Kristin Faleide jobber som førstekonsulent i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) med saksbehandling av en koronarelatert ytelse. I innsatsteamet for lønnskompensasjon går jobben ut på å korrigere feil som oppstod i den automatiske saksbehandlingen av kompensasjon for permitterte.
– Mine hovedoppgaver på jobb er å etterbetale til brukere som har fått for lite og å sende vedtak om tilbakekreving fra dem som har fått for mye. Det er samtidig veldig mye annet som kreves for å kunne saksbehandle og fatte vedtak, og vi bruker derfor mye tid på å tolke lovverket, skrive nye rutiner og vedtakstekster, og å drøfte og diskutere i team for å finne løsninger på problemstillinger som oppstår underveis, sier hun.
Enheten ble opprettet sommeren 2020 for å rette opp i feil som oppstod, som betyr at ingen hadde jobbet med dette før.
– At det er en «ny jobb» preger arbeidshverdagen i stor grad fordi vi må finne løsninger underveis. Saksbehandling kan virke som en lite variert jobb, men i denne avdelingen oppstår det nye problemstillinger hele tiden, og det gjør at jobben er lærerik og bidrar til god utvikling for alle i teamet, forteller Kristin.
Praktiske og analytiske tilnærminger
Ytelsen Kristin jobber med, kom som en krisepakke i mars 2020, og dette har ført til at mye av jobben handler om å finne ut av hvordan de skal løse saker. I denne jobben får Kristin brukt evnen sin til å se saker fra ulike sider, samt ha kontroll på store informasjonsmengder, noe hun lærte på mastergraden.
– Jeg har likt denne typen arbeidsoppgaver veldig godt. I et tverrfaglig team hvor alle har ulike utdanninger er det også nyttig at flere av oss går inn i saker med et analytisk blikk, samtidig som andre går inn med et mer praktisk blikk. Denne tverrfaglige kombinasjonen fører til gode diskusjoner og løsninger. Tverrfaglighet har for meg vært viktig gjennom hele utdanningen, og nå som jeg jobber et sted hvor alle har ulik bakgrunn ser jeg hvor nyttig det er å kunne ha en forståelse av flere disipliner og måter å tenke på. Dette fikk jeg kunnskap om både i bachelorgraden og i mastergraden, forteller hun.
I rettssosiologien er ulike maktperspektiver et viktig tema, noe som gjør seg svært gjeldende i Kristins jobb med tanke på statens rolle overfor brukere av NAV.
– For eksempel vil spørsmål om språk være sentralt – hvilket språk bør brukes for at avstanden mellom NAV og brukerne ikke skal føles så stor? NAV er organet som skal være et sikkerhetsnett for folk i ulike livsfaser og -kriser, og for mange oppleves det som at NAV bestemmer deres skjebne både i privatøkonomi og i arbeidslivet. Det betyr at vi allerede utøver stor makt over brukerne, sier Kristin.
Hun sier videre at offentlig forvaltning henger i stor grad sammen med rettssikkerheten for befolkningen, og det er derfor viktig at de som jobber med dette er bevisst deres rolle og gjør det de kan for at kommunikasjonen er så god som mulig, samt at informasjonen er tilgjengelig for brukerne.
– Jeg føler dermed at jeg bidrar godt i teamet mitt med perspektiver fra rettssosiologien som kanskje ikke er like synlig for andre med en annen bakgrunn, sier hun.
Foretrekker kvalitativ metode
På spørsmålet om hva det viktigste Kristin lærte fra studiene, svarer hun at hun gjennom mastergraden i rettssosiologi lærte hun mye om hvordan rettssystemet fungerer i praksis. At det i stor grad handler om hvordan retten oppfattes og brukes av samfunnet, og ikke kun om hva som faktisk står.
– Hvordan tolkes loven av de som berøres av den og virker lovene slik de er ment å virke? For å besvare slike problemstillinger kan både kvalitative og kvantitative metoder være gode, men for meg har kvalitative metoder alltid vært mest interessant fordi jeg er nysgjerrig på kompleksiteten og dybden av folks oppfatninger og holdninger. Jeg lærte mye i metodefaget på kriminologi og rettssosiologi, men enda mer ved å gjøre det selv i masteroppgaven. Etter et par intervjuer følte jeg meg trygg på datainnsamlingen, og jeg ble etter hvert god på å håndtere store mengder informasjon og å skille ut det som var relevant for problemstillingen. Dette er noe jeg tar med meg videre og ser på som en viktig evne å ha i alle typer jobber, sier hun.
På et mer overordnet plan forteller Kristin at kritisk tenkning og refleksjon er det viktigste hun har lært gjennom studiene.
– Hvordan fikk du denne jobben?
– En medstudent og venninne fra rettssosiologi fikk denne jobben høsten 2020. De fikk beskjed fra sin leder om å holde utkikk etter folk som søkte jobb, og jeg fikk komme på intervju. I og med at de allerede hadde ansatt en person med samme utdanning og var godt fornøyd med hennes kompetanse, var det relativt lett for meg å få jobben. Jeg har fått inntrykk av at folk flest får jobb gjennom nettverket sitt, så mitt beste tips for nyutdannede er å holde kontakten med medstudentene og følge alle sammen på LinkedIn. På denne måten får du sett hva de andre jobber med, og muligheten for at du selv får jobb er større, råder Kristin.
De vet ikke alltid hva de leter etter
Kristin mener at de fleste direktorater og etater er interessert i folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn, og at det derfor ikke er noen grunn til å være redd for å sitte uten jobb etter studier, selv om det kan virke som at eneste vei er videre forskerutdannelse.
– I jobbannonser vil det i de færreste tilfeller stå «ønskelig med rettssosiologi», men heller sosiologi eller samfunnsvitenskap. Det er også viktig å huske på at de som søker etter folk ikke alltid vet hva de vil ha! Søk derfor på jobber som du selv mener du har kompetanse til å gjøre, så kanskje de skjønner at en rettssosiolog er midt i blinken for dem. Hvis du ønsker å jobbe med saksbehandling, vil selve mastergraden være god å flagge med, men det vil være viktig at du har egenskaper som viser at du er effektiv, samarbeider godt og har stor arbeidskapasitet, sier Kristin.
Kristin mener at om du ønsker å jobbe innenfor hennes felt, er det nyttig å skrive masteroppgaven om et tema som retter seg mot offentlig administrasjon og lovverk innen eksempelvis folketrygd.
– Det vil si; skriv om et tema som interesser deg og som retter seg mot noe du kan tenke deg å jobbe med, råder hun.
Hjertesak: rusproblemer
Kristins masteroppgave handlet om rusreformen og dens legitimitet blant folk som jobber i rusfeltet. Hvordan vi som samfunn behandler mennesker med rusproblemer har blitt en av Kristins hjertesaker, og hun har derfor lyst til å jobbe innenfor det feltet på en eller annen måte.
– Foreløpig trives jeg med jobben i NAV, men jeg har et stort ønske om å jobbe i politiet, Kompetansesenter Rus eller i kriminalomsorgen, og dermed få brukt enda mer av min kompetanse etter utdanningen. Jeg er glad for at jeg valgte en utdanning som går bredt ut, slik at jeg har muligheten til å jobbe med mye forskjellig. Og hvem vet - kanskje blir det en doktorgrad på IKRS en gang i fremtiden, avslutter Kristin.
Navn: Kristin Faleide
Alder: 25 år
Studier: Kultur og kommunikasjon (ferdig 2018), Master i rettssosiologi (ferdig 2020). Årsstudium i ledelse (ferdig 2021)
Arbeidssted: Førstekonsulent i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)