Hva har Biologisk institutt gjort for menneskeheten de siste årene? Dette spørsmålet danner utgangspunkt for Apollon-temaet om biologi, hvor tre forskningsmiljøer forteller hva de driver med.
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.
I vår gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til å avdekke nye deler av utviklingshistorien. Forskningen har også resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen spørsmål som pirrer vår nysgjerrighet.
Når vi diskuterer formidling av vitenskap, snakker vi nesten alltid om massemediene.
Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette førte oss over i nye og spennende fagområder, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter Sætre.
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».
- Det er en nesten fullstendig mangel på samtale over kulturgrensene på Universitetet i Oslo. Apollon burde bli en arena for slik samtale. Men før dialogen kan komme i gang, må samfunnsvitere og humanister slutte å kokettere med sin uvitenhet om hva vi matematikere og naturvitere driver med.
Hvordan formidler studenter forskning for studenter? Vi stakk innom de trange og alltid travle redaksjonslokalene til Universitas i Velferdsbygningen på Blindern og tok med oss vårens utgaver av avisen.