Om Pharmatox
- Ble etablert 1. januar 2015 som et satsingsområde – endringsmiljø – innen livsvitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet.
- Har som mål å bli et ledende miljø innen forskning på nevrotoksisitet av legemidler. Forskningen kombinerer humane data, nevrotoksisitetsmodeller, humane stamceller og avansert biostatistikk og bioinformatikk for å oppnå dette målet.
- Samler forskere ved Farmasøytisk institutt, Institutt for informatikk, Matematisk institutt og Institutt for biovitenskap. Det er også etablert samarbeid med 16 andre eksterne aktører nasjonalt og internasjonalt – sykehus, offentlige etater og andre fakulteter og universiteter.
Kilde: PharmaTox’ nettside.
Spesialister svarer på spørsmål fra gravide
Forskerne ved UiO samarbeider tett med RELIS – regionale legemiddelinformasjonssentre. RELIS har spesialister på legemidler og egne spesialister på bruk av legemidler hos gravide og ammende. Det kommer ifølge Nordeng mange spørsmål fra helsepersonell om dette temaet.
– I fjor fokuserte vi på ekstrem svangerskapskvalme og hadde en masterstudent i farmasi som jobbet med å samle erfaringer fra kvinner med ekstrem svangerskapskvalme for å kartlegge medisinbruken deres og erfaringer i møte med helsepersonell, forteller hun.
– Trygg Mammamedisin er et prosjekt i regi av RELIS som har holdt på i fire år. Der kan også gravide selv stille spørsmål. Dette er et flott offentlig tilbud der de får produsentnøytral informasjon. Det finnes mye feilaktig eller unyansert informasjon på nettet som gjør at gravide blir skremt fra å bruke nødvendig medisin.
Ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo undersøker professor Hedvig Nordeng og hennes kolleger hvordan bruk av legemidler påvirker fosteret i mors liv og utviklingen av hjernen til barnet.
– Tradisjonelt har man bare talt fingre og tær og sett på fødselsvekt, det vi kaller umiddelbare svangerskapsutfall, når man har undersøkt om et legemiddel er skadelig for fosteret. Men trygg medisinbruk strekker seg mye lenger enn det vi ser ved fødselen, vi må kjenne til langtidskonsekvensene, sier Nordeng.
– I de studiene vi gjør nå, ønsker vi å undersøke atferd, temperament, motorikk, språk og atferdsforstyrrelser som ADHD. Den reproduktive sikkerhet av medisiner er ikke klarlagt før vi vet noe om sikkerheten på disse utfallene over tid.
Nordeng legger til at det ikke er mange forskningsmiljøer i verden hvor de har mulighet til å følge et stort antall barn over flere år slik vi kan i Norge. I USA for eksempel mangler de fleste store datakildene informasjon om barnet utover ettårsalder, derfor blir norske forskere spennende samarbeidspartnere for andre. Det er de norske helseregistrene, i dette tilfellet fødselsregisteret og dataene fra Den norske mor og barn-undersøkelsen som gjør det mulig for norske forskere å gjøre slike undersøkelser.
Kan være verre å ikke ta medisin
Forskningsresultatene har direkte betydning for hva forskerne anbefaler at gravide skal ta eller ikke ta av legemidler, og de tenker nøye gjennom hvordan de formidler risiko.
– Dette er noe av det vanskeligste vi gjør, for vi gir informasjon om risikoen på befolkningsnivå, men vi kan ikke vite hva som er risikoen for den enkelte kvinne. Vi er også veldig opptatt av å belyse hvilken risiko det er å unnlate å bruke medisin, og funnene våre viser at for mange kvinner som har psykisk sykdom, er det bedre for både mor og barn at kvinnen bruker medisin enn å gå ubehandlet i svangerskapet, understreker Nordeng.
– Dette forteller vi også til legene som har ansvar for å forskrive legemidler. Dersom de har flere medisiner å velge mellom, så kan våre funn være med på å hjelpe dem å velge det tryggeste alternativet.
For forskerne er det også viktig å formidle hva den absolutte risikoen ved bruk av et legemiddel er. Dersom risikoen for en bivirkning hos barnet for eksempel øker fra 1 av 1000 til 2 av 1000, er det relativt sett en dobling, noe som ifølge Nordeng lett kan blåses stort opp i media, men realiteten er at risikoen går fra 0,1 prosent til 0,2 prosent, så den absolutte risikoen er uansett svært lav.
Kan få betydning for informasjonen myndighetene gir
Forskerne har kontakt med myndighetene når det er behov for det.
– Vi har god kontakt med Statens legemiddelverk som også skal informere om bruk av legemidler, og vi har en strategi for hvordan vi skal formidle resultater ut til allmennheten. Det hender at vi også informerer Helsedirektoratet når det er saker som angår norske myndigheter, slik at de vet hva som kommer. Sist gang vi gjorde det var før en ny studie om forekomst av røyking i svangerskapet, forteller Nordeng.
Noen av studiene når dessuten ikke bare ut til norske myndigheter, men diskuteres også av europeiske myndigheter.
– Vår artikkel om bruk av paracetamol og atferdsvansker hos treåringer ble tema for et møte for europeiske legemiddelmyndigheter. Diskusjonen gikk i om de skulle endre informasjon etter dette funnet. Siden paracetamol er ett av de meste brukte legemidlene blant gravide, så kan selv en liten økning i risiko ha en stor betydning for folkehelsen. I denne sammenheng var vi også i kontakt med Statens legemiddelverk fordi de har ansvar for å fange opp signaler om bivirkninger, sier Nordeng.
Nå er hun og kollegene i gang med oppfølgingsstudier for å undersøke om funnene var tilfeldige eller ei, og for å prøve å forstå hva som kan eventuelt være de underliggende biologiske mekanismene som er involvert.
Trener på å formidle
Siden forskningsresultatene har så stor betydning for gravide, trener forskerne ved UiO på å formidle resultatene sine. De lager blant annet videosnutter hvor de forklarer funnene sine. Se eksempel på video.
– Dette gjør vi for å oversette forskningen vår til forståelig språk siden vi vet at allmennheten er opptatt av resultatene våre, og det siste vi vil er å skremme kvinnene slik at de slutter med nødvendig medisin. Vi snakker mye om formidling for at alle skal være bevisste på det ansvaret vi har. Det ligger mye forberedelser bak videosnuttene, påpeker Nordeng.
– Når vi har en artikkel i anmarsj, skriver vi dessuten sammendrag på norsk der vi med egne ord skriver hvordan vi mener resultatene skal tolkes. Dette sender vi som bakgrunnsinformasjon til journalister. Vi bruker også sosiale medier som Twitter der vi har en egen stemme ut i samfunnet.
Har etablert tverrfaglig miljø
Nordeng leder nå det nye endringsmiljøet PharmaTox ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Her jobber forskere fra ulike fagdisipliner sammen for å ta forskningen lenger enn det én fagdisiplin klarer alene.
– Vårt arbeid er et eksempel på at vi som jobber med realfag, kanskje kan bidra til å løse utfordringer innen medisinen. Vi skal dekke hele spekteret fra pasienter og effekten på mennesker til å forklare cellulære og molekylære mekanismer for nevrotoksisitet av legemidler. Det er kjempeviktig å ha en «from bench to bedside»-tankegangen, altså fra laboratoriet helt ut til pasienten, mener Nordeng.
– Mange av nyvinningene skjer i dag i skjæringspunktet mellom fag, for eksempel der farmasi møter matematikk og informatikk. Vi jobber tverrfaglig og utformer prosjektet sammen helt fra starten av, det er ikke slik at vi som er farmasøyter, jobber alene og så kobler på for eksempel dem som jobber med statistikk eller biologi, når vi ser at vi trenger deres kompetanse.
Informatikerne i PharmaTox, Geir Kjetil Sandve og kolleger, vil jobbe med å videreutvikle det de kaller The Genomic HyperBrowser .
– Det er en programvare som analyserer genetiske data. Nå vil de utvikle den videre slik at den kan analysere både genetiske data og data på sykdom hos barna. Informatikerne pusher sin egen forskingsfront og publiserer sine forskningsresultater innen egen fagdisiplin, samtidig som det de jobber med, er svært nyttig for vårt felles prosjekt. Det er gevinster metodologisk for alle, understreker Nordeng.
– Vi samarbeider også med Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Der har de ekspertise på nevroutvikling hos barn og bruk av psykometriske skalaer. Vi har nå flere psykologer tilknyttet PharmaTox, professor II Eivind Ystrøm begynte så seint som 1. september.
Også studentene får tverrfaglig kompetanse
Nordeng er opptatt av at forskningsresultatene skal prege undervisningen.
– Vårt ønske er at den nye generasjonen av livsvitenskapsstudenter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal bli trent i tverrfaglige, generiske ferdigheter, som formidling, skriving av kronikker og hvordan søke patenter, og vi ønsker i større grad å satse på karrierebygging for unge forskertalenter og internasjonalisering.
Angela Lupattelli som disputerer 11. september, er ett av de unge forskertalentene i Nordengs gruppe som skal få reise ut og lære enda mer og samarbeide med forskergrupper i utlandet. Hun har allerede hatt et opphold i Toronto, Canada, i 2012 og nå i sommer et to måneders opphold i Boston, USA. I Canada jobbet hun ved Toronto Hospital for Sick Children som er verdens største barnesykehus. Der har de et eget «MotherRisk»-senter som inkluderer en poliklinikk for gravide som bruker mye medisiner. I Boston har hun hatt opplæring i avanserte statistiske metoder for å analysere årsakssammenheng.
Ønsker å samarbeide med flere UiO-forskere
De har også planer om at stipendiatene i PharmaTox skal hospitere hos hverandre. De fra farmasi skal se hvordan de på informatikk og biologi jobber, og de på matematikk skal hospitere hos dem på farmasi. Slik ønsker de å skape et miljø der de går sammen mot livsvitenskap og bryter ned de tradisjonelle barrierene mellom fagene. Nordeng tror det kan trekke flere studenter til realfagene og gjøre dem mer attraktive.
– Tidligere har vi samarbeidet mye internasjonalt, men har vært ikke så flinke til å se ressursene rett over gata. Vi må utnytte mulighetene som er lokalt ved UiO enda bedre. Det er enda flere vi gjerne vil samarbeide med både på Det medisinske fakultetet, på Psykologisk institutt og innen UiO-miljøer som jobber med etikk og risikokommunikasjon, sier Nordeng.
– Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vært tidig ute med å legge forholdene til rette for tverrfaglige endringsmiljø, derfor har PharmaTox oppstått, samme prinsipp kan brukes på hele universitetet.