1. Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jobben i Aftenposten fikk jeg gjennom en helt normal søknadsprosess. Spesielt for journalistikk er at søknadene ofte inkluderer arbeidsprøver. Intervjuene handler stort sett om tidligere arbeider og ideer til nye saker.
2. Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?
Den desidert viktigste faktoren for at jeg fikk jobben var arbeidserfaring fra andre redaksjoner. I studietiden hadde jeg jobbet i Universitas i flere år, før jeg fikk jobb i Vårt Land og til slutt Dagbladet. Det hjalp mye at Aftenposten hadde lest noen av artiklene mine fra Dagbladet.
Samtidig var erfaring og nettverk fra musikkbransjen en positiv ting som kulturjournalist. Studiekompetansen kommer nok i siste rekke for arbeidsgiver, men jeg bruker kompetansen hver eneste dag på jobb likevel.
3. Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?
Som kulturjournalist skriver jeg artikler om kulturfeltet. Hovedsakelig nyheter, men også intervjuer og mer analytiske saker. Jeg har et ekstra øye på musikkfeltet og kulturpolitikk, men skriver nesten like ofte om media, arkitektur, litteratur eller film.
4. Hva jobber du med akkurat nå?
En typisk arbeidsdag møter jeg på kontoret litt før morgenmøtet klokka 9. I det tidsrommet leser jeg nettaviser, sender innsynsbegjæringer og svarer på e-post. Ikke sjeldent har en eller annen leser påpekt en skrivefeil som jeg må rette.
På morgenmøtet blir journalistene enige med sin nærmeste leder hva dagen skal brukes til, enten det er korte nyhetssaker eller lengre prosjekter. Sakene kan stamme fra tips, innsyn, kildearbeid eller ideutvikling sammen med de andre. Ingen dag er lik.
Alle journalister må også gå i turnus på nyhetsdesken, der man dekker løpende nyheter til (stort sett) alle døgnets tider. På den måten blir man også kjent med hele huset.
5. Hvordan bruker du utdanningen fra bachelor i kultur og kommunikasjon i jobben din?
Mange av kildene våre er akademikere, og snakker et akademisk språk. «Allmenningens tragedie», «psykososiale forhold» og «sosial kapital» er eksempler på begreper som har dukket opp nylig. Ikke alle lesere kan slike begreper, da er det fint å ha språket til å «oversette» for leserne uten for mye arbeid.
Bachelor i kultur og kommunikasjon ga god trening å se samfunnet med ulike briller.
Redaktørene i Aftenposten er opptatt av å belyse saker fra alle kanter. Vi skriver dessuten ofte om noe så diffust som kunst, som er vanskelig å sette ord på. Her kommer de fleste fag til nytte, også exphil.
Det å ha litt trening i å sette seg inn i store stoffmengder litt raskt også.
6. Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet.
For det første: søk på alt du synes ser gøy ut og tål å få avslag. Det er god trening, og plutselig treffer man.
Min erfaring er at arbeidserfaring er viktigere enn karakterer. Det tror jeg gjelder de fleste arbeidsplasser som er aktuelle for Bachelor i kultur og kommunikasjon, med noen unntak. Derfor vil jeg slå et slag for å IKKE dra på utveksling, med mindre du har veldig lyst. Bruk heller tiden på Universitas-kontoret, studentpuben eller en jobb du liker. Da får du antagelig mindre gjeld og masse erfaring. Pengene du tjener kan du bruke på bra ferier.