UX Researcher hos itslearning

Hvorfor valgte du å studere psykologi? 

Jeg startet på psykologistudiet fordi jeg var genuint nysgjerrig på folk. Spesielt sub-temaer innen kognitiv psykologi vekket interesse. Blant annet var jeg interessert i hvordan vi blir påvirket av biaser, tidligere erfaringer eller stressende hendelser. Jeg var også nysgjerrig på forskningsmetode, utrolig nok. Det handler nok om at det er veien til kunnskap og fakta. Min erfaring er at god forståelse av kvalitativ og kvantitativ metode er verdifullt i mange ulike deler av arbeidslivet, så det er gull verdt å mestre. 

Hvordan forberedte utdannelsen deg på denne jobben? 

UX står jo for user experience, og stillingen handler primært om å bruke forskningsmetoder til å undersøke brukeropplevelse. På mange måter er en psykologibakgrunn helt perfekt for en slik jobb, siden vi har ekspertise om menneskene som skal bruke disse systemene. Det er mange psykologiske prosesser som påvirker hvor enkelt det for eksempel er å bruke en app til å kjøpe en bussbillett, eller lære det mer kompliserte arbeidsverktøyet på jobb. Det er slike forhold jeg bruker metodekunnskapene mine til å undersøke og forstå.

I masterprogrammet fikk vi flere erfaringer som er relevant for jobben min i dag. I et fag som het «Menneske, teknologi og organisasjon», fikk vi blant annet bryne oss på hvordan psykologisk forskning kan brukes til å forstå samspillet mellom mennesker og teknologi. Videre fikk jeg skrive masteroppgave for SINTEF Digital om mentale modeller og chatbots. I løpet av denne oppgaven fikk jeg lære om typiske metoder man bruker innen UX. Jeg bruker akkurat de samme metodene i dag når jeg bestemmer hvordan vi skal undersøke nye løsninger, forstå brukerne våre og deres behov.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hva er dine arbeidsoppgaver? 

På mange måter er arbeidsdagen min svært lik den jeg hadde mens jeg arbeidet med masteroppgaven. Jeg utformer studier og finner forskningsdesign. Videre rekrutterer jeg deltagere, gjennomfører ulike brukertester eller annet innsiktsarbeid, analyserer data, oppsummerer og presenterer det vi finner. Samtidig får jeg være med på å utforme brukerreiser, delta i designsprinter og diskutere generell design- og produktutvikling sammen med designere og produkteiere. 

Hva er mest givende ved jobben? 

Om jeg skal trekke frem én ting, er det å greie å avdekke behov hos brukeren som de ikke selv er klar over eller klarer å uttrykke om man spør dem direkte. Vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle itslearning og skape et enda bedre samspill for lærere og elever, enn vi hadde greid ved bare å spørre etter brukernes behov og generelle innspill. 

Hva er mest utfordrende?

Det man gjør må ha verdi for utviklingen av produktet, og andre må se verdien av jobben man gjør. Hvis ikke kommer man ikke langt med innsikten man samler inn. Da havner den fort langt nedi «skuffen» av annen informasjon. Altså er å formidle det vi har lært på en riktig og overbevisende måte overfor beslutningstakerne, et viktig og utfordrende aspekt. Det krever at man beveger seg vekk fra den akademiske stilen til fordel for formuleringer som alle kan forstå. Ellers skal vi jo prøve å være effektive og ta hensyn til kostnader samtidig som vi er trygge på kunnskapen vi har samlet inn. Dermed kan vi for eksempel ikke alltid ha med like mange deltagere som man ville hatt i et studie som skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.     

Hvilke personlige egenskaper bør man ha? 

Det er en fordel å ha gode relasjonelle ferdigheter, og få deltagere til å dele hva de tenker sånn at vi kan trekke ut så mye innsikt som mulig. Vi snakker med en variert gruppe mennesker, så man må kunne tilpasse seg dem for å få en god dynamikk og få dem til å føle seg komfortable. Ellers krever jobben mye organisering, for å holde orden på alt fra datainnsamlinger til innsiktsbibliotek. Man bør også ha en evne til å lære bort metodekunnskap til andre, slik at designere og produkteiere kan gjøre god research på egenhånd.  

Hvilke råd har du til studenter som er interessert i en liknende jobb?

Det kan være en fordel å skaffe seg konkret erfaring med digitalisering eller produktutvikling. Masteroppgaven kan være en kjempefin mulighet til dette. Ellers tror jeg det vil være en fordel om man klarer å finne en deltidsjobb eller ta deltidsstudier innen informatikk eller design, hvor man for eksempel kan lærer seg noen UX-designferdigheter. Da kan man kvalifisere seg til litt flere jobber å søke på i dagens arbeidsmarked. 

Hvilke muligheter har man framover i karrieren?

Godt spørsmål. Enn så lenge er det få UX Research-stillinger i Norge, og det kan være vanskelig å få en fot innenfor. Det finnes tverrfaglige doktorgrader innen krysningen mellom psykologi og teknologi. Det er også stillinger som rådgiver, konsulent, tjenestedesigner eller produkteier som kan være aktuelle på sikt om man får litt erfaring. Likevel håper jeg at arbeidsmarkedet på sikt vil få øynene opp for psykologien i produktutvikling og digitalisering, slik at flere typer stillinger kan åpne seg opp for oss psykologivitere. Spesielt siden det skjer en enorm vekst i digitaliseringen av Norge og tilbudet av ulike tjenester. Disse systemene skal tross alt bli brukt av folk med ulik kognisjon, ferdigheter, og preferanser. Vi har jo ekspertise på akkurat dette.