– Jo flere fag jeg tar, desto mer blir jeg interessert i å studere, forteller Leah Jakobsen (25).
– Men jeg tror jeg skal ta en master innen mikroelektronikk.
Hun er på andreåret av bachelorgraden sin i Elektronikk, informatikk og teknologi ved Universitetet i Oslo. Studiet bygger en bro mellom fysikk og elektronikk, med fokus på målevitenskap og praksisnære prosjekter. Og utdanningen er mye mer enn en ren elektronikkutdanning.
Gå til studieprogrammet elektronikk, informatikk og teknologi
– Det er teoretisk bredt med både fysikkfag, matematikk og programmering, men også praktisk med lab med elektronikk. Du får en særegen bredde jeg ikke tror du får så mange andre steder, sier Leah.
Det første året får man en smakebit av alt, og så fyller man på med frie emner etter hvert, det vil si kurs du velger selv. I år har Leah 4–5 av disse.
– Jeg startet først på medisinstudiet, men det var ikke helt for meg. Men jeg likte medisinsk teknologi, og ville fortsette i det sporet. Og så kom jeg tilfeldigvis over Elektronikk, informatikk og teknologi ved UiO.
– Jeg velger ingenting for alltid
Sammenlignet med medisinstudiet, synes Leah det er befriende å «slippe» å få en tittel når hun er ferdig med å studere. Hun føler at hun får flere muligheter nå, og elsker å utforske og prøve forskjellig.
– Som lege spesialiserer du deg og blir gjerne der. Etter mitt studium velger jeg ingenting for alltid. Jeg kan forske, jobbe på kontor, lage ting – ingenting er skrevet i stein. Det er veldig deilig.
For det er ingen tvil om at bakgrunnen Leah får innen fysikk, elektronikk, matematikk og informatikk, kvalifiserer henne til karrierer som ingeniør eller forsker, blant annet innen medisinsk teknologi, miljøoveråkning, romteknologi eller integrerte kretser.
Se eksempler på hva tidligere studenter på programmet gjør i dag
Selv om hun ikke har landet på hva hun skal bli, har hun vært på flere bedriftspresentasjoner og tenkt at «her vil jeg jobbe».
– Det er lurt å prate med foreleserne sine – mange av dem er jo forskere. Morgan, en foreleser vi hadde i fjor, har jobbet i Silicon Valley. Helge, som er programansvarlig, er en ledende forsker innenfor sitt fagfelt.
Før studiestart tenkte Leah at studiet var mer praktisk, og at de som søkte der bare var folk som var superinteresserte i faget, programmerte masse og bygde ting hjemme. Det viste seg raskt å ikke stemme.
– Jeg hadde ikke trengt å være nervøs. Det er mest teoretisk.
Fra hyttetur til fredagspils – og alt imellom
Med omtrent 30 studenter på kullet, er det naturlig at man blir en sammensveiset gjeng. Selv om Leah var litt spent før hun startet på studiet, på om det skulle være veldig guttastemning, ble hun møtt av det stikk motsatte.
– Alle var så imøtekommende og hyggelige! Det er et veldig godt studentmiljø her – også på tvers av kullene.
I kjelleren i fysikkbygget har de sitt eget rom med sofa, kjøleskap og prosjektor, hvor de arrangerer alt fra filmkvelder til fredagspils. De tar også ofte turen innom studentbarene som ligger spredt over hele campus. I tillegg arrangerer de årlige hytteturer og julebord, og straks skal de i gang med fotballcup med de andre linjene.
– Snart får Studentenes elektronikkforening sin helt egen lab, hvor vi kan «gjøre hva vi vil» og ha mer fokus på lek og moro – mer enn på elektronikklabben hvor det er mer fag og analyse, forteller Leah.
Akkurat nå har studiet et flertall av gutter, men det er veldig ønskelig med flere jenter. Og at jentene som går der trives godt, kan Leah bekrefte.
– Vi er syv jenter på kullet, og prøver alltid å få med alle på sosiale ting. Og gutta har gått med på mange forslag fra oss jentene, som da vi arrangerte barbie-pils og alle måtte kle seg i rosa, ler hun.
Les mer om bachelor i elektronikk, informatikk og teknologi
Les mer om våre studier innen realfag og teknologi
Skrevet av: Ane Solstad Sønnesyn
Foto: Jan Tore Eriksen, NewsLab/UiO