Celine utvikler sikker kommunikasjon for Forsvaret

Når sikkerhet er høyeste prioritet, må selv de minste signaler være beskyttet.

– I signalbehandling er sikkerhet viktig. Det handler om å kunne sende informasjon uten at noen kan avlytte eller ødelegge signalene.

Celine Solberg jobber med digital signalbehandling, mer spesifikt det som heter modemutvikling. Modemet beskriver hun som «den digitale hjernen» i radioen.

– Det er som en liten datamaskin inne i radioen, der de analoge signalene gjøres om til digitale. I den digitale verdenen kan vi trikse mye med signalene, nesten som signalbehandlingsmagi.

Utvikler THOR-radioen

Radioen Celine jobber med, kalles THOR. Det er en militær radio som må oppfylle strenge krav.

– Først og fremst må kommunikasjonen være sikker. Ingen fiender skal kunne avlytte signalene vi sender. Det er også viktig at ingen klarer å jamme signalene, altså å ødelegge dem, slik at vi ikke greier å kommunisere. Dette er en trussel både forsvar- og sivilkommunikasjon står ovenfor hver eneste dag.

I tillegg må radioen være robust.

– I Norge er det kupert terreng med fjell, daler og skog som kan reflektere signalene. Da kan signalene bli svake eller forskjøvet, slik at de ikke lenger er mulig å tolke for mottakeren.

For å løse utfordringen sprer teamet informasjonen både i tid og frekvens.

– Vi stokker blant annet om og repeterer informasjonen på ulike måter. Radioen som tar imot, prøver så å rekonstruere kaoset og sette bitene sammen igjen, slik at brukeren mottar akkurat det som ble sendt.

Fra PC til hardware

En stor del av jobben handler om simuleringer.

– Vi har designet vårt på PC-en, og det samme designet ligger på kortet i radioen, altså i hardwaren. En simulering på PC kan ta 15 timer, mens på radioen tar det bare millisekunder.

Ofte setter Celine i gang en simulering før hun går hjem. Neste morgen analyserer hun resultatene sammen med kollegene, finner feil og forbedrer designet.

– Så laster vi det inn på radioen, tester i labben og ser om det virker. Som regel blir det litt bedre, men vi oppdager hele tiden nye feil. Prosessen går i en loop.

Overgangen fra studier til jobb

Da Celine begynte i Kongsberg, merket hun raskt forskjellen mellom teori og praksis.

– Den største overgangen var å gå fra å regne teoretisk til å implementere. I praksis er det mange hensyn man må ta, men også begrensninger. Samtidig fikk jeg raskt bruk for mye av signalbehandlingsteorien fra studiet.

– Jeg er veldig heldig som får jobbe med så og si akkurat det jeg har studert.

Hun hadde ikke erfaring med radio fra før, men så tydelig koblingen til andre teknologier.

– Signalbehandling brukes også i sonar og ultralyd, som var hovedfokuset på studiet. Teknikkene overlapper, men implementeringen er annerledes.

Favorittfag fra studiet

Et av fagene Celine husker best fra studiet er ultralydteknologi.

– Vi lærte hvordan et ultralydbilde blir laget, og hvordan man setter sammen data fra hundrevis av sensorer. Hvis man bare plotter dataene inn på PC-en uten å gjøre noe med den, er det bare støy og helt uforståelig. Men setter man det sammen riktig, blir det et bilde som faktisk viser virkeligheten inne i kroppen. For ultralyd er jo lyd man sender inn i kroppen.

For å få til det, måtte studentene forstå fysikken bak hvordan bølger beveger seg i ulike medier, som luft eller vann.

– Det var som å legge et puslespill. Du bruker kunnskapen til å skjønne hvor lang tid bølgene bruker på å reflektere tilbake fra ulike punkter, og så setter du bitene sammen til et bilde. Det synes jeg var veldig spennende

Hun trekker også paralleller til jobben i dag:

– De samme metodene kan brukes i radio og radar. Det kalles beamforming og handler om å kombinere data fra flere ulike sensorer. Det kan brukes til utrolig mye forskjellig, for eksempel til å styre kommunikasjon i en viss retning, finne ut av hvor et signal kommer fra, eller styrke effekten av signalet. Jeg synes det er veldig artig!

Logikk, data og kreative løsninger

– Signalbehandling kan brukes nesten overalt. Det handler ikke bare om sensorer eller fysiske signaler. Det kan være data fra aksjemarkedet, bank eller andre typer informasjon. Har du data kan du anvende signalbehandling på det, så det er rett og slett en analyse av data.

– Det jeg synes er morsomst med jobben, er all logikken man jobber med. Teorien er én ting, men signalene skal komme til rett tid og på rett sted. Mange signaler avhenger av hverandre, og noen må vente på andre. Hver dag er som å løse et puslespill. Jeg har alltid likt logiske utfordringer, og her får jeg bruke det hver dag, avslutter hun.

Av: Erle Østby Widme

Les om flere ting du kan bli med studiet Elektronikk, informatikk og teknologi.