtidige samarbeidspartnere. Gjennom praksis på disse stedene får du et innblikk i hvordan de jobber praktisk med barn og unge, du får møte flere faggrupper og kanskje møte PP-rådgiveren fra et ”kundeperspektiv”. Videre kommer du ofte mye tettere på barna i slike institusjoner, noe som gir deg nyttig innsikt i deres hverdag. Det du opplever og lærer i disse institusjonene kan således ses på som nyttig fagkunnskap som du er avhengig av for senere å kunne gjøre en god jobb som PP-rådgiver.

Om forventninger til praksis
Vi vet at mange studenter, spesielt første semester, er usikre på hva som møter dem ute i praksis. Usikkerheten er gjerne knyttet til møte med noe ukjent, møte med nye personer (veileder, andre fagfolk, klienter), egen kompetanse og hvorvidt man kommer til å mestre de oppgaver som møter en. Vi kan forsikre deg om at en slik følelse av usikkerhet er helt normalt. Når du har fått tildelt praksisplass anbefaler vi deg derfor å søke informasjon om praksisstedet på internett. Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) vil kunne gi noe informasjon om stedene, men på grunn av at det benyttes ulike praksissteder fra semester til semester samtidig som vår mulighet til å holde slik informasjon oppdatert er begrenset, anbefales det at du selv søker opp hjemmesidene til stedet du skal til. De fleste av våre praksissteder har en hjemmeside i en eller annen form.

Når du kommer i gang med praksisen vil din rolle være avhengig av mange faktorer. Det kommer an på hvilken institusjon du kommer til, hvilke type saker det jobbes med, hvilke arbeidsformer som benyttes, hva du og veilederen er blitt enige om, og ikke minst hva du selv ønsker. Noen studenter ønsker å holde en lav profil i starten og så ”prøve seg” litt på egenhånd etter hvert med tester, undervisning, skriving og lignende. Andre vil gjerne starte med praktisk arbeid med en gang. Når og hvilke aktiviteter du får delta i, må avgjøres i samarbeid med veileder.

Oppstartssamtale på praksisstedet?
Den første dagen du er ute i praksis ønsker vi at du sammen med veileder tar en prat om hvilke planer veilederen har for den tiden du skal være der. De fleste veiledere vil selv ta initiativ til dette, men hvis ikke vedkommende gjør det er det fint om du tar initiativet. Vi anbefaler at du og veileder sammen setter opp en plan over aktiviteter for hver uke, slik at uken blir noenlunde forutsigbar. Selv om slike planer ofte må endres underveis, er vår erfaring at en viss forutsigbarhet gjerne fører til bedre læring.

I tillegg er det fint om du forteller litt om hva du er interessert i og hva du forventer deg av praksis. På den måten vil det også være lettere for veilederen å vite hvilke forventninger du har. Det er ikke alltid et praksissted har mulighet til å oppfylle alle dine ønsker. Og det er ikke alltid praktisk mulig / faglig forsvarlig at du blir med på alle de oppgavene en veileder har.

Generelt vil vi anbefale alle studenter å spørre mye. Spørsmål gjør gjerne at veilederen må begrunne sine handlinger og at han/hun blir mer eksplisitt i sin praksis, noe du lærer mer av.

Når du får vite hvor du skal i praksis
Så snart praksisansvarlig på instituttet har gitt beskjed om hvor du skal i praksis, er det fint om du orienterer deg om når du skal begynne i praksis. De fleste praksisstedene har en veileder/kontaktperson for studentene. Hvis du ikke får oppgitt dato og klokkeslett for oppstart, må du selv ringe til praksisstedet og finne ut av dette.

Mange praksisveiledere vil gjerne møte studentene i forkant av praksisoppstart nettopp med tanke på at begge parter skal være litt forberedt, mens andre muligens foretrekker å ta et slikt møte i løpet av de første dagene av praksisperioden.

Når er praksis?
Hvert semester begynner med en semesterstartsuke hvor det blir avholdt informasjonsmøter og hvor du kan få hjelp til semesterregistrering. Deretter følger det fire uker med et ganske tettpakket undervisningsopplegg. Tirsdagen etter at de fire undervisningsukene er over, vil være første mulighet til å komme ut i praksis. PFI kan imidlertid ikke love at du får tildelt praksisplass med en gang. På hvilket tidspunkt du starter i praksis, vil være avhengig av når det passer for praksisstedene å ta imot dere. Noen starter kanskje den første mulige tirsdagen, andre skal ikke ut før det er gått noen uker. Husk at høstsemesteret strekker seg til omkring 17. desember og vårsemesteret til omkring 20. juni – så det er ikke sikkert at du skal ha praksis med en gang. Når det gjelder andre semester, gjør vi det vi kan for at du skal komme ut i praksis med en gang. Grunnen til det, er at det er 8 uker praksis som skal gjennomføres, i tillegg til at du også skal ha eksamen. Noen praksisveiledere ønsker ikke å ha studenter i høst- og vinterferien. Hvis du selv har barn og trenger å være sammen med barna dine i disse to ferieukene, er det fint om du sier ifra til oss så raskt som mulig slik at vi kan ta hensyn til dette.

Hvor kan jeg komme i praksis?
Noen av praksisstedene vi har benyttet de senere årene er: Torshov kompetansesenter, voksenopplæringssentre, Aline barnevernssenter samt flere skoler som Bøler, Lønnebakken og Svebu. I PP-tjenesten benytter vi oss hovedsakelig av Oslo, Asker og Bærum PPT.

Kan jeg ha praksis andre steder enn der PFI foreslår?
Det er ingen ting i veien for at vi kan bruke andre praksissteder enn de vi allerede har kontakt med og vi setter pris på tips fra dere. Det kan være at dere vet om nye steder, kjenner mennesker eller har kontakter som gjør at dette kan være aktuelt. Imidlertid er det viktig å påpeke at det kun er PFI som kan godkjenne praksisstedet samt veileder, og at det er instituttet som tar formell kontakt med det stedet du foreslår. På den måten sikrer vi at stedet tilfredsstiller de krav vi stiller med hensyn til innhold og veiledning, og at stedet får all den informasjon som er nødvendig. Ønsker du derfor å gi oss et tips, gjøres det til administrativ kontaktperson.

Hvis du av en eller annen grunn ønsker praksis andre steder enn i Oslo-området, ta kontakt med administrativ kontaktperson. Det har hendt at studenter, p.g.a. familieforhold/ønsker, har hatt praksis på andre kanter av landet. Vi har opp gjennom årenes løp ordnet praksisplasser i Troms, Østfold, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene samt i Sverige. Hvis du ønsker praksis på steder utenfor Oslo-området, kan PFI ikke dekke dine reiseutgifter.
 
Dersom du er født og/eller oppvokst på et mindre sted, vil vi ikke anbefale deg å ha praksis der, ettersom du da kan risikere å komme i kontakt med klienter som du kjenner fra før.

Hvis du selv har barn som er i befatning med PP-tjenesten
Dersom du har barn som tidligere eller nå er i systemet til PP-tjenesten i din hjemkommune MÅ du sier ifra om dette til oss. Vi vil da sørge for at du ikke kommer i praksis på det PP-kontoret som behandler ditt barns sak.

Kan jeg ha praksis på egen arbeidsplass?
I utgangspunktet fraråder vi studenter å ha praksis på nåværende eller tidligere arbeidsplass. Praksisperioden er en tid hvor du skal lære nye ting, og du skal også være ”student” som får veiledning. Vår erfaring er at studenter som har hatt praksis på egen arbeidsplass lett går inn i sine ordinære roller, og arbeidsoppgavene samt læringsutbyttet kan bli begrenset. Praksis skal være en læringstid, og vi tror at læringsutbyttet for studenter er mye større hvis du faktisk har rollen som student. I tillegg skal praksis være ulønnet.

Hvis praksis på eget arbeidssted likevel vurderes, er det viktig at innhold og form på praksis avklares på forhånd. Det kan da være en fordel å ha praksisen på en annen avdeling enn den du jobber på. 

Hva skjer hvis jeg blir syk?
Hvis det er snakk om en dag eller to med lettere sykdom, tar du kontakt med både den veileder du har på praksisstedet og administrativ kontaktperson ved PFI og sier ifra om at du er syk. Hvis det kun er snakk om et par dager godtar vi dette. Hvis du derimot blir sykemeldt / langvarig syk, vil det bli vurdert om du må ta deler eller hele praksisperioden på nytt igjen. Hvis du for eksempel blir syk de siste fire ukene av praksis i emne 3, så er fraværet av et så stort omfang at du blir nødt til å ta disse ukene senere.

Hvis det viser seg at du ikke klarer å fullføre alle praksisperiodene innen eksamen, må du ta kontakt med administrativ kontaktperson slik at vi får avklart hvordan det skal løses.

Kan jeg få fritak fra praksis?
I prinsippet gis det ikke fritak fra praksis på grunnlag av tidligere arbeidserfaring. Grunnen til det, er at det å være student og få veiledning er noe helt annet enn det å være ansatt på et sted. Selv om du har flere års erfaring fra et av emnene som dekkes i praksis, vil læringseffekten av å gå ut i praksis være en annen enn det å jobbe. I tillegg er det et krav om at praksis skal være ulønnet – og tidligere arbeidserfaring er som regel lønnet arbeid.

Hvor lange dager har man i praksis?
Det er meningen at du skal være på praksisstedet i vanlig arbeidstid. Det vil si fra klokken 08.00-16.00. Praksis er fra tirsdag til fredag. Mandager samles alle studentene på Blindern til obligatorisk praksisseminar. Hvis din veileder mener at det er ting som vil være nyttig/ nødvendig at du blir med på en fredag, så er vanligvis ikke det noe problem. Husk imidlertid på å avklare dette med den som leder praksisseminaret.

Hvis du har grunn til å måtte komme sent / gå tidlig en dag i praksis, så er vanligvis dette ikke noe problem. Avtal med veileder i god tid, så er de vanligvis fleksible i forhold til slike ting.

Hvor mye veiledning får jeg i praksis?
Vi ber veilederen gi deg 4 timer veiledning i uken. Det er litt forskjellig hvordan veiledningen skjer. Noen veiledere setter seg ned med deg og de du eventuelt er sammen med i praksisperioden til 4 timer ansikt-til-ansikt-veiledning hver uke. Andre gjør ikke det, men velger heller å veilede deg underveis. De forklarer og veileder mens dere arbeider sammen. Hvis du føler at du ikke får veiledning i det hele tatt, uavhengig av form, er det viktig at du sier dette til veileder. Hvis du etter å ha sagt ifra fortsatt ikke får veiledning, er det viktig at du sier ifra om dette på praksisseminaret.

Har jeg en fast veileder?
På de fleste steder er det en person som er ansvarlig for deg og som kommer til å være din veileder. Noen steder vil det være det kollektive arbeidsmiljøet som veileder deg sammen, men du vil trolig få tildelt en kontaktperson som vil være hovedansvarlig for deg. Kan hende kommer du til å jobbe med forskjellige faggrupper og personer som det vil være nyttig for deg å lære av / bli kjent med. Vi anbefaler derfor at du forsøker å være oppsøkende og vise interesse for flere enn kun veilederen/kontaktpersonen. Kanskje har du en pedagog som veileder, samtidig som det jobber spesialpedagoger, psykologer, logopeder og andre på stedet. Vær nysgjerrig og snakk med disse også. For senere arbeidsliv vil det alltid være nyttig å ha kjennskap til hva de andre yrkesgruppene jobber med.

Er jeg alene i praksis?
De aller fleste praksissteder velger å ta imot to studenter samtidig. Når det skjer er det ofte at dere får veiledning sammen. Noen steder tar kun i mot en student – du blir litt mer alene, men læringsmuligheten blir en annen i og med at du som regel blir tatt med i miljøet på en annen måte.

Hva er en praksisavtale?
En praksisavtale er en skriftlig avtale som signeres av deg og veilederen sammen. Veilederen får tilsendt avtalen i posten fra instituttet. Det er nødvendig at du signerer denne avtalen, hvis ikke vil ikke veilederen få betalt for den veiledningen som gjøres.

Evaluering av praksisperioden?
Både veileder og student vil motta evalueringsskjema som skal returneres til administrasjonsansvarlige på PFI etter at praksisperioden er over.

Dekking av reiseutgifter til og fra praksisstedet?
Dersom du har praksis innenfor Oslo kommune, så dekkes det ikke reiseutgifter. Hvis du skal ha praksis utenfor Oslo, så dekker vi mellomlegget mellom reiser i Oslo og de utgiftene du måtte ha. Det er kun billigste reisealternativ som dekkes. Eksempel: Hvis du skal ha praksis i Bærum kan du kjøpe et månedskort som gjelder for både Oslo og Bærum. PFI dekker i så fall utgiftene minus prisen av studentmånedskort i Oslo, ettersom vi regner med at de fleste studenter kjøper dette kortet. Husk å ta vare på kvitteringene + det faktiske månedskortet. Etter at praksis er ferdig tar du med kvitteringen til administrativ kontaktperson og fyller ut skjema for refusjon av reiseutgifter sammen med vedkommende.

 
Kontaktpersoner ved PFI
Administrativ kontaktperson: 
Synnøve Hide, førstekonsulent, telefon 22 85 51 26 / e-post s.t.hide@ped.uio.no

Faglig kontaktperson: 
Øistein Anmarkrud, praksiskoordinator, telefon 22844776/ e-post oistein.anmarkrud@ped.uio.no

Pedagogisk forskningsinstitutt
Postboks 1092, Blindern, 0317 Oslo
Besøksadresse:
Helga Engs hus, Sem Sælands vei 7, 5. etasje
Telefon: 22 84 44 75