UVEXFAC10
Eksamensrelaterte øvingsoppgaver Høsten 2025
Kilde:
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand (2016). “Introduksjon” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvordan defineres pedagogikk i dette kapittelet?
• Hva er normativitet, ifølge Kvamme, Kvernbekk og Strand (2016)?
------------------------------------------------------------------------------------------
Hohr, H. (2016) “Oppdragelse - noen grunnleggende mønstre” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Vis til “noen grunnleggende mønstre” i oppdragelsen som løftes frem i dette kapittelet.
• Hvordan kan oppdragelse forstås som normativt (Hohr, 2016)?
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Straume, I. S. (2016) “Danning” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Straume (2016) presenterer innledningsvis noen måter å forstå danning på gjennom historien. Vis til to eksempler på disse måtene å forstå danning på.
• Hva menes med “refleksiv danning”, ifølge Straume (2016)?
---------------------------------------------------------------------------------------------------
• Kvamme, O. A. (2016) “Mangfold” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hva er forskjell mellom “kategorisering” og “identifisering”, ifølge Kvamme (2016)?
• Kvamme (2016) viser til ulike måter å forstå begrepet mangfold på. Gjør rede for disse.
---------------------------------------------------------------------------------------------------
• Kvernbekk, T. (2016) ”Om mål” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvorfor hevder Tone Kvernbekk (2016) at spørsmål om mål er normative spørsmål?
• Hva er forskjell mellom generelle mål og delmål (Kvernbekk, 2016)?
• Hvordan henger mål og funksjon sammen (Kvernbekk, 2016)?
• Kvernbekk forklarer at Platon hevder at “påstandskunnskap krever sanne, velbegrunnede oppfatninger” (Kvernbekk, 2016, s. 77). Hva er påstandskunnskap og hvilke andre typer kunnskap finnes, ifølge Kvernbekk?
Kilde:
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk
----------------------------------------------------------------------------------------------
Strand, T. (2016) “Læring” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvordan beskriver Strand (2016) fenomenet “å lære”?
• Hva går Menons paradoks ut på (Strand, 2016)?
----------------------------------------------------------------------------------------------------
• Hohr, H. (2016) “Erfaring som menneskets måte å være på” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvordan kan betegnelsen “erfaring” forstås i lys av pedagogikk, ifølge Hohr (2016)?
• Hvilken sammenheng er det mellom erfaring og demokrati for Dewey, ifølge Hohr (2016)?
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
• Teige, E, (2016) “Kritisk tenkning” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hva er kritisk tenkning, ifølge Teige (2016)? Hva er forskjell mellom den kontinentale og den anglo-amerikanske tradisjonen?
• Hvordan kan kritisk tenkning bidra til toleranse, fra et individ- og et samfunnsperspektiv?
------------------------------------------------------------------------------------------
• Hohr, H. (2016) “Oppdragelse som moralsk oppgave” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hohr (2016) sammenligner Kant og Deweys syn på moral i forbindelse med oppdragelsen. Hva går denne sammenligningen ut på?
• Hohr (2016, s. 134-135) viser til et eksempel om en kinesisk mor som avviser datterens bursdagsgave til henne. Han knytter eksemplet videre opp mot det pedagogiske paradoks. Forklar paradokset og koblingen som Hohr gjør mellom eksemplet og paradokset.
--------------------------------------------------------------------------------------------------
• Afsar, A. og Sivesind, K. (2016) “Undervisning” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvordan forstås undervisning hos Afsar og Sivesind (2016)?
• Hva menes med “erfaringens negativitet”, og i hvilken kontekst refereres det til (Afsar og Sivesind, 2016)?
Kilde:
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kvernbekk, T. (2016) “Mål-middel-tenkning" (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hva betyr det at noe har egenverdi? Hva betyr det at noe har en instrumentell verdi? -Kan en aktivitet ha både egenverdi og instrumentell verdi (Kvernbekk, 2016)? Gi noen konkrete eksempler.
• Hva er mål-middel-tenkning og hvorfor er det relevant innen pedagogikk (Kvernbekk, 2016)?
• Nevn svakheter ved mål-middel-tenkning med utgangspunkt i Kvernbekk (2016).
-------------------------------------------------------------------------------------------
Morken, I. (2016) “Inkludering” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
-Morken (2016) hevder at ideologiske begreper som inkludering er problematiske. Hvorfor hevder han det?
• I mange sammenhenger ble termen integrering byttet ut med termen inkludering på 90-tallet, forklarer Morken (2016). Hva lå til grunn for dette?
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Mahrdt, H. (2016) “Ansvar, autoritet og frihet” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Mahrdt (2016) forklarer Arendts natalitetsbegrep. Hva handler natalitet om?
• Hva kjennetegner autoritet hos Arendt, ifølge Mahrdt (2016)?
• Hva er oppdragelsens dobbelte ansvar hos Arendt (Mahrdt, 2016)?
------------------------------------------------------------------------------------------------------
• Thuen, T. (2016) “Barndommens insitusjonalisering - i lange linjer” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
-Hva betyr det at barndommen institusjonaliseres gjennom historien? Hvordan foregikk barndommens institusjonalisering i Norge?
Kilde:
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk
------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sundsdal, E. (2016) “Foreldre - barn” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Sundsdal (2016, s. 222) skriver at “den pedagogiske relasjonen er en relasjon sui generis”. Forklar hva dette innebærer.
• Hva mener Sundsdal (2016) med at relasjonen mellom foreldre og barn er asymmetrisk?
---------------------------------------------------------------------------------------------
Kaurel, J. (2016) “Barnehagen - barns første møte med utdanning” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Kaurel (2016, s. 230) skriver at “Røttene til den sosialpedagogiske tradisjonen som kjennetegner norsk barnehage, springer ut av to ulike ideer om barns behov”. Hva går disse to ideene ut på?
• Hva menes med at barnehagen har blitt “allebarnseie” (Kaurel, 2016)?
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hansen, T. L. (2016) “Om lærerne - og den norske kultur- og samfunnsutviklingen (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Lærerutdanning har hatt forskjellige mål gjennom Norges historie. Hva gikk disse målene ut på og hvorfor ble de etablerte?
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Nordkvelle, Y. T. (2016) “Lærebøker - påvirkning eller formidling?” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• -Under delen “Lærebok og kritikk”, hevder Nordkvelle (2016, s. 274) at “lærebøkers innhold kan oppfattes som kontroversielt”. Forklar hva som legges i det.
• -Nordkvelle (2016, s. 275) skriver at “lærebokforfatterne deltar ved ‘formuleringsfronten’ [...] og opplysningsvirksomhet”. Hva betyr det?
Kilde:
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk
--------------------------------------------------------------------------------------------
Kvernbekk, T., Kvamme, O. A. og Strand, T. (2016) “Universitetet” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hva ble de aller første universitetene benyttet til, ifølge Kvernbekk, Kvamme og Strand (2016)?
• Hva går Humboldts universitetsidé ut på (Kvernbekk, Kvamme og Strand, 2016)?
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Vasbø, K. B. (2016) “Kunnskapssamfunnets pedagogiske ungdomsprosjekt” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvordan defineres betegnelsen “ungdom” i dette kapittelet? Hvilken livsfase er “ungdomstiden”?
• Vasbø (2016) viser at fremstillingen av ungdom har endret seg her i landet, fra midten av 1950-årene til i dag. Forklar hva denne endringen går ut på.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk
---------------------------------------------------------------------------------
Strand, T. (2016) “Pedagogikkens samfunnsoppdrag” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
-Hvilke koblinger trekker Strand (2016) mellom politikk og pedagogikk?
• Hva handler John Deweys progressive pedagogikk om, sett i lys av Strand (2016)?
-------------------------------------------------------------------------------------------
Strand, T. (2016) “Globalt medborgerskap” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvordan forklarer Torill Strand (2016) termen kosmopolitisme?
• Strand (2016) skriver at kosmopolitisme innebærer en selvmotsigelse, at det er et paradoks. På hvilke måter?
----------------------------------------------------------------------------------------------
Kvamme, O. A. (2016) “Miljøkrise” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Hvorfor er “bærekraftig utvikling” omstridt, ifølge Kvamme (2016)?
• Kvamme skriver at “Miljøkrisen viser at frigjøring, naturbeherskelse og myndiggjøring har nådd en grense, satt av naturen selv” (Kvamme, 2016, s. 374). Hva betyr det?
---------------------------------------------------------------------------------------------
Lie, E. R. (2016) “Kjønn, feminisme og likestilling” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
• Lie (2016) forsøker å adskille begrepene demokrati og likestilling til grader fra hverandre. Hva er årsaken til dette?
• Hvilket kvinnesyn kommer til uttrykk hos Rousseaus og Kants tenkning, ifølge Lie (2016)?
------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016) “Avslutning - Hva er pedagogikk” (I Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (red.) (2016). Pedagogiske fenomener. Cappelen Damm akademisk)
-Kvamme, Kvernbekk og Strand (2016) skriver om “det pedagogiske trianglet” i deres avsluttende kapittel. Forklar hva denne modellen går ut på og representerer.
Kilde:
Thuen, H. og Vaage, S. (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl
--------------------------------------------------------------------------------------------------
Thuen, H. (2004) “Hartvig Nissen: “Den politiske Pædagogik”” (I Thuen, H. og Vaage, S. (red.) (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl)
• Hvem var Hartvig Nissen? Hva var Nissens prosjekt for skolen i Norge i forhold til nasjonsbygging (Thuen, 2004)?
• Thuen (2004) forklarer at Nissen kritiserte samtidens skole. Hva gikk hans kritikk ut på?
Johnsen, B. H. (2004) “Ole Vig: Ideen om en folkeskole” (I Thuen, H. og Vaage, S. (red.) (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl)
• Hvem var Ole Vig? Hva innebar Vigs idé om en folkeskole (Johnsen, 2004)?
• Vig kritiserte også samtidens skole, ifølge Johnsen (2004). Hva gikk Vigs kritikk ut på?
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
Thuen, H. og Vaage, S. (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl
-------------------------------------------------------------------------------------------
Lønnå, E. (2004) “Helga Eng: Pedagogikken forankres i forskning om barnet” (I Thuen, H. og Vaage, S. (red.) (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl)
• Hvem var Helga Eng og hvorfor telles hun som en viktig figur innen norsk pedagogikk (Lønnå, 2004)?
• Hvordan formidles Helga Engs pedagogiske ståsted i dette kapittelet (Lønnå, 2004)?
-------------------------------------------------------------------------------------------
Jensen, E. B. (2004) “Per Pavelsen Fokstad: - En stridmann for samisk utdanning, språk og kultur” (I Thuen, H. og Vaage, S. (red.) (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl)
• Hvem var Per Pavelsen Fokstad og hva handlet hans skoleplaner om (Jensen, 2004)?
• Hvilke perioder i Norges historie kan beskrives som preget av assimilering og hvilke som preget av inkludering av samene (Jensen, 2004)? Hvorfor kan disse periodene beskrives slikt?
-----------------------------------------------------------------------------------------
Fauske, H. (2004) “Gudmund Hernes: Politiker og ideolog med sosiologien som veiviser” (I Thuen, H. og Vaage, S. (red.) (2004). Pedagogiske profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forl)
• Hva legger Hernes i resultatlikhet som mål i skolen (Fauske, 2004)?
• Hva gikk Reform 94 og Reform 97 ut på, ifølge Fauske (2004)?
Kilder:
Oettingen, A. V. (2001). Det pædagogiske paradoks: et grundstudie i almen pædagogik. Klim
Rousseau, J.J. (2010). Emile, eller Om oppdragelse. Vidarforlaget
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Oettingen, A. V. (2001) “Indledning” (I Oettingen, A. V. (2001). Det pædagogiske paradoks: et grundstudie i almen pædagogik. Klim)
• -Hva menes med “det pedagogisk paradoks” (Oettingen, 2001)?
---------------------------------------------------------------------------------------------
Oettingen, A. V. (2001) “JEAN-JAQUES ROUSSEAU: - en kort pædagogisk-historisk indføring” (I Oettingen, A. V. (2001). Det pædagogiske paradoks: et grundstudie i almen pædagogik. Klim)
• Hvordan tar det pedagogiske paradoks form hos Rousseau, ifølge Oettingen (2001)?
• Hva betyr “negativ oppdragelse” hos Rousseau (Oettingen, 2001)?
--------------------------------------------------------------------------------------------------
Oettingen, A. V. (2001) “IMMANUEL KANT: - en kort pædagogisk-historisk indføring” (I Oettingen, A. V. (2001). Det pædagogiske paradoks: et grundstudie i almen pædagogik. Klim)
• Hvordan tar det pedagogiske paradoks form hos Kant, og hva menes med at frihet kun kan oppnås ved tvang (Oettingen, 2001)?
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
• Rousseau, J.J. (2010). “Første bok” (I Rousseau, J.J. (2010). Emile, eller Om oppdragelse. Vidarforlaget)
• Hva er “de tre læremestre” hos Jean-Jacques Rousseau (2010)? Suppler gjerne med andre kilder fra pensum for å svare på dette spørsmålet - for eksempel Oettingen (2001).
--------------------------------------------------------------------------------------------
• Rousseau, J.J. (2010). “Femte bok” (I Rousseau, J.J. (2010). Emile, eller Om oppdragelse. Vidarforlaget)
• Rousseau (2010) skriver om to fiktive karakterer med navnet Emile (gutt) og Sophie (jente). Får gutter og jenter samme oppdragelse hos Rousseau? Hvis nei, hva er forskjellen? Suppler gjerne med andre kilder fra pensum for å svare på dette spørsmålet - for eksempel Lie (2016) sitt kapittel i Pedagogiske fenomener.
Kilder:
Løvlie, L (2016) “Innledning”. I Kant, I., Om pedagogikk. Aschehoug i samarbeid med Thorleif Dahls kulturbibliotek.
Kant, I. (2003). “Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?”. I Hamann, J. G. Opplysning og kors. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Løvlie, L (2016) “Innledning”. (I Kant, I., Om pedagogikk. Aschehoug i samarbeid med Thorleif Dahls kulturbibliotek.)
• Hva er oppdragelsens mål hos Immanuel Kant, ifølge Løvlie (2016)?
• Hva er de fire trinnene i oppdragelsen hos Kant og hva går de ut på (Løvlie, 2016)? Suppler gjerne med andre kilder fra pensum for å svare på dette spørsmålet - for eksempel Oettingen (2001).
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Kant, I. (2003). “Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?”. (I Hamann, J. G (2003). Opplysning og kors. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.)
-Hva er opplysning, ifølge Kant (2003)?
Kilder:
Løvlie, L (2016) “Innledning”. I Kant, I., Om pedagogikk. Aschehoug i samarbeid med Thorleif Dahls kulturbibliotek.
Kant, I. (2003). “Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?”. I Hamann, J. G. Opplysning og kors. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Løvlie, L (2016) “Innledning”. (I Kant, I., Om pedagogikk. Aschehoug i samarbeid med Thorleif Dahls kulturbibliotek.)
• Hva er oppdragelsens mål hos Immanuel Kant, ifølge Løvlie (2016)?
• Hva er de fire trinnene i oppdragelsen hos Kant og hva går de ut på (Løvlie, 2016)? Suppler gjerne med andre kilder fra pensum for å svare på dette spørsmålet - for eksempel Oettingen (2001).
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Kant, I. (2003). “Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?”. (I Hamann, J. G (2003). Opplysning og kors. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.)
-Hva er opplysning, ifølge Kant (2003)?
Kilde:
Key, E. (2006) “Frå barnets århundre”. I T. Kroksmark (2006) Den tidløse pedagogikken. Fagbokforl
Eng, H. (1999). “Nutidens pedagogikk, dens fremgangsmåter og formål” I Hansen, J. E. E. (red.) (1999). Norsk tro og tanke: 1000-1940. Tano Aschehoug
--------------------------------------------------------------------------------------------
Key, E. (2006) “Frå barnets århundre”. (I T. Kroksmark (2006) Den tidløse pedagogikken. Fagbokforl)
• Hvem var Ellen Key (2006)?
• Hva kritiserer hun i skoler fra hennes tid (Key, 2006)?
• Hvilke prinsipper hevder Key (2006) er essensielle i hennes ideal om en enhetsskole?
----------------------------------------------------------------------------------------------
Eng, H. (1999). “Nutidens pedagogikk, dens fremgangsmåter og formål” (I Hansen, J. E. E. (red.) (1999). Norsk tro og tanke: 1000-1940. Tano Aschehoug)
• Hva slags bilde illustrerer Eng (1999) av hennes samtids pedagogikk?
-Hvilke formål har psykologisk-pedagogisk forskning, ifølge Eng (1999)?
Kilder:
Dewey, J. (2000). Mitt pedagogiske credo. I Vaage (red.) (2000) Utdanning til demokrati: barnet, skolen og den nye pedagogikken: John Dewey i utvalg. Abstrakt forlag
Dewey, J. (2008). Erfaring og Opdragelse. (2. Utgave) Hans Reitzels Forlag
---------------------------------------------------------------------------------------------
Dewey, J. (2000). Mitt pedagogiske credo. (I Vaage (red.) (2000) Utdanning til demokrati: barnet, skolen og den nye pedagogikken: John Dewey i utvalg. Abstrakt forlag)
• Dewey (2000) starter hvert avsnitt med “jeg tror” i denne teksten. Hva tror du dette skyldes og hva tror du han forsøker å få frem med det?
• Hva er Deweys (2000) pedagogiske credo?
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dewey, J. (2008). “Traditionel kontra progressiv opdragelse” (I Dewey, J. (2008). Erfaring og Opdragelse. (2. Utgave) Hans Reitzels Forlag)
• Hvordan forklarer Dewey tradisjonell og progressiv oppdragelsesfilosofi?
• Hvor posisjonerer han seg i forhold til disse?
• Hva er Deweys tanker rundt erfaring?
• Dewey viser til to prinsipper som han mener er grunnleggende i erfaringens oppbygging. Hvilke to prinsipper er disse og hva går de ut på?
• Dewey skriver “at individer er underkastet social regulering, uden at der sker indgrep i deres frihet” (Dewey, 2008, s. 64). Hva mener han med det?
• Hva legger Dewey i frihet “der er af varig betydning”?
• Hvordan fastsettes et mål, ifølge Dewey?
• Hvilke ideer presenterer Dewey rundt fagenes orden?
• Hvilken begrunnelse gir Dewey (2008, s. 95) i forbindelse med å ha “fremhævet behovet for en sund filosofi for og om erfaring”?
Kilder:
Kvernbekk, T. (1995). Erfaringstyranni eller teorityranni?: Et vitenskapsteoretisk perspektiv på forholdet teori-praksis. Nordisk Pedagogikk, 15(2), 88-96.
Grue, J. (2010) “Annerledeshet og identitet: Funksjonshemning og de problematiske dikotomiene”. I E. Engebretsen (2010). Annerledeshet: Sårbarhetens språk og politikk. Gyldendal Akademisk
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Kvernbekk, T. (1995). Erfaringstyranni eller teorityranni?: Et vitenskapsteoretisk perspektiv på forholdet teori-praksis. Nordisk Pedagogikk, 15(2), 88-96.
• Hva er erfarings- og teorityranni (Kvernbekk, 1995)?
Hvordan forstår Kvernbekk (1995) bruk av teori i praktiske virksomheter?
---------------------------------------------------------------------------------------------
• Grue, J. (2010) “Annerledeshet og identitet: Funksjonshemning og de problematiske dikotomiene”. (I E. Engebretsen (2010). Annerledeshet: Sårbarhetens språk og politikk. Gyldendal Akademisk)
• Hva ligger i det å være funksjonshemmet, ifølge Grue (2010)?
• Hvilke forestillinger om annerledeshet kommer til uttrykk i Grues (2010) tekst?
Kilder:
Tagore, R. (1961). A Tagore reader. New York
Arendt, H. (1958). The crisis in education. Partisan Review, 25(4), 493–513. https://doi.org/10.1017/S0034670500009773
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tagore, R. (1961). A Tagore reader. New York
• Rabindranath Tagore (1961) kritiserer skolen. Hva legges i denne kritikken?
• Tagore (1961) omtaler gutter i skolen. Han nevner ikke jenter. Hva tror du årsaken kan være?
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
• Arendt, H. (1958). The crisis in education. Partisan Review, 25(4), 493–513. https://doi.org/10.1017/S0034670500009773
-Hvor i verden argumenterer Arendt (1958) for at det finnes en "crisis in education"? Og hva går denne krisen ut på?
Kilder:
Humboldt, W. (2016). Teori om menneskets danning - Et bruddstykke. Norsk filosofisk tidsskrift, 51(3-4), 179–183. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2016-03-04-05
Orr, D. W. (2011). Hope is an Imperative: The Essential David Orr. Island Press/Center for Resource Economics
--------------------------------------------------------------------------------------------
Humboldt, W. (2016). Teori om menneskets danning - Et bruddstykke. Norsk filosofisk tidsskrift, 51(3-4), 179–183. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2016-03-04-05
• Humboldt (2016, s. 180) skriver at “Den endelige oppgaven for vår tilværelse er å gi begrepet om menneskehet i vår person et størst mulig innhold, både innenfor vårt eget livs tidsrom og hinsides dette, gjennom å etterlate oss spor av levende virksomhet. Denne oppgaven kan alene løses ved å forbinde vårt jeg med verden gjennom den mest mulig allmenne, levende og frie vekselvirkningen”. Hvordan kan dette sitatet tolkes?
---------------------------------------------------------------------------------------
Orr, D. W. (2011). Hope is an Imperative: The Essential David Orr. Island Press/Center for Resource Economics
• David Orr (2011) skriver at det er 6 myter om høyere utdanning. Hva innebærer de og hvorfor betegnes de som myter?
• Følgende foreslår Orr (2011) 6 prinsipper for å tenke utdanning på nytt. Hva innebærer de?
-Hva tenker du at målet med utdanning er for Orr (2011)?
Kilde:
Bostad, Inga (2022). Kjærlighetens rytme. Philosophia og pedagogiske relasjoner.
• Hvordan argumenter Bostad for at kjærlighet inngår som den av den pedagogiske relasjonen?
• Hva legger Bostad i begrepet om en rytmisk etikk?
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tips til gjennomgang
Se igjennom ukesoppgavene en gang til:
• Er det noen av spørsmålene du ikke har fått svart på enda?
• Kan du gi noen av spørsmålene du allerede har svart på et annet svar?
• Har du fanget opp andre elementer fra pensum som ukessopgavene ikke dekker?
• Er det sammenhenger å trekke på tvers av tekstene fra pensum?