Fra lego til polymerer

Henrik Torjusen fullførte nettopp en mastergrad i Kjemi ved Universitetet i Oslo, et studieprogram han beskriver som fleksibelt, gøy og nyttig.

– Innenfor kjemi kan man gjøre alt fra å lage legemidler på laben til å studere kjernereaktorer og jobbe med klimautfordringer, forklarer han.

En bred utdanning

– Bacheloren er ganske bred, og man starter med innføringsemner i både kjemi, matematikk og programmering.

Slik rustes studentene til utdanningen videre, i tillegg til at det hjelper dem å se det store bildet.

– Fra det andre året på studiet kan du i stor grad velge selv hvilke emner du vil ta, legger han til.

Ofte velger studentene emner ut fra hvilken master de ønsker å kvalifisere seg til. Slik kan studentene skreddersy graden sin med de emnene de syns er mest interessante. Selv klarte ikke Henrik å velge, og endte opp med å ta ekstra emner utover det som trengtes i bachelorgraden.

– Jeg tenkte ikke så mye på hvilken retning jeg ville ta i starten, men syns alt var gøy, sier Henrik.

– Og når det er gøy, føles det ikke som jobb.

Fra lego til polymererer

– Jeg var veldig interessert i lego som barn, og kjemi er jo litt som voksenversjonen av det, forteller Henrik.

Selv om han syntes det var vanskelig å velge, endte Henrik opp med å ta en master i biomolekyler og biomaterialer.

– Selve masteroppgaven min handlet om hvordan vi kan løse problemer rundt antibiotikaresistens, forteller han.

Henrik jobbet med hvordan et bakteriebekjempende stoff kunne bli tatt opp i kroppen på best måte for å unngå uønskede sideeffekter, ved å pakke det inn i polymerer med ulik lengde.

– Et polymer er et molekyl som kan bygges opp av ulike deler som repeteres mange ganger etter hverandre, forklarer Henrik.

I løpet av mastergraden fikk Henrik reist mye til utlandet, blant annet for å forske og delta på konferanser.

– Jeg reiste mye til Grenoble i Frankrike, hvor de har en svær maskin som bruker røntgenspredning til å studere partikler, forteller Henrik, og sier at han har vært i Grenoble ti ganger i forbindelse med oppgaven.

– Dette er noe vi gjør for å finne nøyaktig hvilke partikkelegenskaper polymerene har, siden partiklene er så små at de ikke kan sees med øyet, forklarer han.

Variert studiehverdag med godt læringsutbytte

Studiehverdagen som kjemistudent er variert, med en god blanding av både teoretisk og praktisk arbeid.

– Mange emner har laboratorieundervisning, så da er man ofte hele dager på laboratoriet, mens resten av uken er mer fri, forteller han.

– En av lab-oppgavene var å lage proteinkrystaller fra egg, det er kanskje ikke noe de fleste tenker er mulig. Men jo, man kan lage krystaller av helt vanlig mat!

Og selv om laboppgavene ofte involverer en mye fryktet labrapport, mener Henrik at det ikke er noen grunn til å grue seg.

– Å skrive labrapport kan være skummelt, men man får gode tilbakemeldinger fra veiledere på studiet. Vi er jo her for å lære og for å utvikle oss.

– Allerede på bacheloren lærer vi hvordan vi forsker på en ordentlig  måte, legger han til.

Lett å bli kjent med medstudenter

– Det er veldig mange sammenkomster blant studentene, og det er flere arrangører, som kjemisk fagutvalg, som sørger for at det skjer ting hele tiden, sier han og mimrer rundt de mange sosiale arrangementene under studietiden.

Kjemisk institutt har nemlig en egen studentkjeller hvor det arrangeres blant annet gaffateipfester og neonparty.

– I tillegg har studentene et eget område hvor man kan henge med andre studenter, og hvor man blant annet har tilgang på kjøkken.

– Det er et stort rom for sosialisering hvor man både kan lese sammen og spise mellom slagene, slenger han til.

Selv kjente ikke Henrik noen på studiet da han startet på bachelorprogrammet, men fikk fort venner både innenfor faget og på andre studieretninger.

Mange arbeidsmuligheter

Ved siden av studiene har Henrik jobbet på både forskningsavdelingen og industriavdelingen til industrikonsernet Borregaard, som produserer biokjemikalier basert på tømmer. Han har også jobbet som labassistent på universitetet, innholdsprodusent i Studentsamskipnaden i Oslo og frilans med film og TV.

– Det henges opp lapper på campus av arbeidsgivere som er interessert i å ansette kjemistudenter i sommer- eller deltidsjobber.

– Industrien er interessert i kjemistudenter, legger han til.

– I tillegg får man gode kontakter på instituttet og blir godt kjent med professorer og PhD-stipendiater, som kan få deg i kontakt med relevante arbeidsgivere, forteller han, og sier at det hjelper å by på seg selv og være aktiv i undervisningen.

Nå som mastergraden i kjemi er i boks, har han landet en jobb som forsker ved forskningsinstituttet SINTEF. Der skal han jobbe med polymerer innenfor karbontransport og -lagring.

Henrik sier at masteroppgaven var drivende for at fikk jobben. Men egentlig hadde han ikke en konkret plan om hva han ville jobbe med etter studiene.

– Jeg studerte kjemi fordi jeg syntes det var gøy, og veien ble til mens jeg gikk!

Av: Aina Louise Haukeland

• Les om hva du kan bli med en kjemiutdanning.