Om masteroppgaven i rettsvitenskap i emnet JUR5030 og JUR5060 ved Ida Gundersby Rognlien, Fagansvarlig
Studentene i rettsvitenskap har ofte lite trening i problemorientert arbeid og akademisk skriving. Studentene trenger veiledning på blant annet hva som er realistisk innenfor tidsrammen. Det skal være rom for mangfold i metoder, perspektiver og materiale. Veiledningen må tilpasses den enkelte student, og hvert enkelt prosjekt. Sensuren skal være forankret i masteroppgavens innretning og i læringsmålene.
I forkant av sist semester ble det utarbeidet en generell sensorveiledning. Her er det flere momenter som er knyttet til vurdering av studentenes selvstendighet. Vi ønsker at kildekritikk, metode og forskningsetikk skal være en del av veileders dialog med studenten, herunder blant annet om KI, men også andre metodiske og forskningsetiske spørsmål bør inngå i veiledningen. Se mer om forskningsetikk ved UiO, blant annet her og her.
Om KI se Generell sensorveiledning for masteroppgaven. Avhengig av bruken kan studenten foreta metodiske og etiske refleksjoner over KI bruk i metodekapittel og/eller der «det hører hjemme» underveis i oppgaven og/eller i fotnoter og/eller vedlegg. (Master i rettsvitenskap (MiR) bruker ikke et egenerklæringsskjema). Er du i tvil eller har spørsmål? Ta gjerne kontakt. Bibliotekets tilbud «henvisningssjekken» kan også brukes av veiledere: Henvisningssjekken - Universitetsbiblioteket.
Veilederen er formell prosjektleder dersom prosjektet skal behandle personopplysninger som må meldes til SIKT. Ta gjerne kontakt med personvernkontakten ved fakultetet ved spørsmål: personvernkontakt@jus.uio.no. Ved behov kan det oppnevnes en biveileder.
Det viktigste undervisningstilbudet er individuell veiledning, men studentene tilbys også fellessamlinger. Semesteret før skriving arrangerer fakultetet en «Masterdag» med inspirasjon og praktiske tips til masteroppgaven. I skrivesemesteret kan studentene i tillegg delta på Mastermandag, og arbeide i kollokvier. De får også en oppgavesamling med ulike refleksjonsspørsmål knyttet til læringsmålene, og som skal hjelpe studentene til å bedre forstå vurderingskriteriene som brukes på masteroppgaven. Oppfordre gjerne den du veileder til å benytte disse tilbudene: Timeplan med informasjon om fellesundervisning høsten 2026. Vi ønsker innspill til utvikling av undervisningsopplegget fra veiledere og sensorer.
Praktisk gjennomføring av muntlig eksamen, og erfaringer og evaluering fra første gjennomføring våren 2026 ved Randi Saunes (Seksjonssjef, studieseksjonen)
Det var 144 studenter som leverte masteroppgave og gjennomførte muntlig eksamen denne våren. Praktisk og administrativt gikk gjennomføringen veldig bra. I løpet av våren ble det oppdaget og meldt to fuskesaker videre til den sentrale klagenemnd. Begge sakene ble meldt inn av sensorene. Saunes understreket at veiledere og sensorer må ta kontakt dersom de har spørsmål eller mistenker fusk.
Karakterstatistikken er omtrent lik som før muntlig eksamen ble innført, men vi ser langt færre klager på eksamenskarakter våren 2026 sammenlignet med tidligere semestre. Dette kan ha sammenheng med at studentene mottar begrunnelse ansikt til ansikt.
Veilederrollen ved Sverre M. B. Salvesen, Førsteamanuensis
Veilederrollen kan deles inn i tre faser. Før tildeling tar studenter ofte kontakt for å få råd og ideer; ikke tilby en ferdig problemstilling, men be dem tenke over hvilke fag og temaer de interesserer seg for, og bygg videre på deres forslag. I oppstartsfasen er et innledende møte nyttig for å bli kjent og avklare forventninger: snakk om hva som kreves for å oppnå gode karakterer, sett opp en tidsplan med konkrete milepæler, og senk terskelen for å sende inn utkast – tidlig tekst trenger ikke være perfekt. I siste fase er målet å realisere prosjektets og studentens potensial: la egne faglige kjepphester ligge, hold fokus på prosessen fremfor resultatet, og husk at et godt sluttresultat ofte er en bivirkning av jevn utvikling gjennom skrivingen. Salvesen anbefalte at dato for siste avtalte innsending av tekstutkast bør være én måned før innlevering, for å gi reell mulighet til å bearbeide og gjøre endringer.
Studentene bruker KI når de arbeider, men akkurat hvordan og i hvor stor grad vet vi ikke. Dyrk deres faglige selvstendighet: krev kritisk blikk på rettskildene, oppmuntre til nye tolkninger, analyser og problematisering, og unngå rene deskriptive redegjørelser. Til slutt bør veilederen vise både faglig og personlig omsorg og oppfordre studenten til å ta kontakt – erfaring viser at studenter respekterer veileders tid og ikke misbruker tilliten.
I løpet av seminaret var det flere av deltagerne som gav uttrykk for behov for tydeligere beskrivelser for hva fakultetet forventer seg av veilederne, og flere gir uttrykk for noe usikkerhet rundt rollen, særlig med bakgrunn i KI.
Om sensorrollen ved Maria Astrup Hjort, Studiedekan
Sensorrollen henger tett sammen med veilederrollen, siden du senere i semesteret ofte skal være sensor på en annen students masteroppgave. Innføringen av muntlig eksamen henger tett sammen med KI; vi må kunne kontrollere at studenten selv har skrevet og forstått innholdet i oppgaven som sensureres.
Mange studenter velger klassisk rettsdogmatisk metode, men hold likevel døren åpen for alternative tilnærminger. Målet er en selvstendig framstilling, og etter KI‑inntoget er dette målet blitt enda viktigere. Forutsett at studentene bruker KI i arbeidet, og be dem – slik Hjort anbefaler – beskrive og reflektere over bruken i metodekapittelet.
Muntlig eksamen har en kontrollfunksjon, men er ikke en eksaminasjon slik vi kjenner den fra andre ordinære emner; en skal holde seg innenfor fagtematikken til masteroppgaven. Den gir studenten mulighet til å vise sin resonnering, og sensorene mulighet til å stille oppklarende spørsmål som har oppstått under lesningen.
Den skriftlige delen skal veie tyngst i vurderingen, og det er naturlig å ende opp på samme karakter som er satt på den skriftlige delen, eventuelt ett hakk ned eller opp. Dersom den muntlige eksamen avdekker at kandidaten ikke kan ha skrevet teksten selv, må dette få konsekvenser for sensuren. Se også Generell sensorveiledning om plagiatkontroll, KI‑bruk og mistanke om fusk.
Diskusjoner og spørsmål om bruk av KI med Tobias Mahler, Professor og Hilde Westbye, Underdirektør
Mahler innledet med å be om tilbakemelding på hva deltakerne ønsket å diskutere, og det kom innspill om at mange studenter refererer til at de har brukt «KI som sparringspartner». Dette er en type standardformulering flere har sett i masteroppgavene, men hva betyr det egentlig? Å bruke KI‑verktøy til å «sparre» kan innebære mye forskjellig, og er ingen god beskrivelse som gir sensorene en reell forståelse av bruken. Det ble foreslått at dette er noe man kan spørre om under muntlig eksamen, for å høre hva studenten legger i «KI som sparringspartner»: Hvilke svar fra KI brukte studenten i arbeidet sitt, hva var ikke nyttig osv.
Å mate teksten gjennom et KI‑verktøy for å rette skrivefeil og forbedre tekstflyt er en type bruk som ligger innenfor rammene, men hva gjør det med forventningene til språket i oppgaven? En av deltakerne beskrev en oppgave der dette grepet ikke hadde vært nyttig, og hvor språket ble oppstyltet og preget av amerikansk grammatikk.
Det er en skepsis til KI og ulik kompetanse om KI, og studentene er også engstelige for at det å opplyse om bruk av KI kan trekke ned. Vi mener at gode refleksjoner rundt egen metode og eventuell KI‑bruk er en styrke ved en oppgave.
Det ble også oppsummert at en kan råde studentene til å bruke KI til oppgaver de selv forstår, men ikke til oppgaver de i utgangspunktet ikke forstår. Masteroppgaven skal være en selvstendig intellektuell prestasjon.
Problemstillinger, metoder, forskningsetikk, ved Jørn Øyrehagen Sunde, Professor
I løpet av de siste tjue årene har det skjedd store endringer innen masteroppgavene. Tidligere var det først og fremst tradisjonelle rettsdogmatiske masteroppgaver, men nå ser vi at studentene tar i bruk nye metoder og brede perspektiver.
Det er åpning for å bruke andre metoder, men de fleste tar utgangspunkt i allmenn juridisk metode: Det som skal løses gjennom skrivingen er et konkret juridisk problem, og metoden må velges ut fra dette. For noen oppgaver kan statistikk og kvantitativ metode være aktuelt, for andre kan mangel på praksis gjøre intervjuer og samtaler med menneskelige kilder nødvendige. Under arbeidet vil studentene møte både fagområder med kildeoverflod og områder med kildemangel.
At vi er åpne for nye metoder, leder oss inn mot forskningsetikk: Oppgaven skal være etterprøvbar og basert på åpne kilder.
At studenten er personlig engasjert i et fagtema, utelukker ikke at det kan skrives en god oppgave innenfor dette – tvert imot kan det gi god motivasjon.
Husk personvern: Studenter kan bruke innhold fra dommer som er offentlige, men når innholdet tas i bruk i forskningssammenheng, er det en ny kontekst. Dersom studenten skal behandle personopplysninger må det vurderes å innhente klarering fra Sikt. Dette kan ta tid, og du som veileder er prosjektansvarlig. Er du i tvil ta gjerne kontakt med personvernkontakt@jus.uio.no for veiledning.