Simran jobber med forvaltning av Oljefondet

Norges Bank Investment Management (NBIM) forvalter Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som Oljefondet. Graduate-programmet deres er et rekrutteringsprogram som hvert år tar opp en gruppe sisteårsstudenter eller nyutdannede, som får opplæring og mulighet til å finne sin plass i selskapet. Gjennom ett år får de prøve seg innen tre ulike forretningsområder, og etter perioden er de garantert fast jobb. Det er stor kniving om plassene.

Simran Sahajpal startet søknadsprosessen tidlig.

– Jeg måtte søke allerede da jeg startet på det siste året av bacheloren. Det var en lang prosess med flere intervjuer og caser som skulle løses. Kandidatene samarbeider under ansettelsesprosessen.

Simran forteller at Oljefondet ikke nødvendigvis ser etter folk med en spesifikk akademisk bakgrunn, men at det er viktig at du kan området ditt godt, er nysgjerrig og villig til å lære nye ting.

– Honours-programmet hjalp meg å tenke tverrfaglig og å gå fra å jobbe rent kvantitativt til å se ting fra flere innfallsvinkler.

Simran overbeviste, og etter en lang prosess var jobben hennes, en jobb hun beskriver som både intellektuelt stimulerende og motiverende.

Lager modeller for investeringer og risiko med KI

Graduate-programmet er et rotasjonsbasert program hvor alle som blir tatt opp er innom tre ulike avdelinger, som er satt sammen med utgangspunkt i bakgrunnen deres.

– Jeg har fått utforske kvantitativ modellering, porteføljeforvaltning og risikoanalyse. Det jeg har jobbet mest med er maskinlæring, som jeg har brukt til å lage en modell som skal støtte aktive porteføljeforvaltere i investeringsprosessene, forteller Simran.

– Jeg bruker kunstig intelligens til å lage en modell som hjelper fondet med å investere og finne risiko. Det er gøy å være en del av det og drive bølgen fremover.

Arbeidshverdagen består også av å lese forskningsartikler, utvikle statistiske analyser som skal avdekke drivkreftene bak aksjemarkedet, og å oppdatere seg på et dynamisk verdensbilde.

– Det er en jobb hvor man føler at man har mye påvirkning, det er jo tross alt snakk om folkets penger. 

Matematikk og kunstig intelligens

Simran visste tidlig at hun ville studere matematikk og jobbe med kunstig intelligens. Honours-programmet, studieretning Realfag med fordypning i matematikk var derfor midt i blinken.

– Jeg har alltid likt matematikk. Jo mer jeg jobber med det, jo mer forstår jeg, og det gjør at jeg vil lære enda mer.

–  Matematikkstudier gir deg også mange muligheter og åpner mange dører. Du kan gjøre hva du vil etter studiene, forteller Simran.

Samtidig var det også ting hun ikke lærte under fordypningen i matematikk og informatikk på honours-programmet.

– Jeg måtte sette meg inn i finans og lære hvordan et fond fungerer, ler hun.

Tverrfaglige forskningprosjekter

Honours-programmet retter seg mot særlig motiverte studenter, og har fem studiepoeng mer i semesteret enn andre programmer. Disse samles rundt temaet kunstig intelligens, og studentene får blant annet erfaring med å jobbe tverrfaglig med forskningsprosjekter både internt på universitetet og eksternt hos bedrifter.

 – Det gøyeste var prosjektoppgavene der vi fikk drive med tverrfaglig forskning. Man lærer jo best av å jobbe med stoffet. For eksempel hadde vi en oppgave med kunstig intelligens hvor vi samarbeidet med Honours-studenter fra musikkvitenskap om å lage en modell som skulle generere ny musikk.

I tillegg til programmeringen, måtte studentene også tenke nytt om musikk. De måtte blant annet finne en måte å skille musikk fra støy og lære om grunnleggende musikkteori. Sånn er det på honours-programmet. Mens realfagsstudentene må lære om forskningsmetoder fra humaniora og samfunnsvitenskap, må studentene med studieretning humaniora og samfunnsvitenskap lære å programmere.

Studentene gjør programmet unikt

– Det er studentene som gjør Honours-programmet unikt, forteller Simran.

Honoursstudentene blir godt kjent under studiene og har et eget fellesrom på universitetet. Der kan de både samarbeide og lese og man blir kjent med studenter fra alle kullene.

– Programmet har få studenter, noe som fører til mer samarbeid dem imellom, forteller Simran.

– Det tverrfaglige miljøet gir flere innfallsvinkler, og alle studentene er veldig motiverte, så det blir svært rike samtaler.

Noe av det hun likte best ved Universitetet i Oslo, var muligheten hun fikk til å forske. Under studiene jobbet hun i et forskningsprosjekt i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og nevrovitenskap.

– Der analyserte vi hvordan nevroner fyrer i hjernen under navigering, og hvilke mønstre som oppstår. Målet var å bruke denne innsikten til å utvikle kunstige nevrale nettverk som er mer robuste og samtidig biologisk plausible, forteller Simran.

– Forskning lar deg bruke det du har lært aktivt. Min anbefaling til andre studenter er å være nysgjerrig og ta initiativ – det er mange muligheter der ute!

Les mer om hva våre tidligere honours-studenter gjør i dag.

Les mer om studieprogrammet Matematikk: data, modellering og beregninger.