I januar fikk Statsbygg oppdragsbrevet for livsvitenskapsbygget fra Kunnskapsdepartementet (KD). 16. februar var det klart for oppstartmøte for detaljprosjektet.
– Gleden var selvsagt stor da vi i høst fikk vite at den etterlengtede startbevilgningen for livsvitenskapsbygget ville komme på statsbudsjettet for 2018. Dagen i dag er en stor dag for alle som er involvert i byggeprosjektet, sa viserektor for forskning og innovasjon ved UiO, Per Morten Sandset. Han er UiOs representant i prosjektrådet som ledes av KD.
Statsbyggs prosjektdirektør for livsvitenskapsbygget, Alexander Strand, understreket i møtet at dette er et prosjekt alle må være stolte av å være med på.
– Jeg gleder meg til å komme i gang med det som skal bli Norges største universitetsbygg! Dette blir et bygg med meget avansert innhold og hypermoderne brukerutstyr. Statsbygg skal bidra til at livsvitenskapsbygget blir ett av de best utrustede forskningsmiljøene i verden, sier Strand.
«Monteringsplass» mer enn en tradisjonell byggeplass
Første spadetak på livsvitenskapstomta i Gaustadbekkdalen skal tas første kvartal 2019. I andre halvår 2024 skal bygget tas i bruk.
Strand forteller at Statsbygg skal bruke LEAN-metodikk i byggeprosjektet. Det betyr at rekkefølgen og ressurspådraget på arbeidsoppgavene i alle prosessene er nøye planlagt og spesielt tilpasset for å skape flyt gjennom prosjektet. Prosjektet skal være en «monteringsplass» mer enn en tradisjonell byggeplass.
– Nøye planlegging og gjennomføring av logistikken blir viktig for å få til industriell produksjon. Målet er å redusere kostnader, men industriell produksjon med flyt i alle prosessene skal gi effekt på både kost, tid og kvalitet. Vi vet også at dette vil bidra positivt til arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Vi får en sikrere, ryddigere og mer oversiktlig byggeplass.
Bærekraft i alle ledd
Livsvitenskapsbygget skal sertifiseres som et bærekraftig bygg i klassen BREEAM Excellent. Det er den nest høyeste utmerkelsen for hvor klimavennlig et bygg kan være. Alle aktørene i byggeprosjektet må tenke bærekraft i alle ledd. Prosjektet har allerede i forprosjektfasen fått BREEAM Excellent-sertifisering av prosjekteringsfasen.
Organisering ved UiO
UiOs organisering i byggeprosjektet vil være omtrent som tidligere med brukergrupper for bygg og IT-teknikk; undervisnings- og læringsmiljø; forskningslaboratorier; kontorarbeidsplasser; logistikk og distribusjon; og brukerutstyr.
– Eiendomsavdelingen ved UiO skal fortsatt ha det daglige ansvaret for samarbeidet med brukerne og Statsbygg. Vi i rektoratet skal være premissgivere for innholdet og de strategiske beslutningene. Vi skal ansette en prosjektkoordinator som skal bistå oss med å samordne aktivitetene, sier Sandset.
Han legger til at UiOs satsing på livsvitenskap, UiO:Livsvitenskap, omfatter alle fakultet, sentre og museer ved UiO og går utenpå livsvitenskapsbygget.
I løpet av våren 2018 etablerer Statsbygg felles prosjektkontor i NEMKO-bygget i Gaustadalléen for medarbeidere fra Statsbygg, prosjekteringsgruppa og UiO. Her vil brukerne blant annet kunne få se 3D-modeller av livsvitenskapsbygget og bruke VR-briller for å gå inn i rommene – slik får de oppleve bygget på en ny og mer realistisk måte.
Mer om livsvitenskap og livsvitenskapsbygget
Innen livsvitenskap studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Det skal gi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer. I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser, for eksempel fiskebestanden.
UiO vil løse store samfunnsutfordringer inne helse og miljø med livsvitenskap. Til det trengs bidrag fra alle UiOs fagdisipliner innen medisin, naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.
Satsingen på livsvitenskap skal bidra til en grønnere økonomi med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren.
Livsvitenskapsbygget som skal ligge i Gaustadbekkdalen, er en viktig del av satsingen. Her skal om lag 1000 ansatte og 1600 studenter ha sitt daglige virke. De skal samarbeide tett med sykehus og næringsliv for at forskningen skal komme samfunn og pasienter til gode.
Samlet kostnadsramme for livsvitenskapsbygget og brukerutstyr er omlag 6,8 milliarder kroner. Stortinget har i statsbudsjettet for 2018 vedtatt en startbevilgning på 45 millioner kroner. I tillegg er det bevilget fem millioner kroner til planlegging av brukerutstyrsprosjektet i årets budsjett.
I tillegg til selve bygget og brukerutstyr omfatter byggeprosjektet også flere infrastrukturtiltak; åpning av Gaustadbekken, flytting av kulverten som går over tomta, gang- og sykkelvei med bro over rundkjøringen samt etableringen av et stort parkanlegg.