Sensorveileder
UVEXFAC10 høst 2025
Om emnet
Dette emnet er en innføring på 10 studiepoeng for alle pedagogikk -og spesialpedagogikkstudentene ved UVfakultetet. Det gir en historisk og filosofisk innføring i sentrale pedagogiske spørsmål og innbyr til faglig diskusjon og tenkning. Innføringen omfatter:
• historie om barndom og oppvekst
• grunnleggende trekk i oppdragelse
• forholdet mellom pedagogisk praksis og samfunn
Undervisningen har vært gitt i fellesforelesninger av forskjellige forelesere og i seminarer. Ingen av disse er obligatoriske. Alle studentene blir anbefalt på det sterkeste å delta på seminarer, som er lese og skriveseminarer hvor de får god mulighet til å diskutere pensum. Faglige øvingsoppgaver er frivillige og ligger ute på semestersiden og i oversikten over pensum i leganto.
Studentene har i varierende grad deltatt på seminarene.
Lenke til semestersiden her:
Semesterside for UVEXFAC10 - – Universitetet i Oslo
Eksamensoppgavene skal være godt dekket i pensum og i forelesningene.
Det er i år to oppgaver. Den første er kortsvarsoppgaver hvor de skal velge tre av fem. Den andre er en drøftingsoppgave hvor de kan velge mellom to oppgaver.
Karakteren skal settes ut fra en helhetsvurdering hvor studentene både skal kunne vise at de har lest pensum og kan svare på kunnskapsspørsmål (kortsvarsoppgavene) og at de har evne til å gjøre rede for mer komplekse problemstillinger og perspektiver med evne til refleksjon og drøfting (drøfteoppgaven).
Om vurdering av oppgaven
Følgende kriterier bør du som sensor se etter:
1) I hvilken grad besvares oppgaven?
2) Tilfredsstiller besvarelsen de formelle kravene? *
3) Viser kandidaten relevante kunnskaper (kjennskap til relevant pensum fra emnet) og forståelse for den aktuelle problemstillingen?
4) Evner kandidaten å disponere og diskutere kunnskapen på en selvstendig måte? **
Se gjerne etter:
a. Hvordan er besvarelsen disponert/strukturert? Er det mulig å følge en rød tråd? (gjelder primært drøftingsoppgaven)
b. Klarer kandidaten å skape sammenheng mellom pensumkilder og oppgavens tema/problemstillingen som diskuteres?
c. Er diskusjonen faglig forankret (i relevant pensum)?
d. Viser kandidaten evne til å reflektere, nyansere og problematisere (dvs. til å tenke kritisk)?
*Angående krav om at det forventes referanser i løpende tekst (dvs. etternavn på forfatter og gjerne årstall). Hensikten med dette kravet er ikke å teste hvor gode studentene er til å huske årstall eller detaljer det er vanskelig å huske, men først og fremst å gi studentene mulighet til å vise at de har forstått hvordan faglitteratur refereres, og at de selv er i stand til å gjøre dette på en redelig måte.
**NB! I forhold til UiOs karakterskala nedenfor, er det verdt å merke seg at ‘sjølvstende’ ikke betyr «synsing» basert på egne meninger/erfaring, men snarere evne til å diskutere faglige perspektiver på en selvstendig måte. Følgelig bør ansatser til kobling av faglige perspektiver og tematikk vektes høyere enn en evt. interessant refleksjon uten faglig forankring.
Kjennetegn på sterke, middels og svake besvarelser:
At oppgaven besvares (kriterium 1), er et minimumskrav. Dette gjelder begge oppgaver. Det finnes imidlertid både gode og mindre gode besvarelser, slik at vi sannsynligvis får et spekter her.
Når det gjelder kortsvarsoppgavene bes kandidaten eksplisitt om å svare kort og kun besvare tre av fem oppgaver. Dersom en kandidat velger å svare på flere oppgaver enn tre, eller velger å gi lengre utgreiinger på spørsmålene, skal ikke dette i utgangspunktet trekke ned. Trolig vil det likevel straffe seg da det vil kunne medføre tidsnød i oppgave to. Merk at det står i eksamensteksten at drøfteoppgaven teller mest i vurderingen da denne er mest omfattende. Eksamenstiden er kun fire timer, så evne til å disponere tiden godt vil mest sannsynlig gi en bedre samlet besvarelse. Hvis de svarer godt på to kortsvarsoppgaver og tillegg besvarer drøftingsoppgaven, kan de likevel bestå ut fra en helthetsvurdering.
Det bør også kunne forventes, som et minimumskrav, at formelle krav (kriterium 2) imøtekommes. Merk kommentar ovenfor angående forventning om referanser i løpende tekst. Da eksamen er uten hjelpemidler, senkes altså kravet til referansenotering noe sammenlignet med eksamensformer der hjelpemidler er tillatt. Det som imidlertid ikke senkes, er kravet om at studentene skal vise at de kjenner til og har forstått pensum, og at de er i stand til å bruke dette i besvarelsen av de ulike oppgavene (kriterium 3 og 4).
Sterke besvarelser (A) vil kjennetegnes av god kjennskap til og forståelse for både pensum og tematikken/problemstillingen i oppgavene. Svarene på spørsmålene i kortsvarsoppgaven vil være poengtert og inkludere essensen av det som det spørres etter. I drøfteoppgaven vil besvarelsen ha en ryddig struktur som henger godt sammen med oppgavens problemstilling. Besvarelsen vil preges av gode og relevante redegjørelser og diskusjoner. Sammenheng mellom relevante pensumtekster og oppgavens tema vil påpekes. Kandidaten viser evne til å reflektere, nyansere og kanskje også til å problematisere.
Gode/Middels oppgaver (B-C-D) vil kjennetegnes av ansatser til det som beskrives over, men også av at de ikke når helt opp. Hvorvidt den enkelte besvarelse befinner seg nærmest beskrivelsen over (sterke besvarelser) eller under (svake besvarelser), vil være en pekepinn på hvilken av de tre karakterene (B-C-D) som bør gis.
Minner om at i endelig vurdering skal drøfteoppgaven telle mest, men vurderingen skal likevel foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av kandidatens besvarelse.
Svake besvarelser (E-F) vil kjennetegnes av upresise redegjørelser som vitner om liten grad av forståelse for pensumlitteraturen og/eller tema. Dette gjelder både i kortsvarsoppgaven, og i drøfteoppgaven. Drøfting mangler der dette etterspørres, eller denne preges av «synsing» og egne meninger snarere enn faglig forankret refleksjon. Besvarelsen er dårlig disponert og referansehåndteringen mangelfull.
Om skillet mellom E og F
Skillet mellom E og F er vesentlig for studentene da karakteren E er laveste ståkarakter. Sensor må ta denne beslutningen basert på en helhetsvurdering av den aktuelle besvarelse. En pekepinn kan imidlertid være at for å få karakteren E (som er laveste ståkarakter) kreves følgene:
• Begge oppgaver må være (forsøkt) besvart
• Formelle krav må (i hovedsak) være på plass
• Noe relevant kunnskap (kjennskap til relevant pensum fra emnet) og forståelse for den aktuelle problemstillingen må vises
• Det må være noe (forsøkt) drøfting i drøfteoppgaven
Ved mistanke om fusk
Ved mistanke om fusk, ta kontakt med Cindy.
Se også: Fusk - Universitetet i Oslo (uio.no)
UiOs karakterskala
A – Framifrå
Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
B – Mykje god
Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
C – God
Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.
D – Nokså god
Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.
E – Tilstrekkeleg
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.
F – Ikkje greidd
Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.
(Hentet fra: Karakterar og sensur - Universitetet i Oslo (uio.no))
Eksamen UVEXFAC høst 2025 (19 desember)
Oppgave 1. Kortsvarsoppgave
Du skal kort besvare tre av følgende fem spørsmål:
1) Nevn hvilke temaer som går på tvers av ulike pedagogiske fenomener ifølge Kvamme, Kvernbekk, Strand (2016)?
2) Gjør kort rede for Kants ide om opplysning.
3) Hva betyr «educare» og «educere» og hva er forskjellen mellom dem?
4) Beskriv kort hva Helga Eng sto for.
5) Beskriv kort hva vi legger i” integrering” og” inkludering” som pedagogiske begreper.
Oppgave 2. Drøfteoppgave
Du skal besvare én av følgende to alternative oppgaver:
Alternativ 1) Oppdragelse
Diskuter hvilke grunnleggende mønstre som kjennetegner oppdragelsen. Gjør rede for og drøft minst to pedagogiske tenkeres syn på dette spørsmålet.
Alternativ 2) Fellesskolen
Loven om folkeskolen fra 1889 fremhever at en felles skole for alle samfunnsklasser er viktig for å utvikle nasjonen og bidra til demokrati. Redegjør for og diskuter noen sentrale ideer og hendelser som har bidratt til den norske fellesskolens etablering og utvikling. Trekk gjerne inn noen eksempler på at fellesskoleidealet utfordres i dag.
Formelle krav:
• Det forventes referanser (etternavn på forfatter og gjerne årstall) i løpende tekst i begge oppgaver. Litteraturliste forventes ikke.
• Oppgave to skal ha en tittel som du finner på selv
• Oppgave to skal ha innledning, hoveddel og avslutning
• Begge oppgavene skal besvares med utgangspunkt i pensum fra UV EXFAC vår 2025
Stikkord til fasit:
1) Nevn hvilke temaer som går på tvers av ulike pedagogiske fenomener ifølge Kvamme, Kvernbekk, Strand (2016)?
- Læreboka fremhever fem temaer ved pedagogiske fenomener: Normativitet, symmetri og asymmetri, makt og avmakt, tid og ideen om framgang. (s.17-27). Dette knyttes til definisjonen på pedagogikk; samfunnet reproduksjon og fornyelse.
2) Gjør kort rede for Kants ide om opplysning.
- Stikkord her er «Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet. Umyndighet er den manglende evne til å gjøre bruk av egen forstand uten ledelse av en annen» (Kant s.210). «Ha mot nok til å bruke din egen forstand!» Stol på din «egen fornuft». Kant skiller altså mellom opplyst og opplysning.
3) Hva betyr «educare» og «educere» og hva er forskjellen mellom dem?
- Tone Kvernbekk beskriver dette slik: Educere: innenfra-og-ut. Vekst.
4) Beskriv kort hva Helga Eng sto for.
- Noen stikkord her er doktoravhandlingen om abstrakte begreper i barns tanke og tale (1913). Forsket på barns ordforråd, begrepsdannelse. Forsket på barnetegninger.Forsket på personlighetens utvikling i ungdomsperioden. Pionér i barne- og ungdomspsykologisk forskning. La grunnlag for testpsykologien. Ville bygge pedagogikken på innsikt i barnets og ungdommens psykologi. Positiv, men avventende til reformpedagogikken (særlig den amerikanske). Var inspirert av tysk pedagogikk som vektla kultur, ånd, filosofi og etikk. Var opptatt av kunstoppdragelse og arbeidsskolepedagogikk
5) Beskriv kort hva vi legger i” integrering” og” inkludering” som pedagogiske begreper.
- Integrering defineres som det å bli en del av fellesskapet og samtidig beholde sin identitet (være kritisk). Inkludering dreier seg om: å bryte ned skiller mellom mennesker, om gjensidig forståelse, likeverdig deltakelse, tilhørighet og sosial forankring, respekt og fellesskap på tvers av ulikhet. Utfordringer med ideologisk og politisk bruk av inkludering (kan tilsløre og avspore) (Morken, 2016, s. 165)