Maria er systemingeniør hos Space Norway

– Vi jobber med noe som har stor betydning for samfunnet. Når satellittene er oppe, kan vi følge med på havområdene og oppdage ulovlig aktivitet, som for eksempel ulovlig fiske.

Maria Opperud jobber som systemingeniør hos Space Norway og utvikler programvare til en radarsatellitt som skal bidra til å overvåke store havområder og oppdage skip som forsøker å skjule seg.

– Mye av teknologien vi jobber med bygger på etablerte prinsipper, men kombinasjonen av høy oppløsning og stor dekning er noe av det første i sitt slag i verden.

Med satellittene kan de dekke et veldig stort område.

– En satellitt har en sporbredde på rundt 300 kilometer og en oppløsning på 1,5 meter. Da får vi både bred dekning og detaljerte bilder.

Jobber med å finne skip med satellitt

Satellitten skal brukes til å følge med på havområdene og oppdage skip som kan drive med mistenkelig eller ulovlig aktivitet.

– Vi lager en radarsatellitt som skal oppdage skip og se om noe virker mistenkelig.

Systemet bruker også AIS-data, som er meldinger skip sender ut med informasjon om posisjon, fart og retning.

– Det er ikke alltid skip oppgir riktig informasjon i AIS-meldingene, og noen ganger kan senderen skrus av. Da vil man ikke kunne se dem.

Derfor er radar en viktig del av systemet.

– Med radar kan vi fortsatt se skip, fordi elektromagnetiske signaler går gjennom skyer. Dermed kan vi observere uavhengig av AIS. Jeg jobber med programvaredelen som gjør selve skipsdeteksjonen.

Dette er en del av et større system med flere satellitter som skal jobbe sammen. Den første satellitten planlegges skutt opp i 2027.

Programmering og problemløsing

Mye av arbeidshverdagen foregår foran PC-en.

– Jeg programmerer i C++. Det har vært en bratt læringskurve, siden jeg ikke hadde gjort så mye av det i studiene.

Hun forteller at hun lærer mye underveis, blant annet ved å lese seg opp på ny teknologi og forskning.

– Jeg leser mye artikler fordi feltet er i stadig utvikling og det finnes mye forskning vi kan hente inspirasjon fra. Jeg kan også havne i «rabbit holes» og bruke mye tid på å forstå ting skikkelig.

Samtidig er samarbeid med kollegaer en viktig del av jobben.

– Jeg spør kollegaer, og vi bruker tavle og «rubber ducking» for å løse problemer sammen.

«Rubber ducking» er en metode der man forklarer et problem høyt, steg for steg, for å lettere finne feil og løsninger selv.

Fra signalbehandling til satellitter

Veien til jobben i romfartsbransjen var ikke nødvendigvis planlagt.

– Jeg hadde egentlig ikke noe spesielt forhold til romfart eller satellitter da jeg studerte. Veien ble til mens jeg gikk.

Da hun skulle velge studie, visste hun først og fremst at hun likte realfag og matematikk.

– Jeg søkte både Elektronikk, informatikk og teknologi og Fysikk og astronomi. Pappa hadde nok også litt å si, siden han hadde gått elektronikk. Jeg syntes det hørtes spennende ut, så jeg prøvde det og ble værende.

Under studiene likte hun særlig signalbehandling og bildebehandling. Hun studerte signalbehandling og avbildning på masternivå, og skrev masteroppgave om syntetisk apertur-sonar.

Syntetisk apertur-sonar er en metode som bruker lyd til å lage bilder av havbunnen. Sonar og radar bygger på samme grunnprinsipp: Man sender ut signaler, tar imot dem igjen og behandler signalene for å lage et bilde. Forskjellen er at sonar bruker lyd under vann, mens radar bruker elektromagnetiske bølger.

– Jeg har brukt mange av teknikkene fra signalbehandling. Det brukes i mange felt, som sonar, ultralyd, seismikk og telekommunikasjon.

Hun jobbet også som gruppelærer i digital signalbehandling under studiene.

– Når du forklarer ting mange ganger, lærer du det mye bedre selv. Jeg har tatt med mye av det videre i jobben.

Et av fagene hun husker best, var ultralydavbildning.

– Vi brukte ultralydmaskin og kunne se blodstrøm i kroppen. Det var veldig kult å se teori i praksis.

Vurderer du en karriere innen romfart?

Til studenter som vurderer en karriere innen teknologi og romfart, har hun et enkelt råd:

– Ikke vær redd for å søke, selv om du ikke føler du er kvalifisert.

Hun ble selv kontaktet etter å ha søkt på en stilling via Finn.

– Jeg fikk beskjed om at de egentlig så etter noen med mer erfaring, men de ville likevel snakke med meg. Og så endte jeg og en annen med å få jobben. Så bare søk!

Hun anbefaler også studenter å bruke karrieredager aktivt.

– Der kan du snakke med folk i bedrifter og høre om muligheter, prosjekter og masteroppgaver, avslutter hun.

Skrevet av Erle Widme

Les om flere ting du kan bli med studiet Elektronikk, informatikk og teknologi.

Gå til studiet Elektronikk, informatikk og teknologi.

Les om flere muligheter innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo