– Omtrent halvparten av det vi gjør, er rettet mot verdensrommet

Andreas er ingeniør og utvikler elektronikk for strålings- og bildesensorer hos IDEAS.

Bildet kan inneholde: smil, lykke, sameie, hovedkvarter.

Foto: Elisabeth Knutsen/UiO

Av Erle Østby Widme
Publisert 17. juni 2025

– Omtrent halvparten av det vi gjør, er rettet mot verdensrommet. Det kan være alt fra å overvåke stråling til å ta infrarøde bilder.

Men arbeidsoppgavene stopper ikke der. IDEAS utvikler også løsninger som brukes her på jorden.

– Vi utvikler blant annet utstyr for overvåkning av miljøstråling i naturen og sikkerhetssystemer, for eksempel til scanning på flyplasser.

I bedriften utvikles det integrerte kretser, såkalte ASIC-er (Application Specific Integrated Circuits). Kretsene brukes til å registrere stråling.

Ung mann med brunt hår sitter på kontorpulten sin og smiler til kamera.
I bedriften utvikles det integrerte kretser, såkalte ASIC-er (Application Specific Integrated Circuits). Foto: Elisabeth Knutsen/UiO.

– Jeg jobber som digital systemutvikler. Det betyr at jeg lager deler av systemene rundt ASIC-ene våre, noe som innebærer å hente ut data fra chipene, styre og kontrollere dem, og gjøre det mulig å vise bilder eller annen informasjon som chipene samler inn. I praksis innebærer arbeidet at jeg programmerer i et maskinvarebeskrivende språk som så blir oversatt til en digital krets.

Romteknologi i samarbeid med ESA

For tiden jobber Andreas med et prosjekt som er et samarbeid mellom IDEAS og European Space Agency (ESA). Her er han med på å utvikle et system for å lese data fra infrarøde sensorer som skal brukes i verdensrommet. Sensoren skal blant annet brukes til jordobservasjon, som videre kan brukes til miljøovervåkning innen landbruk, forsvar eller forskning på atmosfæren. I tillegg kan en slik sensor rettes bort fra jorden for å observere andre fenomener i rommet.

– Å utvikle romteknologi krever gode simuleringer, testing og mange runder med justeringer.

– Jeg får være med på hele utviklingsløpet. Fra idé og behov, til å tegne blokkdiagrammer som forklarer systemet og planlegge hvordan alt skal henge sammen, og til slutt å implementere det. Nå har kretskortet jeg jobber med kommet til laboratoriet, og vi kan endelig teste det i praksis. 

En viktig del av denne testingen skjer i IDEAS' egne laboratorier i Oslo.

Bilde av en elektronisk krets på kontoret til IDEAS.
Som digital systemutvikler henter Andreas ut data fra chipene, styrer og kontroller dem, og gjør det mulig å vise bilder eller annen informasjon som chipene samler inn. Foto: Elisabeth Knutsen/UiO.

– Der lodder vi opp komponentene og kobler til et oscilloskop, som er et måleinstrument som viser elektriske signaler. Slik sjekker vi at alt oppfører seg som det skal.

Internasjonalt samarbeid og testing

Ikke alt kan testes på kontoret i Norge. Det siste året har Andreas hatt flere utenlandsreiser i forbindelse med prosjektet.

– Det siste året har jeg vært tre ganger på ESAs hovedkontor, ESTEC, som ligger i Nederland. Der har vi fått strålingstestet en av IDEAS sine kretser for å sjekke at den tåler strålingsdosen den vil utsettes for i verdensrommet.

IDEAS har også hatt samarbeid med NASA, det amerikanske romfartsorganet, og JAXA, som er Japans nasjonale romfartsorganisasjon.

Har bruk for utdanningen hver dag

Andreas bruker daglig mye av det han lærte på studiene i jobben.  

– Jeg tok både bachelor og master i elektronikk, informatikk og teknologi, med spesialisering i digital systemkonstruksjon. Det var disse fagene jeg likte aller best.  

Studiet inneholdt også en god del matematikk og fysikk, som av og til kunne oppleves som litt tungt.

– Men det var nødvendig. Underveis fikk vi også inn spennende emner som gjorde at jeg satt igjen med et solid grunnlag jeg kunne bygge videre på.

Det er likevel først i arbeidslivet at man får prøve og teste ut det man har lært.

– Studiet forberedte meg godt på de tekniske oppgavene, men mye av det man møter i arbeidslivet lærer man først når man står i det selv.

– Det er da man virkelig får testet og utviklet det man har lært.

Det er spesielt interessen for å løse problemer Andreas har tatt med seg videre.

– Jeg liker å få et problem foran meg, finne en løsning, implementere den og se at det faktisk fungerer. Så lenge jeg får jobbe med digitalt design, er jeg veldig fornøyd.

 

Andreas Fagerland Haavik

Stilling: Utviklingsingeniør
Arbeidsplass: IDEAS – Integrated Detector Electronics AS
Utdanning ved UiO:
Bachelor i Elektronikk, informatikk og teknologi 
Master i Elektronikk, informatikk og teknologi, med studieretningen Mikroelektronikk og sensorteknologi
Uteksaminert: 2022

Les om flere ting du kan bli med studiet Elektronikk, informatikk og teknologi.

Publisert 17. juni 2025 14:38 - Sist endret 26. juni 2025 09:33