Demokratiet har trange kår i Midtøsten. Samtidig er det en region i endring. Islamistene er på fremmarsj. Internett bidrar til å bryte ned sosiale grenser. Ved Universitetet i Oslo er det mange forskere som følger utviklingen.
Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.
Demokratiet har trange kår i Midtøsten. Noen skylder på religiøse konflikter og Vestens prioritering av stabilitet i området. Men indre økonomiske forhold er like viktige.
– Fred er ikke bare et spørsmål om enighet mellom stridende parter. Den må også ha mekanismer som sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det sier Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn om hvorfor Oslo-avtalen ikke førte til fred mellom israelere og palestinere.
I 1995 kom Unni Wikan til å uttale at det var respektløst å ikke stille krav til innvandrere – at det norske samfunnet hadde sviktet ved å tilby sosialhjelp i stedet for jobb og språkopplæring. Professoren i sosialantropologi ble øyeblikkelig stemplet som rasist og moralsk suspekt. Det skulle ta henne nesten ti år og en pris fra Fritt ord før hun hadde ristet beskyldningene av seg.
Islamistiske bevegelser i Midtøsten bidrar til å fremme vestlige verdier. De representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.
Forbinder du islamsk forkynnelse kun med eldre imamer i moskeen med langt skjegg i tradisjonelle klær? Glem det. I Egypt har den islamske TV-predikanten Amr Khaled skapt en karismatisk bevegelse som har mange likhetspunkter med kristen herlighetsteologi.
